Min Bok 4 - Kapittel 78: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVII

Det var også sånn at halvbroren min Axel også var med og spille fotball, med Glenn Hesler og 'Tom-gjengen', en del ganger.

Ihvertfall på den tida, som Tom-gjengen spilte fotball, på Ellingsrud.

For eksempel så var det jo sånn, at den gangen, som Pia hadde tre afrikanere liggende over, på overraskende overnattingsbesøk, på Ungbo.

Så var det sånn, at Glenn Hesler og Axel vekte meg, fordi vi skulle spille fotball, med Tom-gjengen da, den ettermiddagen.

Men vi pleide jo å diskutere ting som når fotballen begynte, om vi skulle gå ned dit, ta taxi, eller om Glenn Hesler kjørte, og om vi skulle kjøpe drikke, osv.

Så søndag ettermiddag, på Ungbo, det var liksom tida for 'vorspielet' til fotballsparkinga, med Tom-gjengen, da.

Så Pia sitt uventede tredoble afrikanske besøk.

Det ødela ganske mye, for 'fotball-vorspielet', til Glenn Hesler, Axel og meg, da.

(For det ville, (mer eller mindre, ihvertfall), ha vært nedverdigende, mener jeg.

Hvis vi tre, (Glenn Hesler, Axel og meg), hadde måttet stått og hvisket, om de her tingene, i gangen, på Ungbo, da.

Når vi vanligvis pleide å stå og preike om de her tingene, i stua der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på rundt den her tida.

At Glenn Hesler og Øystein Andersen, de pleide å dra meg med, for å spille fotball og basketball, inne i Oslo sentrum, (med noen ungdomsgjenger, som de kjente der, da).

Dette må vel ha vært, like etter at jeg var i militæret, vel.

(Selv om jeg husker tidspunktet, for det her, rimelig vagt).

Den gangen, som vi spilte basketball.

Så spilte vi mot en ungdomsgjeng, (som Glenn Hesler og Øystein Andersen kjente, da), på Ila, (mener jeg at det må ha vært).

Det stod til og med noen tenåringsjenter, og heia på det laget, som vi spilte mot der, da.

(Som bestod mye av vietnamesiske, (eller ihvertfall mørkhudede), ungdommer vel.

Selv om heia-damene var norske, vel).

Og jeg husker at jeg overhørte det, at de tenåringsjentene, som stod og heiet der, de liksom stod og bebreidet seg, over meg, da.

Siden jeg ødela 'alle' kontrings-angrepene, til den her gjengen, siden jeg var rimelig rask, etter militæret, da.

(Selv om jeg ikke klarte å treffe kurven, på skuddene mine, noe særlig ofte.

Siden jeg har spilt minimalt med basketball, under oppveksten.

Det var kun noen ganger i gym-en, som jeg hadde spilt basketball, før jeg flytta til Oslo.

Og i Oslo så hadde jeg bare spilt basketball, en gang, med Axel, da han bodde på Vestre Haugen, en lørdag, som jeg hadde perm, fra Geværkompaniet, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Glenn Hesler, han dro meg også med, et par ganger, på 90-tallet, til Cuba, ved Grunerløkka der, for å spille fotball, husker jeg.

Dette var på en asfaltbane der, vel.

Og Glenn Hesler, (og Øystein Andersen vel), de kjente, en ungdomsgjeng der da, som vi spilte mot.

Og dette var veldig unge folk, som såvidt hadde kommet seg opp i tenårene, vel.

Og det jeg husker best, fra den fotballsparkinga, på Cuba, der.

Det var at en av de ungene/ungdommene, (en ung, afrikansk gutt vel).

Han gikk for det meste å sparka meg i anklene, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), istedet for å prøve å treffe ballen, da.

Så de folka, i den fotball-gjengen, på Grunerløkka, som Glenn Hesler kjente.

De dreiv med farlig spill da, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg var i militæret.

Så hadde jeg jo helgeperm, så og si hver helg.

Og var hjemme, på Ungbo, siden at jeg tjenestegjorde i Elverum, som kun er 2-3 timer med tog, fra Oslo.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg hadde helgeperm, og slappa av, på Ungbo, da.

Så dukka Glenn Hesler og Øystein Andersen opp der, (må det vel ha vært).

Og de overtalte meg, til å bli med til en biljard-pub, på Veitvet, (eller noe), da.

Øystein Andersen og Glenn Hesler, de kjente nemlig Bengt Rune og Kalle, som var i eliten, innen biljardidretten, da.

Og eliten, innen biljard, de hadde en avtale, med den her biljardpuben, i Groruddalen, da.

Om at de kunne få spille gratis, på den her biljardpuben, da.

(Noe sånt).

Og da, så sa Glenn Hesler og Øystein Andersen det, at de pleide å late som, at de også var i eliten, da.

(Siden de hadde så dyre biljardkøer, og sånn, (må det vel ha vært)).

Også pleide de å spille gratis, på den biljardpuben, på Veitvet der, da.

(Det er mulig at Biljardhallen, ovenfor Triaden-senteret, hadde blitt stengt, like før det her.

Av Kurt aka. Skurt, faren til Bengt Rune, da.

Det må vel antagelig ha vært sånn.

For hvis ikke, så hadde vi vel vanka på Biljardhallen, på Skårer, istedet, vil jeg vel tippe på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg selv, jeg ble litt nervøs, (må jeg innrømme), av den her snikinga, i Oslo, da.

Jeg var jo et stykke opp i tjueårene, og ikke en russ lenger, (for å si det sånn).

Så jeg var nok litt bleik i trynet, når vi gikk inn, på den her biljardpuben, da.

Hvor Glenn Hesler og Øystein Andersen, veksla noen ord, med en av pub-medarbeiderne der, da.

