Min Bok 5 - Kapittel 95: Bedriftsfotball med IT-Akademiet

Det var også sånn, på den tida, som jeg begynte å jobbe, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

(Med andre ord høsten 2000).

At jeg hadde blitt forespurt, av Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående), om jeg kunne bli med å spille fotball, med IT-Akademiet, (hvor Magne Winnem jobbet som foreleser, på den her tida), siden de hadde for få spillere, til å stille lag.

Og jeg fikk så med Glenn Hesler, (som jeg chatta med, på #blablabla, på den her tida).

Og jeg fikk drakt nummer 10, (var det vel), på IT-Akademiet sitt bedriftslag, da.

(Som spilte med blå drakter, da).

Av Espen Tokerud, som var en slags kombinert lagleder og kaptein, på dette laget, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at på tida etter at jeg begynte på Rimi Kalbakken.

Såvidt orka å dra meg til en fotballkamp, med IT-Akademiet, som var i Vollsløkka-hallen, (heter den vel).

Fordi at jeg var så preget, av de tøffe lønnsforhandlingene osv., på Rimi Kalbakken, da.

Og at distriktsjef Anne Neteland, frøys meg ut, allerede før jeg begynte å jobbe i hennes distrikt, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener å huske det, at da jeg skulle til eller fra en kamp, med IT-akademiet.

(På den her tida).

At Glenn Hesler, stod over gata for Rimi-bygget, og at en gjeng prøvde å overtale han, (de liksom nesten tryglet han da), til å svike meg, (eller noe sånt).

(Noe sånt).

Selv om jeg var nesten i sjokk, på den her tida..

På grunn av den tøffe tiden, da jeg ble fryst ut, av distriktsjef Anne Neteland, da.

(Samtidig med at jeg var ny i jobben, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg fikk en straffe en gang, for IT-Akademiet, i Vollsløkka-hallen.

(På den her tida).

Siden en keeper gikk mot ballen, med knottene først, (må det vel ha vært).

(Da jeg var alene med keeper, da).

'Det der kan du ikke gjøre', sa ihvertfall dommeren, (til keeperen da), husker jeg.

Men så brant Espen Tokerud straffa, da.

(Så han vil kanskje ikke ha noe med meg å gjøre nå.

For han spurte ikke om det var greit engang, at han tok straffa.

Noe som kanskje andre ville ha gjort, siden det vel var ganske klart, at jeg liksom skaffet straffesparket, da.

Så Espen Tokerud er kanskje flau for at han brant straffa ennå.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde.

(Må det vel ha vært).

Så skjedde det en rar episode, mens Glenn Hesler og jeg, spilte fotball, med 'Tom-gjengen', ved Åråsen.

Glenn Hesler og jeg, vi pleide på den her tiden, å kjøre hver vår bil, til treningene med Tom-gjengen, da.

Glenn Hesler kjørte sin blå Volvo 240, (var det vel).

(Som han hadde arvet, etter farfaren sin, vel).

Og jeg kjørte Sierra-en min, da.

Og etter treningene, med Tom-gjengen og de.

Så pleide Glenn Hesler å dra meg med, (på den her tida, men ikke den første tida, som vi trente med Tom-gjengen, ved Åråsen), til et gatekjøkken, i Lillestrøm.

Hvor vi pleide å sitte og spise burgere, etter treninga.

Og på det gatekjøkkenet, så jobba det noen unge damer, som Glenn Hesler kommenterte om at var fine, da.

(Noe sånt).

Men da husker jeg at jeg overhørte det, at noen eldre karer, som eide gatekjøkkenet, (eller noe).

At de kommenterte, fra tippe-delen av gatekjøkkenet, (var det vel).

At Glenn Hesler og jeg, (som begge var i slutten av 20-årene, på den her tida), var for gamle, til å se på disse Lillestrøm-frøknene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den episoden, som jeg skrev om, litt ovenfor.

Det var at Thorstein aka. 'Dalsim'.

(Nemlig Tom sin kjempe av en kamerat).

