Denne boken ble først publisert på min blogg, (johncons-blogg), høsten 2011, (mens jeg bodde på et herberge i Sunderland).
Jeg endret på kapittel-inndelingen, i desember 2011.
(Dette var den første boka jeg skrev.
Så jeg var ikke så vant til å skrive/publisere bøker, (på den tida).
For å si det sånn).
Så noen av kapittel-referansene inni boka, kan dessverre være litt feil.
Det var forresten sånn, at i august 2011, så ble jeg ble først kasta ut, (på uregelmessig vis), fra en leilighet i Liverpool sentrum, (hvor jeg hadde bodd i fem år), og så igjen fra et bofelleskap, (i Clanny House), eiet av University of Sunderland, (hvor jeg tidligere hadde studert, (noe jeg har skrevet om i Min Bok 6)).
Og mens jeg bodde i Clanny House, (hvor jeg ikke hadde internett), i august 2011, så hørte jeg litt på en lydbok, i Min Kamp-serien, (av Knausgård), som jeg hadde lasta ned, (noen måneder tidligere), mens jeg bodde i Liverpool.
(Jeg var ikke en eneste gang i Norge, mellom 2005 og 2014, (jeg var en slags flyktning), så det hendte at jeg lasta ned norske lydbøker/filmer/TV-programmer, fra PirateBay osv., for å motvirke hjemlengsel/kjedsomhet.
For å si det sånn).
Så da jeg etterhvert endte opp på et herberge, (Azalea Lodge), i Sunderland, (etter å ha fått hjelp av byetaten, (the Council), etter at University of Sunderland kasta meg ut, (med hjelp av politiet), uten noen ordentlig/forståelig grunn, må jeg si).
Så var det sånn der, (på Azalea Lodge), at jeg hadde en PC, (som jeg såvidt klarte å få med meg, under den utkastelsen i Liverpool, noen uker tidligere).
Men jeg hadde ikke internett, (for wifi-en på Azalea Lodge var mest for lederne/sjefene, eller i den duren).
Så jeg hadde bare en liten TV, (av underholdning), på rommet mitt, (en TV som stod der da jeg flytta inn).
Men jeg syntes, at det ble litt rart/kjedelig, å bare sitte og se på TV, (for jeg er vant til å være op på #quiz-show osv., (på irc), på 90/00-tallet).
Og de andre som bodde på Azalea Lodge var mye prøve-løslatte kriminelle osv., (fikk jeg inntrykk av).
(På det rommet som jeg fikk der, så lå det papirer om, at han forrige som hadde bodd der, var på 'probation', som det vel heter.
Noe sånt).
Så å menge seg for mye, med de andre beboerne, (på oppholdsrommene i første etasje).
Det var ikke det helt store, (tenkte jeg).
Så det ble til, at jeg begynte å skrive memoarer, (om oppveksten min), om kveldene.
Og så dro jeg til hoved-biblioteket i Sunderland, på formiddagene.
(Jeg drev også en nettbutikk, ved navn Godtebutikken.net/Posegodt.
En nettbutikk som jeg starta med, da jeg bodde, i Liverpool sentrum.
Og jeg dro også på møter hos the Jobcenter/Ingeus, osv.
For å si det sånn).
Og så hadde jeg da med meg, en minnepinne, til biblioteket, hver dag.
Og så publiserte jeg et nytt kapittel, (av Min Bok), bortimot hver dag, høsten 2011.
(På min blogg).
Og det var vel også sånn, at jeg noen dager, skrev nye kapitler, mens jeg satt, på biblioteket.
(Selv om jeg vanligvis ikke hadde tid til dette.
For man fikk bare bruke internett-PC-ene der, et par timer, hver dag, (og jeg var bannlyst fra universitetet sine biblioteker, (av en eller annen grunn), i forbindelse med utkastelsen).
Og jeg ble også utsatt for 'mail-bombing' osv., på den tida.
Sånn som jeg husker det).
Så noen få kapitler mangler dessverre 'æ', 'ø' og 'å'.
(Jeg har da brukt 'ae', 'oe' og 'aa' istedet.
For å si det sånn).
Og jeg kan også ta med om, at det var sånn, (en gang i 1992 eller 1993), at min yngre søster Pia sin venninne Monica Lyngstad, (fra Røyken), sa til Pia, (mens jeg var der), at hu burde skrive en bok, om alle sine rare/spesielle slektninger.
(Dette var i Christies gate, i Oslo.
Hvor Pia, Monica og ei tredje venninne, (Siv Hansen), bodde sammen, i et slags bofelleskap.
For å si det sånn).
Og hvis Pia, (og Knausgård), kunne skrive bok, (om sin oppvekst osv.), så kunne vel jeg også gjøre det, (tenkte jeg, like etter at jeg flytta inn, på Azalea Lodge).
(Høsten 2011).
Så denne boka var litt inspirert av Knausgård og litt etter en ide av min søsters venninne Monica Lyngstad.
Og navnet var litt inspirert av humor-programmet Åpen Post, (som pleide å ha et innslag som het 'Boka mi', eller noe lignende).
(Min søster Pia 'hypet' Lille Lørdag, (og Søttitallskameratene/Gjedda), i sin tid.
Dette var etter at hu flytta inn hos meg, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sommeren 1993.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 4.
For å si det sånn).
Bekkestua, 22. februar 2021
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Viser innlegg med etiketten Åpen Post. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Åpen Post. Vis alle innlegg
mandag 22. februar 2021
Nå har jeg skrevet et nytt forord, til jubileums-utgaven av Min Bok
mandag 4. juni 2018
Mer om min tidligere kamerat Kjetil Holshagen
https://www.facebook.com/pg/TrendyMessiah-145643108792836/about/
PS.
Da jeg bodde i Leirfaret 4B, (hvor min far tvang meg til å bo alene, fra 1981 til 1989).
Så var det sånn.
(Dette må nok ha vært etter høsten 1986.
Siden at Øystein Andersen var der).
At jeg snakka om, med 'Leirfaret 4B-gjengen', (som vel må sies å være Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og meg, (og muligens min lillesøster Pia)).
Om at det hadde vært artig, å sampla noe jeg hadde tatt opp, på en videokassett, (dette var et lydklipp fra et svensk TV-program, hvor en amerikansk tenåringsjente forklarer om hvordan livet med spilleavhengige foreldre er).
(Noe sånt).
Og dette var før noen hadde hørt om sampling, nesten.
Og det som skjedde.
Var at 'plutselig' en helg, (dette kan ha vært i 1988, for eksemel).
Så hadde Øystein Andersen med seg en sampler, da han skulle på helgebesøk, (med sine foreldre), til Berger/Sand.
Og så ble ikke 'Leirfaret 4B-gjengen' med på å lage en sang.
Neida.
De bare forlot meg, med sampleren.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg sampla det aktuelle lydklippet.
Og lot det klippet gå i loop.
Og så tok jeg det opp, med kassettspilleren min.
(Dette var kassettspilleren på stereoanlegget som Kjetil Holshagen sin storebror, hjalp meg med å transportere, (den dagen jeg kjøpte det), fra Oslo til Bergeråsen, våren/sommeren 1988, var det vel).
Jeg tok opp dette lydklippet, på slutten av en opptaks-kassett, (hvor det ellers var sanger, fra radioen).
Det var egentlig ikke sånn jeg hadde sett for meg dette.
Jeg hadde vel bare sagt dette, som noe slags 'small-talk'.
Og tenkte vel, at sammen ville vi i 'Leirfaret 4B-gjengen', kanskje klart å lage en sang.
(Noe sånt).
Så dette ble ikke sånn som jeg hadde tenkt meg det.
Så dette var litt underlig fra Øystein Andersen, (må man vel si).
Men det var sånn, at Arve 'Bergen' Karlsen, ble sluppet inn, (må jeg si), av min søster Pia, i Leirfaret 4B, påsken 1989.
Og da skulle han egentlig bare besøke Pia og meg, en kort stund.
(Sånn som jeg forstod det).
Men besøket til 'Bergen' varte og rakk.
Og tilslutt så hørte vi tilfeldigvis på den nevnte opptaks-kassetten, da.
Og da klikka 'Bergen', (må jeg si), for han syntes at den 'loopinga' mi, var så kul, da.
(Noe sånt).
Så jeg var antagelig en av de første, i Norge, som brukte sampler.
(For å si det sånn).
Men på den tida, så var nok Kjetil Holshagen mer interessert i å spille spill, enn å lage musikk.
(Kunne det virke som, ihvertfall).
Så dette at Kjetil Holshagen, seinere synes, at det var så kult å lage musikk.
Det er muligens noe han har 'arvet', fra meg, da.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men den nevnte sampleren, (fra PS-et ovenfor).
Den hadde jeg bare, i leiligheten 'min', i en helg.
(Var det vel).
For så skulle Øystein Andersen tilbake igjen, til Lørenskog, da.
Og noen bekjente av han, (som jeg ikke vet hvem var), skulle ha tilbake sampleren sin, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg leide hybel-leilighet av Rimi, på St. Hanshaugen, fra 1996 til 2004.
Så var det sånn, at jeg pleide å se på TV-programmet 'Åpen Post'.
(Jeg var mest på irc.
Men jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.
Og det var vel bare når de viste Åpen Post, (og Everton-kamper), at jeg så mer på TV-en enn på dataskjermen, liksom.
For å si det sånn.
Og jeg pleide å ta opp disse Åpen Post-programmene.
På en VHS-video.
(Som jeg fortsatt hadde, fra 'Ungbo/Min Bok 4-tida').
For jeg syntes at den humoren, til Eia/Johansen, var så artig, (fra 'Ungbo/Min Bok 4-tida'), da).
Og Åpen Post hadde 'alltid', en populær artist, med i programmet.
Og Frost sang en cover-versjon av Jørn Hoel sin sang: 'Elske i sneen'.
Og jeg pleide å ha på en playliste, (med kanskje 50-100 mp3-er), samtidig med at jeg chatta på irc.
(For jeg hadde kobla PC-en til stereoanlegget).
Så jeg tenkte, at den sangen, hadde det vært kult, å hatt, i den nevnte playlist-en.
Og da nevnte jeg det, (på samme måte som på 80-tallet, når det gjaldt det 'sample-greiene'), på min irc-kanal #blablabla.
Og da ble liksom Glenn Hesler som Øystein Andersen.
For dagen etter, så våkna jeg av, (jeg skulle vel jobbe seinvakt som vanlig), at Glenn Hesler, (som bodde på Skjetten, en del mil unna), var på døra mi.
Og han hadde en scart til lydkort-ledning, (må man vel kalle det), med seg.
(Uten at jeg vet hvor han hadde fått den kabelen fra).
Men det ble liksom ikke på samme måte, som på 80-tallet.
For en sånn ledning ville jeg nok klart å funnet selv, (på Claes Ohlson for eksempel), på noen dager/uker.
(For å si det sånn).
Så Glenn Hesler var underlig på 90-tallet, (når det gjaldt noe med å ta opp sanger/lyd).
Og Øystein Andersen var underlig, på 80-tallet, (når det gjaldt det samme).
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://tv.nrk.no/serie/aapen-post/FUHA22001099/18-02-1999#t=19m0s
PS 5.
Da jeg jobba som butikksjef i Rimi.
(Noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
Så hadde jeg en leder-kollega, (som vel aldri ble butikksjef, men som ble assisterende butikksjef), som het David Hjort.
Og han fikk ikke Rimi-leilighet like sentralt som meg.
Så han ønsket å feste hos meg.
Noe jeg sa var greit.
(Jeg hadde nok David Hjort for nærme, fra den tida vi jobba sammen, på Rimi Bjørndal.
Hvor jeg jobba, før jeg ble butikksjef).
Og David Hjort hadde en Sagene-kamerat som het Roger.
Og Roger jobba med å leie ut diskotek-utstyr.
Så han tok med en røykmaskin, på festen.
Og da fikk jeg kjeft av min Rimi-distriktsjef Jan Graarud, (på jobb).
Han ville ha det til at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate.
Og det sjekka jeg på, på kartet, for noen år tilbake.
Og Waldemar Thranes gate går ganske langt 'borti der'.
Så hvis det hadde vært sant, (det om at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate), så ville jeg også ha røyklagt Slottsparken og en ganske stor del av indre Oslo by.
Så hvis Jan Graarud hadde hørt, at jeg hadde testa, en sampler, en gang, på 80-tallet.
Så ville han nok sagt, at det var jeg som hadde laget 'the Wall'-albumet til Pink Floyd.
(Noe sånt).
For han Rimi-distriktsjef Jan Graarud overdriver fælt, (sånn at en fjær liksom blir til flere høns, (og mere til)), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://johncons-mirror.blogspot.com/2015/10/jeg-har-gatt-pa-university-of.html
fredag 9. mars 2018
Det kunne være vanskelig å svare danske samtaler, for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, (hvor jeg jobbet i 2005 og 2006). For mange dansker hadde vanskelig for å forstå norsk. Og det var også omvendt. Jeg fikk beskjed av en leder, (var det vel), at hvis vi ikke forstod hva danskene sa, så skulle vi bare si noe. Så det var jo nesten som i TV-programmet Åpen Post, (med Harald Eia osv.). Noe sånt
https://www.dagbladet.no/sport/magne-hoseth-fikk-hakeslepp-da-buffon-kom-bort-og-tok-pa-ham/69330907
PS.
Så etter at jeg hadde jobba, på vegne av Arvato, i en del måneder.
