Min Bok 5 - Kapittel 66: Mer om Cilla fra Bergen

En gang så chatta jeg på message med ei som vanka på #quiz-show, som kalte seg for Cilla.

Hu spurte meg om hvor gammel jeg var.

Og jeg svarte vel at jeg var 27, da.

(Eller hvor gammel jeg var, da).

Men at jeg pleide å få høre at jeg så yngre ut.

Og da svarte hu Cilla, at hu enten var 17 eller 18, og at hu også pleide å få høre, at hu så yngre ut.

(Noe sånt).

Det her ble jo litt dumt, men jeg lot ihvertfall hu Cilla få lov til å chatte, på #blablabla, da.

Sammen med Glenn Hesler, Tosh fra Trondheim, Zera fra Halden og David Hjort, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som hu Cilla skulle til Oslo.

Så ville hu møte meg da, (husker jeg).

Dette kan vel ha vært våren 1998, (eller noe sånt).

Mens jeg fremdeles jobba på Rimi Bjørndal.

(Men det her husker jeg ikke helt sikker).

Og jeg dro med David Hjort, for å møte hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, på Oslo S., da.

Muligens fordi at hu Cilla hadde sagt at hu så så ung ut, da.

(Noe sånt).

Og David Hjort og jeg, vi møtte hu Cilla, etter at hu hadde gått av Bergenstoget, da.

For hu skulle besøke noen andre karer, i Oslo, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dagen etter, (eller noe), så dro David Hjort meg med på et diskotek, som ligger ved siden av Rockefeller, som heter John Dee.

(Noe sånt).

Og der var David Hjort sin kamerat Roger også, (mener jeg å huske).

Og Cilla dukka også opp der, da.

Sammen med en Majorstua-kar, som hu kjente, som kalte seg for 'Degos', på irc.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så husker jeg at Cilla var hjemme hos meg en gang, og lånte noen videokassetter, som jeg hadde tatt opp mange Åpen Post-episoder på, da.

For både Cilla og jeg digga Åpen Post, da.

Og jeg husker at Cilla mista en videokassett, i fortauet, i Waldemar Thranes gate, cirka ovenfor apoteket der, (var det vel).

Og når jeg fikk tilbake de her filmene.

Så virka ikke den ene videokassetten.

Så det må nok ha vært fordi at hu Cilla mista den i fortauet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cilla ville også møte Axel, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Men Axel ville ikke møte Cilla, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cilla hadde også ei venninne, som kalte seg for Fluxie, og som hadde sex med typen sin, en gang, hjemme hos Cilla, mens hu chatta, på #blablabla, (husker jeg).

Cilla fortalte også en gang, at hu hadde ei kusine, som bodde i Oslo, og som var hore.

Cilla sa at foreldra ikke kunne gjøre noe.

For noen folk kom bare hjem til dem for å hente dattera, da.

Jeg skrev da, at da burde foreldra flytte med dattera til USA, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cilla sa også det en gang, at hu hadde blitt kjent med en av Degos sine dame-bekjentskaper, på Majorstua.

Og Cilla sa at hu venninna til Degos, hu hadde fortalt henne det.

At når hu sugde Degos og dem.

Så hadde hu pikkene dems langt nedi halsen.

For hu likte ikke å få sæd i kjeften da, (sa Cilla).

Så hvis hu hadde pikkene dems langt nedi halsen, så slapp hu å smake på spermen, når det gikk for de her Majorstua-guttene, da.

(Sa Cilla at hu venninna til Degos hadde sagt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På #blablabla så hang det også noen ganger en kar som kalte seg for 'Wazted', (og som egentlig het Ove, vel), husker jeg.

Og han syntes jeg at var litt artig, for han bodde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg).

Og jeg hadde jo en farmor som het Ågot.

(Nemlig bestemor Ågot).

Og Wazted var visst kjent i hele Ågotnes, da.

For en lørdag kveld, før han gikk og la seg, etter en fest.

Så hadde han visst klippet av ledningen til de elektroniske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes, da.

