Min Bok 4 - Kapittel 27: Enda mer fra Rimi

Hu Hilde, fra Rimi Hellerud, hu bodde jo mellom stasjonene Haugerud og Furuset, (langs Furusetbanen), et sted.

Så hu dro jo samme vei, hjem fra jobben, som meg.

(For ingen av oss hadde bil.

Selv om hu Hilde noen ganger ble henta av faren sin, og da hendte det at jeg også fikk sitte på, og de vel kjørte meg, til Torgbua der, vel.

Og jeg husker det, at jeg diskuterte slipsknuter, en gang, med faren til hu Hilde, fra Rimi Hellerud, mens han kjørte hu Hilde og meg, hjem fra jobb, på Rimi Nylænde.

For Rimi-uniformene, på den tida, de var som de første uniformene, på OBS Triaden hadde vært.

Nemlig at de bestod av skjorte og slips da, (blant annet).

Så et tema, som kunne gå igjen, i Rimi-butikkene, på 90-tallet.

Det var slipsknuter da.

Siden ikke alle som jobba i Rimi, (ihvertfall ikke en del av damene, husker jeg), kunne knyte slipsknuter, da.

Men Arne Thomassen, (faren til Axel), hadde lært meg det, (å knyte slips), mens jeg jobba på OBS Triaden, og leide et rom av Axel og dem, på Furuset, i studieåret 1990/91, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som hu Hilde fra ved Furuset og meg, skulle ta T-banen hjem, etter jobb, fra Lambertseter T-banestasjon der.

(Vi tok først Lambertseterbanen, (i retning sentrum), ned til Brynseng, hvor vi byttet til Furusetbanen, som kom fra sentrum, da).

Så stod det ei kjent dame, som plutselig sa hei, på T-banestasjonen, på Lambertseter der, husker jeg.

Og det viste seg å være Ruth Furuheim, fra Bergeråsen, som hilste på Hilde og meg.

Vi hadde vel Rimi-uniformene på oss, tror jeg.

For hu Hilde likte ikke å vente på folk, mens de skifta da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg mener å huske at det var ganske varmt i lufta.

Så dette var vel våren/sommeren 1994, vil jeg nok tippe på.

Ruth sa at hu hadde vært og solgt leiligheten til Dag.

Dag var sønnen hennes, og vel hennes eldste sønn, tror jeg.

Dag Furuheim hadde jo jobba for faren min, på Strømm Trevare, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Jeg fikk meg ikke til å spørre om hvorfor Dag ikke solgte leiligheten sin selv.

For det lukta alkohol, av pusten til Ruth Furuheim, da.

Så jeg skjønte at hu enten hadde vært på flaska eller drukket noen glass vin, (eller noe), da.

Så jeg ble litt flau over Ruth Furuheim, da.

Så da Hilde fra Rimi Hellerud og jeg, satt for oss selv, på T-banen, når den dukket opp der, da.

Så unnskyldte jeg hu Ruth da, ovenfor hu Hilde.

Men Hilde mente det, at hu Ruth ikke var noe å unnskylde, da.

Men jeg ble litt flau over hu Ruth Furuheim, siden det var tydelig for meg, at hu hadde drukket, da.

Og at Dag Furuheim hadde bodd i Oslo, det var nytt for meg.

Så jeg ble også litt overrasket over dette at Dag hadde bodd i Oslo, og jeg ble overrasket over å møte noen fra Bergeråsen der også, (like ved der jeg jobbet i Oslo), for det var ikke ofte at det skjedde, (for å si det sånn).

Og jeg ble flau, siden Ruth Furuheim hadde drukket, da.

Så Ruth Furuheim er kanskje nesten en sånn mystisk figur, i livet mitt.

For hu var jo i konfirmasjonen min, selv om ikke faren min var der.

(Borte hos Ågot, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og det var jo sønnen hennes, (Thor Furuheim), som døde, i hagen, til mine tidligere bestekamerater, Petter og Christian Grønli, like før, at jeg ble kjent med dem, noen måneder etter at jeg flytta til faren min, høsten 1979.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Nylænde, så var det også en Ringnes-konsulent, som het Kjell.

Som stabla Ringnes-varene og som tok bestillinger, da.

Og han husker jeg at sa det, etter at Hilde hadde begynte som assistent i Rema og så seinere blitt butikksjef der.

At hu Hilde, hu jobba bra, som assistent, men som butikksjef, så jobba hu visst ikke i et like raskt tempo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På 30-års dagen til butikksjef Elisabeth Falkenberg.

