Min Bok 4 - Kapittel 34: Mer fra Ungbo-tida

Det må vel ha vært sommeren 1994, (hvis jeg skulle gjette).

At Axel og jeg, var og spilte tennis, på de kommunale banene, på Lambertseter der, (som Magne Winnem hadde vist oss, da).

Plutselig så slo Axel en tennisball, bort til ved grus-fotballbanen der.

Og da jeg gikk for å hente tennisballen, så så jeg plutselig rett på Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia, og som seinere er mer kjent som nynazist, vel).

'Er du her', (eller noe), sa Sjølie, da.

Jeg forklarte vel at jeg spilte tennis, sammen med lillebroren min, da.

Sjølie var også der sammen med lillebroren sin, (virka det som, ihvertfall), nemlig en liten pjokk, (må man vel si), som han spilte fotball sammen med, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, (var det vel), i Stavern, så husker jeg at jeg så en musikkvideo, på en eller annen TV-kanal, hos henne da.

(På begynnelsen av 90-tallet, vel).

Og det var en musikkvideo, med et band som het Revenge, som var en avlegger av bandet New Order, da.

Og etterhvert så kjøpte jeg det albumet, i en platebutikk, i Oslo, da.

(Må det vel ha vært).

Og på det cover-et, så var det bilde ev en dame, kledd i et sexy lærantrekk, (eller hva det var), da.

Og den plata, den hang jeg opp på veggen, ved siden av speilet der, på rommet mitt, på Ungbo, da.

For tapeten var litt flekkete der, så det var noen stygge flekker på veggen, og sånn, på den ene veggen der, da.

(Som hadde vært der, da jeg flytta inn, høsten 1991, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Pia likte jo New Order.

Hu ga meg jo en maxi-singel, (nemlig 'True Faith', vel), av det bandet, på den tida som hu flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, like før jul, i 1988, (var det vel).

Men jeg tror ikke at Pia hadde fått med seg det, at Revenge var et band, hvor et av medlemmene fra New Order var med.

Så jeg er ikke sikker på hvor dypt musikkinteressen til Pia stakk, liksom.

For da Pia så det platecoveret, på veggen min.

Så så hu bare stygt på det vel, og lo litt av det vel, og sa ikke noe, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia bodde jo på Ungbo i cirka to år.

Fra sommeren 1993 til hu fikk seg sin egen Ungbo-leilighet, (var det vel), i Tromsøgata, ved Sofienbergparken, (ved Grunerløkka), like etter at hun fødte sin sønn Daniel, sommeren 1995, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et par ganger, så stoppet Pia meg, i gangen på Ungbo, for å ha et slags møte, må jeg vel kalle det.

En gang, så fortalte hu meg det, at negre ikke like å bli kalt for negre.

Å, gjør de ikke det, (eller noe), sa jeg da.

Neida, for det var rasistisk, da.

(Eller noe sånt).

Hva liker de å bli kalt for da, (eller noe), sa jeg da.

(Noe sånt).

Og Pia svarte at de likte å heller bli kalt for 'afrikanere', da.

Men hvorfor Pia plutselig tok opp det her med meg, i gangen, på Ungbo der.

(Og hvor hu fikk det fra.

Var hun en slags talsmann for alle negre/afrikanere liksom, (eller hva man skal si), har jeg tenkt litt på seinere, da).

Det veit jeg ikke.

Men det veit hu kanskje selv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia stoppa meg også en annen gang, i gangen, på Ungbo der.

Og fortalte meg plutselig det, mens hu smilte vel.

At grunnen til at alle invandrerne, ville bo i Oslo, det var fordi at de ville bo i nærheten av hverandre.

(Noe sånt).

Men det virka kanskje litt for meg, som at dette var ironisk sagt da, (eller noe).

(Husker jeg at jeg syntes, ihvertfall.

At dette muligens ble som noe truende da, dette som Pia sa).

Det er mulig.

(Noe sånt, kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.