Min Bok 4 - Kapittel 81: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XX

Det var forresten også sånn, at Magne Winnem, Glenn Hesler, Øystein Andersen, (og muligens Kjetil Holshagen vel), og meg, vi dro ned til Oslo sentrum en gang.

(Før jeg dro i militæret, vel).

For å dra på puben Elm Street, (i Kirkegata, eller en av parallell-gatene vel), for å spille flipperspillet 'Terminator 2', (husker jeg).

Da vi gikk gjennom sentrum, (for vi parkerte ved Youngstorget, (eller noe), vel).

Så dukka to unge damer opp, og spurte Magne Winnem og meg, om vi visste om noen kule diskoteker.

Jeg svarte bare at vi ikke visste om noen.

(For vi var jo på vei, til den puben, for å spille flipper).

Men da ble Magne Winnem sur på meg.

Etter at de damene hadde gått, igjen.

For det var jo sånn, som han og jeg, hadde prøvd å sjekke damer, det første året, som jeg bodde i Oslo, (sa han).

(Ved å spørre dem, om de viste om noen bra utesteder osv., da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på Elm Street, så ble vi kasta ut, akkurat da jeg skulle gå for å kjøpe meg en halvliter.

Av en som jobba der.

Siden, (som han sa), at 'vi ikke bare kunne stå der og spille flipper'.

(Noe sånt).

Og enda jeg hadde stått borte i baren der, for å kjøpe meg en halvliter, vel.

Men køen gikk kanskje litt treigt, da.

Så det er mulig at jeg hadde gått litt tilbake, til flipperspillet, igjen, da.

Men jeg hadde ihvertfall tenkt å kjøpe meg en halvliter, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg bodde, på Ungbo.

(Når jeg skulle hjem fra NHI, jobb, eller militæret, (eller hva det kan ha vært, igjen)).

Så gikk jeg fra Ellingsrudåsen T-banestasjon, da.

Og i retning av Skansen Terrasse.

Og like etter at jeg kom ut fra T-banestasjonen.

Så stod det ei norsk tenåringsjente og en pakistansk tenåringsgutt, nesten i veien for meg, da.

(Selv om den gangveien vel var ganske brei, på det stedet).

Og da sa han pakistanske gutten, til hu jenta, noe lignende av, at hu var interessert i meg da, eller noe.

(Ei jeg ikke engang visste hvem var.

Og dette var mens jeg bare gikk forbi der, på vei hjem fra jobb, eller noe, da).

Også svarte hu tenåringsjenta, til han pakistanske tenåringsgutten, (husker jeg), at 'tror du jeg har grønn truse, eller?', (noe hu sa rimelig høyt, da).

(Av en eller annen grunn).

Mens hu vel smilte også, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg gikk forbi, på cirka det samme stedet.

(Mens jeg skulle til T-banen, da).

Så hadde jeg på meg en lilla t-skjorte, (husker jeg), som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, eller noe, da.

Siden jeg var en 'fattig' student, på den her tiden, da.

Og da var det en pakistansk gutt der, husker jeg.

(Kanskje lillebroren til han pakistanske tenåringsgutten, som jeg skrev om, ovenfor).

Og han sa det, til noen andre, (mens jeg gikk forbi der da), at 'sånn t-skjorte har jeg også'.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg bodde på Ungbo der.

Så var Glenn Hesler og Øystein Andersen innom, husker jeg.

(Dette var vel muligens etter at Glenn Hesler hadde flytta inn der.

Ihvertfall så mener jeg å huske det, at det her var etter militæret).

Og da fortalte Glenn Hesler og Øystein Andersen, om en ide, til et spill, som jeg hadde fått, (en dag tidligere, eller noe sånt), da.

(Siden jeg noen ganger dreiv og programmerte spill, og andre programmer, som det kryssord-programmet, som jeg lagde, noen få år, før det her, da).

Og det spillet, det skulle liksom være sånn, at man kunne se meldinger, fra forskjellige steder, på jorda, da.

Meldinger fra folk, som etterspurte ditt og datt, da.

Også kunne man selv, liksom prøve å få tak i de her tingene, som noen etterspurte, og få fortjeneste, og sånn, da.

(Litt som web-en kanskje, (som jeg vel ikke hadde hørt om, på den her tida)).

Jeg leste også en bok, (da jeg bodde på Abildsø vel), som het 'Neuromancer', av William Gibson.

(Jeg kjøpte den boka i science-fiction-hylla, på Tanum bokhandel, i Karl Johan, mener jeg å huske).