Så ville Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg skulle bli med på å spleise, på gave, til butikksjefen.

Enda jeg ikke var invitert i 30 års-laget(!)

Vi prata vel om å kjøpe en flaske alkohol, til Falkenberg, og at det hadde vært en grei gave, da.

For vi fant ikke på noe annet.

Og da foreslo jeg whisky da, siden Falkenberg jo var lesbisk, og vel mannen i forholdet, (regna jeg med, ihvertfall).

Så Hilde fra Rimi Hellerud, og meg, vi spleisa på en ganske dyr flaske whisky da, (som kosta rundt 400-500 kroner vel), til Elisabeth Falkenberg, (på 30 års-dagen hennes), som Hilde kjøpte på Vinmonopolet, (var det vel).

Men jeg ble ikke invitert på feiringa, da.

Og uka etter den her festen, så fikk jeg noen rare spørsmål, fra Falkenberg, om hvorfor vi hadde gitt whisky i gave, til henne, da.

Så det var kanskje feil gave, som jeg hadde foreslått å gi, da.

(Siden vel både Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, begynte å 'bable' om den her gaven, i dagene etter festen, da.

Så det var et eller annet med den whisky-flaska, da.

Men jeg at jeg skjønte, ihverfall).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En lørdag, i 1993 eller 1994, så ringte Magne Winnem meg, på Rimi Nylænde, og spurte om jeg ville være med, på bursdagen til Geir, (assistenten til Magne Winnem, som bodde, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5, på St. Hanshaugen).

Winnem sa til meg, at de som egentlig var invitert, i bursdagen til Geir, ikke kunne komme, likevel.

Men jeg svarte det, at ikke gjorde meg noe da, at jeg egentlig ikke hadde blitt invitert, (for jeg hadde ikke så mye sosial-liv, på den her tida), da.

Og jeg så vel på det her, som en sjanse til å møte noen damer da kanskje, for eksempel hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, som jeg mente at jeg hadde lagt merke til, at gikk ganske greit, sammen med han Geir, vel.

(Så jeg regna vel kanskje med at hu kom til å være der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hos Geir, så var vel både Sophie og ei nord-norsk dame, mener jeg å huske.

Jeg ble ganske full, og det var vel sånn, at jeg var på to fester, hos han Geir, som hu Sophie også var på, mener jeg.

Og på en av de festene, så tulla de fælt, husker jeg.

For de satt fram et glass, som alle skulle helle slunker i, og spytte i, og sånn.

(Forklarte hu Sophie meg, på begynnelsen av festen, mens jeg fortsatt var edru, husker jeg).

Og senere på kvelden, på den festen, når jeg hadde blitt ganske så full, og satt og prata med hu Sophie, i sofaen der.

Så klarte jeg å begynne å drikke av det ekle glasset, da.

Mens jeg satt i en sofa og prata med hu Sophie der da, var det vel.

(For jeg ble rimelig full etterhvert der, da.

Kanskje fordi at jeg hadde jobba den dagen, eller noe

Det er mulig).

Så det var veldig flaut da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, på Rimi Nylænde, før jeg dro på den festen.

Så flørta vel hu fine, blonde kassadama der litt med meg og, (tror jeg).

(Selv om hu var sammen med han Magne, (fra Rimi Nylænde), vel).

For da jeg kjøpte øl, (må det vel ha vært).

Så klønte hu dama så mye, at hu klarte å få til det, at et hjul, på kontorstolen, som hu satt på, i kassa, falt ned, i et hull, som var i gulvet, i kasse 1, på Rimi Nylænde.

(For Rimi Nylænde var en gammel butikk, da.

Som hadde hett Balstad, like etter krigen, da blokkene på Lambertseter ble bygget, som Norges første drabantby.

Og folk hadde visst stått i kjempelange køer, for å handle på Balstad, i gamle dager, (fortalte noen, mener jeg å huske).

Og det hadde nok vært diverse ombygninger osv., i den butikken, siden den tid.

Så det var en litt nedslitt butikk, (som vi jobba i), og det var en del utfordringer der, som man ikke hadde, i mer moderne butikker, som masse rare lagerrom og ganger, (som noen kalte for katakomber), i kjelleren, og diverse hull i gulvet og upraktiske søyler osv., i første etasje, (hvor salgsområdene var da), husker jeg).

Sånn at hu 'dreit seg ut' da, må man vel ihvertfall si.

(Når jeg betalte for ølen, etter å ha prata med Winnem på telefonen der, da.

Var det vel, hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.