Min Bok 4 - Kapittel 37: Keyton fra Somalia

Som man kan se, i de tidligere kapitlene av denne boken.

Så var det mest Glenn Hesler og jeg, fra Ungbo, som pleide å trene sammen, på søndager, osv.

(Og Axel og Magne Winnem pleide også ganske ofte å være med.

Ihvertfall Axel, som var 15-16 år gammel, på den her tida, og som var innom Ungbo, cirka en gang i uka kanskje, på den her tida, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia, hu var etterhvert mye nede i Oslo sentrum.

Hvor hu var på besøk hos Keyton og kameratene hans, tror jeg.

Hvis ikke de var mest ute på byen, da.

Det veit jeg ikke noe om, egentlig.

Men Pia tok også med Keyton, opp til Ungbo, en del ganger.

Og da var Keyton og Pia oftest inne på rommet, til Pia, da.

Men noen ganger, så var Keyton i stua og.

En gang, så satt Glenn Hesler, jeg og muligens Axel og spilte amerikaner, i stua, på Ungbo der.

Og da kom plutselig Keyton ut fra rommet til Pia, og ville være med å spille, da.

Og vi lot han få være med, da.

Men vi ble litt irriterte da, (husker jeg).

For Keyton, han spilte amerikaner, etter noen andre regler, enn vi gjorde da, tror jeg.

Så det ble bare tull, da.

Og Keyton prata ikke så bra norsk, (mener jeg å huske), så vi klarte ikke å forklare for han, at vi spilte amerikaner på en annen måte enn han, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Keyton satt også å spise, i stua, på Ungbo der, et par ganger, (husker jeg).

Og ihvertfall Glenn Hesler og jeg, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Vi irriterte oss fælt over, at Keyton smatta så fælt, mens han spiste.

Så Glenn Hesler, han fant vel etterhvert opp et nytt ord, for smatting, (hvis jeg husker det riktig).

Nemlig å 'keytonere'.

Du må slutte å keytonere så fælt, ville kanskje Glenn Hesler si da, til kameratene sine.

(Etter at han ble kjent med Keyton).

Hvis han hørte at noen smatta, da.

(For Keyton smatta virkelig ganske ille, sånn som jeg husker det.

Og det var liksom hele tida mens han spiste og).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sa en gang, at Keyton var så glad i å sitte i stua på Ungbo.

(Når Pia og Keyton var aleine hjemme der).

Og se på en film, som jeg vel hadde tatt opp, fra Canal Plus, da jeg bodde, hos Axel og dem.

(For jeg hadde vel videoen min stående i stua der, (både da jeg bodde hos Axel og dem, og da jeg bodde på Ungbo), hvis jeg husker det riktig).

Nemlig en amerikansk film, om noen tilbakestående galninger, som skulle på bytur, (eller noe), da.

Og mye går galt, da.

Og det var jeg ikke klar over, at Keyton var så barnslig.

(Siden han likte å se den filmen om og om igjen).

For dette var en rimelig barnslig komedie da, (hvis jeg husker det riktig).

Og som jeg tilfeldigvis hadde fått samlet meg såpass, til å klare å ta opp, mens jeg bodde hos Axel og dem, da.

For der var det ofte mye 'støy', fra Axel da, som gikk på spesialskole, (og vel var hyperaktiv, og/eller hadde MBD, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia sa også det en gang, (utenfor sammenhengen vel), at Keyton hadde lært henne et slags 'jungelord', eller noe, en gang.

Nemlig at en mann, kun skulle barbere ansiktet, og ikke gjøre noe annet med det.

Så Pia hadde kanskje en somalisk kultur, må man vel kanskje si.

Magne Winnem for eksempel, han brukte jo fuktighetskrem, i ansiktet, (husker jeg at han fortalte meg en gang, mens han bodde overfor Rimi Nylænde der).

Og jeg så vel såpass sliten ut i trynet, etter militæret, så jeg rappa noe sånn krem, som Pia hadde, og stappa i trynet, før jeg la meg, om kvelden, i håp om at det skulle få meg til å mindre sliten ut, da.

Og jeg brukte også forskjellige produkter fra Clerasil, da.

Siden jeg hadde noen få kviser, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men Pia, hu lagde jo også spagetti, på somalisk vis.

(Som jeg har skrevet om, tidligere, i denne boken).

Og da hu besøkte meg, da jeg studerte og bodde ved University of Sunderland, i jula 2004.

Så prata Pia engelsk, med en slags somalisk, (eller gangster), dialekt, vil jeg si.

Mens hu var affektert og fekta med armene litt vel og skreik nesten, da.

Så Pia har vel nesten ikke noe norsk kultur igjen i seg, tror jeg.

Det er vel mest gangster og kommunist og somalier i henne nå, tror jeg.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Pia og jeg, var hos Christell.

(Dette må vel ha vært en stund etter at både Pia og jeg, flytta, fra Ungbo).

Så sa Christell til Pia, at Pia heller burde bli sammen med Negib fra Etiopia enn Keyton fra Somalia.

For Christell syntes at Negib var mer sivilisert, (eller noe sånt), enn Keyton, da.

Og da svarte ikke Pia noe, husker jeg.

Og jeg sa heller ikke noe, for jeg syntes ikke at det her var min business, da.

(Og jeg hadde vel heller ikke møtt Negib, på den her tida, mener jeg å huske.

Selv om Pia vel hadde nevnt navnet hans, og at hu møtte han på Jollys vel.

Noe sånt).

Men etter det her, så slo Pia opp med Keyton fra Somalia, og ble istedet igjen sammen med sin eks-kjæreste, (fra tiden før hu ble sammen med Keyton).

Nemlig Negib fra Etiopia, da.

Og dette var altså Christell sitt forslag, da.

Og såvidt jeg veit, så er Pia sammen med Negib fra Etiopia ennå.

Så Pia har altså ikke vært samboer med Keyton fra Somalia.

Men hu har vært sammen med han.

(Men de har ikke hatt felles bosted, da).

Og Pia har en sønn, (nemlig Daniel), med Keyton.

(Og Daniel er født sommeren 1995).

Og Pia har bodd sammen med Negib fra Etiopia, siden rundt 1996 eller 1997, (eller noe sånt), tror jeg.

(Hvis jeg husker det riktig).

For Pia flytta etter et par år ut fra Ungbo-leiligheten sin, (var det vel), i Tromsøgata.

Og fant seg istedet en ny leilighet, også i Tromsøgata, (cirka hundre meter lenger vekk fra Sofienberg-parken, vel).

Og der bodde hu sammen med Negib fra Somalia, fra rundt 1997, (eller noe), vel.

Og da jeg flytta til England, i 2004, så bodde Pia og Negib fortsatt sammen, i Tromsøgata der.

(Ihvertfall så bodde Negib der, i jula 2003, som var den siste gangen, som jeg så han, vel.

Siden jeg var der på julaften, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.