Min Bok 5 - Kapittel 79: Rimi Kalbakken

Noen få uker, (må det vel ha vært), etter raftingturen til Dagali.

Så kom PØF innom Rimi Nylænde og lurte på om jeg hadde lyst til å bli ny butikksjef, på Rimi Kalbakken, som ikke så lenge før det her hadde vært et stort ICA supermarked.

Og David Hjort han hadde like før det her, gitt meg 'tyn', fordi at jeg kun tjente 260.000 i året, da.

For David Hjort sa at Kenneth, (hans tidligere butikksjef, på Rimi Ljabru vel), tjente 300.000 i året, nettopp på Rimi Kalbakken, da.

Og jeg hadde jo tidligere sagt nei til Jan Graarud, da han tilbydde meg å bli butikksjef, på Rimi Manglerud, året før.

Og jeg hadde jo på den her tida, jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (som var en ganske liten butikk), i to år.

Og jeg syntes vel at jeg hadde klart å få dreisen på den butikken, da.

Og at det var orden i hele butikken og på lageret, (og sånn), der.

Sånn at jeg kunne la noen andre ta over Rimi Nylænde, uten å skamme meg liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at PØF et par ganger hadde fortalt meg det, på den her tida.

At driftsdirektør Rune Hestenes hadde vært så imponert over butikken min.

Rune Hestenes pleide å si at alt alltid var i orden, på Rimi Nylænde, sa PØF.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PØF sa også det, at det var to flinke assistenter, på Rimi Kalbakken, (husker jeg).

Noe han seinere forandret til at det var en flink assistent der, (hvis jeg skjønte det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PØF gjentok også flere ganger at: 'Vi vil at du skal drive Kalbakken som Nylænde'.

Så jeg ble liksom programmert, til å drive Rimi Kalbakken, som jeg hadde drevet Rimi Nylænde, da.

(For PØF liksom skrøyt meg opp i skyene da, samtidig.

For han sa jo at driftsdirektør Rune Hestenes var så imponert over butikken min, osv).

Og jeg regnet med at dette var noe som det var enighet om, blant alle de aktuelle sjefene, over meg, i systemet, i Rimi, da.

At jeg liksom skulle drive Rimi Kalbakken som jeg hadde drevet Rimi Nylænde, da.

Sånn virka det som for meg, ihvertfall.

(Utifra det PØF sa, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anne Neteland, som var distriktsjef, på Rimi Kalbakken.

Hu ba ikke om å få møte meg, før jeg skulle begynne der.

Men vi pratet bare såvidt sammen, i en kort telefonsamtale, da.

Hvor det ble avtalt at jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skrev ovenfor, om at Rimi Nylænde så ryddig og ordentlig ut, på den tida, som jeg slutta, som butikksjef der.

(Sånn at PØF skrøyt meg opp i skyene, osv).

Men jeg kan ta med litt mer om hvordan det så ut der, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde, et par år tidligere.

Og da hadde hu Audi-Monika satt inn en 'haug' med halvpaller med Lerum-brus der, (var det vel).

Og disse halvpallene, de stod med en gang, som kundene kom inn i butikken.

Og dette var ikke en kampanje, som var godkjent fra hovedkontoret, (hvis ikke Rimi regnet Lerum brus, (eller hva det var), som et EMV-merke, da).

Men det så harry ut ihvertfall, å ha disse halvpallene stående sånn som de stod, da.

For disse halvpallene med 'EMV-brus', de hindret innsynet i butikken, da.

Så det var jo en veldig rar aktivitet, vil jeg si.

Og jeg sleit i en del måneder, med å få satt disse brus-slagene inn i brusavdelingen, hvor de egentlig hørte hjemme, da.

For hu Audi-Monika, hu hadde bare latt disse EMV-brusslagene stå på halvpaller, inne i butikken, da.

Så disse brusslagene, de hadde ikke noe plass, i brusavdelingen, da.

(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

Så jeg måtte finne plass til en stabel med 'Lerum-bruskasser', i brusavdelingen, da.

(Noe som ikke var så lett, for i brus-avdelingen, så var det liksom en krig, da.

Mellom Ringnes og Coca-Cola, som begge solgte brus, da.

Så jeg måtte liksom lære å kjenne brus (og øl)-avdelingen først, da.