Så det var kanskje derfor, at jeg fikk ideen, til et sånt her spill, da.

For det var vel i den boken, at utrykket 'cyberspace' oppstod, (med mere).

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En sommer, (sommeren 1995, var det vel antagelig).

Så hadde jeg vel ferie, fra Rimi, da.

Og da, så prøvde jeg vel kanskje å finne veien, fra Majorstua og ned til sentrum, da.

(Etter å ha vært i Frognerparken, og liggi i sola kanskje.

Og muligens spilt litt fotball, da).

Og da, så fant jeg veien, til Slottsparken der da, (husker jeg).

For jeg gikk vel Bogstadveien ned til Hegdehaugsveien, og videre ned til Slottsparken der da, (antagelig).

Og like nedenfor Slottet der.

Så var det et sted det gikk an å sitte, (husker jeg).

Et sted hvor man liksom kunne drømme seg tilbake, til 1800-tallet, (eller noe sånt), da.

For derfra, så kunne man se Stortinget og Nasjonalteateret.

Og man kunne også se det gamle universitetet, (i Karl Johan der).

Og Slottet da, selvfølgelig.

Og disse fire 'hovedbygningene', i Oslo sentrum.

De var liksom bygget i den samme stilen da, (virket det som for meg, ihvertfall).

Og de var gule, (og muligens litt hvite vel), alle de her fire bygningene, da.

(Om dette var mursteinsbygninger, med malt murpuss utapå, det veit jeg ikke.

Men det er det kanskje noen andre som veit).

Og mens jeg satt der da, og så på disse gamle bygningene, og tok en hvilepause osv., på veien min gjennom byen, da.

(For jeg kjeda meg vel kanskje litt, siden jeg ikke hadde råd til å dra vekk fra Oslo, i sommerferien.

Siden jeg dreiv og tok kjøretimer, da).

Så dukka det opp ei jente, i slutten av tenårene der vel.

Som gikk på rollerblades eller rulleskøyter da, husker jeg.

Hu begynte å prate til meg, siden det var St. Hansaften, (eller noe sånt), tror jeg.

Hu var fra Sørlandet, vel.

Det var ikke så vanlig, å ha mobil, på den her tida.

Men hvis det hadde vært et par-tre år seinere, så hadde jeg vel spurt om mobilnummeret hennes, ihvertfall, tror jeg.

Men det ble ikke til det, da.

Jeg skjønte ikke hvorfor hu kule, rollerblades-jenta, ville prate med meg, da.

(For jeg syntes nok selv at jeg var litt kjedelig, kanskje).

Så jeg ble kanskje litt satt ut, av det her, da.

(For det var litt spesielt, at hu bare skulle begynne, å prate til meg, mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da Axel begynte på videregående, på kokkeskolen, på Helsfyr.

(På midten av 90-tallet, vel).

Så hadde han hatt en konfrontasjon, med gym-læreren sin, husker jeg, at han fortalte meg.

'Er det noen av dere som klarer å ta førti armhevninger?', hadde gymlæreren sagt til kokkeskole-elevene da, (ifølge Axel).

(Noe sånt).

'Ja, jeg klarer å ta førti armhevninger', hadde Axel svart, da.

(Noe sånt).

'Jasså, er du en sånn kjekkas du?', hadde gymlæreren sagt da, (ifølge Axel).

(Noe sånt).

'Nei, jeg er ikke det, men jeg klarer å ta førti armhevninger', hadde Axel svart da, (sa han).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba tidligvakter, som leder, på Rimi Nylænde, (og i Rimi generelt).

Så var det ikke sånn, at jeg så på klokka, når jeg skulle hjem.

(Kanskje med unntak av et par tirsdager, på den tida, som jeg hadde en ekstrajobb, hos Norsk Idrettshjelp, våren 1995).

Nei, det var sånn, at jeg gikk hjem, når jeg var ferdig med alle oppgavene, som liksom tilhørte tidligvakta, da.

Så det var ikke sånn at jeg gikk hjem fra jobben, på sekundet klokka 14, liksom.

Nei, jeg ble på jobben, til jeg hadde liksom gjort min del, og vel så det, da.

(Vil jeg si, ihvertfall).

Selv om jeg ofte var trøtt, når jeg måtte stå opp tidlig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå har jeg bare et A4-ark igjen, med notater, som jeg har skrevet opp, til den her boken.

Så nå er det bare noen få kapitler igjen da, av Min Bok 4.

(Jeg vet ikke om det blir fire eller fem kapitler til, eller hva det blir).

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig disse siste kapitlene.

Vi får se.