Så begynte jeg, å kjede meg der, (var det vel).
(Siden at det var de samme samtalene hele tida, liksom).
Så da begynte jeg, å prøve, å lære meg, å ta svenske samtaler på svensk og danske samtaler på dansk, liksom.
(For å liksom yte bra kundeservice.
Siden at spesielt danskene, ikke forstod meg, hvis jeg prata norsk.
For å si det sånn).
Selv om det er mulig, at det ikke hørtes så veldig svensk eller dansk ut, for de som ringte dit, (for å aktivere Windows osv.).
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
søndag 18. mai 2014
Det er selvfølgelig Knausgård som er originalen. Jeg hadde blitt kasta ut, i Leather Lane, og hadde fått et rom, (i bofelleskap), hos University of Sunderland. Der hadde jeg ikke internett, men jeg hadde lasta ned noen lydbøker, av blant Knausgård, (noen måneder tidligere), og jeg hørte på en av hans Min Kamp-bøker, om kvelden, (siden jeg ikke hadde TV eller internett). Etter noen dager, så ble jeg kasta ut fra University of Sunderland også, (av politiet osv., av uklare grunner), og så måtte jeg bo på et hostell, og der satt jeg også på rommet mitt, om kveldene, (for det hostellet var for prøve-løslatte folk osv.), og begynte å skrive mine memoarer, (Min Bok), som var inspirert av Min Kamp, (og også litt av Åpen Post, hvor de hadde en sketsj som het 'Boka mi', blant annet). Så sånn var det
http://disqus.com/embed/comments/?base=default&disqus_version=085e566f&f=aftenposten&t_i=7569944&t_u=http%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fmeninger%2Fkronikker%2FHvor-er-dikterne-7569944.html&t_d=Hvor%20er%20dikterne%3F%20-%20Aftenposten&t_t=Hvor%20er%20dikterne%3F%20-%20Aftenposten&s_o=default
PS.
Men Min Bok-bøkene er kronologiske.
(Jeg begynner å skrive, fra det første stedet, som jeg husker, at jeg bodde).
Men det er ikke Min Kamp-bøkene.
Så det er ikke sånn at jeg kopierer Knausgård, egentlig.
Jeg er bare litt inspirert av hans kjente Min Kamp-bøker, (for å si det sånn).
(Bøker som det stod mye om, i norske nettaviser osv., for noen år siden).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at min søsters venninne Monika Lyngstad.
Hu sa til søstera mi, (Pia), på 90-tallet, en gang, (i deres delte leilighet, i Christies gate), at hu burde begynne å skrive en bok, om alle hennes 'rare' slektninger.
Og dette sa Lyngstad, mens jeg var på besøk der.
Så tanken på å skrive memoarer, har ikke vært så langt unna, (for meg), siden Lyngstad pratet om dette.
Hvis ikke det hadde vært for at Lyngstad liksom satte meg litt på tanken, på å skrive memoarer, på 90-tallet.
Så hadde jeg nok kanskje ikke skrevet så mye, om min egen oppvekst osv., på johncons-blogg og i Min Bok-bøkene.
(Det er mulig).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
torsdag 20. desember 2012
Min Bok 5 - Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef
Høsten 2002, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort meg med, på 'harrytur' til Sverige, (husker jeg).
(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.
Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.
Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.
Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.
Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.
(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men David Hjort, han 'maste som et lokomotiv' da, (som de pleide å si, i Åpen Post).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.
Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært 'Bandidos-hore'.
Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.
Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg 'Dark Dog', på nettet).
De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.
Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.
(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).
Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.
Men David Hjort, han 'babla' om en pornobutikk, på Svinesund, som het 'Hönan Agda', vel.
(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.
(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).
Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: 'De er ikke atten, vet du'.
(Noe sånt).
Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.
(Noe sånt).
Men hvordan hu kunne vite det.
Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).
Det veit jeg ikke.
(Men det veit hu vel kanskje selv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).
Det var nye boksershorts, da.
(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.
Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).
Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).
Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).
Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.
(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.
For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).
Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.
Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).
Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).
(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.
Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod 'ytrefilet', i menyen, da).
Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.
(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.
Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.
(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.
Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.
(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.
Noe sånt).
Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.
(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).
Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.
Jeg synes jo ikke det, at det var så 'gildt', å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.
Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.
(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.
For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.
Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.
De var på 1,2 gram svartkrutt, da.
Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.
(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.
Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).
Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).
Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.
(Da Pia også var med).
Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.
Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.
(I Aalborg, var det vel).
Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.
Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.
Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom 'hele' Europa), sommeren 1980.
Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.
Og også på et par sydenturer.
Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.
Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.
Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.
Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.
Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).
Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.
De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.
(Hva vet jeg).
Men jeg bodde jo alene.
Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så dro David Hjort meg med, på 'harrytur' til Sverige, (husker jeg).
(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.
Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.
Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.
Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.
Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.
(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men David Hjort, han 'maste som et lokomotiv' da, (som de pleide å si, i Åpen Post).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.
Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært 'Bandidos-hore'.
Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.
Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg 'Dark Dog', på nettet).
De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.
Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.
(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).
Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.
Men David Hjort, han 'babla' om en pornobutikk, på Svinesund, som het 'Hönan Agda', vel.
(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.
(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).
Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: 'De er ikke atten, vet du'.
(Noe sånt).
Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.
(Noe sånt).
Men hvordan hu kunne vite det.
Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).
Det veit jeg ikke.
(Men det veit hu vel kanskje selv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).
Det var nye boksershorts, da.
(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.
Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).
Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).
Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).
Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.
(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.
For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).
Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.
Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).
Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).
(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.
Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod 'ytrefilet', i menyen, da).
Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.
(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.
Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.
(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.
Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.
(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.
Noe sånt).
Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.
(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).
Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.
Jeg synes jo ikke det, at det var så 'gildt', å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.
Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.
(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.
For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.
Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.
De var på 1,2 gram svartkrutt, da.
Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.
(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.
Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).
Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).
Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.
(Da Pia også var med).
Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.
Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.
(I Aalborg, var det vel).
Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.
Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.
Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom 'hele' Europa), sommeren 1980.
Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.
Og også på et par sydenturer.
Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.
Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.
Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.
Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.
Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).
Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.
De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.
(Hva vet jeg).
Men jeg bodde jo alene.
Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
mandag 1. oktober 2012
Min Bok 5 - Kapittel 66: Mer om Cilla fra Bergen
En gang så chatta jeg på message med ei som vanka på #quiz-show, som kalte seg for Cilla.
Hu spurte meg om hvor gammel jeg var.
Og jeg svarte vel at jeg var 27, da.
(Eller hvor gammel jeg var, da).
Men at jeg pleide å få høre at jeg så yngre ut.
Og da svarte hu Cilla, at hu enten var 17 eller 18, og at hu også pleide å få høre, at hu så yngre ut.
(Noe sånt).
Det her ble jo litt dumt, men jeg lot ihvertfall hu Cilla få lov til å chatte, på #blablabla, da.
Sammen med Glenn Hesler, Tosh fra Trondheim, Zera fra Halden og David Hjort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som hu Cilla skulle til Oslo.
Så ville hu møte meg da, (husker jeg).
Dette kan vel ha vært våren 1998, (eller noe sånt).
Mens jeg fremdeles jobba på Rimi Bjørndal.
(Men det her husker jeg ikke helt sikker).
Og jeg dro med David Hjort, for å møte hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, på Oslo S., da.
Muligens fordi at hu Cilla hadde sagt at hu så så ung ut, da.
(Noe sånt).
Og David Hjort og jeg, vi møtte hu Cilla, etter at hu hadde gått av Bergenstoget, da.
For hu skulle besøke noen andre karer, i Oslo, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, (eller noe), så dro David Hjort meg med på et diskotek, som ligger ved siden av Rockefeller, som heter John Dee.
(Noe sånt).
Og der var David Hjort sin kamerat Roger også, (mener jeg å huske).
Og Cilla dukka også opp der, da.
Sammen med en Majorstua-kar, som hu kjente, som kalte seg for 'Degos', på irc.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så husker jeg at Cilla var hjemme hos meg en gang, og lånte noen videokassetter, som jeg hadde tatt opp mange Åpen Post-episoder på, da.
For både Cilla og jeg digga Åpen Post, da.
Og jeg husker at Cilla mista en videokassett, i fortauet, i Waldemar Thranes gate, cirka ovenfor apoteket der, (var det vel).
Og når jeg fikk tilbake de her filmene.
Så virka ikke den ene videokassetten.
Så det må nok ha vært fordi at hu Cilla mista den i fortauet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla ville også møte Axel, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men Axel ville ikke møte Cilla, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla hadde også ei venninne, som kalte seg for Fluxie, og som hadde sex med typen sin, en gang, hjemme hos Cilla, mens hu chatta, på #blablabla, (husker jeg).
Cilla fortalte også en gang, at hu hadde ei kusine, som bodde i Oslo, og som var hore.
Cilla sa at foreldra ikke kunne gjøre noe.
For noen folk kom bare hjem til dem for å hente dattera, da.
Jeg skrev da, at da burde foreldra flytte med dattera til USA, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla sa også det en gang, at hu hadde blitt kjent med en av Degos sine dame-bekjentskaper, på Majorstua.
Og Cilla sa at hu venninna til Degos, hu hadde fortalt henne det.
At når hu sugde Degos og dem.
Så hadde hu pikkene dems langt nedi halsen.
For hu likte ikke å få sæd i kjeften da, (sa Cilla).
Så hvis hu hadde pikkene dems langt nedi halsen, så slapp hu å smake på spermen, når det gikk for de her Majorstua-guttene, da.
(Sa Cilla at hu venninna til Degos hadde sagt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På #blablabla så hang det også noen ganger en kar som kalte seg for 'Wazted', (og som egentlig het Ove, vel), husker jeg.
Og han syntes jeg at var litt artig, for han bodde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg).
Og jeg hadde jo en farmor som het Ågot.
(Nemlig bestemor Ågot).
Og Wazted var visst kjent i hele Ågotnes, da.
For en lørdag kveld, før han gikk og la seg, etter en fest.
Så hadde han visst klippet av ledningen til de elektroniske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes, da.
For å slippe å bli vekket av disse, mens han var fyllesyk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ågotnes, det var visst ikke så langt fra Bergen, da.
Og Ågotnes-folk, de blir visst kalt for striler, (som vel betyr bønder), av bergensere, sa Cilla en gang, forresten.
Og en gang, så kjørte Wazted og noen kamerater, fra Ågotnes og til Nattlandsfjellet, i Bergen.
For å besøke Cilla, da.
En gang hu var aleine hjemme, vel.
Uten at hu hadde bedt om besøk, vel.
Så hva som egentlig skjedde da, det veit jeg ikke.
For det her skjedde jo på Vestlandet, og jeg bodde jo i Oslo sentrum, på den her tida, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på slutten av 90-tallet.
At jeg leste i Aftenposten, (må det vel ha vært), at bruk av hasj, ble avkriminalisert, i land som Tyskland og Storbritannia, vel.
(Noe sånt).
Og samtidig, så var det folk på kanalen #Oslo, på irc, som reklamerte, (av en eller annen grunn), for fordelene ved å røyke hasj, da.
Og som sa at hasj var mindre skadelig, enn alkohol og sånn, da.
Og samtidig så kjeda jeg meg vel litt, på den her tida.
Og jeg følte meg litt dum, for jeg hadde jo trodd at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
Men så ble jeg istedet ny butikksjef, på den mindre butikken, Rimi Nylænde, da.
Så jeg begynte jo å festrøyke igjen, på den her tida, (husker jeg).
Og både Pia og Axel, de røyka hasj, (på den her tida).
Jeg huska at Pia en gang, (rundt 1998, må det vel ha vært), i Tromsøgata, (på det andre stedet, som hu bodde der), lagde en joint.
Og så røyka Axel hele jointen, uten at noen andre fikk tatt et trekk.
Med bare magadrag, da.
Så da ble jeg litt sjokkert over Axel, husker jeg.
Og jeg skjønte heller ikke hvorfor Pia lot Axel røyke hele jointen hennes.
Men vi prata vel om noe annet da, (mens Axel røyka den jointen), så det er mulig at Pia og Axel glemte seg bort, (eller noe sånt).
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo også sånn, at tante Ellen i Sveits, hu var gammel hippie, da.
Og da Pia og jeg, besøkte henne i Sveits, sommeren 1987.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så fortalte tante Ellen oss det, at hu dyrka noen slags frø, som hu fant i fuglefrø-poser, i hagen sin.
Og så ble det til en slags mild type marijuana.
Som hu pleide å sende i posten, til ei venninne i Danmark.
Og da skreiv tante Ellen bare at det var urtete, på pakken, (som hu sendte til Danmark), husker jeg, at hu sa.
Og da jeg var i militæret, så hadde jo lagfører Bricen, (på lag 2), mer eller mindre mobba meg, fordi jeg ikke hadde sett hasj engang, da.
Så jeg tenkte at jeg måtte finne på noe spennende.
For å komme over skuffelsen min.
Over at jeg ikke ble butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
For jeg hadde vel sikkert fått et trekk, av en joint, en gang, hos Pia.
Men jeg hadde aldri merka noe virkning, av hasj, da.
Sånn som man kan lese om, i Ingvar Ambjørnsens oppvekst-bøker, (som 'Hvite Niggere', osv), som Cecilie Hyde lånte meg, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg nevnte vel på #blablabla, da.
At jeg var litt nysgjerrig på hasj, og at jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve det, for å finne ut hvordan det var.
Og Cilla, hu sa vel det.
(Enten da, eller en gang tidligere).
At Degos kunne få tak i hasj.