For å slippe å bli vekket av disse, mens han var fyllesyk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Ågotnes, det var visst ikke så langt fra Bergen, da.

Og Ågotnes-folk, de blir visst kalt for striler, (som vel betyr bønder), av bergensere, sa Cilla en gang, forresten.

Og en gang, så kjørte Wazted og noen kamerater, fra Ågotnes og til Nattlandsfjellet, i Bergen.

For å besøke Cilla, da.

En gang hu var aleine hjemme, vel.

Uten at hu hadde bedt om besøk, vel.

Så hva som egentlig skjedde da, det veit jeg ikke.

For det her skjedde jo på Vestlandet, og jeg bodde jo i Oslo sentrum, på den her tida, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på slutten av 90-tallet.

At jeg leste i Aftenposten, (må det vel ha vært), at bruk av hasj, ble avkriminalisert, i land som Tyskland og Storbritannia, vel.

(Noe sånt).

Og samtidig, så var det folk på kanalen #Oslo, på irc, som reklamerte, (av en eller annen grunn), for fordelene ved å røyke hasj, da.

Og som sa at hasj var mindre skadelig, enn alkohol og sånn, da.

Og samtidig så kjeda jeg meg vel litt, på den her tida.

Og jeg følte meg litt dum, for jeg hadde jo trodd at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia.

Men så ble jeg istedet ny butikksjef, på den mindre butikken, Rimi Nylænde, da.

Så jeg begynte jo å festrøyke igjen, på den her tida, (husker jeg).

Og både Pia og Axel, de røyka hasj, (på den her tida).

Jeg huska at Pia en gang, (rundt 1998, må det vel ha vært), i Tromsøgata, (på det andre stedet, som hu bodde der), lagde en joint.

Og så røyka Axel hele jointen, uten at noen andre fikk tatt et trekk.

Med bare magadrag, da.

Så da ble jeg litt sjokkert over Axel, husker jeg.

Og jeg skjønte heller ikke hvorfor Pia lot Axel røyke hele jointen hennes.

Men vi prata vel om noe annet da, (mens Axel røyka den jointen), så det er mulig at Pia og Axel glemte seg bort, (eller noe sånt).

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var jo også sånn, at tante Ellen i Sveits, hu var gammel hippie, da.

Og da Pia og jeg, besøkte henne i Sveits, sommeren 1987.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så fortalte tante Ellen oss det, at hu dyrka noen slags frø, som hu fant i fuglefrø-poser, i hagen sin.

Og så ble det til en slags mild type marijuana.

Som hu pleide å sende i posten, til ei venninne i Danmark.

Og da skreiv tante Ellen bare at det var urtete, på pakken, (som hu sendte til Danmark), husker jeg, at hu sa.

Og da jeg var i militæret, så hadde jo lagfører Bricen, (på lag 2), mer eller mindre mobba meg, fordi jeg ikke hadde sett hasj engang, da.

Så jeg tenkte at jeg måtte finne på noe spennende.

For å komme over skuffelsen min.

Over at jeg ikke ble butikksjef, på Rimi Munkelia, da.

For jeg hadde vel sikkert fått et trekk, av en joint, en gang, hos Pia.

Men jeg hadde aldri merka noe virkning, av hasj, da.

Sånn som man kan lese om, i Ingvar Ambjørnsens oppvekst-bøker, (som 'Hvite Niggere', osv), som Cecilie Hyde lånte meg, på slutten av 80-tallet.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Så jeg nevnte vel på #blablabla, da.

At jeg var litt nysgjerrig på hasj, og at jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve det, for å finne ut hvordan det var.

Og Cilla, hu sa vel det.

(Enten da, eller en gang tidligere).

At Degos kunne få tak i hasj.

Så Glenn Hesler aka. Kazuya og meg.

Vi ble enige om det, at vi skulle spleise på å kjøpe, fem gram hasj, da.

Så jeg kjørte Sierra-en min bort til Majorstua.

