Min Bok 5 - Kapittel 17: Mer fra Rimi Bjørndal

På Rimi Bjørndal, så jobba også Hilde, (som jeg nå lurer på om er i slekt med Helge Hammelow Berg, for jeg så på Facebook, at hu het H. Berg, til etternavn, (eller noe sånt)).

Hilde var ei lita 'dundre', (må man vel si), med mørkt, krøllete hår.

Og hu jobba for det meste i kassa eller i tippinga, vel.

Men hu kunne vel også jobbe på gølvet, (tror jeg).

(Eller ihvertfall sette opp småvarer).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hilde sin venninne, det var Vanja Bergersen.

Vanja Bergersen, det var ei pen jente, adoptert fra Korea, i slutten av tenårene vel, som studerte ved Norges Markedshøgskole, på Schous Plass der.

Og da jeg begynte å jobbe på Rimi Bjørndal.

(Da jeg satt i kassa der).

Så satt jeg i kasse 3, de første dagene da, (husker jeg).

Og da satt hu Vanja Bergersen, i kasse 4 da, (som var en speilvendt kasse).

Så vi satt jo nesten og så inn i øya på hverandre da, hvis vi løfta blikket.

Så jeg ble litt betatt av henne da, (husker jeg), da jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal der.

(Etter å ha vært på sykehuset og sånn, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vanja Bergersen, hu bodde i Elgtråkket, (eller hva det heter igjen), på Bjørndal.

Og det hendte et par ganger at jeg kjørte henne hjem etter jobben, (hvis jeg husker det riktig).

Vanja Bergersen, hu forklarte en gang til meg, at hu het _Berger_-sen.

Og ikke _Berge_-sen.

Til etternavn.

Så hu var ikke av skipsreder-slekt da, forstod jeg.

Men det ble kanskje fortsatt litt rart for meg, med en _Berger_-sen, siden jeg var fra nettopp Berger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei annen dame, som jobba, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der.

Det var Unni, som var ei dame i begynnelsen av 20-årene, med lyst hår, vel.

Og Irene Ottesen, hu lo en gang litt av henne, (husker jeg).

For Irene Ottesen hadde møtt Unni i byen, da.

Og da hadde Unni hatt på seg kjempemasse sminke, i trynet da, (fortalte Irene Ottesen).

For Unni hadde latt noen sminke seg, i en sminkebutikk, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen som jobba der, det var en som het Sebastian, (husker jeg), som bodde i Bjerregaardsgate, (like ved Rema 1000 der vel), på St. Hanshaugen.

Og som derfor nesten var naboen min, da.

Så han pleide å sitte på med meg, hjem fra jobben, et par ganger, da.

Og han Sebastian, han hadde skadet knærne sine, (var det vel), så han kunne ikke drive med løpstrening, men kun med sykling da, (mener jeg at han fortalte).

Jeg klagde litt på han Sebastian en gang, husker jeg, (når jeg avløste han i kassa, mens han hadde spisepause).

For han var borte i cirka en time, da.

Mens man egentlig bare hadde en halvtime spisepause.

For Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hadde jo sagt til meg det, at de ansatte der var så forferdelige, da.

Og de ville vel at jeg liksom skulle hjelpe dem, med å 'ta' dem, da.

(Noe sånt).

Og Irene Ottesen var vel også i kassaområdet, da jeg klagde litt på han Sebastian da, (mener jeg å huske).

Og han Sebastian, han tok seinere hevn, for han klagde på meg, da jeg putta noen fruktesker i papp-pressa, en gang, husker jeg.

Siden jeg ikke la dem opp/ned, sånn som de hadde lært, da.

Og hu sure blondinna, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

Hun mobba meg også en gang, (husker jeg), siden jeg la plast, i plast-søppeldunken, (eller noe sånt), da.

For det ble blanda på søppelhaugen likevel, (eller noe), var det vel hu sa, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen, som jobba der, da jeg begynte der.

Det var en kar, som het Thomas Sæther.

Han jobba som ekstrahjelp der, og rundt år 2000, så møtte jeg han tilfeldigvis igjen, da jeg var ute på byen, sammen med noen Rimi-folk.

Og da hadde han ganske nylig flykta fra Fremmedlegionen, fortalte han.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også å huske, at det jobba ei nett brunette der.

Ikke Anne Grethe, (som var dama til den tidligere butikksjefen, Magne Backe).

Men også ei annen brunette, som butikksjef Kristian Kvehaugen sin sønn, Thomas Kvehaugen, seinere fortalte om, at hadde drivi og knulla med en Bakers-sjåfør, inne på dassen der.

(Før jeg begynte å jobbe der da, må det vel ha vært).

Og uten at jeg veit hvordan Thomas Kvehaugen kan ha visst om det her.

For han var vel FN-soldat, i Libanon, på den tida, som jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men så begynte Thomas Kvehaugen å jobbe i kassa der da, etter at jeg hadde jobba der i bortimot et halvt år, (eller noe sånt), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

En av de faste kundene, på Rimi Bjørndal, det var forresten Marius Müller, (som bodde på Bjørndal, vel).

(Han med sangene 'Den du veit' og 'Carmen', osv).

Og en gang, som jeg la opp kjølevarene, (som var min faste jobb, også på Rimi Bjørndal).

Så kom han Marius Müller bort til meg, og spurte om et eller annet, da.

(På en hyggelig og høflig måte, må jeg vel si).

Og da fortalte Thomas Kvehaugen meg det etterpå, at det var Marius Muller, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.