Så Glenn Hesler aka. Kazuya og meg.
Vi ble enige om det, at vi skulle spleise på å kjøpe, fem gram hasj, da.
Så jeg kjørte Sierra-en min bort til Majorstua.
Og møtte en kamerat av Degos, ikke så langt unna videobutikken, like før Majorstuakrysset der liksom.
Hvis man kjører vestover.
Og han kameraten til Degos, han viste meg hvor jeg skulle kjøre.
Og så møtte vi en kar ved ringveien, vel.
Som kameraten til Degos kjøpte hasj av da.
For mine penger, vel.
(Nemlig 500 kroner, da).
Og da reiv vel han kameraten til Degos av litt hasj, som han liksom fikk selv, da.
(Hvis ikke han kjøpte hasj til seg selv og, da).
For Degos og dem pleide å røyke litt hasj, mens de så på Torsdagsklubben, på TV, fortalte han kameraten til Degos, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Jeg var forresten også hjemme hos Degos en gang.
Etter at jeg ble butikksjef, vel.
For Cilla sa vel på irc, at jeg var invitert dit, da.
Og Degos bodde i en leilighet, ovenfor brannstasjonen, på Majorstua, husker jeg.
(For jeg parkerte Sierra-en min litt sånn nonsjalant foran brannstasjonen der, mener jeg å huske.
Mens det var snø, tror jeg.
For jeg var ikke så flink til å finne parkeringsplasser, i Oslo.
Og jeg hadde ikke tenkt å være på besøk hos Degos, og vennene hans, så lenge, da).
Og på veggen, så hadde foreldrene til Degos, (som ikke var hjemme vel), de hadde et maleri som var malt for å se ut som et fotografi, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg så gjorde.
Det var at jeg på en fredag, (var det vel), som jeg hadde fri.
Så dro jeg ut til Axel, (som var aleine hjemme), på Vestre Haugen, da.
For jeg visste jo det, at Axel hadde røyka en joint, ved kun å bruke magadrag.
Selv om dette var i 1999, vel.
Og Axel bare var 18 år, da.
Så jeg tok med noe hasj, og kjørte til Vestre Haugen, da.
(Etter å ha først ha avtalt med Axel, da).
Og på bensinstasjonen, på Vestre Haugen, så kjøpte jeg også en tobakkspakke, da.
Sånn at Axel kunne lage en joint, da.
Og jeg hadde også med en flaske vin, (husker jeg).
For jeg hadde vel avtalt med Axel, å ta med en flaske rødvin, som jeg hadde stående, i stue-reolen min, da.
(Muligens den vinflaska som jeg vant, i appelsinkonkurransen, (til Norgesfrukt), med Rimi Nylænde.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde bestilt en sterkt krydret pizza, husker jeg.
Som han ikke hadde spist opp alt av, da.
Og som han bydde på restene av, da.
Mens han lagde en joint, da.
Og vi drakk vel også opp den flaska med rødvin, som jeg hadde med, (mener jeg å huske).
Og etter at jeg hadde røyka cirka halvparten, av den jointen, som Axel lagde.
Så husker jeg det, at musikken, på radioen, (som Axel hadde skrudd på), ble som den fineste sangen, som jeg noen gang hadde hørt, cirka.
For det var liksom sånn, at jeg plutselig hørte musikken mye tydeligere, og sånn, da.
Og at musikken liksom gikk veldig tregt, da.
Men jeg hørte musikken på en helt annen måte, da.
Og jeg klarte ikke å høre hvilken sang det var.
Men den sangen varte liksom veldig lenge, da.
Og den sangen var liksom kjempefin, da.
Og jeg hørte liksom hver eneste tone, i den sangen, veldig klart, da.
Så det her var jo rimelig spesielt, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hørte på den sangen, så sovna jeg, på sofaen, i stua til Axel og dem, husker jeg.
Og så våkna jeg noen timer seinere og var veldig tørst da, (husker jeg).
Jeg så at Axel hadde lagt seg på det ganske lille gutterommet sitt der.
Og at vasken der, var full av oppvask, da.
Så det frista ikke å fylle et glass med vann der.
For det gikk ikke an å flytte springen, for stabelen med oppvask var så høy, da.
Og jeg ville ikke vekke Axel, ved å velte den oppvask-stabelen, da.
Og jeg hadde ikke lyst til å drikke fra baderomskrana dems heller.
Det hadde blitt litt spesielt, syntes jeg.
Så jeg gikk ut en tur, da.
For jeg tenkte at jeg kunne gå til den bensinstasjonen, på Vestre Haugen, (der hvor jeg hadde kjøpt den tobakkspakka, dagen før), og kjøpe meg noe å drikke, da.
Men på veien, til bensinstasjonen, så gikk jeg forbi Sierra-en min, da.
Som stod parkert på en parkeringsplass der, da.
Og da ble det bare sånn, at jeg starta bilen, og kjørte til bensinstasjonen, da.
Og kjøpte meg noe å drikke der, da.
Men da jeg kjørte tilbake igjen, til borettslaget til Axel der.
(En kjøretur på et minutt eller to, kanskje).
Så så jeg det, at en politibil, kjørte med lysene av, rett bak meg.
Så jeg kjørte ikke inn på parkeringsplassen der, hvor Axel bodde.
Men jeg kjørte forbi innkjøringa der, og stoppa litt lenger bort, da.
For jeg lurte på hva politiet ville, da.
Og da kom politiet bort til meg, og ville kjenne på ånden min, da.
Og jeg hadde jo drikki vin og spist sterk pizza.
Så det lukta vel ikke sprit eller øl, av ånden min, kanskje.
Men det lukta vel krydder og vin, da.
(Noe sånt).
Og han politimannen tolka det kanskje som pizzalukt, da.
(Det er mulig).
Og han politimannen ba meg så om å få se på førerkortet mitt, da.
Og jeg bare ga han hele den svære lommeboka mi, (husker jeg).
Hvor resten av hasjen lå sammen med myntene, osv.
Men han politimannen ville ikke ha hele lommeboka mi, da.
Men han ba meg om å ta ut førerkortet da, husker jeg.
Og så lot han meg kjøre, da.
Så da snudde jeg, (med litt problemer), og kjørte inn på pakeringsplassen, til borettslaget, der hvor Axel og dem bodde, da.
Og jeg forklarte også politimannen det, at jeg hadde liggi og sovi, da.
Og at jeg var litt trøtt.
Men at jeg bare skulle bare kjøpe noe å drikke, på bensinstasjonen, da.
Og jeg kjørte også veldig sakte og rolig, da.
Til og fra den bensinstasjonen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter.
(Som vel var en lørdag).
Så ville Axel at jeg skulle kjøre ned til sentrum, husker jeg.
Og Axel dro meg med inn på Byporten-senteret, der.
Mens han vel signaliserte til noen pakistanske ungdommer, (sånn som jeg oppfatta det, ihvertfall), som vanka, inne på Byporten der.
Og liksom nikket mot meg, da.
(Sånn at de her utlendingene skulle legge merke til hvem jeg var, da.
Noe sånt).
Mens noen damer prata om meg, (mener jeg, at jeg overhørte).
Hu ene syntes jeg var kul, da.
Mens hu andre syntes det så ut som at jeg hadde sovet i klærna mine.
Og da sa hu første at det hadde jeg sikkert gjort og.
(Og det hadde jeg jo gjort, og.
På sofaen til Axel og dem der, mener jeg).
Hvis jeg hørte riktig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så kjørte jeg med Axel i passasjersetet, opp mot Majorstua.
(Av en eller annen grunn).
Og mens jeg kjørte vestover der.
Rett bak slottet, muligens.
(Noe sånt).
Så så jeg plutselig Vanja Bergersen, på fortauet, (husker jeg).
Hu gikk der sammen med en ganske kraftig nordmann, (husker jeg).
Og jeg liksom formet munnen min, mot henne, og spurte: 'Er det Vanja', (uten å bruke stemmen), da.
Og hu sa at det var henne, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt ganske mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Hu spurte meg om hvor gammel jeg var.
Og jeg svarte vel at jeg var 27, da.
(Eller hvor gammel jeg var, da).
Men at jeg pleide å få høre at jeg så yngre ut.
Og da svarte hu Cilla, at hu enten var 17 eller 18, og at hu også pleide å få høre, at hu så yngre ut.
(Noe sånt).
Det her ble jo litt dumt, men jeg lot ihvertfall hu Cilla få lov til å chatte, på #blablabla, da.
Sammen med Glenn Hesler, Tosh fra Trondheim, Zera fra Halden og David Hjort, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som hu Cilla skulle til Oslo.
Så ville hu møte meg da, (husker jeg).
Dette kan vel ha vært våren 1998, (eller noe sånt).
Mens jeg fremdeles jobba på Rimi Bjørndal.
(Men det her husker jeg ikke helt sikker).
Og jeg dro med David Hjort, for å møte hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, på Oslo S., da.
Muligens fordi at hu Cilla hadde sagt at hu så så ung ut, da.
(Noe sånt).
Og David Hjort og jeg, vi møtte hu Cilla, etter at hu hadde gått av Bergenstoget, da.
For hu skulle besøke noen andre karer, i Oslo, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, (eller noe), så dro David Hjort meg med på et diskotek, som ligger ved siden av Rockefeller, som heter John Dee.
(Noe sånt).
Og der var David Hjort sin kamerat Roger også, (mener jeg å huske).
Og Cilla dukka også opp der, da.
Sammen med en Majorstua-kar, som hu kjente, som kalte seg for 'Degos', på irc.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så husker jeg at Cilla var hjemme hos meg en gang, og lånte noen videokassetter, som jeg hadde tatt opp mange Åpen Post-episoder på, da.
For både Cilla og jeg digga Åpen Post, da.
Og jeg husker at Cilla mista en videokassett, i fortauet, i Waldemar Thranes gate, cirka ovenfor apoteket der, (var det vel).
Og når jeg fikk tilbake de her filmene.
Så virka ikke den ene videokassetten.
Så det må nok ha vært fordi at hu Cilla mista den i fortauet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla ville også møte Axel, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men Axel ville ikke møte Cilla, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla hadde også ei venninne, som kalte seg for Fluxie, og som hadde sex med typen sin, en gang, hjemme hos Cilla, mens hu chatta, på #blablabla, (husker jeg).
Cilla fortalte også en gang, at hu hadde ei kusine, som bodde i Oslo, og som var hore.
Cilla sa at foreldra ikke kunne gjøre noe.
For noen folk kom bare hjem til dem for å hente dattera, da.
Jeg skrev da, at da burde foreldra flytte med dattera til USA, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla sa også det en gang, at hu hadde blitt kjent med en av Degos sine dame-bekjentskaper, på Majorstua.
Og Cilla sa at hu venninna til Degos, hu hadde fortalt henne det.
At når hu sugde Degos og dem.
Så hadde hu pikkene dems langt nedi halsen.
For hu likte ikke å få sæd i kjeften da, (sa Cilla).
Så hvis hu hadde pikkene dems langt nedi halsen, så slapp hu å smake på spermen, når det gikk for de her Majorstua-guttene, da.
(Sa Cilla at hu venninna til Degos hadde sagt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På #blablabla så hang det også noen ganger en kar som kalte seg for 'Wazted', (og som egentlig het Ove, vel), husker jeg.
Og han syntes jeg at var litt artig, for han bodde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg).
Og jeg hadde jo en farmor som het Ågot.
(Nemlig bestemor Ågot).
Og Wazted var visst kjent i hele Ågotnes, da.
For en lørdag kveld, før han gikk og la seg, etter en fest.
Så hadde han visst klippet av ledningen til de elektroniske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes, da.
For å slippe å bli vekket av disse, mens han var fyllesyk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ågotnes, det var visst ikke så langt fra Bergen, da.
Og Ågotnes-folk, de blir visst kalt for striler, (som vel betyr bønder), av bergensere, sa Cilla en gang, forresten.
Og en gang, så kjørte Wazted og noen kamerater, fra Ågotnes og til Nattlandsfjellet, i Bergen.
For å besøke Cilla, da.
En gang hu var aleine hjemme, vel.
Uten at hu hadde bedt om besøk, vel.
Så hva som egentlig skjedde da, det veit jeg ikke.
For det her skjedde jo på Vestlandet, og jeg bodde jo i Oslo sentrum, på den her tida, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på slutten av 90-tallet.
At jeg leste i Aftenposten, (må det vel ha vært), at bruk av hasj, ble avkriminalisert, i land som Tyskland og Storbritannia, vel.
(Noe sånt).
Og samtidig, så var det folk på kanalen #Oslo, på irc, som reklamerte, (av en eller annen grunn), for fordelene ved å røyke hasj, da.
Og som sa at hasj var mindre skadelig, enn alkohol og sånn, da.
Og samtidig så kjeda jeg meg vel litt, på den her tida.
Og jeg følte meg litt dum, for jeg hadde jo trodd at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
Men så ble jeg istedet ny butikksjef, på den mindre butikken, Rimi Nylænde, da.
Så jeg begynte jo å festrøyke igjen, på den her tida, (husker jeg).
Og både Pia og Axel, de røyka hasj, (på den her tida).
Jeg huska at Pia en gang, (rundt 1998, må det vel ha vært), i Tromsøgata, (på det andre stedet, som hu bodde der), lagde en joint.
Og så røyka Axel hele jointen, uten at noen andre fikk tatt et trekk.
Med bare magadrag, da.
Så da ble jeg litt sjokkert over Axel, husker jeg.