Og møtte en kamerat av Degos, ikke så langt unna videobutikken, like før Majorstuakrysset der liksom.

Hvis man kjører vestover.

Og han kameraten til Degos, han viste meg hvor jeg skulle kjøre.

Og så møtte vi en kar ved ringveien, vel.

Som kameraten til Degos kjøpte hasj av da.

For mine penger, vel.

(Nemlig 500 kroner, da).

Og da reiv vel han kameraten til Degos av litt hasj, som han liksom fikk selv, da.

(Hvis ikke han kjøpte hasj til seg selv og, da).

For Degos og dem pleide å røyke litt hasj, mens de så på Torsdagsklubben, på TV, fortalte han kameraten til Degos, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Jeg var forresten også hjemme hos Degos en gang.

Etter at jeg ble butikksjef, vel.

For Cilla sa vel på irc, at jeg var invitert dit, da.

Og Degos bodde i en leilighet, ovenfor brannstasjonen, på Majorstua, husker jeg.

(For jeg parkerte Sierra-en min litt sånn nonsjalant foran brannstasjonen der, mener jeg å huske.

Mens det var snø, tror jeg.

For jeg var ikke så flink til å finne parkeringsplasser, i Oslo.

Og jeg hadde ikke tenkt å være på besøk hos Degos, og vennene hans, så lenge, da).

Og på veggen, så hadde foreldrene til Degos, (som ikke var hjemme vel), de hadde et maleri som var malt for å se ut som et fotografi, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jeg så gjorde.

Det var at jeg på en fredag, (var det vel), som jeg hadde fri.

Så dro jeg ut til Axel, (som var aleine hjemme), på Vestre Haugen, da.

For jeg visste jo det, at Axel hadde røyka en joint, ved kun å bruke magadrag.

Selv om dette var i 1999, vel.

Og Axel bare var 18 år, da.

Så jeg tok med noe hasj, og kjørte til Vestre Haugen, da.

(Etter å ha først ha avtalt med Axel, da).

Og på bensinstasjonen, på Vestre Haugen, så kjøpte jeg også en tobakkspakke, da.

Sånn at Axel kunne lage en joint, da.

Og jeg hadde også med en flaske vin, (husker jeg).

For jeg hadde vel avtalt med Axel, å ta med en flaske rødvin, som jeg hadde stående, i stue-reolen min, da.

(Muligens den vinflaska som jeg vant, i appelsinkonkurransen, (til Norgesfrukt), med Rimi Nylænde.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel hadde bestilt en sterkt krydret pizza, husker jeg.

Som han ikke hadde spist opp alt av, da.

Og som han bydde på restene av, da.

Mens han lagde en joint, da.

Og vi drakk vel også opp den flaska med rødvin, som jeg hadde med, (mener jeg å huske).

Og etter at jeg hadde røyka cirka halvparten, av den jointen, som Axel lagde.

Så husker jeg det, at musikken, på radioen, (som Axel hadde skrudd på), ble som den fineste sangen, som jeg noen gang hadde hørt, cirka.

For det var liksom sånn, at jeg plutselig hørte musikken mye tydeligere, og sånn, da.

Og at musikken liksom gikk veldig tregt, da.

Men jeg hørte musikken på en helt annen måte, da.

Og jeg klarte ikke å høre hvilken sang det var.

Men den sangen varte liksom veldig lenge, da.

Og den sangen var liksom kjempefin, da.

Og jeg hørte liksom hver eneste tone, i den sangen, veldig klart, da.

Så det her var jo rimelig spesielt, husker jeg, at jeg syntes.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hørte på den sangen, så sovna jeg, på sofaen, i stua til Axel og dem, husker jeg.

Og så våkna jeg noen timer seinere og var veldig tørst da, (husker jeg).

Jeg så at Axel hadde lagt seg på det ganske lille gutterommet sitt der.

Og at vasken der, var full av oppvask, da.

Så det frista ikke å fylle et glass med vann der.