Også gikk vi ned i kjelleren der, da.

Hvor det bare var Glenn Hesler, Øystein Andersen og meg, som hang da, (den her kvelden).

Også spilte vi vel for det meste 'nier-ball', som var en litt annen biljard-variant, enn 'åtter-ball', som 'Biljardhallen-folka', kalte vanlig biljard for, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens Glenn Hesler og Øystein Andersen spilte et parti nier-ball vel.

Så dukka det opp en rimelig kraftig kar der, som ville spille mot meg, da.

En som jobba på puben der, (eller noe sånt), vel.

Og jeg vant da.

Men jeg imponerte nok ikke så mye, tror jeg.

Han karen, han kunne nok se det, at jeg ikke var i biljard-eliten, liksom.

Så like etter at han karen stakk derfra, så stakk også Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg derfra, da.

Og det var vel ikke sånn, at Glenn Hesler og Øystein Andersen noen gang seinere, maste på meg, om å bli med dit, igjen.

Og dette var vel egentlig greit for meg også, vil jeg vel si.

For jeg var egentlig ikke en så stor fan, av å spille biljard.

Men grunnen til at jeg hang så mye, på Biljardhallen der, mens jeg jobba på OBS Triaden.

Det var fordi at det jeg bodde hos Axel og dem, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.

Og der var det ganske masete, da.

Med en, (mer eller mindre), hyperaktiv Axel, som var i 11-12 års alderen vel.

Og det var også sånn, at jeg noen ganger ble litt dårlig behandla, hos Axel og dem, vil jeg si.

For jeg måtte plutselig ta over Axel sitt gamle rom der.

(Et rom som var mye mindre enn det rommet som jeg egentlig hadde avtalt å leie der.

Nemlig Axel sin stemor, Mette Holter, sin datter, Kristen Ancona, sitt tidligere rom).

Og Mette Holter, sin venninne fra, Trøndelag.

(Ei svær amerikansk dame, som het Victoria).

Hu fikk låne rommet mitt, (Axel sitt tidligere rom), når hu var på besøk der, og jeg måtte sove på sofaen i stua, da.

Så det var ikke så artig, syntes jeg, å være 'hjemme' i helgene, den siste tida, som jeg bodde der.

Så da hang jeg heller i Biljardhallen og hjemme hos Øystein Andersen, og dem, da.

Siden jeg nok kanskje delvis misstrivdes litt, hos Axel og dem, da.

Så det var ikke fordi at jeg trodde det, at jeg var i biljardeliten, (eller noe), at jeg hang så mye i Biljardhallen der, etter stengetid, osv., da.

Jeg bare hang der, fordi at jeg kjente tremenningen min, Øystein Andersen, da.

Og han eide en spilleautomat, som het Street Fighter, og som han etterhvert lot stå, sammen med de andre automatene, på Biljardhallen der, da.

Så derfor fikk Øystein Andersen og Glenn Hesler, spille biljard gratis der, også etter stengetid, i helgene og sånn, da.

Og jeg fikk også lov til det, siden jeg var kamerat, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, da.

Og siden jeg jobbet på OBS Triaden, som var rett over veien, for Biljardhallen der, da.

Og grunnen til at Øystein Andersen begynte å vanke på Biljardhallen.

Det var fordi at jeg jobba på OBS Triaden, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For Øystein Andersen, han pleide noen ganger, å dukke opp, på Triaden-senteret der, for å hilse på meg, (siden han bodde i Lørenskog, som også var den kommunen, som Triaden-senteret lå i da).

Siden vi hadde vært på språkreise i England sammen, osv., noen år før det her, da.

Og også kjente hverandre, fra da jeg bodde på Bergeråsen, (for Øystein Andersen sin adoptivmor, hadde arvet en gammel familieeiendom, som lå like nedafor Bergeråsen, da).

Så jeg hang sammen med Øystein Andersen, den gangen, som han ble kjent med Bengt Rune, (sønnen til Skurt), da.

Så derfor var det nesten sånn, at jeg kjente Bengt Rune og, da.

Eller, jeg visste ihvertfall hvem han var, for å si det sånn.

Det var min tremenning, Øystein Andersen, som var mest interessert, i å bli kjent med Bengt Rune, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg selv syntes også at Biljardhallen var et rimelig kult sted, (for å si det sånn).

For de hadde flipperspill, (som var min favoritttype, av spill), vanlige spilleautomater, og masse biljard og snoker-bord, da.

Pluss at de hadde gode burgere der også.

Som jeg en gang fikk krite en av, faktisk, (like før jeg fikk lønning vel), av Skurt da, siden jeg kjente Bengt Rune, (eller ihvertfall sa, at jeg kjente han).

Det var kanskje litt overdrevet, å si, at jeg kjente Bengt Rune.

Men min tremenning Øystein Andersen kjente han da, må man vel si.

Så jeg syntes at jeg kunne si det, og krite en burger, da.

Selv om det vel var sånn, at jeg var så sulten.

Så jeg tenkte kanskje ikke så mye.

Men det var en annen kar der, som sa at han kjente Bengt Rune, og fikk krite en burger, da.

Og jeg var så glad i burgere.

Så da sa jeg bare det samme, som han andre gjesten der, da.

Og fikk krite en burger, da, (av Kurt aka. Skurt, faren til Bengt Rune, da).

Men jeg visste hvem Bengt Rune var, da.

Selv om jeg ikke kan si at vi var kamerater, akkurat, liksom.

Men jeg hadde inntrykk av at han og Øystein Andersen holdt på å bli noe lignende av kamerater, da.

Så jeg syntes jeg kunne spørre om å krite en burger jeg og, da.

Og jeg betalte vel for burgeren, noen dager seinere, (når jeg fikk lønning), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.