Og jeg skjønte heller ikke hvorfor Pia lot Axel røyke hele jointen hennes.
Men vi prata vel om noe annet da, (mens Axel røyka den jointen), så det er mulig at Pia og Axel glemte seg bort, (eller noe sånt).
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo også sånn, at tante Ellen i Sveits, hu var gammel hippie, da.
Og da Pia og jeg, besøkte henne i Sveits, sommeren 1987.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så fortalte tante Ellen oss det, at hu dyrka noen slags frø, som hu fant i fuglefrø-poser, i hagen sin.
Og så ble det til en slags mild type marijuana.
Som hu pleide å sende i posten, til ei venninne i Danmark.
Og da skreiv tante Ellen bare at det var urtete, på pakken, (som hu sendte til Danmark), husker jeg, at hu sa.
Og da jeg var i militæret, så hadde jo lagfører Bricen, (på lag 2), mer eller mindre mobba meg, fordi jeg ikke hadde sett hasj engang, da.
Så jeg tenkte at jeg måtte finne på noe spennende.
For å komme over skuffelsen min.
Over at jeg ikke ble butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
For jeg hadde vel sikkert fått et trekk, av en joint, en gang, hos Pia.
Men jeg hadde aldri merka noe virkning, av hasj, da.
Sånn som man kan lese om, i Ingvar Ambjørnsens oppvekst-bøker, (som 'Hvite Niggere', osv), som Cecilie Hyde lånte meg, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg nevnte vel på #blablabla, da.
At jeg var litt nysgjerrig på hasj, og at jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve det, for å finne ut hvordan det var.
Og Cilla, hu sa vel det.
(Enten da, eller en gang tidligere).
At Degos kunne få tak i hasj.
Så Glenn Hesler aka. Kazuya og meg.
Vi ble enige om det, at vi skulle spleise på å kjøpe, fem gram hasj, da.
Så jeg kjørte Sierra-en min bort til Majorstua.
Og møtte en kamerat av Degos, ikke så langt unna videobutikken, like før Majorstuakrysset der liksom.
Hvis man kjører vestover.
Og han kameraten til Degos, han viste meg hvor jeg skulle kjøre.
Og så møtte vi en kar ved ringveien, vel.
Som kameraten til Degos kjøpte hasj av da.
For mine penger, vel.
(Nemlig 500 kroner, da).
Og da reiv vel han kameraten til Degos av litt hasj, som han liksom fikk selv, da.
(Hvis ikke han kjøpte hasj til seg selv og, da).
For Degos og dem pleide å røyke litt hasj, mens de så på Torsdagsklubben, på TV, fortalte han kameraten til Degos, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Jeg var forresten også hjemme hos Degos en gang.
Etter at jeg ble butikksjef, vel.
For Cilla sa vel på irc, at jeg var invitert dit, da.
Og Degos bodde i en leilighet, ovenfor brannstasjonen, på Majorstua, husker jeg.
(For jeg parkerte Sierra-en min litt sånn nonsjalant foran brannstasjonen der, mener jeg å huske.
Mens det var snø, tror jeg.
For jeg var ikke så flink til å finne parkeringsplasser, i Oslo.
Og jeg hadde ikke tenkt å være på besøk hos Degos, og vennene hans, så lenge, da).
Og på veggen, så hadde foreldrene til Degos, (som ikke var hjemme vel), de hadde et maleri som var malt for å se ut som et fotografi, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg så gjorde.
Det var at jeg på en fredag, (var det vel), som jeg hadde fri.
Så dro jeg ut til Axel, (som var aleine hjemme), på Vestre Haugen, da.
For jeg visste jo det, at Axel hadde røyka en joint, ved kun å bruke magadrag.
Selv om dette var i 1999, vel.
Og Axel bare var 18 år, da.
Så jeg tok med noe hasj, og kjørte til Vestre Haugen, da.
(Etter å ha først ha avtalt med Axel, da).
Og på bensinstasjonen, på Vestre Haugen, så kjøpte jeg også en tobakkspakke, da.
Sånn at Axel kunne lage en joint, da.
Og jeg hadde også med en flaske vin, (husker jeg).
For jeg hadde vel avtalt med Axel, å ta med en flaske rødvin, som jeg hadde stående, i stue-reolen min, da.
(Muligens den vinflaska som jeg vant, i appelsinkonkurransen, (til Norgesfrukt), med Rimi Nylænde.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde bestilt en sterkt krydret pizza, husker jeg.
Som han ikke hadde spist opp alt av, da.
Og som han bydde på restene av, da.
Mens han lagde en joint, da.
Og vi drakk vel også opp den flaska med rødvin, som jeg hadde med, (mener jeg å huske).
Og etter at jeg hadde røyka cirka halvparten, av den jointen, som Axel lagde.
Så husker jeg det, at musikken, på radioen, (som Axel hadde skrudd på), ble som den fineste sangen, som jeg noen gang hadde hørt, cirka.
For det var liksom sånn, at jeg plutselig hørte musikken mye tydeligere, og sånn, da.
Og at musikken liksom gikk veldig tregt, da.
Men jeg hørte musikken på en helt annen måte, da.
Og jeg klarte ikke å høre hvilken sang det var.
Men den sangen varte liksom veldig lenge, da.
Og den sangen var liksom kjempefin, da.
Og jeg hørte liksom hver eneste tone, i den sangen, veldig klart, da.
Så det her var jo rimelig spesielt, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hørte på den sangen, så sovna jeg, på sofaen, i stua til Axel og dem, husker jeg.
Og så våkna jeg noen timer seinere og var veldig tørst da, (husker jeg).
Jeg så at Axel hadde lagt seg på det ganske lille gutterommet sitt der.
Og at vasken der, var full av oppvask, da.
Så det frista ikke å fylle et glass med vann der.
For det gikk ikke an å flytte springen, for stabelen med oppvask var så høy, da.
Og jeg ville ikke vekke Axel, ved å velte den oppvask-stabelen, da.
Og jeg hadde ikke lyst til å drikke fra baderomskrana dems heller.
Det hadde blitt litt spesielt, syntes jeg.
Så jeg gikk ut en tur, da.
For jeg tenkte at jeg kunne gå til den bensinstasjonen, på Vestre Haugen, (der hvor jeg hadde kjøpt den tobakkspakka, dagen før), og kjøpe meg noe å drikke, da.
Men på veien, til bensinstasjonen, så gikk jeg forbi Sierra-en min, da.
Som stod parkert på en parkeringsplass der, da.
Og da ble det bare sånn, at jeg starta bilen, og kjørte til bensinstasjonen, da.
Og kjøpte meg noe å drikke der, da.
Men da jeg kjørte tilbake igjen, til borettslaget til Axel der.
(En kjøretur på et minutt eller to, kanskje).
Så så jeg det, at en politibil, kjørte med lysene av, rett bak meg.
Så jeg kjørte ikke inn på parkeringsplassen der, hvor Axel bodde.
Men jeg kjørte forbi innkjøringa der, og stoppa litt lenger bort, da.
For jeg lurte på hva politiet ville, da.
Og da kom politiet bort til meg, og ville kjenne på ånden min, da.
Og jeg hadde jo drikki vin og spist sterk pizza.
Så det lukta vel ikke sprit eller øl, av ånden min, kanskje.
Men det lukta vel krydder og vin, da.
(Noe sånt).
Og han politimannen tolka det kanskje som pizzalukt, da.
(Det er mulig).
Og han politimannen ba meg så om å få se på førerkortet mitt, da.
Og jeg bare ga han hele den svære lommeboka mi, (husker jeg).
Hvor resten av hasjen lå sammen med myntene, osv.
Men han politimannen ville ikke ha hele lommeboka mi, da.
Men han ba meg om å ta ut førerkortet da, husker jeg.
Og så lot han meg kjøre, da.
Så da snudde jeg, (med litt problemer), og kjørte inn på pakeringsplassen, til borettslaget, der hvor Axel og dem bodde, da.
Og jeg forklarte også politimannen det, at jeg hadde liggi og sovi, da.
Og at jeg var litt trøtt.
Men at jeg bare skulle bare kjøpe noe å drikke, på bensinstasjonen, da.
Og jeg kjørte også veldig sakte og rolig, da.
Til og fra den bensinstasjonen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter.
(Som vel var en lørdag).
Så ville Axel at jeg skulle kjøre ned til sentrum, husker jeg.
Og Axel dro meg med inn på Byporten-senteret, der.
Mens han vel signaliserte til noen pakistanske ungdommer, (sånn som jeg oppfatta det, ihvertfall), som vanka, inne på Byporten der.
Og liksom nikket mot meg, da.
(Sånn at de her utlendingene skulle legge merke til hvem jeg var, da.
Noe sånt).
Mens noen damer prata om meg, (mener jeg, at jeg overhørte).
Hu ene syntes jeg var kul, da.
Mens hu andre syntes det så ut som at jeg hadde sovet i klærna mine.
Og da sa hu første at det hadde jeg sikkert gjort og.
(Og det hadde jeg jo gjort, og.
På sofaen til Axel og dem der, mener jeg).
Hvis jeg hørte riktig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så kjørte jeg med Axel i passasjersetet, opp mot Majorstua.
(Av en eller annen grunn).
Og mens jeg kjørte vestover der.
Rett bak slottet, muligens.
(Noe sånt).
Så så jeg plutselig Vanja Bergersen, på fortauet, (husker jeg).
Hu gikk der sammen med en ganske kraftig nordmann, (husker jeg).
Og jeg liksom formet munnen min, mot henne, og spurte: 'Er det Vanja', (uten å bruke stemmen), da.
Og hu sa at det var henne, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt ganske mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
søndag 9. september 2012
Min Bok 5 - Kapittel 27: Mer fra Rimi Bjørndal
På Rimi Bjørndal, så skjedde det en gang noe krøll, med lablene, en mandag morgen, (husker jeg).
Ihvertfall så ble butikksjef Kristian Kvehaugen og jeg, enige om det, å vente litt, med å ta lablene, da.
(På grunn av at det var et eller annet spesielt, da).
Og da assistent Irene Ottesen, kom på jobb, klokka 13 da, (var det vel).
Så klikka hu da, (må man vel si).
For da ringte hu og rapporterte Kristian Kvehaugen og meg, til hovedkontoret, da.
Fordi at vi liksom hadde gjort noe galt, da.
Når dette bare var en prioritering, av arbeidet, som vi syntes at virka fornuftig, da.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig detaljene, rundt det her nå, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så fikk jeg ansvaret, for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Og etter at Irene Ottesen hadde rapport Kristian Kvehaugen og meg, (var det vel).
Så likte jeg ikke så bra å jobbe sammen med henne, da.
Så jeg fikk etterhvert avtalt med Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om at jeg jobba alle seinvaktene.
(For jeg er b-menneske, da.
Og jeg satt også vanligvis oppe, hele kvelden, mens jeg chatta og quizza, på irc, da.
Og så jeg la meg sånn i 3-4-tida, om natta da, som regel.
Og så stod jeg opp cirka klokka 12 da, (var det vel).
Og heiv meg inn i dusjen.
Og barberte meg og pussa tenna.
Og så kjørte jeg til jobben, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For på Rimi Bjørndal, på tidligvaktene, så var det sånn, at det var to ledere, som jobba, da.
(Ifølge turnusen, som dem fulgte der, på den tida, som jeg begynte å jobbe der, da).
Mens på seinvakta, så var det bare en leder som jobba, da.
Så når jeg fikk alle seinvaktene.
Så slapp jeg å jobbe sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, mer enn en time, hver dag, da.
(Nemlig mellom klokka 13 og 14, da.
For klokka 14, da gikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hjem.
Som regel på slaget, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da var det sånn, på mandagene.
At jeg kom på jobb klokka 13, da.
Også måtte jeg ta tippeoppgjøret, da.
Som kan være ganske omstendelig.
(Ihvertfall hvis det er noe som ikke stemmer).
Og da husker jeg det.
At når jeg dreiv på med det.
Og gikk mellom tippekassa og tellerommet der, da.
Så pleide spesielt Kristian Kvehaugen, (men også tildels Irene Ottesen vel), å liksom glane stygt på meg, som om jeg gjorde noe galt, da.
Så det virka som for meg, at de ble skikkelig irriterte, hvis jeg ikke ble ferdig med tippeoppgjøret, før klokka 14, da.
For dem var så nøye på det, (virka det som for meg, ihvertfall), at dem skulle få gå hjem, nøyaktig på minuttet, da.
Mens jeg stressa med det her tippeoppgjøret, da.
Men jeg ble jo så godt som alltid ferdig, før klokka 14.
Så jeg skjønte vel egentlig aldri det, hvorfor de så så stygt på meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg lurte vel kanskje på det.
Om grunnen til at Kristian Kvehaugen så så stygt på meg.
Var det, at han var alkoholiker.
Thomas Sæther mente ihvertfall det, husker jeg.
(Han sa til meg det en gang, at butikksjefen var alkoholiker, da).
Og Kristian Kvehaugen, han kjøpte tre sånne 'alkis-bomber', som kasserne der, (var det vel), kalte dem, hver dag, da.
Nemlig tre sånne 0.7-litere, med Ringnes-pils, da.
Men om det er nok til å bli kalt alkoholiker, det veit jeg ikke.
Men jeg husker det, at når Elin og Magne Winnem skulle gi et eksempel, på hvorfor de ikke ville jobbe hele livet ut, i butikk.
Så sa de bare 'se på Kristian'.
