Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

Ruth Furuheim er visst død. Kondolerer

https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=4180996&set_site_id=75&cat=ads&sign=bb1a807418b417f1797c63f4dc127699

PS.

Ruth Furuheim er med i blant annet 'Min Bok 4':

https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

PS 2.

Ruth er også med i 'Min Bok 5':

https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

PS 3.

I 1980, så var Ruth leder for Bergeråsen sin St. Hans-komite, men ettersom at Ruth sin yngste sønn Thor hadde dødd vinteren før (i en snøhule-ulykke hjemme hos Petter og Christian Grønli og dem) så ble det for mye for Ruth, og St. Hans-feiringen (som jeg hadde vært med på året før, selv om jeg da egentlig bodde hos min mor i Larvik) ble avlyst (fra 'Min Bok'):

https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

PS 4.

Ruth (eller hennes arbeidsgiver) spanderte også pizza, på hele fotball-laget (Berger IL) en gang (fra 'Min Bok'):

(Samme link som overfor).

PS 5.

Noe som kanskje er litt rart.

Det er at Ruth sin ektemann Erik Furuheim (som døde i 1986).

Han ble begravet i sin heimbygd Drangedal (i Telemark).

Mens Ruth visst skal begraves på Berger (i nåværende Viken).

Hm.

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 6.

Det er forresten sånn (noe jeg har blogget om tidligere) at en del av tettstedet Berger ligger i Holmestrand kommune.

Og Holmestrand kommune ligger i nåværende Vestfold og Telemark fylke.

(Selv om det fylket visst skal deles opp igjen.

Mener jeg å ha lest et sted.

Kanskje det går et par år.

Og så slår de fylkene sammen igjen, og kaller stor-fylket for Nisseland (har jeg tenkt).

Oppkalt etter kommunen Nissedal (Drangedal sin nabo i vest) som vel ligger ganske sentralt i det aktuelle stor-fylket.

For å fleipe litt).

Så de mener kanskje, at det er det samme stedet (Berger og Drangedal).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette (fra Aftenposten 30. oktober 1986):

https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/71810/19/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=%22erik+furuheim%22 (bak betalingsmur)

Per Furuheim, (som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, i sin tid), har fått seg ny jobb

https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/w7cfZDVxhUv7OJRp66qt6z

PS.

Det var nesten som å ha, en ekstra trener, eller ekstra kaptein, når man spilte sammen med Per.

(Sånn som jeg husker det).

Per, (som er et år eldre enn meg), ville komme med sine teorier om hvordan vi skulle spille, osv.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Han var tilhenger av total-fotball.

(At for eksempel angrep-spilleren skulle gå ned på midtbanen.

Hvis midtbane-spilleren gikk opp i angrep.

Noe sånt).

Og han mente at man ikke trengte å se opp, for å vite hvor målet var.

Man skulle tenke inni seg, hvor er målet, og så skyte.

(Noe sånt).

Dette sa han før en bortekamp, mot Nordre Sande, (var det vel).

(Muligens inni bilen, (like før vi var framme).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er forresten mulig, at Per var kaptein.

(Det varierte vel litt, hvem som var kaptein.

Sånn som jeg husker det).

Og at det var derfor at han fortalte, om sine fotball-teorier.

(For å si det sånn).

En gang etter en kamp, (også mot Nordre Sande), så fikk Per laget, til å kjøre innom et gatekjøkken, (litt lenger sør, langs E18), på veien hjem.

Og da fikk alle på laget gratis pizza, av Per sin mor Ruth, (som jobba der).

Og det var også sånn, at min far ganske ofte, ville dra innom Per sine foreldre, (faren var visst fra Drangedal, i Telemark), etter jobb.

(Husker jeg).

Og jeg var også en gang, på en konfirmasjon, hos disse.

(Det var muligens konfirmasjonen til Per sin storebror Erik Furuheim, (eller om det var den eldste broren Dag sin konfirmasjon).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Ruth, (Per sin mor), er visst fra Oslo.

Da skjønner jeg hvorfor jeg plutselig møtte henne, på Lambertseter t-banestasjon, våren/sommeren 1994, (var det vel).

(Dette var en gang, som jeg var på vei hjem fra jobb, på Rimi Nylænde.

I lag med Hilde fra Rimi Hellerud, (som var assisterende butikksjef på Rimi Nylænde).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 7. februar 1964):

https://www.nb.no/items/ff6e322bdeab71fce3dc3a2b9339f849?page=15&searchText="erik%20furuheim"

PS 5.

Her kan man se Ruth sammen med den yngste sønnen Thor, som døde, i en snøhule-ulykke, i hagen til Petter og Christian Grønli og dem, et par år seinere, (fra DT/BB 5. mai 1976):

https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText="ruth%20furuheim"

PS 6.

I den samme artikkelen, så har dem også bilde av Arve 'Bergen' Nilsen, (min søsters kavaler, fra påsken 1989, må man vel si), og hans mor:

(Samme link som overfor).

PS 7.

Husene lå veldig tett, på Bergeråsen, (spesielt på Øvre), og landskapet rundt, var nesten som en dalside, så jeg var heldig, som hadde en stor tomt, (min fars foreldre sitt hus, hage, møbelfabrikk samt jordet til Lersbryggen), å boltre meg på, borte på Sand, (noen steinkast unna):

(Samme link som overfor).

PS 8.

Jeg kan også ta med om, at Arve 'Bergen' Nilsen.

Han var veldig sjåvinistisk, (heter det vel), i sin rolle, som bergenser.

(Han hadde helt klart vokst opp i Bergen, (de første årene av sitt liv).

For å si det sånn).

Og han fiendtliggjorde, de norske/østlandske guttene.

(Dette må ha vært, i enten 1979 eller 1980.

Og det var vel, oppå den haugen, (mellom Øvre og Nedre, på Bergeråsen), hvor det seinere ble bygget barnehage).

For 'Bergen' skreik høyt, til oss fra Nedre, (det var vel Jørn Winters blant annet), at: 'Jeg kommer ikke fra Norge, jeg kommer fra Bergen'.

På den mest forferdelige dialekten, som jeg noengang har hørt.

Og hva det skulle bety.

Visste han ikke, at Bergen lå i Norge?

Hm.

Eller mente han, at Bergen liksom var et eget rike, (og at de liksom var et annet folkeslag, enn nordmenn).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren til min fars tidligere arbeider Tage, er visst død. Kondolerer

PS.

Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.

Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.

(Noe jeg vel har blogget om tidligere).

Det var sånn, at min eldre 'bonusbror/stebror' Jan Snoghøj.

Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.

(Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.

Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.

Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.

For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.

For å si det sånn.

Og Christell fylte seksten år i november 1988.

Så hu var vel konfirmert.

Men hu var vel ikke 'lovlig' enda.

(Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).

Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.

Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).

(Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.

Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).

Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).

Noe sånt).

Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.

Og Jan er jo født, i 1962.

Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.

(Må man vel si).

Så han var jo cirka 25 år.

Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.

Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.

For å si det sånn).

Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.

(Dressen var det forresten noe rart med.

Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.

For det var sånn 'strobo-lys' der, (heter det vel).

Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.

Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).

For å si det sånn).

Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.

(Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.

Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: 'Hu har det vi kaller sex-appeal', (husker jeg).

Noe sånt).

Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.

(Noe sånt).

Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.

(Noe jeg måtte fortelle Tage).

Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).

(Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.

Noe sånt.

Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.

Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.

For å si det sånn).

Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for 'stutt-tjukk', (som de sier, om enkelte fotballspillere).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

På cirka den samme tida.

Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).

Det var Tage sin siste arbeidsdag.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).

Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.

(Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.

Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.

For å si det sånn).

Tage og jeg lagde vannseng-sider.

Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.

(Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).

Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.

Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.

For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.

For å si det sånn).

Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.

(Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).

Hva vet jeg).

Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.

(Noe sånt).

Og en ble feil.

To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).

'Blås i det', (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).

Og det var Tage sin siste arbeidsdag.

Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.

(Husker jeg).

Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.

(For å si det sånn).

For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).

(Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.

Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/'slekts-møte'), på Roksvollshøgda.

På begynnelsen av 80-tallet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.

(Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.

Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.

Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.

Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.

For å si det sånn).

Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).

Men det var sånn.

At min far ville si til meg, i en pause.

(For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).

Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.

For å si det sånn).

At: 'Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer'.

(Noe sånt).

Og da betydde vel det, at det ikke hasta.

Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).

(For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.

Sånn som jeg husker det).

Og det samme med avkapp-veden.

(Som pleide å stå, i noen plasttønner.

Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.

Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).

Men når det gjaldt denne 'teamarbeid-jobbinga', sammen med Tage.

(For vannseng-plankene var lange.

Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).

For å si det sånn).

Så var det som sagt team-arbeid.

Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.

Jeg måtte gå ut av 'Ågot-huset' med en gang, (for å jobbe).

Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

Dette er Ulviksletta. Her spilte vi ganske mye fotball, på 70/80-tallet. Noen hadde satt opp fotballmål her, (eller om det egentlig var håndballmål). Problemet var bare det, at Ulviksletta, ikke er helt rett, (den har en helling, ned mot Ulvika/Drammensfjorden). Så det var kanskje enklest, å spille, mot det nederste målet. Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

PS.

Det var også sånn, at når det begynte å nærme seg kvelden.

Så kunne det dukke opp svermer, av mygg, på Ulviksletta.

Og jeg, (som fikk ganske mye cola og godteri, av faren min), ble ganske ofte stukket, av disse myggene, da.

(Som kanskje derfor gikk på meg.

Og ikke på de andre fotballspillerne.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var nok ikke sånn, at jeg spilte så mye fotball, på Ulviksletta, etter at jeg flytta, til Leirfaret 4B, (i mai 1981), hvis jeg skulle tippe.

For da spilte jeg vel heller fotball, i hagen 'min', (som var rett utafor leiligheten).

(Noe sånt).

Så det må vel ha vært, mens jeg bodde, i Hellinga 7B, at jeg spilte en del fotball, på Ulviksletta.

Og der, så bodde jeg, fra oktober 1979 til mai 1981.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

De som jeg husker, at jeg spilte fotball med, på Ulviksletta.

Det er Jørn Winters.

Og Stefan og Daniel Berger, (to brødre).