Han hadde en fetter, (eller om det var en lillebror).

(En liten tass nærmest, med lyst hår).

Som var med på treninga.

Og han hadde visst sparket Glenn Hesler, i hans ankel, som var skadet, etter den mopedulykken hans, ved Olavsgård der, (var det vel), på slutten av 80-tallet, vel.

Og Glenn Hesler ble rasende, da.

Og begynte nesten å slåss mot han lille tassen da, (eller noe).

Og da dukket kjempet Thorstein opp der.

(For å hjelpe sin vesle fetter, da).

Og da måtte jeg nesten hjelpe Glenn Hesler.

Så jeg gikk bort til kamphanene, jeg og.

Men det ble ingen slåsskamp, da.

Og det var jeg glad for, for Thorstein, han var vel cirka to meter høy, og veide nok mellom 120 og 150 kilo, et sted.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler, han hadde også arvet en hund, etter sin farfar, (han som døde i den fallulykken, mens han jobbet i slektsfirmaet, nemlig Hesler & Søn, som er et blikkenslager-firma).

Og hunden den var bindt fast et sted, like ved fotballbanen, vel.

Og da vi gikk mot bilene våre, etter treninga.

Så var jeg vel litt i sjokk enda, etter å nesten ha måttet slåss, med en kjempe.

Så da jeg så ei ungjente, som så på treninga vår.

Som hadde på seg Kenny fra South Park t-skjorte.

Så tulla jeg med Glenn Hesler og sa at bikkja hans burde gå bort dit, da.

For vi på #blablabla, vi var South Park-fans, da.

For Tosh, han sendte de nyeste South Park-episodene, til alle, på irc, da.

Og jeg hadde kjøpt Mpeg-kort, til PC-en, etter at mora mi døde.

Og hadde også etterhvert kjøpt meg et ok skjermkort, fra en på nettet, for 500 kroner, vel.

Så jeg kunne se South Park-episoder, på TV-en min da, på den her tida.

(Fra PC-en).

Så jeg syntes vel at den t-skjorta, til hu ungjenta var kul, da.

Og tenkte meg vel ikke så mye om.

Så derfor så ble det litt feil, da.

For da mente nok Tom-gjengen at jeg var rar.

For de hadde kanskje ikke hørt om South Park, da.

Det er mulig.

Og jeg var så stressa, etter den 'nesten-slåsskampen', da.

Så jeg bare sa noe vel.

Men da ble jeg kanskje seende dum ut, da.

Siden hu ungjenta, som hadde på seg den South Park t-skjorta, nok bare var en fjortiss, eller noe, da.

Men jeg bare fleipa litt, da.

Dette var jo bare tull, fra min side.

For å liksom prøve å finne på noe annet å tenke på kanskje, enn den slåssinga, da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Glenn Hesler, han ville ikke forklare, hvorfor han nesten hadde begynte å slåss, med fetteren til han kjempen Thorstein, da.

Og etter det her, så ville ikke Glenn Hesler spille fotball, med Tom-gjengen, lenger.

Og det var Glenn Hesler som var fra Skedsmo, og som kjente Tom-gjengen, da.

Så da kunne jeg nesten ikke dra dit aleine, (bak ryggen på Glenn Hesler), syntes jeg.

Så etter det her, så begynte Glenn Hesler å istedet dra meg med.

For å trene fotball, sammen med et bedriftslag, som trente i Fjellhamar-hallen, (ute i Lørenskog), husker jeg.

Men hva som var navnet på det laget igjen, det husker jeg ikke.

Men jeg husker at jeg var med på 3-4 treninger med dem, i Fjellhamar-hallen, da.

Og at jeg spilte en omgang for dem, (i en bedriftsfotballkamp), som keeper, på en treningsbane, like ved der vi pleide å trene med Tom-Gjengen, (i årene før det her), ved Åråsen, da.

Og da fikk jeg skryt for at jeg spilte bra som keeper da, husker jeg.

Men forsvaret deres var bra, da.