For de mente det, at butikk-folk, ofte så mye eldre ut, enn det de var, da.
Også brukte de Kristian Kvehaugen som eksempel, da.
Fordi at han så så herja ut da, (mente de vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men siden jeg ble ansvarlig for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal.
Så fikk jeg etterhvert et sånt kommisjonærkort da, av butikksjef Kristian Kvehaugen.
Så da kunne jeg gå på Bislett stadion, (husker jeg), på søndagene.
(For det var bare et par-tre minutter, (eller noe), å gå, fra Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen der, da).
Og få en gratis billett, i Søndre Sving der, da.
Når Vålerenga spilte eliteserie-kamper.
Siden jeg var tippekommisjonær, da.
Og det var spesielt på den tida, som Drillo ble trener for Vålerenga, (husker jeg).
At det hendte, at jeg brukte det kommisjonærkortet, for å få komme inn gratis, på Bislett stadion der, da.
Og det kommisjonærkortet, det ga rett til to billetter da, (så det hendte et par ganger, at jeg også dro med noen andre folk dit).
(Selv om det kommisjonærkortet bare gjaldt for billetten i Søndre Sving, (som var den svingen, som liksom var nærmest St. Hanshaugen der), som egentlig var noen av de billigste billettene, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Irene Ottesen og jeg, vi var også en gang på et ganske kort seminar, (eller noe sånt), på Royal Christiania hotell, (husker jeg).
I forbindelse med at Norsk Tipping, begynte med et nytt spill, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når Rimi feira noe slags jubileum, (mener jeg at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin sa, ihvertfall).
(På fjellet, eller noe sånt, vel).
Da var jeg det jeg som måtte passe på butikken da, (husker jeg).
For da fikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen billett dit da, (husker jeg), men ikke jeg.
(Noe jeg ikke klagde så mye på, (må jeg innrømme).
For jeg var ikke så vant til å feste sammen med alle de høye sjefene i Rimi liksom, da.
Og for eksempel, så pleide Henning Sanne, fra Rimi Nylænde, å si noe sånt, som at den typiske Rimi-butikksjef, var 'harry'.
Så jeg syntes nok kanskje, at det var mer artig, å være på byen i Oslo, for eksempel, og prøve å sjekke opp damer, enn å dra på en sånn formell jubileumstur, (eller hva det var igjen), med Rimi, da).
Og da dem kom tilbake igjen, til butikken, da.
Så klagde Kristian Kvehaugen fælt, (husker jeg), på Rimi-Hagen, da.
For da fortalte Kristian Kvehaugen det, (husker jeg), at han sagt 'hei', til Rimi-Hagen da.
Men da, så hadde ikke Rimi-Hagen svart engang.
Så Kristian Kvehagen ble rimelig fornærma, da.
For han hadde vel jobba i Rimi, i tjue år, (eller noe sånt).
Så han syntes nok det, at han ble dårlig behandla da, av Rimi-Hagen.
Og Kristian Kvehaugen sa også det, (husker jeg), at han var sikker på det, at Rimi-Hagen var 'homo'.
Siden Rimi-Hagen smilte så fælt, når han var i media og sånn da, (sa Kristian Kvehaugen).
(Noe sånt).
Noe jeg ikke hadde lagt merke til selv, hvis jeg skal være ærlig.
For jeg var så mye på irc og sånn, da.
Så jeg så ikke så mye på TV, (og jeg leste ikke så mye i Se og Hør, for eksempel), på den her tida, da.
(Selv om jeg pleide å ha på TV-en, selv om jeg var på nettet, liksom.
Men da kikka jeg bare på TV-en hvis det var noe spesielt, som ble sagt, som fanget interessen min, på nyhetene, og sånn, da).
For jeg syntes at internett, var mye artigere, enn TV, for eksempel, da
Med unntak av humorprogrammet, 'Åpen Post', som jeg var 'fan' av, og som jeg pleide å ta opp, på video da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Ihvertfall så ble butikksjef Kristian Kvehaugen og jeg, enige om det, å vente litt, med å ta lablene, da.
(På grunn av at det var et eller annet spesielt, da).
Og da assistent Irene Ottesen, kom på jobb, klokka 13 da, (var det vel).
Så klikka hu da, (må man vel si).
For da ringte hu og rapporterte Kristian Kvehaugen og meg, til hovedkontoret, da.
Fordi at vi liksom hadde gjort noe galt, da.
Når dette bare var en prioritering, av arbeidet, som vi syntes at virka fornuftig, da.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig detaljene, rundt det her nå, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så fikk jeg ansvaret, for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Og etter at Irene Ottesen hadde rapport Kristian Kvehaugen og meg, (var det vel).
Så likte jeg ikke så bra å jobbe sammen med henne, da.
Så jeg fikk etterhvert avtalt med Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om at jeg jobba alle seinvaktene.
(For jeg er b-menneske, da.
Og jeg satt også vanligvis oppe, hele kvelden, mens jeg chatta og quizza, på irc, da.
Og så jeg la meg sånn i 3-4-tida, om natta da, som regel.
Og så stod jeg opp cirka klokka 12 da, (var det vel).
Og heiv meg inn i dusjen.
Og barberte meg og pussa tenna.
Og så kjørte jeg til jobben, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For på Rimi Bjørndal, på tidligvaktene, så var det sånn, at det var to ledere, som jobba, da.
(Ifølge turnusen, som dem fulgte der, på den tida, som jeg begynte å jobbe der, da).
Mens på seinvakta, så var det bare en leder som jobba, da.
Så når jeg fikk alle seinvaktene.
Så slapp jeg å jobbe sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, mer enn en time, hver dag, da.
(Nemlig mellom klokka 13 og 14, da.
For klokka 14, da gikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hjem.
Som regel på slaget, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da var det sånn, på mandagene.
At jeg kom på jobb klokka 13, da.
Også måtte jeg ta tippeoppgjøret, da.
Som kan være ganske omstendelig.
(Ihvertfall hvis det er noe som ikke stemmer).
Og da husker jeg det.
At når jeg dreiv på med det.
Og gikk mellom tippekassa og tellerommet der, da.
Så pleide spesielt Kristian Kvehaugen, (men også tildels Irene Ottesen vel), å liksom glane stygt på meg, som om jeg gjorde noe galt, da.
Så det virka som for meg, at de ble skikkelig irriterte, hvis jeg ikke ble ferdig med tippeoppgjøret, før klokka 14, da.
For dem var så nøye på det, (virka det som for meg, ihvertfall), at dem skulle få gå hjem, nøyaktig på minuttet, da.
Mens jeg stressa med det her tippeoppgjøret, da.
Men jeg ble jo så godt som alltid ferdig, før klokka 14.
Så jeg skjønte vel egentlig aldri det, hvorfor de så så stygt på meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg lurte vel kanskje på det.
Om grunnen til at Kristian Kvehaugen så så stygt på meg.
Var det, at han var alkoholiker.
Thomas Sæther mente ihvertfall det, husker jeg.
(Han sa til meg det en gang, at butikksjefen var alkoholiker, da).
Og Kristian Kvehaugen, han kjøpte tre sånne 'alkis-bomber', som kasserne der, (var det vel), kalte dem, hver dag, da.
Nemlig tre sånne 0.7-litere, med Ringnes-pils, da.
Men om det er nok til å bli kalt alkoholiker, det veit jeg ikke.
Men jeg husker det, at når Elin og Magne Winnem skulle gi et eksempel, på hvorfor de ikke ville jobbe hele livet ut, i butikk.
Så sa de bare 'se på Kristian'.
For de mente det, at butikk-folk, ofte så mye eldre ut, enn det de var, da.
Også brukte de Kristian Kvehaugen som eksempel, da.
Fordi at han så så herja ut da, (mente de vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men siden jeg ble ansvarlig for tippeoppgjøret, på Rimi Bjørndal.
Så fikk jeg etterhvert et sånt kommisjonærkort da, av butikksjef Kristian Kvehaugen.
Så da kunne jeg gå på Bislett stadion, (husker jeg), på søndagene.
(For det var bare et par-tre minutter, (eller noe), å gå, fra Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen der, da).
Og få en gratis billett, i Søndre Sving der, da.
Når Vålerenga spilte eliteserie-kamper.
Siden jeg var tippekommisjonær, da.
Og det var spesielt på den tida, som Drillo ble trener for Vålerenga, (husker jeg).
At det hendte, at jeg brukte det kommisjonærkortet, for å få komme inn gratis, på Bislett stadion der, da.
Og det kommisjonærkortet, det ga rett til to billetter da, (så det hendte et par ganger, at jeg også dro med noen andre folk dit).
(Selv om det kommisjonærkortet bare gjaldt for billetten i Søndre Sving, (som var den svingen, som liksom var nærmest St. Hanshaugen der), som egentlig var noen av de billigste billettene, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Irene Ottesen og jeg, vi var også en gang på et ganske kort seminar, (eller noe sånt), på Royal Christiania hotell, (husker jeg).
I forbindelse med at Norsk Tipping, begynte med et nytt spill, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når Rimi feira noe slags jubileum, (mener jeg at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin sa, ihvertfall).
(På fjellet, eller noe sånt, vel).
Da var jeg det jeg som måtte passe på butikken da, (husker jeg).
For da fikk Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen billett dit da, (husker jeg), men ikke jeg.
(Noe jeg ikke klagde så mye på, (må jeg innrømme).
For jeg var ikke så vant til å feste sammen med alle de høye sjefene i Rimi liksom, da.
Og for eksempel, så pleide Henning Sanne, fra Rimi Nylænde, å si noe sånt, som at den typiske Rimi-butikksjef, var 'harry'.
Så jeg syntes nok kanskje, at det var mer artig, å være på byen i Oslo, for eksempel, og prøve å sjekke opp damer, enn å dra på en sånn formell jubileumstur, (eller hva det var igjen), med Rimi, da).
Og da dem kom tilbake igjen, til butikken, da.
Så klagde Kristian Kvehaugen fælt, (husker jeg), på Rimi-Hagen, da.
For da fortalte Kristian Kvehaugen det, (husker jeg), at han sagt 'hei', til Rimi-Hagen da.
Men da, så hadde ikke Rimi-Hagen svart engang.
Så Kristian Kvehagen ble rimelig fornærma, da.
For han hadde vel jobba i Rimi, i tjue år, (eller noe sånt).
Så han syntes nok det, at han ble dårlig behandla da, av Rimi-Hagen.
Og Kristian Kvehaugen sa også det, (husker jeg), at han var sikker på det, at Rimi-Hagen var 'homo'.
Siden Rimi-Hagen smilte så fælt, når han var i media og sånn da, (sa Kristian Kvehaugen).
(Noe sånt).
Noe jeg ikke hadde lagt merke til selv, hvis jeg skal være ærlig.
For jeg var så mye på irc og sånn, da.
Så jeg så ikke så mye på TV, (og jeg leste ikke så mye i Se og Hør, for eksempel), på den her tida, da.
(Selv om jeg pleide å ha på TV-en, selv om jeg var på nettet, liksom.
Men da kikka jeg bare på TV-en hvis det var noe spesielt, som ble sagt, som fanget interessen min, på nyhetene, og sånn, da).
For jeg syntes at internett, var mye artigere, enn TV, for eksempel, da
Med unntak av humorprogrammet, 'Åpen Post', som jeg var 'fan' av, og som jeg pleide å ta opp, på video da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
torsdag 5. januar 2012
Jepp, og etterhvert, når jeg kommer litt lenger ut på 90-tallet, i Min Bok, så vil også handlingen sentrere litt rundt programmene til Harald Eia & Co
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Åpen Post
|
Arvid Karlsen <karlsenarvid@gmail.com> |
Thu, Jan 5, 2012 at 5:29 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
Min Bok er ikke inspirert av Åpen Post, men Åpen Post var mitt favoritt-humor program, da jeg bodde i Norge, så jeg har de sketsjene litt i bakhodet
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Åpen Post
|
Arvid Karlsen <karlsenarvid@gmail.com> |
Thu, Jan 5, 2012 at 5:04 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
mandag 28. november 2011
Jeg sendte en e-post til Oktober Forlag
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Interessert i å publisere Min Bok?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Nov 28, 2011 at 7:57 PM | |
|
To: oktober@oktober.no | ||
| ||
tirsdag 2. august 2011
tirsdag 12. juli 2011
Man kan se at Åpen Post hadde rett, at de forstår hinanden igge, i Danmark
http://www.bt.dk/danmark/derfor-gik-der-1-time-foer-dykkerne-naaede-frem
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
tirsdag 24. mai 2011
lørdag 21. august 2010
Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.
PS.
Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.
Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.
Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).
Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).
Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.
Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.
Enda de eide like mye i firmaet.
(Og vel fikk like mye i lønn).
Håkon dro alltid hjem, klokka 16.
Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.
Faren min jobba også mer i ferier.
F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.
For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.
Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.
Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.
Noe sånt.
Aldri Håkon.
Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.
Noe sånt.
Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.
Så han ble nesten uføretrygda, etter det.
Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.
Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.
Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.
Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):
PS 3.
Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):
PS 4.
Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.
Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.
(Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.
Noe sånt).
Men men.
Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.
Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.
Men men.
Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.
Men men.
Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?
Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.
Hvem vet.
Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).
Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.
Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.
Hvem vet.
Bare noe jeg lurte litt på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!
Dette er min 'dumme' lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra 'Ågot-huset', i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):
PS 6.
Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.
Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).
For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.
Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.
Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.
Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.
Hvis hun hadde vært ærlig.
Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for 'dumme Pia', siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare å forklare litt om det.