Og muligens min yngre fetter Tommy, (som jeg vel ihvertfall kjente Stefan gjennom, (hvis jeg husker det riktig)).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Ulviksletta, var også stedet, for en tradisjonell sankthans-feiring, på 70- og 80-tallet.

Bergeråsen Vel, (var det vel), var arrangør.

Og dette arrangementet, ble avholdt, på selve Ulviksletta, (i skyggen av Ulvikfjellet, må man vel si).

Og ikke i Ulvika, (nede ved Drammensfjorden).

Så det ble ikke tent noen sankthans-bål, på Bergeråsen, (på den tida), såvidt jeg vet, ihvertfall.

(Noe som vel, ville vært mulig, nede i Ulvika).

Men istedet, så var det grilling, (for så og si hver eneste sjel, som bodde, på Bergeråsen), på Ulviksletta, (som lå cirka hundre meter, (eller noe i den duren), fra Ulvika, (og Drammensfjorden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Den første gangen, som jeg var med, på dette tradisjonelle sankthans-arrangementet, på Ulviksletta.

Det var sommeren 1978 eller 1979, vel.

(Noe sånt).

Jeg bodde da egentlig, hos mora mi i Larvik, (husker jeg).

Men jeg var på sommerferie, hos min far, (på Berger), da.

(Min søster Pia, var vel hos mora mi, i Larvik, (istedet for å være med til faren min), under dette sommerferie-besøket, (på Berger), tror jeg.

Noe sånt).

Og den sankthans-kvelden, så klatra jeg, ganske høyt opp, i Ulvikfjellet, (husker jeg).

(Fordi at jeg kjente så få der, vel).

Og ble så stående, oppe i fjellveggen, en god stund vel, (uten å falle ned, heldigvis), mens jeg liksom så ned, på alle Bergeråsen-folka, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om Ulvikfjellet:



PS 7.

Jeg ble vel rimelig skjemt bort.

På de ikke så altfor mange ferie-besøkene, som jeg var på, hos min far.

Etter at mine foreldre separerte seg, (i 1973, var det vel).

(Det var ikke bare min far, som skjemte meg bort, (med godteri osv.), på disse besøkene, (vil jeg si).

Men også min farmor Ågot skjemte meg bort.

Hvis det ikke var sånn, at min mor Karen, var litt 'gjerrig', med godterier osv., (i Larvik), da.

Noe sånt).

Så derfor, så hadde jeg trodd det, før jeg flytta tilbake til Berger, (og faren min), i 1979.

At alt kom til å bli så kult da, (med masse godterier osv.), liksom.

(Jeg hadde veldig høye forventninger, til det å bo på Berger igjen, da.

Må man vel si).

Så derfor, så tålte jeg det dårlig, det som hendte, når det gjaldt sankthans-feiringen, (på Bergeråsen), sommeren 1980.

For Ruth Furuheim, (i Olleveien), hu var leder, for sankthans-komiteen, (het det vel), hos Bergeråsen Vel.

Og sønnen hennes Thor, han døde, vinteren 1980.

(I hagen til Petter og Christian Grønli, og dem.

I Havnehagen 4, (var det vel)).

Og Thor Furuheim, han døde jo, mens det fortsatt var vinter.

(Han døde i en snøhule-ulykke).

Men jeg husker at jeg var skuffet, (og beklagde meg vel), da min far fortalte meg det.

Rett før sankthans, (sommeren 1980), var det vel.

At hu Ruth Furuheim, (som hadde mistet sin yngste sønn, noen måneder tidligere), hadde trukket seg, fra sankthansfeiring-komiteen, (til Bergeråsen Vel), kun noen få uker, (var det vel), før selve sankthansaften.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og det ble visst da bestemt.

(Av Bergeråsen Vel.

Da Ruth Furuheim trakk seg).

At i respekt for Ruth Furuheim og Thor Furuheim.

Så skulle man droppe sankthans-feiringen, denne sommeren.

(Noe sånt).

Så det var ikke sånn, at noen andre tok over ansvaret, for å arrangere denne feiringen.

Etter at Ruth Furuheim trakk seg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Men sommeren 1981, (eller om det var sommeren 1982), så var det igjen sankthans-feiring, på Ulviksletta, (husker jeg).

Jeg husker det, at min nå avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan sin lillebror Hans Martin Fallan.

Han utfordret meg, (på Ulviksletta), og ville slåss, (husker jeg).

(Det var vel Carl Fredrik, som sa til meg det, at Hans Martin ønsket å slåss mot meg, (mens Hans Martin hørte på, at Carl Fredrik sa dette, vel).

Noe sånt.

Og uten at jeg vet grunnen til, at Hans Martin, ønsket å slåss, mot meg).

Jeg dyttet til Hans Martin, (eller noe i den duren).

(Litt for moro skyld.

Og litt fordi at jeg ble irritert, over å bli utfordret, (til å slåss), av en gutt, som gikk to klassetrinn, under meg.

Noe sånt).

Og Hans Martin.

Han gikk da rett i bakken, (husker jeg).

(Etter at jeg hadde dyttet til han.

Etter at han hadde utfordret meg).

Så jeg husker det, at det virket latterlig enkelt, å vinne over Hans Martin, (i slåsskamp).

Men jeg var ikke så vant til, å slåss.

Så det var ikke så lett for meg, å avgjøre, om Hans Martin gikk ned for lett, (altså at han spilte), eller ikke.

(Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra England

Jeg sov som en stein, (siden jeg har jobba mye i det siste, med bøkene mine, (om natta), osv.), helt til klokka 18, i dag.

Da ble jeg vekket av et helikopter, som surra i lufta, noen kilometer unna soveromsvinduet mitt.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg våkna, så sjekka jeg e-postene mine.

Jeg så at Min Bok 2 - Bind 2, hadde blitt godkjent, av CreateSpace.

Og jeg begynte å blogge, om dette.

Så begynte jeg etterhvert å se på klokka.

Den var cirka klokken 20.

Nå må jeg komme meg til Tesco, og få kjøpt noe mat, (tenkte jeg).

Så banka det på døra.

En iraker i 30-40-årene, stod utafor døra.

Han sa bare 'delivery'.

Han sa ikke navnet på firmaet han jobbet for.

Jeg husker at jeg selv jobbet med å levere kinamat, for Chinatown-Ekspressen, (som en ekstrajobb), noen måneder, i 1996.

Da sa jeg alltid 'Chinatown Ekspressen', hvis noen lurte på, hvem det var, som ringte på.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Irakeren, (eller hva han egentlig var), stakk av.

Jeg barberte meg.

Og skulle akkurat til å pusse tenna.

Da dukka det opp enda en 'banker', på døra mi.

Dette var en pakistaner, i 20-åra, (så det ut som).

Han sa 'order', (mener jeg å huske).

Er du sikker på at du ikke har bestilt, (spurte han, på engelsk).

Ja, selvfølgelig er jeg sikker, (svarte jeg, på engelsk).

Jeg var litt irritert siden jeg ikke fikk pusse tenna, i fred.

(Og jeg begynte også å bli litt stressa.

Siden Tesco tuller med kundene, (på callinga), hvis de først er i butikken, cirka tjue minutter før stengetid.

Som jeg har skrevet om i en tidligere bloggpost).

Så dro jeg til Tesco.

På veien så møtte jeg en gjeng, i Goodison Road.

De svirra liksom rundt der, (i gata).

En 4-5 'gutte-ungdommer' og en voksen kar, vel.

Det var nesten som at de dansa ballett, i gata.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det stod også parkert en stor, gul politi-van, i City Road, forresten.

Og 'søppel-døra', (i porten, til Keith Court), stod åpen.

Så pizza-budene hadde kommet seg inn og ut søppel-døra da, (virket det som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tesco var utsolgt for to ting.

Det var chips/pommes frites, (1,5 kilo), til cirka 80 pence.

Og lakriskonfekt, til cirka 50 pence.

Tesco Walton er ofte utsolgt for en del varer, på mandager, mener jeg å ha lagt merke til.

(Noe sånt.

For de var også utsolgt for en del varer, (som billig dopapir), forrige mandag, (mener jeg å huske)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dessuten har det lenge manglet 'label', (på frysedøra), for kylling-nuggets, som koster cirka 60-70 pence, (kom jeg på nå), på Tesco Walton.

(Selv om disse går inn i kassa.

Selv om de vel ikke førte denne varen, den første tida, som jeg bodde, i Keith Court.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom hjem, så satt jeg kylling-nuggets-ene, inn i microbølge-ovnen, (på et kylling-program, som den ovnen har, siden den er litt avansert, vel).

(Det var den microbølgeovnen, (med grill), som jeg kjøpte, for cirka 50 pund, på Comet, (het vel den butikken), like etter at jeg flytta, til Fairfield, (og MAS), ifjor.

Siden det var så grisete, på kjøkkenet, hos MAS.

Så kjøpte jeg en microbølgeovn, som var på tilbud, (for den kostet vel vanligvis cirka 100 pund), til å ha på rommet mitt, (på MAS), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så ringte det på døra.

Det var ei dame, som så ut cirka som Ruth Furuheim, (fra Bergeråsen).

(Sånn som hu så ut, på 90-tallet, cirka).

Hu mente at jeg hadde bestilt mat.

Jeg forklarte det, at hu var det tredje fast-food-firmaet, som var på døra mi, i kveld.

Og at jeg hadde kontaktet politiet, om dette.

Og at jeg så godt som aldri bestilte pizza på døra.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det stod også en buss, utafor Goodison Park, så jeg, (i kveld).

Så det er mulig at det har blitt spilt en junior-kamp der, (eller noe sånt).

Hvem vet.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var visst en FA Youth Cup-kamp mot Brighton & Hove Albion:

http://www.evertonfc.com/match/report/1314/everton-under-18s-v-brighton-ha-under-18s

Mer fra 'Ågot-huset'

A og B:

Jeg kan ikke huske noen av disse bilene.

Så jeg lurer på om dette bildet må ha blitt tatt, før jeg ble født.

De parkerte aldri så nærme 'Ågot-huset', som bil 'A', etter at jeg ble født.

(Jeg så aldri det, at noen parkerte på innsida, av hekken, til bestemor Ågot, da).

Muligens på grunn av at de la singel der, som jeg ikke fikk lov til å kaste, (av en eller annen grunn).

