Min Bok 5 - Kapittel 44: Julebordet 1997

Like før jul, i 1997, så spurte butikksjef Kristian Kvehaugen meg, om jeg kunne ordne med julebordet, den jula.

For Rimi Bjørndal skulle visst ha sitt eget julebord, dette året da, sa Kristian Kvehaugen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide jo å lese Dagbladet, på vei til jobben.

(På bussen, eller om det hadde blitt T-bane, på den her tiden).

Så jeg hadde sett det, at et utested, ved rådhuset, som het Sofies Mat og Vinhus vel, annonserte med at de arrangerte julebord, da.

Og jeg spurte Toro, som jo var DJ og utelivseksperten, på Rimi Bjørndal, (må man vel si), om han syntes, at det stedet, virka ok, da.

Og det syntes han da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det her var jo det første julebordet, som jeg arrangerte.

(Og vel også det siste).

Men jeg prøvde å få det riktig, da.

Men jeg lurer på om jeg fikk det feil.

For Diana, hu dukka vel opp på julebordet der, selv om hu hadde slutta, (tror jeg).

Hvis jeg ikke husker helt feil, da.

For jeg mener å huske det, at jeg ikke hadde invitert Diana da, (siden hu hadde slutta, vel).

Så hvorfor hu Diana var der, det veit jeg ikke.

Men hu ble kanskje sur da, siden jeg ikke hadde invitert henne, (eller noe sånt).

Og så dukka hu opp der likevel, liksom som på trass da, (kunne det kanskje virke som).

Noe sånt.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg inviterte han pakistaneren med hakket i panna, på det her julebordet, da.

Og han sa at han skulle komme, da.

Og man kunne velge mellom flere forskjellige retter da, husker jeg.

Og det var juletallerken, (som bestod av julepølse og medisterkaker, blant annet vel), biff og muligens pizza, vel.

(Noe sånt).

Og jeg er glad i biff.

Men siden det var jul, så bestilte jeg juletallerken, til meg selv, da.

Og det var det noen som reagerte på der, mener jeg å huske.

(Muligens Gry?).

Men det var ikke bare var meg, som bestilte juletallerken der, da.

Det var vel cirka halvparten, vel.

(Noe sånt).

Også bestilte den andre halvparten, (inkludert Toro og Gry vel), biff, (mener jeg å huske), da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han pakistaneren, med hakket i panna.

Han sa til meg det, at jeg visste hva han kunne spise, da.

(Som muslim, da).

Da jeg spurte han, om hvordan mat han ville ha, på det julebordet, da.

(Etter at han hadde sagt, at han skulle dukke opp der, da).

Og da regna jeg med det, at han tålte å spise en biff, da.

Så da bestilte jeg biff til han, da.

Men han kom ikke på julebordet likevel, da.

Og da var det noen som klagde, (muligens hu sure blondinna, som hadde sagt at plasten blander seg på søppelhaugen likevel, (eller noe sånt), et år eller noe, før det her, vel).

(Hu liksom bare spydde ut noe latter eller noen gloser, ut i lufta der, da).

Og mente at det var fælt, da.

(Eller noe).

Men jeg mente at å bestille biff til en pakistaner, det var greit liksom, da.

Så lenge jeg ikke bestilte juletallerken til han, liksom.

For juletallerkenen, den var det jo svinekjøtt i, da.

(Og det er jo svinekjøtt, som muslimene ikke har lov til å spise, da.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men det er mulig at jeg tok feil.

Men han pakistaneren, han overlot jo til meg, å bestemme, hva han skulle spise, da.

Og jeg er jo ikke noen ekspert på islam, akkurat.

Så hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.

Men han burde vel klart å bestemme det selv, hva han ville spise, skulle man vel tro.

Men så ikke, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at Irene Ottesen var på det her julebordet, (enda hu vel hadde slutta, på Rimi Bjørndal, men hu var muligens med, fordi at hu var ambulerende butikksjef), og at hu satt til venstre for meg, vel.

Og hu spiste vel noe vegetarmat, (muligens vegetarpizza, eller noe), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ingen som satt på stolen til høyre for meg, (husker jeg).

Men hu sure blondinna, (som satt på den andre sida av bordet vel), hu la veska si der, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde vel bare gått ned dit, (til Rådhusplassen), fra St. Hanshaugen, mener jeg å huske.

Og jeg gikk vel muligens i den smokingen, som Magne Winnem hadde hjulpet meg å kjøpe, for cirka 300 kroner vel, på Dressmann, før jeg skulle være forlover for han, høsten 1993.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og jeg mener å huske at Toro sa til meg det der, at 'du ser jo ut som en mafia-boss'.

Og da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, husker jeg.

For det var vel kanskje et litt rart kompliment, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Toro han spurte meg også, under det her julebordet.

Om jeg ville låne noe porno, av han.

Men det syntes jeg at virka litt ekkelt, (husker jeg), å låne noe porno, av Toro.

Så da svarte jeg bare det, (husker jeg), at jeg fant porno på nettet, hvis jeg trengte det.

Og etter det her, så begynte jeg å leite mer etter porno på nettet og, husker jeg.

For jeg ville ikke låne porno av Toro liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener også å huske det, at David Hjort, skulle ha meg med inn på dassen, på Sofies Mat og Vinhus der.

Men det syntes jeg at ble veldig rart.

Så det gadd jeg ikke, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så hva David Hjort dreiv med da, det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og like før vi dro derfra.

Så var det vel noen, (muligens Toro), som foreslo det, at vi skulle bestille en halvliter, til alle som satt ved bordet.

Så bordet ble jo fullt av halvlitere, da.

Og da ble butikksjef Kristian Kvehaugen sur, husker jeg.

For jeg begynte å bli litt full, da.

Men Kristian Kvehaugen mente at vi måtte drikke opp all ølen, før vi dro derfra.

Men jeg mente at det ble for mye, da.

Jeg kunne jo ikke drikke opp all den ølen selv, liksom.

Så det var litt morsomt da, (eller umorsomt), avhengig av hvor seriøst man tok det her, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så dro Toro en del av oss med, i en maxi-taxi vel, til der Radio 1 Club pleide å ligge vel, i Storgata.

(Noe sånt).

Men så dro vi istedet til Head On, (mener jeg å huske).

Og der slapp ikke jeg inn, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener å huske vagt, at jeg gikk inn på utestedet Barock der, en tur.

Men hvorfor jeg gikk inn der, det husker jeg ikke helt sikkert.

Men det var sikkert en eller annen grunn, da.

Men jeg husker rimelig klart, at David Hjort og meg, vi stod sammen, utafor den Narvesen-kiosken, i Universitetsgata der, (blir det vel).

Og jeg banna og sverta da, siden jeg ikke hadde kommet inn på Head On, (må det vel ha vært).

Men da var det ei dame, som handla, (sammen med ektemannen sin vel), i den Narvesen-kiosken.

(Og som kanskje også hadde vært på julebord, vel).

Og hu begynte å klage på meg, (mener jeg å huske), og sa at jeg ikke måtte være så sur da, (eller noe sånt).

Så da måtte jeg nesten prøve å skjerpe meg litt, husker jeg.

Men etter det her, så husker jeg ikke noe mer, fra det her julebordet, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.