Men jeg klarte å bokse et hardt skudd, som hadde gått inn i mål.

Og jeg stod rett plassert, til å redde et skudd, fra sida.

Og jeg reddet et klønete tilbakespill, fra Glenn Hesler.

Ved å chippe ballen, over en angriper, og tilbake til Glenn Hesler, da.

Som det nesten virka som at hadde prøvd å få meg til å ta ballen med hendene.

Siden dette var lov for keepere, i gamle dager.

(Å plukke opp tilbakespill, med hendene).

Men jeg hadde sett en del fotball, på TV, så jeg visste at reglene for tilbakespill, til keeper, hadde forandret seg.

Og jeg syntes også at han angriperen spilte farlig, da.

For han kom vel liksom med knottene mot meg, syntes jeg.

(Noe sånt).

Så jeg kalte han vel for 'idiot', (eller noe sånt), tror jeg.

(Noe sånt).

I kampens hete der liksom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg slapp inn et mål, fordi jeg ikke klarte å slenge meg, da.

Det var jeg nok for gammel til, tror jeg.

Og i andre omgang, så hadde jeg ikke lyst til å spille keeper mer.

(For avtalen var at jeg skulle spille en omgang som keeper, og så være utespiller i andre omgang, da).

For jeg trivdes best som utespiller, da.

Og hadde lite erfaring med å stå i mål, fra trening, osv.

Men da måtte jeg sitte på benken, i hele andre omgang, husker jeg.

Kanskje fordi at jeg ikke hadde fotballsko.

(For jeg spilte med joggesko).

Men jeg syntes ihvertfall at det var dårlig da, at jeg ikke fikk spille ute på banen, i det hele tatt, (husker jeg).

I den kampen, hvor jeg spilte, for det her Skedsmo-laget.

Så etter den her kampen, så ble det vel sånn, at jeg ikke gadd å spille på det her laget mer.

(Hverken når det gjaldt treninger eller kamper, da).

Så det var bare en kort stund, at jeg spilte på det her bedriftslaget, ute i Romerike, da.

Og jeg fikk vel aldri engang vite navnet på firmaet jeg spilte for, tror jeg.

Av Glenn Hesler, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at grunnen til at assistent Kjetil Prestegarden, (på Rimi Kalbakken), begynte å nevne det, at han hadde spilt på kretslaget, (eller noe sånt), i sine yngre dager.

(Enda han var jo ikke gammel, på den her tida.

Han var jo født i 1979, så han var vel bare 21 år gammel.

Men han var vel kanskje en litt strebete type, da.

(Som Magne Winnem mente at Elisabeth Falkenberg og jeg var, da jeg jobba som assitent, på Rimi Nylænde).

Siden Kjetil Prestegarden liksom ofret alle sine fritidsaktiviteter, for Rimi, da.

Det gjorde ikke jeg.

For jeg mente at det var viktig å liksom å ha litt balanse, i livet.

For at jeg skulle klare å komme meg gjennom den til tider stressende og kjedelige jobben, på Rimi.

Så måtte jeg liksom ha noe artig, å drive med, på fritida, da.

Så det fantes kanskje større 'strebere' enn meg, i Rimi.

Så Magne Winnem, han bomma kanskje litt da, når han kalte meg for streber.

For det var aldri sånn at jeg kutta ut alt av fritidsaktiviteter, for å kun jobbe i Rimi, da.

Da hadde jeg nok fungert dårligere og dårliger, tror jeg).

Det var fordi at jeg nevnte det, en dag, på jobb der, (må det vel ha vært), at jeg måtte dra hjem klokka da og da, fordi at jeg skulle spille fotballkamp, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at etter at jeg begynte som ny butikksjef, på Rimi Langhus, i mai år 2001.

Så fikk jeg etterhvert låseansvarlig Kjetil Furuseth der, til å bli med, å spille fotball, med IT-Akademiet.

Og han fikk da låne den blå Gant tenniskjorta, (av meg), siden han trengte en blå skjorte, å spille kamp i, da.