Så det var kanskje noe med den singelen.

Hm.


C.

Det her er sagflis-siloen, hvor Linda Moen, noen ganger, henta flis, til kaninen sin.

Hu ble da kjørt dit, av sin far, Leif Moen, (som var fotballtrener, det første året, eller noe, som jeg spilte, på Berger IL, aldersbestemte lag).

Jeg gikk jo i klassen, til Linda Moen.

Og når hu dukka opp der, så var jeg bare inne på det rommet, som Ågot seinere flytta inn på, etter at bestefar Øivind døde.

Og så på at hu Linda Moen, (og faren hennes), for det meste var inne på verkstedet vel, og skravla, med faren min, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Men jeg så på hu Linda Moen, som litt sånn skrålete, høyrøstet og vulgær da, (eller hva man skal kalle det).

Så jeg skydde henne litt da, (for å si det sånn).

Og jeg veit ikke, om hu visste det, at det her omtrent var barndomshjemmet, (eller ihvertfall slektshjemmet), mitt, da.

(Eller hva man skal kalle det).

Hm.


D.

Den verandaen var laget i betong.

Og det var ikke kjeller under.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Det var her jeg kun fikk en bakt potet, å spise.

En lørdag som jeg tok tog og buss, ut til Sand, (fra Oslo).

Mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, (i Oslo), vel.

(På midten av 90-tallet).

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4.


E.

Her hadde Ågot ei fontene.

(Som hu muligens fikk, en gang, etter at dette bildet, ble tatt.

For jeg kan ikke si det, at jeg klarer å se den fontena, på det her bildet).

Av ei slags havfrue-dame, (uten armer), vel.

'Det er dama mi det', husker jeg at Ågot sa, (om den fontena), en gang, på 80-tallet.

(Av en eller annen grunn).

Men den fontena, den stod der, uten vann, fram til 90-tallet, vel.

Så den fontena, den stod der altså, i cirka 20 år da, uten at det var kobla til vann til den.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og det tok vel cirka like lang tid, før det ble satt et hvitt stakittgjerde, (heter det vel), rundt den nevnte verandaen, (punkt D), mener jeg å huske.

(Noe sånt).


F.

Her var det, som Petter og Christian Grønli, absolutt ville bygge snøhule.

(Vinteren 1980/81, må det vel ha vært).

De ville også at jeg skulle krabbe inn i den snøhula, (husker jeg).

(Etter at deres kamerat, (den yngste sønnen til Ruth Furuheim), hadde dødd, i en lignende snøhule vel, i hagen til Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4), vinteren før, må det vel ha vært).

Jeg ville ikke krabbe inn, i snøhula deres da, (husker jeg).

Og jeg lurte også på, hvorfor disse gutta, ville leike, på nordsida av huset.

Hvor det blåste mer, (og var kaldere vel), enn på de andre sidene av huset, da.

(For dette hadde jeg vel lagt merke til, vinteren før, tror jeg.

(Altså vinteren 1979/80 da, må det vel ha vært).

For det var liksom ordentlige vintere, på 70/80-tallet, da.

Og jeg husker at snøføyka ofte svei skikkelig i trynet, når jeg gikk de siste hundre meterne, fra butikken på Sand, og bort til Ågot-huset, da.

(Noen ganger, i vintermånedene, på begynnelsen av 80-tallet).

Når jeg skulle spise middag, hos bestemor Ågot.

(Noe jeg gjorde, hver dag, etter skolen, da.

Først fordi at faren min jobba, på Strømm Trevare.

Og siden fordi at jeg bodde aleine, da).

Og den første vinteren, etter at jeg flytta til Søndre Strømm, fra mora mi, i Larvik.

Så gikk jeg en del på ski, på Sand/Høyen, da.

På noen gule, smørefrie glassfiberski, som min stefar, i Larvik, Arne Thomassen, var innom med der, vel.

Så jeg var mye utendørs, på Roksvollen, den første vinteren, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

(Etter at jeg flytta dit, fra mora mi, i Larvik).

Jeg bygde også flaskebane, (heter det vel), i snøen, nede ved verkstedet, (husker jeg).

Og onkel Håkon fikk meg til å lage strikk-gevær, nede på verkstedet.

Jeg fikk ikke geværet, til å bli akkurat sånn, som onkel Håkon mente.

Onkel Håkon ville at jeg skulle skyte piler, (eller noe sånt), med det.

(Som man skulle legge i et spor, da).

Men jeg fikk bare det geværet til å skyte syltestrikk, da.

(Som bestemor Ågot henta til meg, nede i matkjelleren, i Ågot-huset).

Og så gikk jeg på ski, på det jordet, ned mot Høyen der.

(Som tilhørte Gøril og dem, vel).

For bestemor Ågot sa at jeg kunne gå på ski der, da.

Og jeg satt også opp en blink.

Og så begynte jeg liksom med skiskyting, da.

Jeg gikk en runde, på en del, av jordet, til Gøril og dem.

(Ned og opp en bakke, vel).

Og så skøyt jeg, på den blinken da, med en syltestrikk, fra et sånt klesklype-gevær, (som onkel Håkon fikk meg til å lage), da.

Og jeg traff som regel, den blinken, (mener jeg å huske).

Så det var ikke sånn, som mora mi ville ha det til, da hu dukka opp, på Sand, noen måneder etter at jeg flytta, fra henne, i Larvik, vel.

For mora mi ville da ha det til, at jeg bare satt inne, i huset til Ågot og Øivind, og løste kryssord.

(Som bestefar Øivind, gjorde).

Men sånn var det ikke.

Jeg var mye utendørs og.

Spesielt på Sand, (men også en del på Bergeråsen).

Men det var grenser for morsomt, som jeg, (som hadde bodd i Larvik sentrum, osv), syntes at det var, i Søndre Strømm.

Det var ikke så artig å trave rundt på langrennski, husker jeg, at jeg syntes.

Og de smørefire skia, (som jeg fikk, av Arne Thomassen), de var også tråe å gå på, da.

Og jeg hadde jo drømt, om å flytte tilbake, til Søndre Strømm.

Mens jeg bodde hos mora mi, (på forskjellige steder, i Larvik-området).

For mora mi var så streng, da.

Og Pia og jeg, vi pleide å få så mye godteri, (og sånn), når vi var på feriebesøk, i Søndre Strømm.

Så jeg regna med at det skulle bli som paradis nesten, å bo, hos faren min, (og dem), i Søndre Strømm, da.

Så jeg var liksom veldig høyt oppe da, de første månedene, etter at jeg flytta, til Søndre Strømm, fra Larvik.

Men jeg likte ikke at mora mi, bare kunne gå inn, i Ågot-huset, og diktere, hva jeg skulle drive med, da.

Men jeg hadde jo spilt fotball, i Larvik og.

Så det var greit å begynne å spille fotball, syntes jeg.

Selv om jeg også jobba en del, (for Strømm Trevare), etter skolen.

Og hadde lang skolevei, (eller hva man skal kalle det).

Så oppveksten min, i Søndre Strømm, den var ganske slitsom da, (må man vel si).

(For jeg begynte jo også med data-programmering, (i Basic, på en VIC-20 datamaskin).

Et par år etter, at jeg flytta tilbake, til Søndre Strømm, vel.

For jeg fikk en VIC 20-datamaskin, av faren min, da.

For han mente at data var fremtiden, (eller noe sånt), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 4 - Kapittel 27: Enda mer fra Rimi

Hu Hilde, fra Rimi Hellerud, hu bodde jo mellom stasjonene Haugerud og Furuset, (langs Furusetbanen), et sted.

Så hu dro jo samme vei, hjem fra jobben, som meg.

(For ingen av oss hadde bil.

Selv om hu Hilde noen ganger ble henta av faren sin, og da hendte det at jeg også fikk sitte på, og de vel kjørte meg, til Torgbua der, vel.

Og jeg husker det, at jeg diskuterte slipsknuter, en gang, med faren til hu Hilde, fra Rimi Hellerud, mens han kjørte hu Hilde og meg, hjem fra jobb, på Rimi Nylænde.

For Rimi-uniformene, på den tida, de var som de første uniformene, på OBS Triaden hadde vært.

Nemlig at de bestod av skjorte og slips da, (blant annet).

Så et tema, som kunne gå igjen, i Rimi-butikkene, på 90-tallet.

Det var slipsknuter da.

Siden ikke alle som jobba i Rimi, (ihvertfall ikke en del av damene, husker jeg), kunne knyte slipsknuter, da.

Men Arne Thomassen, (faren til Axel), hadde lært meg det, (å knyte slips), mens jeg jobba på OBS Triaden, og leide et rom av Axel og dem, på Furuset, i studieåret 1990/91, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som hu Hilde fra ved Furuset og meg, skulle ta T-banen hjem, etter jobb, fra Lambertseter T-banestasjon der.

(Vi tok først Lambertseterbanen, (i retning sentrum), ned til Brynseng, hvor vi byttet til Furusetbanen, som kom fra sentrum, da).

Så stod det ei kjent dame, som plutselig sa hei, på T-banestasjonen, på Lambertseter der, husker jeg.

Og det viste seg å være Ruth Furuheim, fra Bergeråsen, som hilste på Hilde og meg.

Vi hadde vel Rimi-uniformene på oss, tror jeg.

For hu Hilde likte ikke å vente på folk, mens de skifta da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg mener å huske at det var ganske varmt i lufta.

Så dette var vel våren/sommeren 1994, vil jeg nok tippe på.

Ruth sa at hu hadde vært og solgt leiligheten til Dag.

Dag var sønnen hennes, og vel hennes eldste sønn, tror jeg.

Dag Furuheim hadde jo jobba for faren min, på Strømm Trevare, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Jeg fikk meg ikke til å spørre om hvorfor Dag ikke solgte leiligheten sin selv.

For det lukta alkohol, av pusten til Ruth Furuheim, da.

Så jeg skjønte at hu enten hadde vært på flaska eller drukket noen glass vin, (eller noe), da.

Så jeg ble litt flau over Ruth Furuheim, da.

Så da Hilde fra Rimi Hellerud og jeg, satt for oss selv, på T-banen, når den dukket opp der, da.