Så sånn er det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
(Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.
Jeg var nok en av deres største fans i Norge.
(Jeg så alle programmene.
Og tok disse også opp på video.
Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).
Det er nok mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
PS 7.
Men sånn som jeg tenker nå.
Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på 'Plata'.
Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.
Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.
For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.
Så sånn var det.
Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.
Men hun hadde jo mange sånne litt 'low-life' venninner, (eller hva man skal kalle dem).
Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt 'proff' hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).
Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
For søstera mi har mange sånne litt 'low-life', eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.
Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.
Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.
Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.
(Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.
Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.
Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
'Dumme' Pia, bor jo nå på Helsfyr.
(Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).
Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.
Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som 'helvete'.
Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)
Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i 'Erik-huset', må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?
(For søstra mi bodde nemlig først i 'Haldis-huset', fra 1983 til 1988, og så i 'Erik-huset', (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i 'Ågot-huset', fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.
Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.
(Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.
Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
tirsdag 25. mai 2010
Er det sånn at kortskallene tuller med pizzaene til langskallene?
Nå er jeg nesten som Åpen Post her, for nå har jeg gjort research, om kortskaller og langskaller.
Her står det at langskallene har lyst hår, og bor på Østlandet.
Og at kortskallene har mørkere hår, og bor på Vestlandet:
http://home.online.no/~sveilund/sami/od.htm
PS.
Og her er det en som sier at han/hun er kortskallet og lavpannet, og dermed antagelig er fra Møre:
http://bloggarkiv.sol.no/content/langskaller-eller-kortskaller
PS 2.
Og hva ligger i Møre, (eller Sunnmøre)?
Jo, Pizza Grandiosa-fabrikken, til Orkla Stabburet, hvor jeg har mistenkt at det har foregått ulumskheter.
(Bruk av menneskekjøtt i Pizza Grandiosa kjøttblandingen, f.eks.
Dette har jeg skrevet mye om før).
Krig fra de mørkhårede mot de lyshårede, synes jeg dette virker som.
Som jeg mener å huske å ha sett om i Roald Dahl sin film 'Heksene'.
Når min tremenning Øystein Andersen, dro meg med for å se den filmen, i Brighton, sommeren 1990.
Enda det var året jeg fylte 20 år, og Øystein fylte 18 år.
Så vi var egentlig alt for gamle til å se den filmen.
Så jeg lurer på om han dro meg med på den, for å liksom forklare om hva som foregikk?
Ikke vet jeg.
Jeg har prøvd å finne det avsnittet, i den filmen, hvor hun bestemoren til han gutten, sier at de med mørkt hår er slemme, og de med lyst hår er snille, men jeg har ikke klart å finne det.
Det er kanskje ikke så enkelt.
Men noe er det nok som foregår, ihvertfall, vil jeg si at det virker som.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvis det er noe i det her med kortskaller og langskaller, så finnes det også blonde kortskaller.
Og langskallene på Østlandet, de er beslektet med befolkningen i Midt-Sverige.
Og vi vet at folk på Østlandet og i Sverige veldig ofte ikke er kristne.
Så hvis det er noe i det her, så er det antagelig sånn, at det er en krig, mot 'langskallene' da, på Østlandet og i Sverige, fra kristne folk, som amerikanere og vestlendinger osv.
Uten at jeg skal si at det er akkurat sånn.
Men man kan jo lure.
Nå har ikke jeg fått sett det 'Hjernevask'-programmet, til Harald Eia, men jeg skal se om det går ann å få sett fra England.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://www.gd.no/kultur/article5084995.ece
PS 4.
Her kan vi da se på stesøstra mi, Christell, igjen.
Jeg vet ikke om vi kan si at hun er kortskalle, (men hun er kanskje i grensetilfelle-land).
Men jeg synes det kan se ut som at hun kanskje er litt lavpannet?
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det kan stemme med at faren til Christell er fra Møre da, (Ålesund), som det stå i det første PS-et i denne bloggposten, at noen skriver, at i Møre-traktene, så er det vanlig å være både kortskallet og lavpannet.
(Hvis man kan stole på det den personen skriver da).
Men Christell er også veldig glad i Vestlandet eller ihvertfall Hardangervidda osv., hvor klassen hennes dro på klassetur, i niende klasse.
Hu pleier å nevne den vidda støtt og stadig.
Ihvertfall sånn som jeg husker det, fra da vi var i tenårene.
Men men.
Hvis man ser på han øverst til venstre her, som skal være nordisk da, så ser man det, at Christell nok ikke har en sånn høy panne, som på plansjen, og kanskje også søstra mi, Pia Ribsskog, (som jeg synes det kan se ut som), i bakgrunnen på bildet i PS-et ovenfor, har:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Europaeid_types.jpg
PS 6.
Christell har vel kanskje en mer sånn alpinsk skalle kanskje, (selv om hun har blondt hår), hvis man kikker på plansjen, i PS-et overfor.
Det er mulig.
Selv om hun kanskje er litt ubestemmelig, det er mulig.
Så jeg skal ikke si det her for sikkert.
Men jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her ser vi hvorfor Christell er et håpløst tilfelle, å få til å passe.
Her er nemlig Christells slektning, Neanderthal-mannen.
Her kan vi se at panna skrår tilbake, på som samme måten, som på Christell:
Da blir det lettere å forstå hvorfor Christell var den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene, på TV-en, for eksempel.
Det blir enklere å forstå hvorfor hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn.
Men jeg får prøve å finne noen andre å plage nå.
Nå har jeg vært litt slem mot Christell, og skrevet mye om henne.
Så jeg får se om jeg klarer å finne noen andre å skrive mer om framover da.
Vi får se om jeg ikke klarer det.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se.
Her står det at langskallene har lyst hår, og bor på Østlandet.
Og at kortskallene har mørkere hår, og bor på Vestlandet:
http://home.online.no/~sveilund/sami/od.htm
PS.
Og her er det en som sier at han/hun er kortskallet og lavpannet, og dermed antagelig er fra Møre:
http://bloggarkiv.sol.no/content/langskaller-eller-kortskaller
PS 2.
Og hva ligger i Møre, (eller Sunnmøre)?
Jo, Pizza Grandiosa-fabrikken, til Orkla Stabburet, hvor jeg har mistenkt at det har foregått ulumskheter.
(Bruk av menneskekjøtt i Pizza Grandiosa kjøttblandingen, f.eks.
Dette har jeg skrevet mye om før).
Krig fra de mørkhårede mot de lyshårede, synes jeg dette virker som.
Som jeg mener å huske å ha sett om i Roald Dahl sin film 'Heksene'.
Når min tremenning Øystein Andersen, dro meg med for å se den filmen, i Brighton, sommeren 1990.
Enda det var året jeg fylte 20 år, og Øystein fylte 18 år.
Så vi var egentlig alt for gamle til å se den filmen.
Så jeg lurer på om han dro meg med på den, for å liksom forklare om hva som foregikk?
Ikke vet jeg.
Jeg har prøvd å finne det avsnittet, i den filmen, hvor hun bestemoren til han gutten, sier at de med mørkt hår er slemme, og de med lyst hår er snille, men jeg har ikke klart å finne det.
Det er kanskje ikke så enkelt.
Men noe er det nok som foregår, ihvertfall, vil jeg si at det virker som.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvis det er noe i det her med kortskaller og langskaller, så finnes det også blonde kortskaller.
Og langskallene på Østlandet, de er beslektet med befolkningen i Midt-Sverige.
Og vi vet at folk på Østlandet og i Sverige veldig ofte ikke er kristne.
Så hvis det er noe i det her, så er det antagelig sånn, at det er en krig, mot 'langskallene' da, på Østlandet og i Sverige, fra kristne folk, som amerikanere og vestlendinger osv.
Uten at jeg skal si at det er akkurat sånn.
Men man kan jo lure.
Nå har ikke jeg fått sett det 'Hjernevask'-programmet, til Harald Eia, men jeg skal se om det går ann å få sett fra England.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://www.gd.no/kultur/article5084995.ece
PS 4.
Her kan vi da se på stesøstra mi, Christell, igjen.
Jeg vet ikke om vi kan si at hun er kortskalle, (men hun er kanskje i grensetilfelle-land).
Men jeg synes det kan se ut som at hun kanskje er litt lavpannet?
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det kan stemme med at faren til Christell er fra Møre da, (Ålesund), som det stå i det første PS-et i denne bloggposten, at noen skriver, at i Møre-traktene, så er det vanlig å være både kortskallet og lavpannet.
(Hvis man kan stole på det den personen skriver da).
Men Christell er også veldig glad i Vestlandet eller ihvertfall Hardangervidda osv., hvor klassen hennes dro på klassetur, i niende klasse.
Hu pleier å nevne den vidda støtt og stadig.
Ihvertfall sånn som jeg husker det, fra da vi var i tenårene.
Men men.
Hvis man ser på han øverst til venstre her, som skal være nordisk da, så ser man det, at Christell nok ikke har en sånn høy panne, som på plansjen, og kanskje også søstra mi, Pia Ribsskog, (som jeg synes det kan se ut som), i bakgrunnen på bildet i PS-et ovenfor, har:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Europaeid_types.jpg
PS 6.
Christell har vel kanskje en mer sånn alpinsk skalle kanskje, (selv om hun har blondt hår), hvis man kikker på plansjen, i PS-et overfor.
Det er mulig.
Selv om hun kanskje er litt ubestemmelig, det er mulig.
Så jeg skal ikke si det her for sikkert.
Men jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her ser vi hvorfor Christell er et håpløst tilfelle, å få til å passe.
Her er nemlig Christells slektning, Neanderthal-mannen.
Her kan vi se at panna skrår tilbake, på som samme måten, som på Christell:
Da blir det lettere å forstå hvorfor Christell var den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene, på TV-en, for eksempel.
Det blir enklere å forstå hvorfor hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn.
Men jeg får prøve å finne noen andre å plage nå.
Nå har jeg vært litt slem mot Christell, og skrevet mye om henne.
Så jeg får se om jeg klarer å finne noen andre å skrive mer om framover da.
Vi får se om jeg ikke klarer det.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se.
tirsdag 10. november 2009
Her er noe jeg fant på VG Nett, om Finn Kalvik-nyhetene. Eia hadde visst ringt Finn Kalviks 15 år gamle datter, for å høre hvordan det gikk med faren
Knust av «Finn Kalvik»-nyhetene
Foto: Magnar Kirknes 13.11.2000 kl. 07:36 Kilde: VG
Finn Kalvik innrømmer nå at Bård Tufte Johansen og Harald Eia holdt på å ta knekken på ham med sine ukentlige «Finn Kalvik-nyheter» i 1998.
 |
VONDT: - Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på - og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg, sier Finn Kalvik. Foto: Magnar Kirkenes
|
Kalvik måtte søke psykologhjelp for å «finne seg sjæl» igjen. Folk i underverdenen tilbød seg «å stoppe» Johansen og Eia.
Først nå orker den folkekjære artisten å snakke om problemene som Bård Tufte Johansen, Harald Eia og TV-programmet «Åpen post» påførte ham.
Det får humor-gjengen bak det populære NRK-programmet til å slå full retrett:
- Jeg snakker på vegne av oss alle sammen - og vi er svært lei oss for det som har skjedd, sier prosjektleder for «Åpen post», Lars Hognestad.
Han sier imidlertid at de fikk en aksept underveis (februar 1988) på at dette var greit - og de oppfattet også Kalviks deltagelse i det siste programmet som en form for aksept for at det de gjorde var greit for Kalvik.
Psykologhjelp
Det var altså ikke tilfellet:
- Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik - og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post», sier Finn Kalvik til VG.
- Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Livet har definitivt snudd seg for Finn Kalvik det siste året. Han har ny plate ute på markedet som har solgt 10 000 bare den siste måneden.
- Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på - og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg. Jeg følte at de gutta ikke ante hva de gjorde med selvfølelsen min, både som artist, kunstner og menneske. Fra det å være pensum på skolen, få stående ovasjoner i konsertsalen - til å møte en gjeng med ungdommer som ler seg i hjel når de ser deg på grunn av dette TV-programmet, det var vondt. Svært vondt.
Støtte
Finn Kalvik legger ikke skjul på at han også fikk mye støtte i denne vanskelige perioden. Både i form av vennlige klapp på skulderen - og mer dramatiske støtteerklæringer.
- Jeg har opp gjennom årene opptrådt i mange fengsler - og jeg fikk henvendelser fra folk i underverdenen som sa at hvis jeg ville ha hjelp til å stoppe Eia og Tufte Johansen, så skulle jeg bare si ifra. Riktignok fremsatt med litt humor og mørk sarkasme, men likevel.
Kalvik benekter på det sterkeste at han på noe tidspunkt ga sin godkjennelse til «Finn Kalvik-nyhetene».
- Jeg hadde selvfølgelig aldri gitt dem tillatelse til å drite meg ut på denne måten. I stedet måtte jeg bare svelge dette innholdsløse dusteriet, sier Finn.
Det lå heller ingen form for aksept fra hans side i det faktum at han takket ja til å være med i det siste programmet den sesongen.
- Jeg var så fortvilet, jeg måtte ta bort noe av effekten av dette TV-programmet. Jeg følte at jeg måtte ta tyren ved hornene. Gå inn på deres arena og avmystifisere det. Kort og godt i et forsøk på å bli kvitt denne greia på, sier Kalvik, som utover det ikke hadde noen form for kontakt med herrene Johansen/Eia - eller deres medarbeidere.
- Bortsett fra at Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone - og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg - og spørre. Jeg var helt opprørt.