Og det var den tennisskjorta, som søstera mi hadde lånt av meg, året før, da vi var på bryllup i Geilo, (sommeren år 2000).

(Da hu ikke hadde klart å ta med seg klær, opp dit.

Av en eller annen grunn).

Det var den tennisskjorta, som Tom Bråten fra Berger, hadde hatt henda sine på, da.

(Den fredagskvelden, i Hallingdal der, da han flørta så mye, med søstera mi.

Og 'babla' om at Keiko var en hval, osv.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så den tennisskjorta, den likte ikke jeg å bruke, da.

(Siden jeg syntes det ble litt svett, liksom.

Å gå med den samme t-skjorta, som søstera mi hadde gått med, da).

Så den lå bare i en 'alt-mulig-hylle' liksom, nederst i kjøkkenskapet mitt, da.

(Selv om jeg hadde vaska den, da).

Og den tennisskjorta, den lurer jeg på om Kjetil Furuseth, (som forresten kjente butikksjef Kenneth, fra Rimi Kalbakken, forresten), fikk lov til å beholde, av meg, etter kampen.

Jeg husker ihvertfall at han sa at den tennisskjorta, så ut som en italiensk fotballskjorte, (eller noe sånt), husker jeg.

Og jeg måtte møte han Kjetil Furuseth, i rundkjøringa, på Bislett da, før kampen.

For det var det eneste stedet i Oslo, som han visste hvor var, omtrent.

(Noe sånt).

Og jeg dro også på Ski Storsenter, og kjøpte meg fotballsko, like etter at jeg hadde begynt å jobbe som butikksjef, på Rimi Langhus, (husker jeg).

Og der kjøpte jeg et par Lotto fotballsko.

Som var bra for beina mine, siden de hadde luftsåle.

Men de hadde ikke min størrelse, så jeg klarte å kjøpte et par som var litt for små, da.

Siden jeg var litt stresset, på den her tida.

(Så etterhvert så måtte jeg kjøpe meg enda et par fotballsko.

Og begge disse parene, de kosta cirka 1000 kroner pr. par, da.

Siden jeg ville ha luftsåle, siden at jeg hadde hatt en kneskade, da).

Men det merket, (Lotto), er veldig bra, da.

Og en gang, på trening, med IT-Akademiet, på Vollsløkka.

Så fikk jeg til et veldig bra skudd, som var hardt, og som også hadde kjempemye skru, (med de her Lotto-fotballskoa, da).

Etter at jeg fikk ballen trillende mot meg, etter en corner, (eller noe), for vårt lag, da.

Men jeg skøyt like over tverrliggeren, da.

For det var noen folk mellom meg og målet, da.

Så det ble ikke mål, da.

Selv om ballen skrudde som nesten 90 grader, da den nærmet seg målet.

Og fløy nesten parallelt med tverrliggeren, husker jeg.

(Like over tverrliggeren, da).

Og fotballen fløy også kjemperaskt, da.

Så den fotballen kunne kanskje minne litt om en ufo, (eller noe), under det her skuddet mitt, da.

For det var et slags skru-belegg, på sida, av de her fotballskoa, da.

Og jeg fikk timet skuddet ganske riktig, vel.

Jeg liksom presset ballen litt ned, samtidig mens at jeg skrudde skuddet veldig, med siden av fotballskoen.

(Så ballen fikk vel en slags dobbel skru, tror jeg.

Den skrudde litt nedover og veldig til høyre, samtidig vel.

Samtidig som at det først var veldig underskru, (eller noe). til siden.

Sånn at ballen først fløy rett fram, og så plutselig skrudde nesten skarpt til høyre, da.

Og det var også et hardt skudd.

Så dette skjedde rimelig raskt, da.

Men jeg hadde jo fått ballen rullende rett mot meg.

Sånn at jeg fikk litt tid, til å forberede skuddet mitt, da.

Og da sa det vel omtrent 'pang'.

Hvis jeg har lov til å si det, om mitt eget skudd, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.