Så unnskyldte jeg hu Ruth da, ovenfor hu Hilde.

Men Hilde mente det, at hu Ruth ikke var noe å unnskylde, da.

Men jeg ble litt flau over hu Ruth Furuheim, siden det var tydelig for meg, at hu hadde drukket, da.

Og at Dag Furuheim hadde bodd i Oslo, det var nytt for meg.

Så jeg ble også litt overrasket over dette at Dag hadde bodd i Oslo, og jeg ble overrasket over å møte noen fra Bergeråsen der også, (like ved der jeg jobbet i Oslo), for det var ikke ofte at det skjedde, (for å si det sånn).

Og jeg ble flau, siden Ruth Furuheim hadde drukket, da.

Så Ruth Furuheim er kanskje nesten en sånn mystisk figur, i livet mitt.

For hu var jo i konfirmasjonen min, selv om ikke faren min var der.

(Borte hos Ågot, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og det var jo sønnen hennes, (Thor Furuheim), som døde, i hagen, til mine tidligere bestekamerater, Petter og Christian Grønli, like før, at jeg ble kjent med dem, noen måneder etter at jeg flytta til faren min, høsten 1979.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Nylænde, så var det også en Ringnes-konsulent, som het Kjell.

Som stabla Ringnes-varene og som tok bestillinger, da.

Og han husker jeg at sa det, etter at Hilde hadde begynte som assistent i Rema og så seinere blitt butikksjef der.

At hu Hilde, hu jobba bra, som assistent, men som butikksjef, så jobba hu visst ikke i et like raskt tempo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På 30-års dagen til butikksjef Elisabeth Falkenberg.

Så ville Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg skulle bli med på å spleise, på gave, til butikksjefen.

Enda jeg ikke var invitert i 30 års-laget(!)

Vi prata vel om å kjøpe en flaske alkohol, til Falkenberg, og at det hadde vært en grei gave, da.

For vi fant ikke på noe annet.

Og da foreslo jeg whisky da, siden Falkenberg jo var lesbisk, og vel mannen i forholdet, (regna jeg med, ihvertfall).

Så Hilde fra Rimi Hellerud, og meg, vi spleisa på en ganske dyr flaske whisky da, (som kosta rundt 400-500 kroner vel), til Elisabeth Falkenberg, (på 30 års-dagen hennes), som Hilde kjøpte på Vinmonopolet, (var det vel).

Men jeg ble ikke invitert på feiringa, da.

Og uka etter den her festen, så fikk jeg noen rare spørsmål, fra Falkenberg, om hvorfor vi hadde gitt whisky i gave, til henne, da.

Så det var kanskje feil gave, som jeg hadde foreslått å gi, da.

(Siden vel både Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, begynte å 'bable' om den her gaven, i dagene etter festen, da.

Så det var et eller annet med den whisky-flaska, da.

Men jeg at jeg skjønte, ihverfall).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En lørdag, i 1993 eller 1994, så ringte Magne Winnem meg, på Rimi Nylænde, og spurte om jeg ville være med, på bursdagen til Geir, (assistenten til Magne Winnem, som bodde, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5, på St. Hanshaugen).

Winnem sa til meg, at de som egentlig var invitert, i bursdagen til Geir, ikke kunne komme, likevel.

Men jeg svarte det, at ikke gjorde meg noe da, at jeg egentlig ikke hadde blitt invitert, (for jeg hadde ikke så mye sosial-liv, på den her tida), da.

Og jeg så vel på det her, som en sjanse til å møte noen damer da kanskje, for eksempel hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, som jeg mente at jeg hadde lagt merke til, at gikk ganske greit, sammen med han Geir, vel.

(Så jeg regna vel kanskje med at hu kom til å være der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hos Geir, så var vel både Sophie og ei nord-norsk dame, mener jeg å huske.

Jeg ble ganske full, og det var vel sånn, at jeg var på to fester, hos han Geir, som hu Sophie også var på, mener jeg.

Og på en av de festene, så tulla de fælt, husker jeg.

For de satt fram et glass, som alle skulle helle slunker i, og spytte i, og sånn.

(Forklarte hu Sophie meg, på begynnelsen av festen, mens jeg fortsatt var edru, husker jeg).

Og senere på kvelden, på den festen, når jeg hadde blitt ganske så full, og satt og prata med hu Sophie, i sofaen der.

Så klarte jeg å begynne å drikke av det ekle glasset, da.

Mens jeg satt i en sofa og prata med hu Sophie der da, var det vel.

(For jeg ble rimelig full etterhvert der, da.

Kanskje fordi at jeg hadde jobba den dagen, eller noe

Det er mulig).

Så det var veldig flaut da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, på Rimi Nylænde, før jeg dro på den festen.

Så flørta vel hu fine, blonde kassadama der litt med meg og, (tror jeg).

(Selv om hu var sammen med han Magne, (fra Rimi Nylænde), vel).

For da jeg kjøpte øl, (må det vel ha vært).

Så klønte hu dama så mye, at hu klarte å få til det, at et hjul, på kontorstolen, som hu satt på, i kassa, falt ned, i et hull, som var i gulvet, i kasse 1, på Rimi Nylænde.

(For Rimi Nylænde var en gammel butikk, da.

Som hadde hett Balstad, like etter krigen, da blokkene på Lambertseter ble bygget, som Norges første drabantby.

Og folk hadde visst stått i kjempelange køer, for å handle på Balstad, i gamle dager, (fortalte noen, mener jeg å huske).

Og det hadde nok vært diverse ombygninger osv., i den butikken, siden den tid.

Så det var en litt nedslitt butikk, (som vi jobba i), og det var en del utfordringer der, som man ikke hadde, i mer moderne butikker, som masse rare lagerrom og ganger, (som noen kalte for katakomber), i kjelleren, og diverse hull i gulvet og upraktiske søyler osv., i første etasje, (hvor salgsområdene var da), husker jeg).

Sånn at hu 'dreit seg ut' da, må man vel ihvertfall si.

(Når jeg betalte for ølen, etter å ha prata med Winnem på telefonen der, da.

Var det vel, hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

St. Hansaften på Bergeråsen

På slutten av 70-tallet, så pleide folk på Bergeråsen, å feire St. Hans, ved at de samlet seg, på Ulviksletta, rett nedenfor Ulvikfjellet, for å grille og drikke.

Jeg var faktisk med på St. Hansfeiringa, på Bergeråsen, sommeren 1979, (mener jeg det var).

Siden jeg var på ferie hos faren min.

Jeg var vant til å klatre, fra hagen til min mormor og morfar, Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, blant annet.

Så jeg klatra nesten opp i toppen av Ulvikfjellet, husker jeg.

Og så ned på alle Bergeråsen-folka, (som jeg ikke kjente, de fleste av).

Men sommeren 1980.

Den første sommeren jeg bodde på Bergeråsen, (etter at jeg ble sendt dit fra mora mi i Larvik, Karen Ribsskog).

Så hadde jeg gleda meg lenge til St. Hansfeiring, osv.

(Jeg var så glad i julaften, og sånne feiringer, som barn).

Men, så like før St. Hansaften, 1980, så sier faren min til meg.

At nei, det blir ikke noe St. Hansfeiring, i år.

For leder av Bergeråsen Vel, Ruth Furuheim, orka ikke å arrangere det likevel.

Siden sønnen hennes døde i hagen til Petter og Christian Grønli, og de, vinteren før.

Og jeg var jo bare ni år enda, så jeg ble jo potte sur.

For det var jo mange måneder siden dette dødsfallet hadde skjedd, (i en snøhule, som raste sammen, over kameraten, da Petter og Christian var inne og spiste middag).

Og de kunne jo kanskje ha ordna dette på en mer, hva heter det, en mer, hm.

En mer ikke effektiv.

Men mer.

Hm.

De kunne kanskje ha ordna det på en mer.

Hm.

*Jernteppe*

De kunne kanskje ha ordna det på en mer smidig måte, kan man kanskje si.

Kanskje noen i Bergeråsen Vel burde ha spurt Ruth Furuheim, om noen andre kanskje skulle ta ansvaret for St. Hans-feiringa, det året?

Men dette var en trist tid, husker jeg.

Og etter det, så ble det vel aldri St. Hansfeiring, på Ulviksletta igjen.

Ihvertfall ikke før sommeren etter, eller når det var, når Hans Martin Fallan, (i klassen til Christell), skulle begynne slåsskamp mot meg der, husker jeg.

Av en eller annen grunn.

Noe han også gjorde en annen gang, (av en for meg like uforståelig grunn), oppe i Ulvikveien, med sin bror, Carl Fredrik, (som gikk i klassen min), som en slags sekundant/slåsskamp-dommer da.

Så det var mye rart på Bergeråsen, det er helt sikkert.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det er kanskje litt spesielt for Bergeråsen, at folk samla seg, til St. Hans, på en slette, med masse mygg osv., i skyggen av et fjell, for å grille.

Det vanlige, (ihvertfall lenger sør i Vestfold vel).

Det ville vel vært å samla seg nede ved fjorden, (altså i selve Ulvika da), og også kanskje hatt et St. Hans-bål der.

Men det kan jeg ikke huske at dem hadde.

(Selv om jeg husker at dem hadde det på nabostedet Berger, nede ved fjorden der, i Bergerbukta da, heter det vel, hvor jeg og søstera mi var med faren vår da, en St. Hans, rundt 1976 eller 1977 kanskje.

Når jeg husker at Rune Kraft, (en sønn av min fars kamerat, som bodde i Oslo, på Furuset vel, og som hadde en mor som bodde på Berger, like ved veien som gikk langs Fossekleiva, like oppafor bedehuset), og/eller broren, kasta tare, (eller noe), på St. Hans-bålet, og at det lukta veldig råttent og fælt, når han gjorde det.

Den lukta husker jeg enda).

Og det hadde dem også ved hytta til Frode Kølner og dem, husker jeg, en sommer jeg var der.

(At faren til Frode Kølner 'babla' om noe St. Hans-bål da, som ble lagt opp, her eller der, da.

Kanskje det var i nærheten av den tyske bunkersen, som det også hendte, at dem, (eller ihvertfall Frode), pleide å prate om, (og vise fram), der da.

Men men).