Først nå orker den folkekjære artisten å snakke om problemene som Bård Tufte Johansen, Harald Eia og TV-programmet «Åpen post» påførte ham.
Det får humor-gjengen bak det populære NRK-programmet til å slå full retrett:
- Jeg snakker på vegne av oss alle sammen - og vi er svært lei oss for det som har skjedd, sier prosjektleder for «Åpen post», Lars Hognestad.
Han sier imidlertid at de fikk en aksept underveis (februar 1988) på at dette var greit - og de oppfattet også Kalviks deltagelse i det siste programmet som en form for aksept for at det de gjorde var greit for Kalvik.
Psykologhjelp
Det var altså ikke tilfellet:
- Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik - og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post», sier Finn Kalvik til VG.
- Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Livet har definitivt snudd seg for Finn Kalvik det siste året. Han har ny plate ute på markedet som har solgt 10 000 bare den siste måneden.
- Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på - og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg. Jeg følte at de gutta ikke ante hva de gjorde med selvfølelsen min, både som artist, kunstner og menneske. Fra det å være pensum på skolen, få stående ovasjoner i konsertsalen - til å møte en gjeng med ungdommer som ler seg i hjel når de ser deg på grunn av dette TV-programmet, det var vondt. Svært vondt.
Støtte
Finn Kalvik legger ikke skjul på at han også fikk mye støtte i denne vanskelige perioden. Både i form av vennlige klapp på skulderen - og mer dramatiske støtteerklæringer.
- Jeg har opp gjennom årene opptrådt i mange fengsler - og jeg fikk henvendelser fra folk i underverdenen som sa at hvis jeg ville ha hjelp til å stoppe Eia og Tufte Johansen, så skulle jeg bare si ifra. Riktignok fremsatt med litt humor og mørk sarkasme, men likevel.
Kalvik benekter på det sterkeste at han på noe tidspunkt ga sin godkjennelse til «Finn Kalvik-nyhetene».
- Jeg hadde selvfølgelig aldri gitt dem tillatelse til å drite meg ut på denne måten. I stedet måtte jeg bare svelge dette innholdsløse dusteriet, sier Finn.
Det lå heller ingen form for aksept fra hans side i det faktum at han takket ja til å være med i det siste programmet den sesongen.
- Jeg var så fortvilet, jeg måtte ta bort noe av effekten av dette TV-programmet. Jeg følte at jeg måtte ta tyren ved hornene. Gå inn på deres arena og avmystifisere det. Kort og godt i et forsøk på å bli kvitt denne greia på, sier Kalvik, som utover det ikke hadde noen form for kontakt med herrene Johansen/Eia - eller deres medarbeidere.
- Bortsett fra at Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone - og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg - og spørre. Jeg var helt opprørt.
(VG 13.11.2000 kl. 07:36, Sist oppdatert 25.02.2003 kl. 13:21)
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=2247035
PS.
Grunnen til at jeg tar med om dette, er at noen faktisk har begynt med Finn Kalvik-nyhetene på engelsk nå. En tidligere samarbeidspartner av Kalvik, Ralph McTell, en britisk artist, denger løs på Kalvik, i et intervju, på et Ralph McTell fan-nettsted, fra ifjor:
http://www.ralph-mctell.co.uk/finnkalvik.html
PS 2.
Så her kan vi se det, at det nok er en internasjonal krig, mot de nordiske/blonde, (som Finn Kalvik), fra omtrent resten av verden, visst med mobbing her, (fra McTell og Eia, f.eks.), kan det virke som for meg ihvertfall.
For McTell forteller en direkte løgn, hvis man kan stole på at dette er gjenngitt riktig, innimellom den andre mobbingen av Kalvik.
Jeg skal forklare mer om hva den løgnen er, jeg skal bare finne en YouTube-video her.
PS 3.
Ralph McTell, var mannen den kjente sangen 'Streets of London', som Finn Kalvik fikk oversette til norsk, siden denne typen, 'singer-songwriter'-musikk, var et nytt fenomen i Norge, som Finn Kalvik var fan av, så måtte Kalvik dra til Storbritannia, for å lære, og fikk hjelp av blant annet McTell da.
Her er Ralph McTell, med 'Streets of London':
PS 4.
Og her er Finn Kalviks versjon av 'Streets of London', gjennskrevet på norsk, med tittelen 'En tur rundt i byen', fra 70-tallet vel, som hjalp Finn Kalvik å slå igjennom som en veletablert 'singer-songwriter'-artist, i Norge, ifølge Ralph McTell, på nettsiden ovenfor:
PS 5.
Men så begynte Finn Kalvik å samarbeide med Abba, og skrive sine egne tekster etterhvert, og ikke bare oversette de fra engelsk.
Finn Kalvik vant jo den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, med 'Aldri i Livet', og det er her McTells løgn ovenfra kommer inn, som jeg skal komme tilbake til.
Det som skjedde var, (ifølge McTell, på nettsiden ovenfor), at Kalvik ville lage en engelsk versjon, av 'Aldri i Livet', siden han stod sammen med Abba-jentene i studio, som var klare til å kore.
Så ville vel Finn Kalvik, gjerne lage en engelsk versjon, med Abba, mens han hadde sjangsen, men han var vel ikke så god i engelsk selv da.
Så han sendte dette over til McTell, i Storbritannia, som et haste-oppdrag, mens Abba-jentene venta hele kvelden i studio.
Ifølge nettstedet ovenfor.
Og resultatet, Finn Kalvik og Abba-damene, som synger Ralph McTells engelske versjon av 'Aldri i Livet', 'Here in my Heart', kan vi høre her:
PS 6.
Nå vet vi bakgrunnen, for hvordan Ralph McTell kjenner Finn Kalvik, og nå skal jeg ta for meg noen av 'Finn Kalvik-nyhetene', som Ralph McTell forteller, ifølge nettsiden ovenfor.
Det står mye rart om Finn Kalvik der, og noe jeg fant i farten, var dette:
'Finn looked more like a boxer than a folk singer really', dvs. 'Finn så mer ut som en bokser enn en visesanger, egentlig'.
Ja vel, jeg husker godt at jeg så Finn Kalvik, i Melodi Grand Prix, i 1981, men at han så ut som en bokser, det falt meg vel ikke akkurat inn, skal jeg være ærlig.
Men dette er jo subjektivt da.
Vi får finne et 'nålestikk' til:
'he wasn’t a great voice or a really great guitar player', dvs. 'han hadde ikke en veldig bra stemme og han var ikke en særlig bra gitarspiller'.
Noe sånt.
Det er vel subjektivt det og, selv om jeg synes at Finn Kalvik er flink og vel har en bra stemme, må man vel si.
Når jeg hørte 'Aldri i Livet', på Melodi Grand Prix, så tenkte jeg vel ikke at 'han har en stygg stemme'.
Og heller ikke da jeg hørte, 'Aldri ride ranke og vuggesang', (eller hva den sangen heter), på 70-tallet, som vel var en av de første sangene jeg kan huske å hørt på radio, hvis jeg husker riktig.
Så her kan man, synes jeg, se at Ralph McTell, prøver å få Finn Kalvik til å virke litt dum, om vel som en litt dårligere artist, enn det han er, vil jeg si.
Så jeg synes dette ser ut som mobbing av Finn Kalvik.
Som 'Finn Kalvik'-nyhetene på engelsk, vil jeg si.
Men ikke nok med denne mobbingen som jeg har nevnt til nå.
Neida, Ralph McTell kommer også med en direkte løgn, vil jeg si.
Det er dette her:
'he got nominated in one of those quirky sort of ways the Norwegians have [..] they asked him to be their representative for the Norwegian entry for the Eurovision Song Contest'.
Det betyr:
'han ble nominert på en av de særegne måtene nordmennene bruker [..] de spurte han, om han ville være deres representant, for det norske bidraget, i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen'.
Altså, McTell sier at Finn Kalvik fikk representere Norge, på en 'quirky', dvs. særegen/bemerkelsesverdig/uvanlig måte.
Men, dette er _ikke_ sant.
Finn Kalvik ble ikke nominert til å representere Norge, på noen uvanlig måte.
Nei, Finn Kalvik vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en helt vanlig måte, etter en TV-sendt avstemning, hvor han konkurrerte, på vanlig og rettferdig måte, såvidt jeg kan skjønne, mot 8-9 andre artister, og vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig og vanlig måte, såvidt jeg kan skjønne.
Jeg at det skal ha skjedd på noen uvanlig/bemerkelsesverdig/særegen måte, det må jeg si er løgn.
Og dette tolker jeg som at McTell driver og mobber Finn Kalvik, vil jeg si, og ikke vil innrømme at han vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig måte.
Og McTell får det også til å se ut som, mener jeg, som at Finn Kalvik, _ikke_ skrev sangen 'Aldri i Livet' selv, i tilegg at McTell får det til å se ut som, mener jeg, som om at Finn Kalvik ikke vant den norske finalen, men kom 'gratis' til den europeiske finalen, det året, på 'walk-over', gjennom at han fikk finaleplassen, fra noe komite, eller noe, uten at det var noen norsk finale, det året, i 1981.
Så dette er løgn og bakvaskelse, på høyt nivå, fra McTell, mot Kalvik, vil jeg si, hvis det som står på det nettstedet, ovenfor, er riktig.
(Denne artikkelen ovenfor, om Ralph McTell og Kalvik, skal visst være ordrett vel, fra en telefonsamtale ifjor da, mellom Ralph Mctell, og han som driver fan-nettstedet, en som heter Andy Langran, står det på førstesiden til det Ralph McTell-nettstedet, sjekka jeg nå.
Så enten McTell eller Langran, (eller begge), tuller med Finn Kalvik da, og har Finn Kalvik-nyhetene på engelsk, vil jeg si, på den nevnte nettsiden ovenfor da.
Så sånn er det).
Jeg skal se om jeg finner mer om dette, om at Finn Kalvik vant plassen i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en vanlig måte.
PS 7.
Her kan vi se det, at Finn Kalvik vant den norske finalen, på en vanlig og rettferdig måte, (såvidt jeg kan se ihvertfall), foran ni andre konkurrenter, i 1981, med 'Aldri i Livet':
http://no.wikipedia.org/wiki/Melodi_Grand_Prix_1981
PS 8.
Så jeg vil si at det virker som at Ralph McTell, er furten, på Finn Kalvik, og benytter enhver anledning, til å prate 'dritt' om han, som vi sier i Norge, og til å ødelegge rykte hans som musiker, vil jeg si, på engelske nettsteder om musikk.
Ihvertfall fra det jeg har sett hittil.
Noe sånt.
Unnet ikke McTell, Kalvik suksessen, men syntes det ble for mye, at Kalvik skulle oppnå denne suksessen, siden han hadde kopiert hans sang 'Streets of London', og fått en karriære, i Norge, mens hans egen karriære, aldri klarte å tangere suksessen med 'Streets of London', igjen?
Var kanskje McTell misunnelig, fordi ikke han fikk samarbeide med Abba-jentene, eller noen av de andre 'dinosaurene', i musikk-industrien?
Hvem vet.
Hva kan ha drevet McTell til å hate Finn Kalvik så mye, at han prater så mye dritt om han, som han gjør på nettsiden ovenfor?
Nei, det er ikke lett å si gitt.
Er det en krig mot nordmenn, fra britene?
Det kan det vel kanskje nesten virke som.
Det virker ikke som om McTell har noe som helst respekt for nordmenn, men bare ser på de som noen treige og isolerte og døve nordboere, eller noe, som man kan si alt man vil om, hvis man er en brite, uten at noen nordmann noen ganger kommer til å skjønne at de tuller med dem, eller tørre å ta dette opp.
Jeg selv kjenner jo en brite, som bor utenfor Brighton, kom jeg på nå, når jeg skriver om denne mobbingen, fra en brite, Ralph McTell, mot en nordmann, Finn Kalvik.
Mitt mulige svar på 'Ralph McTell', hvis vi sier at jeg er 'Finn Kalvik', det er Rick Hudson, fra Shoreham-by-sea, utenfor Brighton.
Han kom jeg på nå, at kan være den som tuller med meg, eventuelt.
Han sier han kjenner folk i Hamar, (en eksdame av han), og mange av de som har tullet med meg, på StatCounter, har jeg sett, har vært fra Hamar.
Er det en trend med slik tulling, fra briter, mot nordmenn, som jeg og Finn Kalvik er ofre for.
Hvem vet.
Men dette var noe jeg tenkte på nå, at hva hvis det er faren i min tidligere vertsfamilie, da jeg var på språkreise, i 1988, i Brighton, sammen med tremenningen min Øystein Andersen, Rick Hudson, i Gordon Rd., i Shoreham-by-sea, som tuller med meg.
Hva hvis Ralph McTell har et nettverk i Norge, som inkluderer Harald Eia, og har fått Eia til å tulle med Kalvik i Norge?
Hvem har Rick Hudson fått til å tulle med meg i Norge, tenkte jeg på nå.
Jeg var jo ikke så voksen, de gangene jeg var hos Hudson.
Jeg var der på språkreise, sammen med Øystein Andersen, tremenningen min, i 1988.
Så fikk vi lov å dra dit igjen, fortalte de oss, så jeg dro dit en uke, sommeren 1989, og igjen en uke, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, i 1990.
Og sommeren 1990, så skjønte jeg på dem, at noe var galt.
Så her kan det vært at han Rick Hudson, trodde at jeg dro til England, på ferie, fordi jeg var interessert i ungene hans, eller noe sånt?