Før jeg fant ut av det her.

For Jan Graarud nevnte også det, at de her EMV brusslagene egentlig hørte hjemme i brusavdelinga, da.

Men de solgte så mye, fra de halvpallene, så jeg turte nesten ikke å selge de fra noe annet enn halvpaller, når jeg var ny, som butikksjef.

For jeg var så vant til at de halvpallene stod der, da.

Men etterhvert så trengte vi fler aktivitetsplasser, til to-ukers-aktiviteter.

(Som det var mange av, på den her tida).

Og Rimi begynte å merke aktivitetsplassene, på den her tida.

Så da ble det enklere å se klart hva som var autoriserte aktiviteter og hva som ikke var det, syntes jeg.

Så da skjønte jeg at jeg måtte sette den EMV-brusen inn i brusavdelingen, da.

Noe som jo også Jan Graarud sa).

Og så sette de halvpallene ned på lageret.

Og så fylle opp restene fra de halvpallene, inn i de bruskassene, etterhvert som det ble tomt, i de bruskassene, da.

For frukta ble jo flytta, til ved inngangen, så det var ikke så god plass, til å ha EMV-kampanjer, i butikken, etterhvert heller.

(Hvis man kunne kalle denne brusen for EMV, da).

For jeg måtte jo nesten bruke aktivitetsplassene i nærheten av frukta, til frukt, syntes jeg.

Og så trengte jeg resten av aktivitetsplassene, til de to-ukers-aktivitetene, da.

Også var det sånn, i Rimi, at hvis det fantes fler aktivitetsplasser, i butikken, etter at to-ukers-aktivitetene hadde fått sin plass.

Så skulle det stå EMV der, da.

Men jeg kunne liksom ikke kalle inngangspartiet for en aktivitetsplass, syntes jeg.

Det burde være fritt innsyn i butikken, når man kom inn i butikken, syntes jeg.

Da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde, så brukte vi ihvertfall ikke inngangspartiet som aktivitetsplass, husker jeg.

Så dette så jeg på som noe tull, fra Audi-Monika da.

At hu hadde satt 4-5 halvpaller med EMV-brus, i inngangspartiet, av butikken.

For dette hindret som sagt innsynet i butikken, (og så harry ut), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Så stod det også en tresjokker, med Olden kildevann, i halvlitersflasker, eller noe.

(Hvis det ikke var 0.6-liters flasker, eller noe sånt, da).

Ved siden av brødavdelinga, cirka ti meter inn i butikken, da.

Og dette var også en uautorisert kampanje.

(Såvidt jeg forstod det, ihvertfall).

Så jeg måtte sette den sjokkeren ned på lageret, da.

Og så ta det kildevannet, som hadde stått i den sjokkeren, opp fra lageret, når det ble tomt i hylla, i brusavdelingen, da.

Men etterhvert, så gikk dette kildevannet ut av sortimentet.

Men datoen gikk ikke ut på det.

Så jeg fortsatte jo å selge ut det jeg hadde igjen, nede på lageret, av det her kildevannet, da.

Og da fikk jeg kjeft på et butikksjef-møte, en gang, (husker jeg).

Av en eller annen regionsjef, (muligens Jon Bekkevoll, vel).

For da hadde regionsjefen printet ut noe statistikk, som viste at min butikk solgte den typen kildevann, da.

Og da mente regionsjefen at jeg tok inn det kildevannet, selv om det hadde gått ut av sortimentet, da.

(Hvis jeg skjønte det riktig).

Men det hadde jeg jo ikke gjort, da.

Men Audi-Monika hadde tatt inn så mye av det kildevannet, at jeg fortsatt hadde en god del igjen, mange måneder seinere, da.

Så om dette var noe plott, mot meg, før jeg begynte som butikksjef.

Av for eksempel Audi-Monika og Jon Bekkevoll i samarbeid.

Hva vet jeg.

Dette virka litt rart for meg, ihvertfall.

For jeg tviler sterkt på at den tresjokkeren med Olden kildevann, var en autorisert kampanje.

(For å si det sånn).

Så her var det nok noe tull, fra Audi-Monika, som seinere rammet meg, når disse 'bulldoser-regionsjefene' hadde leita og leita etter noe å bruke mot meg, på butikkdataen da, (virka det litt som for meg, ihvertfall).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.