Og den hytta lå i Brunlanes, ikke langt fra Lydhus-stranda der, mener jeg at det heter.

Og en sommer så var vi også der, med faren min og Haldis, på en hytte ikke så langt unna.

Og den hytta fikk vi låne.

Og plutselig, så måtte vi dra tilbake til Bergeråsen.

Og den hytta var det en 'pamp' i KRF, (eller om det var en annen kristelig organisasjon), som eide.

(Som jeg ikke er i nærheten av å huske navnet på.

Dette var et navn jeg vel bare hørte den ferien.

Og den ferien er vel snart 30 år siden nå, vil jeg vel si.

Men men).

Og han dukka opp på hytta, uventet da, eller 'før skjema', så da fikk vi visst plutselig en dag kortere ferie, eller noe.

Men men.

Så det lukter kanskje litt Johanitterorden, av faren min og Haldis, må jeg vel kanskje si.

Men men.

Men jeg kjenner vel ikke faren min så bra.

For først så bodde jeg hos mora mi, i Larvik, og så lot faren min meg bo aleine.

Og så har jeg bodd i Oslo og i England, (for meg selv, de fleste av årene, men også innimellom i noen forskjellige bofelleskap da).

Så faren min er litt som en gåtefull person for meg, vil jeg vel kanskje si.

Men men.

Selv om han er faren min.

Så sånn er det.

Selv om det kanskje høres rart ut.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 2.

Her er mer om dette:



http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy

PS 3.

En annen ting jeg tenker på.

Det er det, at han Thor Furuheim, han gutten som døde i den snøhule-ulykka, i hagen til Petter og Christian og de, i 1980.

(I Havnehagen 4).

Han var jo heller ikke alene om å dø, i akkurat Havnehagen 4, på begynnelsen av 80-tallet.

Et år senere cirka, så døde mora til Petter og Christian, ikke i hagen utafor Havnehagen 4, men i stua i Havnehagen 4.

(Hvor ei av sjefsdamene, som jeg hadde på CC Storkjøp, i Drammen, på slutten av 80-tallet, da hadde flytta til.

Etter at Petter og Christian hadde flytta til faren sin, i Mexico, (og senere Spania).

Carlotto, (eller Carl Otto), Grønli heter faren).

Og hu Tove Grønli var jo også ganske ung.

Hu var vel rundt 30 år da hu døde kanskje.

Og Kripos dukka opp der, husker jeg.

Og faren min sa, litt seinere, at Kripos hadde funnet ut at hu døde av hjerneblødning.

Stefaren til Petter og Christian.

En kar ved navn, tja.

Hm.

Willy, vel.

Fra Drammen, tror jeg.

Han dukka opp på døra vår, i Hellinga 7B, og ville prate med faren min.

Og fortalte at Tove var død.

Så vi var kanskje de første som fikk vite det.

Faren min bodde da egentlig nede hos Haldis.

Og at han satt, 'hos meg', (og så på mesterskap i skøyter), på en søndag.

(Hvor Norge vant gull, sølv og bronsje).

Det var _veldig_ sjeldent.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276

Nå driver han Christian Grønli og kontakter meg igjen. Hva søren heter han stefaren hans da

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Chat with christian gronli

---

christian gronli <christian.gronli@gmail.com>	Sun, Jun 13, 2010 at 8:44 AM
To: eribsskog@gmail.com
8:44 AM christian: hei erik god dag

---

PS.

Det her er om da mora til Christian, Tove Grønli, døde:



PS 2.

Og her er han gutten som døde i hagen deres, Thor Furuheim:



PS 3.

Thor Furuheim, døde 4. februar 1980, i hagen til Petter og Christian og Tove Grønli og han Willy, i Havnehagen 4.

Og da kjente ikke jeg Petter og Christian og dem.

For da ville jeg huska det.

(For jeg ble bare fortalt om det her i ettertid, at han Thor Furuheim døde i hagen deres.

Men dem sa ikke det med en gang, når jeg begynte å henge hos dem.

Det venta dem med å si.

Og da virka det som for meg, at det her var ihvertfall et år eller to sida.

Men men).

Men faren min flytta ned til Haldis, like etter det her.

Og da sa han at jeg kunne henge hos Petter og Christian og dem.

Fra kanskje en måned eller to, etter at han Furuheim-gutten døde i hagen deres da.

Så døde Tove Grønli, i februar 1981 vel.

(Dvs. nesten nøyaktig et år seinere).

På den samme adressen.

Så jeg kjente Petter og Christian Grønli, i mindre enn et år.

Og da ble også St. Hansfeiringa, på Ulviksletta avlyst, i juni 1980.

For mora til Thor Furuheim, Ruth Furuheim, hu var leder av Bergeråsen Vel, eller om det var leder av St. Hansaften-komiteen, som hu var.

Så sånn var det.

Så derfor kjenner ikke egentlig Christian Grønli meg så bra.

For han vet ikke at jeg er b-menneske.

Så han prøver å chatte med meg, klokka 8 på en søndag morgen.

Og tror at jeg er våken da.

Mens jeg heller er sånn, at jeg sitter oppe hele natta, og skriver blogg eller driver med programmering osv.

Så han Christian Grønli, han kjenner egentlig ikke meg, kan man se.

Og min far, han fikk meg til å bli nye kameraten til Petter og Christian Grønli.

En måned eller to, etter at han Thor Furuheim døde, i hagen deres.

Så jeg tror ikke at faren min kan ha vært så veldig glad i meg, for å si det sånn.

Det virker for meg, som at faren min og Runar, har drivi og prøvd å få meg drept, under oppveksten.

For jeg husker ting som at Petter og Christian Grønli, prøvde å få meg til å gå med hue først inn i en trang snøhule.

I hagen til farmora mi på Sand.

Vinteren etter at han Furuheim-gutten døde på samme måte, på Bergeråsen.

Og lensmannen i Svelvik.

Han tørr vel knapt å bevege seg ute på Bergeråsen.

Jeg tror ikke de i Svelvik er så gode til å etterforske mistenkelige dødsfall, akkurat.

