Min Bok 4 - Kapittel 80: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XIX

En gang, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde.

Så dukka det opp en annen kar, fra 'Abildsø-tida', som sa 'hei', der.

Og det var en kar, med rødt hår, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og jeg lurer på om det var han, som fikk den ekstra-jobben, på Rimi Ryen, som ble utlyst, mens jeg bodde, på Abildsø der.

Det er mulig.

Men jeg kjente ikke igjen han karen, (etter militæret, osv).

For det var ganske mange folk, på Abildsø, som jeg ble kjent med, da.

Og jeg vanka ikke sammen med den Abildsø-gjengen _så_ mye, liksom.

Så det var for det meste Annette, Lene, Anne Lise, Kjetil og Henning, som jeg klarte å huske fra hverandre, av de Abildsø-folka, da.

(Og også 'brunkrem-trynet', da.

Hu glemte jeg i farta, så jeg nå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var i militæret.

Så hadde jeg helgeperm da, og dro ned i Oslo sentrum, (husker jeg), på lørdagskvelden, (var det vel).

Og da, så hadde jeg jo ikke den kule 'party-dressen' min lenger, som jeg hadde hatt, det første året, som jeg bodde, i Oslo.

Jeg hadde vel bare på meg den grå skinnjakka, som jeg kjøpte, etter Gøteborg-ferien, et år eller to, før det her, vel.

Og derfor, så var jeg ikke sikker på, om jeg skulle dra på noen diskoteker.

(Siden jeg nok syntes selv, at jeg så litt 'harry' ut, da).

Men jeg dro på en biljardpub, som het 'Den Runde Tønne', (eller noe), ved Youngstorget, vel.

Og der var det sånn, at man kunne spille mot vinneren, osv.

Hvis man la en tier, oppå biljarbordet, da.

Noe sånt.

Og jeg spilte litt biljard der da, (husker jeg).

Men jeg husker også det, at det var en kar, i 40-årene vel, (eller noe).

Som sa det, (om meg), at jeg bomma på de enkle støtene, men traff på de vanskelige.

Jeg vet ikke hva det kom av.

Men jeg hadde jo lært noen triks, av Glenn Hesler og Øystein Andersen da, som spilte mye biljard, i Biljardhallen, på Skårer der.

Så jeg viste hvor på den hvite kula, som jeg burde støte, for å få den til å ikke følge etter den kula jeg siktet på, ned i et av hullene, på siden av biljardbordet, da.

(Nemlig nederst, på den hvite kula, da).

Så det var kanskje derfor at jeg fikk til de vanskelige støtene.

Men jeg manglet nok litt basis-trening, i biljard.

Så det var kanskje derfor at jeg bommet, på mange av de enkle støtene, da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg jobba, på Rimi Nylænde.

(Da jeg jobba som aspirant, (eller noe), der vel).

Så dukka det opp ei kunde-dame der, som dro meg med ut på parkeringsplassen der.

Og spurte meg om jeg kunne hjelpe henne, med å låse opp bilen hennes, (som var en ganske gammel bil, da).

For hu dama hadde klart å låse inn nøklene sine, i bilen, da.

Og jeg hadde hørt det, en eller annen gang, (mens jeg bodde på Bergeråsen, vel).

At man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp, en gammel bil.

Så jeg prøvde bare å bruke nøkkelen til flaskeautomaten, (mener jeg å huske, at det var), som jeg hadde på nøkkelknippet mitt, med nøklene til butikken, da.

Og det funka da, husker jeg.

Og hu dama, (som var ei dame i 40-50 årene vel, og som så nesten ut som en forretningskvinne vel, med ikke så utrolig langt hår, vel).

Hu ble ikke overrasket, over det her, da.

(At jeg faktisk klarte å låse opp den bilen).

Men det virka som at hu regna med, at jeg skulle klare det, å låse opp bilen hennes, da.

Så det var kanskje litt rart da, syntes jeg.

For hvordan kunne hu vite det liksom, at jeg hadde overhørt det, som tenåring, at man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp en gammel bil?

Nei, det veit jeg ikke.

(Det var jo bare flaks, at jeg huska det, liksom).

Men hu kunde-dama kom seg videre ihvertfall, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg spilte fotball, med 'Tom-gjengen' og Glenn Hesler, ved Åråsen.

Så skulle jeg ta en straffe en gang, (hvis det ikke var et frispark, da).

(Det her var forresten året før, (eller noe), at jeg vant den straffespark-konkurransen, eller hva den her gjengen, kalte den typen fotball-konkurranse, igjen).

Og da, så gikk jeg noen skritt bakover, da.

Før jeg skulle løpe mot ballen, og skyte.

Og da, så var det et hull, i banen, (eller noe), som jeg tråkka ned i, da jeg rygga.

Også skada jeg foten, da.

Så jeg tråkka over, på en ganske fæl måte da, (eller noe sånt).

(Jeg klarte å skade foten litt, da).

Og da sa vel han Thorstein aka. Dhalsim, (var det vel), noe lignende av, 'hvordan er det mulig å skade seg, ved å ta straffespark?'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide jo å lese gratisavisen Natt og Dag ganske ofte, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

For jeg var jo nede i Oslo sentrum, ihvertfall et par ganger i måneden vel, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde der, og bodde, på Ellingsrudåsen, da.

Og da, så stod jo Natt og Dag, i noen sånne stativer, utafor noen klesbutikker osv., inne på kjøpesenteret Oslo City, (for eksempel).

Så da bare tok jeg med meg et eksemplar, av den gratisavisen, da.

Og leste i Natt og Dag, etter at jeg var ferdig, med å lese i VG, Dagbladet eller Aftenposten, da.

Mens jeg satt i stua på Ungbo der, da, (etter at jeg hadde spist middag, osv).

Og i Natt og Dag, så stod det jo forslag til kule steder, som man kunne gå ut på, i Oslo, da.

Og jeg husker at det stod nevnt om baren i SAS-hotellet der.

Så jeg dro dit, (ved St. Olavs plass og Forsvarets Overkommando der, (hvor jeg jo hadde jobbet, en helg, (med Arne Thomassen som sjef), noen få år, før det her), en eller to ganger da, på midten av 90-tallet.

For å prøve de drinkene, som de hadde der, osv.

For det stod vel i Natt og Dag at de hadde så gode drinker der, da.

Så jeg prøvde en drink, som het Margarita der, (mener jeg å huske), som jeg hadde sett, i en amerikansk film en gang, at folk drakk, da.

Og det var vel en drink med tequila i, og som hadde salt, på kanten av glasset, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Noe sånt).

Så da tusla jeg litt rundt på SAS-hotellet der da, husker jeg.

For jeg var vel litt nysgjerrig, da.

Så jeg måtte liksom se meg _litt_ rundt der også, mens jeg var der, liksom.

(Sånn som da jeg var på hotell, i Gøteborg, (med faren min og Pia, osv.), i mine yngre dager).

Selv om jeg vel for det meste bare tok heisen rett opp og ned, til og fra baren, i en av de øverste etasjene der, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt ganske mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.