Min Bok 4 - Kapittel 93: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXXII

Etter den ombyggingen, som var, på Rimi Nylænde, på den tida, som ICA Lambertseter ble åpnet.

(Som vel må ha vært, mellom januar 1995 og sommeren 1995 en gang.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Da kasse 4 ble hevet ut, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken)).

Så ble jeg satt, til å bestemme hvordan safta skulle stå plassert, i en av de nye hylle-seksjonene, (husker jeg).

(En hylle-reol som stod der, hvor frukta senere ble plassert, (i 1998, da jeg jobba som butikksjef der), i inngangspartiet, på Rimi Nylænde.

Og som det ble plass til, siden vi heiv ut kasse 4, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det her tror jeg må ha vært en 90-, (centimeter), hylle, for jeg hadde vel ikke noe planogram, når jeg drev med den her jobben, vel.

Og det hadde kommet en ny safttype, fra Delight, (var det vel), en av Rimi sine egne merkevarer, da.

(Som for eksempel Diva og Hakon også var, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg syntes at denne nye safttypen.

Som var to-litere med Delight husholdningssaft vel, var artige, da.

(For de så ut som de to-liters kartongene med melk, som fantes i gamle dager, husker jeg).

Så jeg satt de to esker i bredden, i hylla, da.

Sånn at det ble fire saft-kartonger, i bredden da.

Men da 'tilta' Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).

For hu ville bare ha to saft-kartonger i bredden, da.

Men da gadd ikke jeg å gjøre om det igjen, husker jeg.

For jeg syntes at det var greit å ha fire kartonger i bredden, da.

(Og egne merkevarer, (eller EMV), det var jo noe jeg hadde hørt om, at Rimi skulle satse på og, vel.

Kanskje i 'Rimi-nytt', eller på møter for assistenter, på Hakons hovedkontor, på Sinsen).

Så Elisabeth Falkenberg og meg, vi hadde en konflikt da, husker jeg.

Og jeg hadde fått så bra selvtillit, etterhvert, etter å ha jobbet der en stund, mens vi bare hadde vært to ledere.

Så jeg ville ikke la meg kommandere for mye da, av Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).

(Uten at jeg husker nøyaktig hvorfor jeg ikke ville det.

Men jeg mener å huske at det var sånn.

Og jeg fikk henne jo også til å sette den motorsykkelen sin, (som hu hadde nede i kjelleren, på Rimi Nylænde, fordi hu skulle selge den vel), opp på den kampanje-plassen, i butikken, hvor kundene kunne vinne en motorsykkel, da.

Så det var nesten sånn at jeg tok over litt, på Rimi Nylænde, på den tida som vi bare var to ledere der.

Enda jeg bare var assistent der, da.

For jeg var ganske sterk, utholdende og i god form, da.

Så jeg ble vel ganske selvsikker, i butikken der, etterhvert som jeg ble mer 'varm i trøya', og vant til å jobbe, som leder der, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje fordi, at jeg først ville se, hvor mye de to-literne med Delight husholdningssaft solgte, da.

Før jeg lot de få mindre plass.

For dette var jo Hakons egne merkevarer, liksom.

Som Hakon tjente mer penger på, enn de andre varene, da.

(Selv om de ble billigere for kundene, også.

Siden denne typen varer ikke ble reklamert så mye for).

Og Rimi hadde som mål å selge mer EMV, da.

Men butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu visste visst hvor mye, som den saft-typen kom til å selge, med en gang, da.

Og det syntes nok jeg, at hørtes litt rart ut.

Jeg ville vel la den saft-typen få sjansen til å ha to face-inger, siden det var en ny EMV-vare, da.

Og så kunne vi heller minske plassen, hvis de solgte lite, (tenkte vel kanskje jeg, da).

(Og safta fikk så mye plass, når vi fikk inn den ekstra reolen, så noe måtte liksom ha ekstra plass også, da).

For jeg shina jo alle hyllene i butikken, hver kveld, uansett.

Og da hendte det at jeg samtidig foretok små justeringer, på hvordan varene stod i hylla.

Hvis det var noe som så litt 'harry' ut, for eksempel.

Og jeg bestilte, (eller lagde), nye labler, hvis det for eksempel var labler som manglet, osv.

Så jeg hadde jo oversikten over det her uansett.

Så det var kanskje derfor at jeg syntes at butikksjef Elisabeth Falkenberg var 'dum', da.

Siden hu ikke lot meg styre det her, da.

Noe sånt.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg må også ta med det.

At butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu så ikke på klokka, når hu skulle hjem.

Hu så på hvordan 'ståa' i butikken var da, (må man vel si).

Og så pleide hu å si noe sånt som, at 'nå rekker dere å ta resten av varene selv', (og rydde butikken da, men det var liksom inneforstått), ganske lavt, (og muligens litt innsmigrende vel), til meg, da.

Også dro hu hjem da, når hu trodde det, at jeg ville klare å få tatt ferdig alle varene, og rydde alle hyllene, (sammen med de 'vanlige' medarbeiderne), da.

Så det var ikke sånn at butikksjef Elisabeth Falkenberg hver dag dro hjem på slaget klokka 14, liksom.

Nei, det hørte nok heller med til sjeldenhetene vel, tror jeg.

Men hu pleide vel oftere å dra hjem i 15-16-tiden, for eksempel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fordi at butikksjef Elisabeth Falkenberg og jeg, heller så på 'ståa' i butikken, (istedet for å se på klokka). da.

(Og jeg pleide jo også å komme cirka en time for tidlig, på jobben, hver dag, på den her tida).

Når vi bestemte oss for når vi skulle gå hjem.

Så var kanskje dette grunnen, til at butikksjef Magne Winnem, på Rimi Karlsrud, kalte oss for 'strebers', da.

For det mener jeg å huske, at jeg overhørte, at Magne Winnem kalte oss Rimi Nylænde-lederne, ovenfor Morten Jenker, (som på denne tiden jobba som butikksjef på Rimi Askergata, vel), eller hvem det kan ha vært igjen, (på en eller annen fest, eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare en Kjell fra Ringnes, forresten, (som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, av denne boken), på Rimi Nylænde.

Det var også ei Ina, fra Ringnes, (eller om hu kalte seg 'Ina på Ringnes'), som pleide å ringe hver fredag, (eller noe sånt), for å få lest opp Ringnes-bestillinga, da.

Og hu var visst sur og fæl, skjønte jeg, på Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud og butikksjef Elisabeth Falkenberg, da.

Selv om jeg selv vel ikke merka noe særlig til at hu skulle være så forferdelig da, (hvis jeg skal være ærlig, ihvertfall).

Men det var visst noe spesielt med henne da, (sånn som jeg skjønte det, på butikksjef Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, da jeg jobba som ny leder, på Rimi Nylænde), ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå har jeg igjen seks stikkord-linjer her, på A4-arket mitt, med notater, (for denne boken).

(For jeg har kommet på et par nye ting, og også ta med om da, siden i går).

Så det blir vel et par-tre kapitler til, av denne boken da, antagelig.

(Avhengig av om hvor mange andre ting, som jeg også kommer på, å eventuelt ta med om).

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de siste kapitlene.

Vi får se.