Så Bergeråsen må være et eldorado, for kriminelle, sånn som jeg kan se det.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en e-post til Per Furuheim, fra Bergeråsen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Per Furuheim fra Bergeråsen/Fwd: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Jun 1, 2010 at 12:09 PM
To: p-furuhe@online.no
Hei, er det du som bodde på Bergeråsen? Christian Grønli kontakta meg nå, for han lurte på etternavnet til stefaren sin Willy. Han huska ikke det at vi hadde vannkrig, i 1982, og det syntes jeg var litt rart. Lillebroren din døde jo i hagen dems, i snøhule. Bodde han Willy der da, lurte jeg. Kanskje det er han Willy som er synderen, mora døde jo like etterpå. Det er kanskje dumt å rippe opp i. Jeg møtte mora di, Ruth, på Lambertseter t-bane stasjon, i 1994, eller noe, da jeg jobba som aspirant på Rimi Nylænde, på Lambertseter. Hu hadde solgt leiligheten til broren din Dag, sa hu. Hu var litt pussa, virka det som, men det er vel kanskje vanlig å ta en snaps, når man selger leiligheter? Faren min var mye oppe hos dere, og jeg fikk en dress av mora di en gang. Hu var også i konfirmasjonen min og i begravelsen til farmora mi Ågot. Men jeg kjente jo ikke dere så bra. Jeg er han gutten som satt i bilen til faren min, mens han var oppe hos dere, og du sa til de andre, at jeg hadde gulere tenner enn deg. Jeg bodde jo aleine i Hellinga og Leirfaret, og prøver å få tatt faren min for retten for omsorgssvikt. Jeg har ikke noe kontakt med familien og bor i utlandet. Ja, det var altså den henvendelsen fra Christian Grønli som jeg kontakter deg om da. Han fjerde broren din, Erik Furuheim, han var jo i bilulykke, oppe ved Berger. Og da kunne man se inn i huet hans, sa Karl Fredrik Fallen, at broren hans, (han eldste av dem), hadde sagt. Han hadde visst blitt sinnsyk og, skjønte jeg på Karl vel. Men han ble ikke sur da jeg og Ulf Havmo glemte luftgeværet hans utendørs, en gang vi gikk på ungdomsskolen vel. Så det ble jo gjennomrusta. Men han og broren din Dag jobba jo en del for faren min. Dag var vel ganske grei, men deg husker jeg vel mer som en pøbel, vil jeg si. Men men. Bare fleiper. Du får se om du skjønner noe av det her. Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/5/29 Subject: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona To: annika.horten@d-ikt.no Hei Annika, sorry at jeg skrive mange e-poster! Håper det greit siden vi var naboer en gang, det første stedet jeg bodde på Bergeråsen vel, (selv om ingen av oss husker dette). Jeg fikk e-post fra Christian Grønli, som jeg er litt skeptisk til, for han ville at jeg skulle ta bilder for han, av Munch-museet, til et litt vagt prosjekt vel, på skolen hans i Spania, like før museet ble ranet. Christian spørr meg hva Willy, (som bodde hos dem i Havnehagen), het til etternavn? Husker du det her? Jeg vet at han Willy var sammen med ei som var landslagskeeper på håndball-landslaget, for kvinner, i 1980, eller 1981, sa han ihvertfall. Jeg synes nesten jeg må prøve å finne ut hva stefaren hans het til etternavn, for mora hans var alltid greit mot meg, (hu som døde av hjerneblødning, knapt 30 år, da Petter og Christian måtte flytte til faren i Mexico). Så jeg synes jeg må prøve å hjelpe, for hun var nesten som en mor for meg nesten, den første tida på Bergeråsen. For jeg bodde jo alene, men jeg fikk lov av dem, til å være hos dem og se på TV, på kveldene. Kanskje du husker at jeg bodde aleine, som barn? Jeg prøver å få til en rettsak mot faren min. Håper det er greit at jeg spørr, siden du var venninne med søstra og stesøstra mi osv. Tror du forresten, at Christell og Jan og Viggo og Haldis, kan ha vært neanderthal? Husker du f.eks. at Christell kan bøye tommelen på en rar måte, som ikke vanlige folk kan, ut fra hånda, det ytterste leddet? Bare noe jeg tenkte litt på. Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/5/29 Subject: Re: en hilsen fra Barcelona To: christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no Hei, jeg publiserer alt, til jeg får rettighetene mine. Paul, det var en som var adoptert fra Asia, eller noe vel. Pleide ofte å gå rundt i skog og mark, og en gang bølla han med meg, da jeg gikk bort til farmora mi, på Sand, og lot meg ikke gå forbi han, så jeg måtte holde meg bak han og en kamerat, som somla. Han Paul gikk i klassen over meg. Jeg tror det var under VM-82, for jeg husker at Italia, og eller Tyskland, var i finale vel. Men vi syntes at finalen var kjedelig, så vi spilte heller fotball i hagen der, i Leirfaret, (det gamle huset til Gry Stenberg og de). Sånn mener jeg det var, ihvertfall. Jeg møtte aldri han Thor Furuheim jeg. Han døde i hagen deres i Havnehagen 4, mens jeg fortsatt bodde i Larvik vel. Eller om det var første året jeg bodde på Bergeråsen. Mora hans, Ruth, hu var i St. Hans-aften komiteen, eller Bergeråsen Vel, og da ble St. Hans-feiringa på Ulviksletta avlyst det året, (1980 vel), for hu sørga sønnen sin. Jeg hadde vært der før, da jeg var på ferie på Berger, mens jeg bodde i Larvik, så jeg husker jeg ble skuffa. Men men. Jeg husker vi var hos Furuheim, det var din ide, vi var sikkert innom Petter og dem, på veien. Men men, det er kanskje ikke så nøye. Jeg får sende den her e-posten til Politiet i Drammen da, siden du kan bekrefte at faren min lot meg bo alene, (for jeg har en sak mot han, for omsorgssvikt, som jeg prøver å få bekreftet). Jeg kan se om jeg finner ut hvem hun landslagskeeperen i håndball var, som var sammen med stefaren deres, da mora deres døde. Kanskje hu vet etternavnet til han Willy. Men jeg kommer til å publisere alt av korrespondanse, til jeg får rettighetene mine av politiet, for jeg har overhørt i Oslo i 2003 at jeg er forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke vet hvem er. Med hilsen Erik Ribsskog 2010/5/29 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> 2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei, du husker ikke at du var og besøkte meg, sommeren 1982, må det vel ha vært. Det er ikke korrekt, jeg bodde i Spania under VM 1982, og jeg var ikke i Norge på 14 år, så det stemmer ikke. Du fikk kjærestebrev av hu Aina, som sagt. Det kan stemme, men det må ha vært den lille stunden vi var i Norge etter Mexico. Så dro vi til Spania. Du bodde på det gamle rommet mitt, (og det gamle rommet til Gry Stenberg). Det kan nok stemme det hvis du sier det, det er bare året som ikke stemmer. Petter bodde hos en som het Paul, i Havnehagen vel. Ikke peiling, husker ikke noen Paul. Vi var oppe hos Per Furuheim, (av en eller annen grunn), og han ble sur på meg, (vi hadde noe vannkrig), og han tok å dusja meg med hageslangen, så alle klærna mine ble gjennomvåte. Er du sikker at det var med meg? Per var Petter sin kompis, ikke min. Jag var mer med Tor, broren til Per. (Meg jeg fikk spylt han litt først så, så jeg klarte nesten uavgjort, mot han svære karen i klassen over meg). Jeg har en sak mot faren min, for omsorgssvikt. Trist å høre. Du og Petter var jo ofte på besøk hos meg, i Hellinga 7B, i 1980, det året jeg fylte ti år. Det stemmer det, tror jeg gikk opp noen kilo der ja, haha alt for mye potet gull. Du husker kanskje at faren min bodde nede hos Haldis og at jeg bodde alene i Hellinga? Det stemmer kanskje det. Husker at vi var alene hjemme hos deg ganske ofte ja... Jeg synes det er rart at du ikke husker det, at dere var på Bergeråsen, en sommer, året etter at mora deres døde. Jo, husker noe av det ja... men det var ikke under VM 82 det er helt sikkert. Dere fikk hver deres LP av meg, og en del sånt. Aha? Det ble jo kjedelig for meg på Bergeråsen, etter at dere dro til Mexico. Du skaffet deg vel nye venner, barn er jo flinke å få seg venner. Katta mi døde jo også på samme tida, så jeg ble jo boende helt aleine, i Hellinga. Kjipt det for en liten unge på 9 år. Dere var jo der, husker jeg, på den tida katta forsvant. Hmmm? Men men. Jeg tar det på e-post og ikke på chat, hvis det er greit. Ok, det er greit... men selv om du mener at bloggen din er privat så kan jo hvem som helst ta å titte på den. Jeg mener at våre private samtaker kan du la vær å få dem opp på nettet. eller? Med hilsen Erik Ribsskog 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Fortsetter med svar i rødt: 2010/5/29 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei, ok, jeg gir nesten opp. Hva er du nesten gir opp? Hvis du finner bildene, så kan du jo sende de. Hvis jeg finner dem sender jeg dem. Det går fint å sende med gmail, har jeg testa før. Jeg også, finner jeg dem sender jeg dem til deg. Jeg husker at du og Petter pleide å dra til noe slekt i Oslo, er det i faren din sin slekt da? Ja, det var nok farmor og farfar som bodde på bygdøy. Carl-Otto, heter han ikke det? Det var navnet hans det. Dere fikk jo 10 kroner for et eksemplar av Vitseposten, husker jeg, det var jo ny rekord. Vitseposten, har et vagt minne om det bladet der... det med 10 kroner for et eksemplar husker jeg ikke, hehe. Men men. Husker du hu jenta på So What, som bare prata om politikk? Nei, var nok ganske full på det tidspunktet, men husker at det var drit varmt der nede. Så skulle du spandere pølse på meg, på 7-eleven. Hehehe... Fikk du pølsa? Okey, jeg pleide vel oftere å spise burger eller kebab. Kjip jeg var da, skulle heller ha sponsa en kebab på deg. Husker du da det var noe feil med telefonkiosken, på Bergeråsen. Nei, det husker jeg ikke. Og jeg og Christell og Gry Stenberg vel ringte, til dere nede i Spania. Hmmmm....? tja.... kanskje det? det er noe som ligger i bakhodet der ja... Petter hadde brekt beinet. Sant det, han kræsjet med moped og brakk beinet. Du sa du hadde sett noe på TV om en som hadde fått skjært av seg tissen. Hehehe, sant det, det var et tv program her som het i gode hender hvor de viste operasjoner og etter det så var det en dabatt om det. Og det var en gang det var en mann som byttet skjøn ja... heltige greier... Men da måtte Christell og de gå ut. Christell? nei, det jeg snakker om er et tv program i Spania for en god del år tilbake. Kanskje du snakker om den pornilmen vi fant på berger en gang, en dansk pornofilm på 8mm. Jeg ble kvalm å se jentene suge og greier... kanskje det er det du tenker på? husker ikke noe om noen tiss som ble kuttet av, hehehe Men men. Du var på besøk hos meg, under Fotball-VM, eller noe, mens dere bodde i Spania. Jasså? i 1982 var jeg i Spania, Mexico 1986 var jeg også i Spania, Italia 1990 var jeg vel også i Spania... husker ikke det. Og du fikk kjærestebrev av naboen min, Aina, (som vel gikk i klassen din, da du bodde på Berger). Jeg leste det på bloggen din, hehe husker det ikke (har dårlig hukomelse som du ser). Hu har flytta til Sande, husker jeg. Aha... Men jeg vet ikke hva hu driver med nå, jeg husker ikke etternavnet hennes engang. Jeg husker henne ikke i det hele tatt. hehe Jeg ga henne kjærestebrevet tilbake, en dag hu dukka opp utafor vinduet til det gamle soverommet mitt, som du bodde på. Snillt av deg det. Du kan kanskje bekrefte at jeg bodde aleine i Leirfaret, den uka du var på ferie hos meg, da vi vel ennå ikke var tenåringer. Husker at du var en del aleine på berger ja. Husker at Petter og jeg var hos deg og spiste potettgull (salt og pepper), drakk cola og spillte tv spill. Jeg så et bilde av deg på Facebook, og da hadde du et rødt og et grønt øye. Det er Photoshop, hehehe Og kjetting med hengelås rundt halsen. Var på en bursdag hvor vi måtte kle oss ut som heavys eller punks, jeg var en punk. Jeg husker du og broren din likte Kiss, da dere bodde på Berger, og prate om å male dere i trynet som de i Kiss. Sant det, Petter digga Kiss og jeg som lillebror likte det samme som storebror... Kiss kommer faktisk til Barcelona neste mnd, hehehe Men nå har du helt 'plain' stil igjen. Liker litt forandring, det er litt kjedelig å se den samme sveisen hele tiden. Så noen ganger har jeg bart, andre litt langt hår (ikke nå lenger, har ikke mye hår igjen, hehe), andre ganger er jeg skallet, sjegg etc... Blir det ikke slitsomt med disse stilskiftene? Nei, det blir kjedelig å se lik ut hele tiden, bare se som en blir eldre og eldre... Vet du hva det tegnet du viser betyr, med lillefinger og pekefinger? Det er eh slik heavy greie, har nok noe med satan å gjøre... hehe det sier meg ikke stort... Med hilsen Erik Ribsskog 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Jeg svarer i rødt under dine spørsmål: 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei, ja, jeg spurte deg, hvorfor du og Petter ringte på hos folk i Larvik, (i den blokka ovenfor sykehuset), og spurte om Arne Olsen bodde her og der. Jeg husker ikke at det har skjedd engang, dette er over 30 år siden, men jeg tipper at det var på kødd, barnestreker (Så jeg ble irritert og spurte noen om Tove Grønli bodde der. For å ta igjen. Og det likte dere ikke. Men men). Hvem var det som skrev 'farvel' på graven til mora di da, var det mormora di, har dere noe kontakt med dem oppe i Nord-Norge? Det var nok familien fra NordNorge ja, tipper at det var mormor og mutterns søsken. Har litt kontakt ja, ikke så mye men litt. Snakket med tanta mi på FB for 2 dager siden, har litt kontakt med fettere og kusiner. Burde være flinkere en det jeg er. (Jeg måtte nesten ta meg en drink her, for det plutselig ganske varmt her i England, for ikke så lenge siden, så jeg prøver å kjøle meg ned litt). Det virker litt dumt at jeg skriver at jeg skal slutte å sende e-poster hele tida. Tja, hvis det er det du vil så er det ikke det, men jeg skjønner ikke at du vil ha kontakt. Men jeg har jo forklart om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv., så jeg er litt skeptisk til folk, for tida. Aha... sprøtt at mafian ikke har funnet deg da, du har vel blitt forfulgt lenge nå. Jeg synes fortsatt det med Munch-museet hørtes rart ut. En tillfeldighet, jeg er ingen tjuv. Du ba meg bare om å ta bilder på utsiden av museet. Tipper at du ikke ville få lov å ta bilder inne, uansett så brukte jeg bare noen få bilder,til parkering skilt, inngangen og noen andre hvis jeg ikke husker feil. Men du sier at du også skulle kopiere noen skilt, som var på veggene inni museet. De skiltene ble designet de også, men ikke montert på noe bilde. Hvorfor ba du meg ikke ta bilder inne på museet da? Fordi jeg trodde du ikke ville få lov. Og da måtte du vel betale inngang også tipper jeg. Du skulle ha sendt meg bilder av prosjektet når det var ferdig, vet du. Skulle kanskje det, jeg visste ikke at du er så skeptisk til folk. Men jeg kan love deg at jeg var i Barcelona når det ranet skjedde. Men men. Jeg synes det virker litt rart at du ikke gjorde det. Jeg synes det er helt normalt jeg, men men... det er da min oppfatning. Men hadde du spurt etter oppgaven hadde jeg sendt den. Og du utdannet deg innen grafisk design, og jobbet på et websted for Audi eller BMW, husker