Min Bok 5 - Kapittel 48: Au-pair fra Finland

På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.

Så kom jeg i kontakt med ei ung finsk dame, på #Oslo, (på EF-net), på irc, som jobba som au-pair, i Oslo Vest et sted, (husker jeg).

Hu spurte hvordan jeg så ut, da.

Og jeg husket da, at David Hjort nettopp hadde sagt om meg, til butikksjef Kristian Kvehaugen, (mens jeg også var der), på jobben, (inne på lageret der, på Rimi Bjørndal), at 'han ligner litt på Tom Cruise', da.

Så jeg sa det til hu finske da, at jeg ligna litt på Tom Cruise.

Og da ville hu gå på kino med meg da, husker jeg.

Så jeg møtte henne utafor Klingenberg kino en dag da, som jeg hadde fri fra jobben, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var litt lur, da jeg møtte hu finske, utafor Klingenberg der.

For jeg tenkte vel noe sånt, som at det var bare å få pulinga overstått, da.

Sånn som med hu So What-dama og hu Bærumsdama, (som jeg ganske nylig hadde pult, da).

For jeg date-et vel hu finske innmellom at jeg hadde sex med hu Bærumsdama, vel.

(Noe sånt).

Så jeg fikk bare hu finske til å bli med meg hjem, til Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vel hjemme i Rimi-leiligheten min, så virka det ikke som for meg, at hu finske var så klar til å ha sex, da.

Så jeg satt på filmen Trainspotting, (den som Ove hadde dratt meg med for å se, på Aker Brygge), mener jeg at det var.

Og jeg lurte vel fortsatt på om det ble noe pulings, vel.

Men det blei det ikke, da.

Og hu finske, hu likte ikke filmen, da.

Og hu begynte nesten å grine, av en eller annen grunn, (mener jeg å huske).

Så jeg fulgte henne bare til T-banen, (eller trikken da, som hu kalte det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så chatta jeg vel mer, med hu finske dama, igjen.

Og hu ble med meg, for å se filmen Sjakalen, på Colosseum, da.

Og etter filmen, så gikk vi gjennom Bogstadveien og videre gjennom Slottsparken og til ved Nasjonalteateret der, da.

(Noe sånt).

Og da spurte jeg om hu ville bli med å ta en øl, eller noe, på Cafe Sjakk Matt.

(Der jeg hadde vært med Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, i sin tid.

Og før det igjen, hadde vært og spist, en gang, med hu Laila Johansen, fra Radio 1 Club).

Men da vi kom fram til Cafe Sjakk Matt.

Så ville ikke hu finske engang gå inn der, da.

For hu likte ikke det stedet, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så chatta jeg vel med hu finske enda en gang.

Og da, så ville hu bli med å spille badminton, da.

Noe jeg fortsatt gjorde en sjelden gang, vel.

Men ikke så ofte som da jeg bodde på Ungbo, da.

Og hu finske, hu hadde med seg en finsk venninne, som også ville spille badminton, da.

Dette var en lørdag, så da trente Skøyenåsen Badmintonklubb, i Haugerudhallen, da.

Og jeg dro med de to finske damene, med T-banen, til Haugerud, da.

Og i Haugerudhallen, så fant vi blant annet Glenn Hesler og søstera hans da, (husker jeg).

(For søstera til Glenn Hesler hadde begynt å spille badminton og.

Etter at jeg selv, mer eller mindre, hadde slutta, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg måtte spørre noen, om hvor damegarderoben var der, da.

Også forklarte jeg det, for de to finske damene da, at damegarderoben var der og der, da.

Og så fikk jeg faktisk låne en badminton-racket, av lillesøstera til Glenn Hesler, da.

Siden jeg ikke hadde så mange som tre badminton-racketer, vel.

Også spilte jeg alene, mot de to finske damene, da.

Og hu jeg hadde vært på kino, med.

Som var ganske hot, (må man vel si).

Hu falt på rumpa si da, (husker jeg).

For jeg slo badmintonballen så hardt, over hue på henne, da.

Så hu falt på rumpa da, når hu liksom skulle hoppe opp og gå bakover samtidig, for å prøve å ta den ballen, da.

(For jeg hadde jo trent badminton, i et år eller to, (innmellom ihvertfall, som mosjonist da), før jeg fikk den kneskaden min, da.

Og racketen til søstera til Glenn Hesler, den var kanskje nystrenget, da.

Det er mulig).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide jo å vaske klærna mine, på søndager.

Så jeg hadde gått litt tom, for t-skjorter, siden det her var en lørdag, da.

Så jeg hadde ikke noe rein t-skjorte, å ha under den svarte v-genseren, som jeg gikk med.

Etter badminton-spillinga, da.

Så jeg gikk bare med den v-genseren, da.

Og når de to finske damene og jeg, kom opp fra Stortinget T-banestasjon der.

Så var det en narkoman, (eller noe), som kommenterte at jeg ikke hadde t-skjorte på meg, under v-genseren da, (husker jeg).

Og da svarte jeg vel noe om at jeg var 'viking', (eller noe), og at jeg ikke frøys noe særlig, da.

Før vi gikk raskt videre, da.

For det her var om vinteren, da.

Så det var nok i februar 1998, eller noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

(Og jeg var jo varm etter badmintonspillinga.

Så det var ikke sånn at jeg frøys noe særlig, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så dro jeg med de to finske damene, på Cafe Leonel, da.

Der hvor hu bygde-dama ikke hadde likt seg, da.

Men de finske damene, de syntes at det var fint der, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og vi satt der, og drakk noe brus, eller noe sånt, ihvertfall, da.

Og de finske damene, de skulle til den flaggbutikken, i Stortingsgata, da.

For de skulle kjøpe seg et finsk flagg, da.

For de skulle nemlig på Holmenkollen-hopprennet.

(I 1998, da).

Og det hadde ikke jeg lyst til, husker jeg.

Å bli med dem for å kjøpe et finsk flagg.

Og jeg hadde heller ikke noe lyst til å bli med dem i Holmenkollen.

(Som de også spurte meg om, da).

For å dra til Holmenkollen, sammen med to finske damer, med et stort finsk flagg, som skal heie på finske skihoppere.

Nei, det syntes jeg at ble litt feil, for en nordmann, da.

Så det hadde jeg syntes, at hadde blitt litt flaut, da.

Så det gadd jeg ikke å bli med på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu av de finske damene, som jeg dro og så Sjakalen med.

Hu var forresten fra Nord-Finland, og hadde ti søsken, (eller noe sånt), mener jeg at hu fortalte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Holmekollen-hopprennet var ferdig.

(Må det vel ha vært).

Så ringte jeg hu finske fra jobben da, (husker jeg).

(Etter at jeg hadde pult hu Bærumsdama for andre gang, tror jeg.

Noe sånt).

Og det var vel faren i 'au-pair-familien', som svarte, (mener jeg å huske).

Og jeg fikk snakke med hu finske, da.

Men da hadde hu fått seg en finsk kjæreste, sa hu.

Som bodde i Norge, var det vel.

Men hu ville visst fortsatt gå ut med meg, da.

(Var det vel).

Men det syntes jeg at ble litt dumt, da.

At hu skulle ha to kjærester, liksom.

Så det gadd jeg ikke å bli med på det opplegget da, (husker jeg).

Og etter det her, så hørte jeg ikke noe mer, fra noen av de to finske damene, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.