For det gikk ikke an å flytte springen, for stabelen med oppvask var så høy, da.

Og jeg ville ikke vekke Axel, ved å velte den oppvask-stabelen, da.

Og jeg hadde ikke lyst til å drikke fra baderomskrana dems heller.

Det hadde blitt litt spesielt, syntes jeg.

Så jeg gikk ut en tur, da.

For jeg tenkte at jeg kunne gå til den bensinstasjonen, på Vestre Haugen, (der hvor jeg hadde kjøpt den tobakkspakka, dagen før), og kjøpe meg noe å drikke, da.

Men på veien, til bensinstasjonen, så gikk jeg forbi Sierra-en min, da.

Som stod parkert på en parkeringsplass der, da.

Og da ble det bare sånn, at jeg starta bilen, og kjørte til bensinstasjonen, da.

Og kjøpte meg noe å drikke der, da.

Men da jeg kjørte tilbake igjen, til borettslaget til Axel der.

(En kjøretur på et minutt eller to, kanskje).

Så så jeg det, at en politibil, kjørte med lysene av, rett bak meg.

Så jeg kjørte ikke inn på parkeringsplassen der, hvor Axel bodde.

Men jeg kjørte forbi innkjøringa der, og stoppa litt lenger bort, da.

For jeg lurte på hva politiet ville, da.

Og da kom politiet bort til meg, og ville kjenne på ånden min, da.

Og jeg hadde jo drikki vin og spist sterk pizza.

Så det lukta vel ikke sprit eller øl, av ånden min, kanskje.

Men det lukta vel krydder og vin, da.

(Noe sånt).

Og han politimannen tolka det kanskje som pizzalukt, da.

(Det er mulig).

Og han politimannen ba meg så om å få se på førerkortet mitt, da.

Og jeg bare ga han hele den svære lommeboka mi, (husker jeg).

Hvor resten av hasjen lå sammen med myntene, osv.

Men han politimannen ville ikke ha hele lommeboka mi, da.

Men han ba meg om å ta ut førerkortet da, husker jeg.

Og så lot han meg kjøre, da.

Så da snudde jeg, (med litt problemer), og kjørte inn på pakeringsplassen, til borettslaget, der hvor Axel og dem bodde, da.

Og jeg forklarte også politimannen det, at jeg hadde liggi og sovi, da.

Og at jeg var litt trøtt.

Men at jeg bare skulle bare kjøpe noe å drikke, på bensinstasjonen, da.

Og jeg kjørte også veldig sakte og rolig, da.

Til og fra den bensinstasjonen, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter.

(Som vel var en lørdag).

Så ville Axel at jeg skulle kjøre ned til sentrum, husker jeg.

Og Axel dro meg med inn på Byporten-senteret, der.

Mens han vel signaliserte til noen pakistanske ungdommer, (sånn som jeg oppfatta det, ihvertfall), som vanka, inne på Byporten der.

Og liksom nikket mot meg, da.

(Sånn at de her utlendingene skulle legge merke til hvem jeg var, da.

Noe sånt).

Mens noen damer prata om meg, (mener jeg, at jeg overhørte).

Hu ene syntes jeg var kul, da.

Mens hu andre syntes det så ut som at jeg hadde sovet i klærna mine.

Og da sa hu første at det hadde jeg sikkert gjort og.

(Og det hadde jeg jo gjort, og.

På sofaen til Axel og dem der, mener jeg).

Hvis jeg hørte riktig, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så kjørte jeg med Axel i passasjersetet, opp mot Majorstua.

(Av en eller annen grunn).

Og mens jeg kjørte vestover der.

Rett bak slottet, muligens.

(Noe sånt).

Så så jeg plutselig Vanja Bergersen, på fortauet, (husker jeg).

Hu gikk der sammen med en ganske kraftig nordmann, (husker jeg).

Og jeg liksom formet munnen min, mot henne, og spurte: 'Er det Vanja', (uten å bruke stemmen), da.

Og hu sa at det var henne, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt ganske mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.