jeg du sa. Ja, jeg er grafisk designer og jeg jobbet for DDB Barcelona, hvor jeg laget saker for Audi, VW og Skoda. Men det var ikke web, det var reklame, jeg var AD der. Men nå jobber du innen events. Jepp, har gjort det i de siste 4-5 årene. Fikk du ikke graden din eller? Joda, den har jeg... Ble bare lei av alt for lange arbeidsdager/netter, for mye stress og for dårlig betalt. Strøyk du på Munch-museet? Nei, strøyk ikke der nei, hehehe Var ikke bildene jeg tok bra nok kanskje, så det ble stryk-karakter og jobb i en annen bransje? Bildene dine var helt topp de, tror jeg har dem enda på en eller annen cd. Beklager hvis det blir mange spørsmål. No problem. Med hilsen Erik Ribsskog 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Hei! Hva er det du har spurt om som jeg ikke har svart deg? er det noe gammelt? bare spørr du, så skal jeg svare jeg... Vi snakkes Erik! Hilsen Christian 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei, jeg skriver om alt som skjer på bloggen. Det er jo min private blogg, så da kan jeg ha mine private e-poster der, mener jeg. Jeg har jo egentlig sagt det, at jeg ikke vil ha mer med deg å gjøre. Du svarer ikke heller på ting jeg spørr om. Så jeg skjønner at dette ikke er noe fruktbart, å fortsette å denne korrespondansen. Hvis du vil finne ut hvem han Willy er, så burde du ta kontakt med Norsk Håndballforbund eller Glassverket Håndballklubb, og spørre om de har en landslagskeeper, som var på kvinnelandslaget, i 1980 eller 1981. Jeg har ikke akkurat så mye å spørre han Willy om, som jeg kan komme på nå, men han var vel stefaren til deg og Petter, sånn som skjønte det, han bodde jo hos dere. Jeg har ikke noe kontakt med faren min. Jeg foreslår at vi setter en strek her, jeg mistenker at du er i samme liga som faren min, eventuelt, det var jo også en båt i Svelvik linket til den Nokas-saken så. Så da håper jeg at jeg ikke får fler e-poster fra deg nå. Jeg ville bare hjelpe deg å finne stefaren din. Nå har jeg gjort det. Så nå får vi si hadetbra, mener jeg. Så hadetbra, og takk for e-poster. Så kommer ikke jeg til å sende mer, av grunner jeg har forklart. Med hilsen Erik Ribsskog 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Erik! Du trenger ikke å legge alt det vi skriver opp på bloggen din, dette er trossalt private mails til deg og det bør du ikke legge ut på nettet på denne måten. Håper at du skjønner hvorfor... Hilsen Christian 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Hei igjen! Har du noe kontakt med faren din? kanskje han husker etternevnet til Willy? Hva tror du? Ha det! 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Ja, synd det der... men kanskje du som er flink til å lete etter folk på nettet kanskje du klarer å finne ut etternavnet til han willy. Skal faktisk sjekke ut litt selv jeg... Men du... er du fremdeles i Liverpool? har du tenkt å ta en tur til Norge? Ser du fremdeles på fotball? det var Everton du likte ikke sant? Jeg er på Camp Nou nesten hver hjemmekamp, kommer du ned en gang kan vi ta å se kamp sammen, hva synes du? Vi snakkes Erik! Take care! 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei, altså, jeg synes det med det Munch-museet var veldig rart, så jeg kommer nok ikke til å slutte å være skeptisk pga. det. Han Willy, han dukka opp på døra, i Hellinga 7B, hvor jeg bodde. Jeg åpna døra, og kjente nesten ikke igjen karen, for han så så rar ut i trynet. Det var som spesielt, var at faren min var hjemme. Han bodde jo hos Haldis, siden våren 1980. Du husker sikkert at jeg alltid var aleine hjemme, og pleide å dra opp til dere, i Havnehagen, for å slippe å være aleine. Så jeg husker mora di, Tove Grønli, som en veldig hyggelig dame. Jeg var hos dere, under et nyttårshopprenn og under en cupfinale, blant annet. Cupfinalen var mellom Lillestrøm og Vålerenga, og jeg holdt med Vålerenga, og du og Petter og Willy, holdt med Lillestrøm. Du ble sur på meg, siden jeg holdt med Vålerenga. Mener jeg å huske. Jeg var også hos dere, under en sportssending med håndball, og da sa han Willy, at han hadde vært sammen med ei som jeg mener var landslagskeeper i Håndball, og som han vel sa var fra Glassverket. Så jeg vet ikke etternavnet til han Willy, for jeg så ikke han mer, etter den dagen, som han banka på hos meg, i Hellinga og sa til faren min, at mora deres var død. Det var den dagen som Norge vant gull, sølv og bronsje, i Skøyte-VM eller EM. Og faren min satt og så på det, enda han aldri pleide å se på sport, i helgene, ihvertfall ikke oppe hos meg i Hellinga. Så kom Kripos, og de sperra av huset deres, med sånn tape som man ser i filmer vel. Så sa faren min, etter noen uker, at det var hjerneblødning. Så sånn var det. Så jeg veit nok ikke etternavnet hans dessverre. Men jeg prøvde å finne ut når mora deres døde, (for jeg skrev om noe annet), og hu døde visst i februar 1981. Jeg fant graven, for noen jeg var i kontakt med, angående slektsforskning, sendte meg en link, til et nettsted, hvor man kan søke om hvor noen er begravet: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276 Når du og jeg og Petter var i Larvik, på besøk hos mora mi, så ringte dere på hos folk, og spurte om Arne Olsen bodde der. Hva var poenget med det da. Var det noe faren min hadde bedt dere gjøre? Med hilsen Erik Ribsskog 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Hei igjen Erik! Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke svarte når du sier ting som dette: Jeg stoler ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme. Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen. Jeg synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år. Så du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen, du og broren din Petter. Men jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre. Så tok jeg kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen. Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort. Jeg skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra. Så jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres, Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren din flytta til faren deres i Mexico). Håper det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt var. Nå kommer jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men). Jeg tror ikke at du mener dette, så jeg prøver å ta kontakt med deg igjen, og håper kanskje at denne gangen vi kan holde kontakten litt lengre, eller? Du har helt rett i at vi ikke kjenner hverandre så sinnsykt bra, men jeg huskar jo at vi hadde det veldig kult sammen på Berger og at du var en kul type, så hvorfor skulle jeg ikke ville bli bedre kjent med deg? Klart at hvis du ikke vil ha noe mer med meg å gjøre så skal ikke jeg tvinge deg å være venn, men jeg håper at vi kan fortsette eller å bli venner (?) Det er jo en sak som er opp til deg selv. Ha en riktig god helg Erik! Håper vi holder kontakten! Hilsen Christian PS: Jeg vil gjerne høre litt mer om denne dagen Willy kom innom huset ditt, vet du etternavnet til han Willy forresten? Skulle gjerne ha noen ord med typen, vil ha svar på hva som hendte den dagen. Hvis du vet etternavnet hadde det vært fint om du kan gi det til meg, takk på forhånd! Men 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei, det var ikke det du sa da, du sa det var en oppgave om å lage en modell av hele museet, sånn som jeg skjønte det. Det som var med Facebook, var at du ikke svarte meg, på meldingen jeg sendte deg, i 2008. Som var i den samtalen her: hallo Between You and Christian Grønli Christian Grønli Add as Friend September 3 at 5:03pm Report Message Hei Erik! Long time no see... hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge? Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden... helt utrolig!!! det er helt sinnsykt... Jeg pappa!!! hhahaha... Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden.... Fortell meg... vi snakkes Erik! Take care Hilsen Christian Erik Ribsskog September 3 at 5:25pm Hei, hvorfor har du sånn ugle-tegn? Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn. Vil jeg si. Hva er det du har rota deg borti nå da? Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook? Mvh. Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana? Erik Christian Grønli Add as Friend Today at 8:02am Report Message Hei Erik! Hvilket tegn? det med fingrene...? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå... det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da? Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men... Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for. Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor. Men... ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet... hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall.... hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden...? Vi snakkes Erik! Take Care En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe) Erik Ribsskog Today at 10:44am Hei Christian, jeg synes det var litt rart likevel. Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier. Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design? Men men. Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen. Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under. Det er mye rart som dukker opp i flashback. Men det var i hvertfall noe jeg huska nå. Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen. Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte. Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo. Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan. Dere likte den, I was made for loving you baby, osv. Men men. Nå får det får det være nok mimring. Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus. For fattern bodde jo nede hos Haldis. Synes du ikke det her virka litt rart selv. Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først. Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning. Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag? Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule. Men det gadd jeg ikke. Så sånn var det. Hva jeg driver med for tiden. Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'. Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter. Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig. Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt. Med vennlig hilsen Erik Jeg fikk også et rart trusselbrev, fra Spania, ifjor vel, som jeg anmeldte til politiet. Jeg stoler ikke helt på deg lengre, må jeg innrømme. Jeg tror jeg må be deg, om å ikke kontakte meg igjen. Jeg synes du skifter stil hele tiden, værre enn en tenåringsjente, og det synes jeg blir helt feil, for en mann som er snart 40 år. Så du får ha takk for de artige par årene vi var kamerater på Bergeråsen, du og broren din Petter. Men jeg ønsker ikke noe mer kontakt med dere lenger nå, dessverre. Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981. Så vi var jo bare kamerater i et drøyt år. Så jeg kjente jo ikke egentlig dere bra, som barn heller. Men faren min kjente mora di, var det vel. Men jeg hadde jo bodd i Larvik. Så tok jeg kontakt, når jeg hadde internett, i Oslo, og vi tok en tur på byen. Men det skjønner jeg nå, at nok var dumt gjort. Jeg skjønner nå, at vi aldri egentlig har kjent hverandre så bra. Så jeg må be deg om å være grei å slutte å kontakte meg, for jeg stoler ikke helt på deg og familien din, og har også kutta ut faren min, (som var linken mellom meg og familien deres, for han kjente mora deres, Tove, som Kripos sa at døde av hjerneblødning, i 1981, så du og broren din flytta til faren deres i Mexico). Håper det er greit Christian, og takk for det kameratskapet som eventuelt var. Nå kommer jeg ikke til å svare deg mer, hvis du kontakter meg, (sånn som jeg også gjør, hvis faren min kontakter meg. Men men). Med hilsen Erik Ribsskog 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Hei Erik! Hehehe... Du tenker mye på dette med Munch ranet, jeg lover at jeg ikke har "Skriket" hengende på veggen... Jo, det var en oppgave vi hadde på skolen, her har du linken til stedet jeg studerte: www.esdi.es Oppgaven var å lage all skilting som wc skilt, nødutganger, Kafeteria-skilter etc i et museum og jeg valgte Munch museet. Jeg kunne ha valgt et helt annet museum, det var bare helt tilfeldig at det ble Munch Museet. Oppgaven har jeg ikke lengre, dette er jo så gammelt, så det blir nok vannskelig at jeg for sendt den til deg. Ble vi uvenner på FB? nei... tror du det? vi var vel litt uenige i en del ting, vi snakket mye om dette med mafia greiene dine, men det å bli uvenner kan jeg ikke huske... Hehehe... det er helt greit det at du sender det til politiet, jeg har ikke noe med det ranet å gjøre, skulle ønske det, for da hadde jeg kanskje hatt en del penger på kontoen da, hahaha... Erik, bare ta det helt me ro... Jeg ville bare hilse og snakke med deg.... nå må jeg se å komme meg til barnehagen og hente sønnen min... vi får ta en prat senere eller en annen dag... Skriv noen orda da... er du fremdeles Everton fan? hehe... Jeg ser de fleste hejmmekampene til FC Barcelona... komer du ned en gang kan vi se en kamp... eller? Vi snakkes Erik! Take care Hilsen Christian 2010/5/28 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei Christian, jeg lurer fortsatt på det, hvorfor du ville at jeg skulle ta så mange bilder av Munch-museet. Du sa du studerte grafisk design, og at du skulle lage et prosjekt på universitetet ditt i Spania. Jeg lurer litt på om det hadde noe med Munch-ranet å gjøre? Er det mulig å få se den seroppgaven din? Ble ikke vi uvenner på Facebook, for et år eller to siden? Hilsen Erik Ribsskog PS. Sender det til politiet i tilfelle du hadde noe med det Munch-ranet å gjøre. 2010/5/28 christian gronli <christian.gronli@gmail.com> Hei Erik! Christian Grønli her, lenge siden sist, hvordan har du det? Håper at alt går fint med deg. Her i Barcelona går alt fint, koser meg masse med sønnen min Aleksander og Andrea som er kona mi. Er du fremdeles i England? Skal kanskje en tur til Norge i juni, om du er rundt Oslo så kunne vi treffes? Alltid morsomt å møte gamle venner, det var jo gøy den gangen vi møttes i Oslo og tok noen øl på studenten (?) husker ikke helt, men husker at det var gøy å møte deg igjen, så hvis du er i Oslo i juni kunne vi møtes, eller? Hva driver du med for tiden? jeg har sytartet egen bedrift sammen med en kompis, det er egentlig grunnen til at jeg tar turen til Norge, må nesten se å få solgt oss litt. Sender deg linken så kan du se hva vi holder på med: www.d-versionevents.com Har ikke vært i Norge på en god stund, så det skal bli gøy å ta en tur. Ikke så morsomt å gå rundt å selge men det må gjøres. Skal bo hos Petter, han holder til på Eidsvoll, det blir helt topp det. Jeg holder på med litt jobb, send meg noen ord da... Ha en riktig god helg! Hiklsen Christian