Hvem vet.
Også har han tullet med meg, gjennom noe nettverk han og britene har hatt i Norge da.
Hvem vet.
Men jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra til Brighton igjen.
For jeg syntes det virka litt rart, å dra tilbake til den vertsfamilien, uten at var i forbindelse med språkreise.
Men hun Cecilie Hyde, som var bestevenninna til søstra mi da, på den tida, som søstra mi flytta opp til meg, i desember 1988.
Hun Cecilie Hyde, flytta jo også opp til meg, må man nesten si.
For hun og søstra mi hang alltid sammen, det året der.
Så Cecilie Hyde, hun dro meg med til reisebyrået da, i Drammen, hvor jeg bestilte båt til England, og fly hjem.
For det var billigst, sa reisebyrået.
Jeg hadde ikke så mye penger, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra på ferie.
Men hun Cecilie Hyde, hun overtalte meg til å dra til Brighton da.
Selv om jeg ikke skjønner hvorfor hun så gjerne ville det.
Også møtte jeg hun Siri Rognli Olsen, på båten til Harwick, 'Braemar', og hun var nok også kabalist, som Cecilie Hyde.
Så det kan ha vært noe kabalist-hevn.
At familien min var sure fordi jeg kalte meg Ribsskog, (fordi faren min hadde glemt å forrandre navnet mitt hos Folkeregisteret).
Og derfor sendte ei som het Olsen, (som var faren mins etternavn), for å tulle med meg, på englandsbåten.
Hun Cecilie Hyde, hun var jo sånn, at hun stort sett gikk i svarte klær, så hun tror jeg var kabalist, for de er jo liksom 'den svarte siden', i jing og jang-figuren da, for å si det sånn.
Og når jeg tenker tilbake, så husker jeg at Cecilie Hyde, overtalte søstra mi, til å bli med til Amsterdam.
For en Cecilie Hyde kjente, visste om noen jobber til de der.
Så Cecilie Hyde har kanskje fått søstra mi til å jobbe som prostituert i Amsterdam og?
Hvem vet.
Det siste der skal jeg ikke si sikkert, men jeg lurer ihvertfall.
Så sånn er det.
Mer da.
Så jeg tror ikke at jeg hadde dratt til England, hvis det ikke hadde vært for at hun Cecilie Hyde, dro meg med på det reisebyrået i Drammen, og gjerne ville ha meg unna, på ferie, virka det som.
Et par dager før jeg dro til England, den sommeren, så bodde jeg sammen med farmora mi og søstra mi, (og også Cecilie Hyde da, kan man nesten si), i huset til farmora mi på Sand.
Og da ville jeg ha litt tid for meg selv, så jeg dro til Marienlyst-badet, i Drammen, for å få meg litt sol da.
(For man kunne nesten ikke ligge og sole seg, på Sand.
En gang jeg lå på stranda på Sand, så kom rådgiveren fra Gjerdes VGS., i Drammen forbi, så det var litt flaut, for jeg var den eneste som lå der).
Så dukka plutselig Christell opp, uten bh, på Marienlyst-badet i Drammen.
Og da hadde hun fått skikkelig store pupper husker jeg, som 16-17 åring, var hun vel da.
Jeg var nesten 19, så da var hun nesten 17.
Og hadde D-cup pupper, vil jeg si, (eller C kanskje, noe sånt).
Og sprada rundt i bikinibuksa, på Marienlyst-badet, hvor også Terje Bakken var, en av Cecilie Hydes bekjente, fra Drammen, en punker med mørkt hår.
Men jeg ville ikke henge med både Terje Bakken og Christell.
Jeg kjente ikke Terje Bakken godt nok, så jeg bare stakk bort til Christell lå vel, mener jeg hu må ha vist da, og droppa han Terje Bakken, som jeg ikke skjønte hvorfor skulle henge sammen med Christell.
Så sånn var det.
Men det var vel litt rart?
At både Terje Bakken og Christell, skulle være på Marienlyst-badet, når jeg skulle få meg litt sol, før jeg dro til England?
Her må nok Cecilie Hyde ha ringt Terje Bakken, og søstra mi ha ringt Christell, vil man vel kanskje kunne tro.
Som noe kabalist-plott?
Det vil jeg tippe ihvertfall.
Så et varsko fra kabalist-plott.
Jeg tror Tina Hudson, kona til Rick Hudson, også var kabalist forresten.
Fordi hun fortalte meg en gang, at faren til den blonde datteren hennes, var en som ingen andre ville ha, og derfor lot hun han få henne, før de skilte seg.
Så derfor var hun eldste datteren rar da, mente de, Vicky Hudson.
Hun var ikke som de andre, sa hun Tina.
Det er sånn kabalist-mobbing av de blonde, vil jeg si.
Og da jeg og Øystein var der, i 1990, så sa han ene tyske språkstudenten, som bodde hos naboen, 'have you fucked Vicky yet', til Øystein.
Og da trøstet Tina, Øystein.
Så de var nok begge kabalister, vil jeg si.
Men Øystein sa da, 'I'm not like that'.
Jeg kjefta på han tyske språkreisestudenten, siden han hadde fått Øystein til å få et sammenbrudd.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva det var som foregikk.
Men jeg hørte at Tina sa til Rick Hudson da, at hun likte oppførselen til Øystein, men at jeg visst hadde gjort noe galt.
Men jeg skjønte ikke hvorfor Øystein knakk sammen, for jeg trodde det var en fleip bare, det han tyskeren sa, 'have you fucked Vicky yet', til Øystein.
Men Øystein tok det så tungt.
Så jeg lurte lenge på hva som foregikk.
Men jeg syntes jeg måtte reagere på en eller annen måte, siden Øystein var tremenningen min, så derfor kjefta jeg på han tyskeren da, som stadig stod i hagen der.
For å få han til å gå bort.
Så sånn var det.
Men Tina snakket til Rick, som om det var noe jeg hadde gjort galt da, husker jeg.
Men jeg måtte vel få lov å be han tyske språkstudenten å slutte å plage Øystein, siden han var den yngre tremenningen min, og jeg syntes jeg måtte gjøre noe, siden han fikk Øystein til å knekke sammen.
Så sånn var det.
Men her fikk visst jeg skylden, skjønte jeg.
Så her har kanskje han Rick Hudson, ringt til noen han kjenner i Hamar da, og spredd dritt om meg.
For Øystein prata med Tina, som fortalte dette veldig kort videre til Rick, som om jeg hadde gjort noe galt da.
Men jeg hadde jo vært der forrige sommeren og, så jeg likte ikke at de tyske språkstudentene var så frampå.
jeg følte meg kanskje litt vel hjemme der.
Men Rick og Tina hadde jo sagt at vi skulle oppføre oss som hjemme.
Og hvis noen sånne 'idoter' hadde oppført seg sånn, utafor leiligheten min, på Bergeråsen, så hadde jeg nok jagd dem vekk derfra og.
Hvis en 'puslete' tysker hadde mobbet den yngre tremenningen min Øystein, og fått han til å knekke sammen.
Da hadde jeg nok kjefta, hvis dette hadde skjedd i Leirfaret, da jeg bodde der og.
For der følte jeg meg ganske hjemme, mer enn jeg noengang gjorde i Oslo, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så det kan godt være denne episoden her, som hjemsøker meg, og som gjør at jeg blir tullet med av familien min og noe 'mafian'.
Hva vet jeg.
For disse Hudson, de hadde en familie i Nord-England, som de var fiender med.
Så noen ganger, så måtte han Rick Hudson, løpe ut hagedøra, i full fart, og gjemme seg, hver gang denne familien fra nord dukket opp, i forbindelse med en vendetta-sak da.
(Pga. dette, så har jeg ikke besøkt Hudson-familien, etter at jeg flyttet til Storbritannia, i 2004, fordi jeg overhørte jo i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', så derfor trodde jeg ikke at det var så smart å kontakte Hudson-familien, i tilfelle de også var med i noe 'mafian', som jeg mistenkte litt da, fra hvordan de oppførte seg, og de visste alt om naboene osv., og fra vennene deres osv.)
Så disse var nok egentlig noe mob, eller kabalist-mob/illuminat-mob, vil jeg si nå.
Selv om jeg ikke skjønte noe av det da, sommerne 1988, 1989 og 1990.
Så sånn var det.
Så her det kanskje en britisk kampanje mot meg og.
Han Rick Hudson kan ha kontaktet familien min i Norge, og fått de til å tulle med meg kanskje.
Eller at de var i det samme nettverket.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 9.
Nå skjønner jeg hva som foregår.
Kabalistene tuller meg med og faren min kanskje?
Mora mi var kabalist, og da jeg bodde hos henne i Larvik, så hørte jeg 'Ride ranke', med Finn Kalvik, på radioen, på begynnelsen av 70-tallet.
Og disse tuller med de norske.
Så ville de at livet mitt skulle bli som den sangen da.
At faren bare jobbet, som voksen.
Og derfor sjelden så gutten.
Og da gutten ble voksen, så bare jobbet han og, og så sjelden faren.
For kabalistene, dvs. mora mi, søstra mi, Jan Snoghøj, Cecilie Hyde, og bestemor Ingeborg vel, osv., de tålte nok ikke det, at jeg likte meg bedre hos faren min, enn hos moren min.
Så derfor har de tullet med meg hele livet, for å få livet mitt lik en av de første sangene jeg pleide å lytte på, når den var på radio, da jeg var sånn fem år, kanskje, og bodde på Østre Halsen, i Larvik.
Men kan jeg stole på faren min, eller er han med på det her og?
Hm.
Jeg tror det beste er å ta han til retten, så han kan han forklare der, hva han har gjort.
Han er jo Jebsen-sønn, så han er nok med på det her han og vel.
Hm.
Ja vi får se hva som skjer.
Det her må nok tas formelt, så jeg får anmelde han til politiet for omsorgssvikt, så får vi se hva som forklaringen kan være.
Vi får se.
Jeg skal se om jeg finner den sangen på YouTube.
Så så god kontroll har altså kabalistene i Norge.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 10.
Her er teksten, til den sangen, Ride Ranke med Finn Kalvik, fra 1970-tallet:
Finn Kalvik - Ride Ranke (CAT'S IN A CRADLE) Norsk
Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke på
Men han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben min
Men det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
http://lyricsplayground.com/alpha/son...
PS 11.
Jeg skal se om jeg finner YouTube-videoen og:
PS 12.
Så det at jeg og Finn Kalvik, og andre nordmenn blir tullet med, det er kanskje hevn fra britene eller amerikanerne, for at Finn Kalvik oversatte noen engelske sanger til norsk.
For da taper amerikanerne og briter penger, på platesalg og royalties osv.
For de er kulturimperalister.
Så straffer de sånne som meg, for å få nordmenn til å droppe sin egen kultur, og heller ha amerikansk/britisk kultur.
Er det noe sånn som foregår.
Hm.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer.
Vi får se.
Noe er det nok ihvertfall.
Hvis noen finner ut hvordan Finn Kalvik kunne få 0 poeng, med den ganske fine sangen, 'Aldri i Livet', så er kanskje det et sted å begynne å nøste.
Noen hadde lurt han til å ta på seg en trøye, hvor det stod '13' på.
Så det er tydelig at det var et plott ute og gikk, i Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, vil jeg si.
Jeg skal se om jeg finner den videoen.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Kanskje jeg egentlig er Finn Kalviks sønn forresten, tenkte jeg på nå, som kabalistene rappa fra et sykehus, på samme måte som de rappa broren min Axel, fra Tønsberg sykehus, i 1978, kan det virker som.
Også tar de hevn mot meg, siden Finn Kalvik kopierte Simon and Garfunkles sang, hvilken var det igjen da.
Hm.
Det var Paul Simons 'the Boxer' ja.
Kanskje briter eller om han var amerikaner, tåler det dårlig, hvis utlendinger oversetter engelskspråklige sanger, til f.eks. norsk da, og tar skikkelig hevn for dette?
Hvem vet.
Hm.
Vi får se.
PS 15.
Her har vi 'Bokseren' da, fra 70-tallet vel:
PS 16.
Og har vi 'The Boxer' da, Paul Simon's originalversjon, av sangen i PS-et ovenfor:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Google Mail - Spørsmål om Mette-Marit videoen. Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> ...
-
Ingeborg Ribsskog, nærmeste slektning etter både Ove Gjedde og Cort Adeler, og baronesse (Adeler), i Nevlunghavn. Min mo...
-
PS. Her er mer om dette, (fra Wikipedia): Johanitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korst...
-
Jeg har fulgt den mord/drap-saken, på Martine Vik Magnussen, ganske nøye, fordi jeg har jo bodd i England i en tre års tid nå, i Sunderland ... -
17 maj – då firar Norge med fryspizza Äter 4,7 kilo per person och år OSLO Torsk och räkor på syttende mai? Nej, nej. Fryspizza är norrmän... -
Gmail - Mette-Marit Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Mette-Marit Erik Ribsskog ...
-
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000249633996 PS. Jeg sendte en Facebook-melding til Terje Sjølie: ...
-
https://www.linkedin.com/in/erik-ribsskog-45586a6/ PS. Her er mer om dette, (fra Romerikes Blad 15. januar 1992): https://www.nb...
-
Mette-Marits gruppesex-pornofilm. For noen dager siden, så skrev jeg et langt innlegg, her på forumet, om problemene, i den norske Kong...
Om meg
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
Innlegg
Alle kommentarer