---

PS.

Jeg skreiv i e-posten til Per Furuheim, at jeg og Ulf Havmo, en gang lånte luftgeværet til broren hans, Erik Furuheim.

Og det var etter at Erik Furuheim hadde vært i bilulykke, og blitt hjerneskada.

Hvorfor han hadde luftgeværet på Sand, hvor faren min hadde firma, det veit jeg ikke.

Han jobba litt for faren min da, som broren hans Dag hadde gjort, tidligere vel.

Ulf Havmo fikk meg til å spørre om vi fikk låne luftgeværet.

Og det fikk vi.

Så gikk vi ned på jordet til Gøril og dem på Høyen vel.

Så hørte vi at noen hoia, på ei hytte, merkelig nok vel, (det var jo bare et luftgevær).

Det må ha vel ha vært noen Oslo-folk, eller noe.

Så kom det et helikopter, som hang rett over hue på oss.

(Ute på Sand!

Eller Høyen da.)

Politihelikopter kanskje, hva vet jeg.

Og jeg løp rett inn i skauen.

Og Ulf etter meg.

Så satte han fra seg luftgeværet utafor verkstedet til farfaren og faren min.

På hjørnet, der hvor farfaren min pleide å gå for å pisse.

Så gikk jeg inn til Ågot.

Og Ulf fikk bort på Bergeråsen vel.

Så spurte Erik Furuheim, om luftgeværet, et halvt år seinere vel.

Så måtte jeg spørre Ulf Havmo i klassen, (enda vi vel ikke var så gode kamerater da).

Så sa Ulf at luftgeværet stod på hjørne av verkstedet, eller noe.

Så gikk jeg og så i noen av hjørnene, inne på verkstedet, (på den sida av verkstedet, som Ulf prata om), men jeg fant ikke noe luftgevær.

Så måtte jeg spørre Ulf igjen, noen dager seinere, eller noe.

(For dette her var mest noen litt kjedelige greier, for meg.

Det var ikke jeg som egentlig ville skyte med luftgevær.

Det var vel egentlig Ulf Havmo.

Jeg ville aldri ha spurt Erik Furuheim om å låne luftgevær av han, hvis ikke Ulf Havmo hadde mast.

Og jeg ville heller aldri ha gått ned på jordet på Høyen, for å skyte med luftgevær.

Jeg pleide alltid å gå i skogen, å skyte, når jeg hadde luftgevær selv.

Så det var nok Ulf Havmo sitt prosjekt, må jeg si.

For jeg var ikke så engasjert, og glemte hele greia.

Og syntes vel egentlig at alt sammen, inkludert det med helikopteret, bare var noe tull.

Men jeg gjorde det her mest som en tjeneste for Ulf Havmo egentlig vel.

Eller noe.

Jeg var vel ikke så gira på det her selv, egentlig.

Sånn som jeg husker det nå.

For jeg tenkte det var sånn, at Ulf Havmo ikke turte å spørre han Erik Furuheim om å få låne luftgeværet.

Mens jeg lurte litt på om det Karl sa var sant, at Erik Furuheim hadde blitt gæern.

For mora mi gikk også for å være gæern, nemlig.

Så jeg var ikke like redd for gærne folk, (som jeg kanskje forestilte meg at Ulf var da).

Siden han ikke turte å spørre han Erik Furuheim selv, om å låne luftgeværet hans.

Noe sånt.

Men men).

Og da viste det seg at han hadde satt luftgeværet, på hjørnet, _utafor_ verkstedet.

Der farfaren min Øivind hadde pleid å gått for å pisse, når han jobba på verkstedet noen år før, (han var vel død på den tida her, tror jeg).

Så det var kanskje i 1984, eller noe, da vi gikk i 8. klasse.

Noe sånt.

(For i 9. klasse, (tror jeg det var), så kjøpte jeg et brukt luftgevær selv, av Lund-brødrene, for de skulle ha penger til å feire 16. mai, sa vel Ronald i klassen min).

Men da hadde ikke Erik Furuheim mast om luftgeværet sitt, på et halvt år, eller noe.

Så han hadde kanskje glemt det.

Og han jobba for faren min.

Og jeg ville ikke dra faren min inn i det her.

Eller jeg visste ikke om han Erik Furuheim, lånte meg luftgeværet, fordi jeg var sønn til Arne Mogan Olsen, som han jobba for.

Eller om han lånte det til meg, liksom, Erik Olsen, (eller Ribsskog het jeg egentlig, hos Folkeregisteret, da også).

Så sånn var det.

Så da han Erik Furuheim sa at han ikke skulle ha noen penger, så regna jeg med at det var greit.

Men, Ulf Havmo lånte seinere 300 kroner av meg.

Som jeg aldri fikk tilbake.

Så det tenker jeg nå, at det kan kanskje ha hatt noe med det luftgeværet til Erik Furuheim å gjøre, eventuelt.

For det luftgeværet så nesten nytt ut, mener jeg å huske.

Så det var nok et ganske bra luftgevær, vil jeg tippe på.

Selv om vi vel ikke fikk prøvd det engang, (jeg og Ulf Havmo), før det jævla helikopteret kom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog