Min Bok 5 - Kapittel 116: Mer fra Rimi Langhus

Det var også sånn, på Rimi Langhus.

At i løpet av den første tida, som jeg jobba der.

Så prøvde jeg å ta opp med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

(Like ved inngangen til røykerommet der, en gang).

Om de problemene som hadde vært, på den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

(Nemlig at jeg ble lurt inn i en felle og tulla med, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Men distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu reagerte på en lignende måte, av den måten som driftsdirektør Rune Hestenes, hadde reagert, noen måneder tidligere, da.

For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu bare svarte bare det, at hu ville ikke bli innblandet, i det som hadde skjedd, på Rimi Kalbakken, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde jo allerede prøvd å ta opp, om de problemene som hadde vært, på Rimi Kalbakken.

Med driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr.

Da disse to var innom, for å inspisere Rimi Kalbakken, (eller noe sånt), før 17. mai-helga, i 2001, da.

Men uten at jeg klarte å komme så langt, som å få begynt, å liste opp disse problemene, engang.

Dette ble liksom bare feid under teppet, da.

Av driftsdirektør Rune Hestenes.

(Må jeg vel si).

Og da var vel den eneste jeg kunne ha tatt det her med da.

Det måtte vel ha vært Rimi-Hagen, tror jeg.

Men jeg hadde jo liksom verdens skjøreste assistent, jobbende sammen med meg, på Rimi Langhus der, da.

Nemlig Sølvi Berget.

Og hu var jo redd for distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (husker jeg).

(Jeg husker blant annet at jeg overhørte det, at tidligere trainee-butikksjef Thomas og assistent Sølvi Berget.

De diskuterte seg i mellom, om jeg var 'som Anne-Katrine'.

Og tidligere trainee-butikksjef Thomas, han mente vel det, at jeg ikke var fullt så ille, som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin da, (hvis jeg hørte det riktig).

(Noe sånt).

Hva han nå mente med det).

Så hvis assistent Sølvi Berget, hadde hørt det, at jeg hadde prøvd å ringe Rimi-Hagen, om noen problemer, i Rimi.

Så hadde nok hu sjukmeldt seg, resten av livet, (eller noe sånt), tror jeg.

(For å prøve å forklare, da).

Og alle på Rimi Langhus, (og sikkert resten av folka i Rimi og), de ville nok sikkert ha trodd at det hadde klikka for meg da, (tror jeg).

Hvis jeg hadde prøvd å ringe Rimi-Hagen, om noe greier.

Så det bare droppa jeg da, (må jeg innrømme).

For da hadde nok ikke folk trodd at jeg var normal, hvis jeg hadde gjort noe sånt, (tror jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu satt meg opp 6.000 i lønn, da jeg begynte, som ny butikksjef, på Rimi Langhus.

Sånn at jeg fikk 286.000, (pluss frynsegoder), i årslønn, da.

Noe som var bra, for en butikksjef, i Rimi, på den her tida.

Selv om Rimi var den kjeden, som betalte lavest lønn, da.

Så en butikksjef i Rema eller Kiwi, ville vel bare ha ledd, av den her lønna, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu sa også det, at jeg kunne få lov til å gå på et kurs, på Rimi sin regning, da.

(På Varehandelens høyskole, eller noe sånt, vel).

Som et slags plaster på såret, kanskje.

Siden hu ikke hadde kunnet hjelpe meg.

Med å rydde opp i de problemene, som hadde vært, da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

(Noe sånt).

Og da svarte jeg det, at kanskje jeg kunne gått på et kurs, i ledelse, (eller noe sånt).

(For etter å ha blitt tulla med, av distriktktsjef PØF, distriktsjef Neteland og assistent Kjetil Prestegarden.

I forbindelse med at jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Så hadde jeg blitt litt usikker, i min rolle, som leder, da.

For både PØF og Neteland de hadde drevet og programmerte meg, da.

Og assistent Kjetil Prestegarden, han fikk jo lov av distriktsjef Anne Neteland, til å liksom hersje med meg da, den tida som jeg jobba, på Rimi Kalbakken).

Men da, så svarte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det.

At ledelse, det hadde jeg jo nettopp lært mer om.

På de videregående butikksjef-kursene, (eller hva de ble kalt igjen), til tidligere Oslo Øst-regionsjef Jon Bekkevoll, da

Inne på Rimi sitt hovedkontor, da.

Så ledelse-kurs, det fikk jeg ikke lov til å gå på da, sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Men da, så syntes jeg jo det, at det her kurs-greiene, bare ble som noe tull, da.

For det var ledelse, som var det feltet, som jeg fortsatt var usikker på, da.

(Etter alt det tullet, som hadde vært, på Rimi Kalbakken, da).

Forklarte jeg, til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da.

Så det her kurs-greiene, som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde begynt, å 'babla' om, da.

Det ble det ikke noe ut av, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etter at mine forsøk, på å ta opp de problemene, som hadde vært, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Med driftsdirektør Rune Hestenes, regionsjef Steinar Ohr og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Ble mislykket.

Så syntes jeg ikke det, at jeg kunne fortsette å jobbe i Rimi.

Med selvrespekten min i behold liksom, da.

Etter å ha blitt lurt, tulla med og misbrukt, (må man vel si), så mye, på Rimi Kalbakken, da.

Så jeg måtte nesten ut av Rimi, for å bevare selvrespekten min da, (syntes jeg).

Men nå var det sånn, at hu blonde kassadama, som hadde gått hjem, sammen med trainee-Thomas, fra avskjedsfesten hans, da.

Og som slutta, akkurat da jeg begynte å jobbe, på Rimi Langhus.

Hu overhørte jeg, at sa til låseansvarlig Anders Karlsson, (var det vel).

Like etter at jeg hadde begynt, som ny butikksjef, på Rimi Langhus, da.

At: 'Nå skulle det jo liksom bli så bra her', (eller noe sånt).

(Uten at jeg vet hvem som hadde sagt det til henne.

Hvis ikke distriktsjef Anne-Katrine Skodvin hadde lovt det, da.

Hvem vet).

Så jeg syntes ikke det, at jeg kunne slutte, i Rimi.

Før jeg også hadde fått rydda opp litt, på Rimi Langhus, da.

Så derfor begynte jeg å rydde opp litt, i den butikken også, da.

(Selv om jeg var veldig sliten og overarbeida, på den her tida).

Og jeg fikk flytta det enorme, 'kommunist-fargede' smågodt-stativet, vekk fra frukta, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), og jeg fikk rydda, (og laget nytt system vel), inne på både det vanlige og på det store 'felles-lageret', da.

(Noe sånt).

Og jeg fikk ordna opp i ting, som var 'harry' der, da.

Ved å blant annet ringe håndtverkere, (og sånn), da.

Som hang opp plakatholdere, (eller hva det var igjen), ved inngangsporten, til butikken, da.

(Selv om han håndverkeren som dukka opp.

Bare gjorde bare jobben sånn halvveis vel, (vil jeg si).

Så det ble bare sendt 'tullinger' nærmest, til de butikkene, ute i Follo, da.

Husker jeg at jeg lurte på, ihvertfall.

Så det var ikke som i Oslo, liksom.

For der pleide vel sånt å bli gjort ordentlig, (av fagfolk), vi jeg si).

Og jeg bestilte vel nye plakatbukker, (tror jeg).

For den gamle så vel stygg ut, (tror jeg).

Noe sånt.

Og jeg fjerna det lille av aktiviteter, som stod, innerst i butikken.

(Ved fryserne osv., da).

For Rimi Langhus, det var en spesiell butikk.

Som var veldig trang, og derfor ikke hadde plass til kampanjer, (og hadde blitt fritatt, fra å ha disse, av hovedkontoret), da.

For da ble det så dårlig plass i butikken, at man omtrent fikk klaustrofobi, av å handle der, (må man vel nesten si).

Og det var også derfor, at jeg ikke maste så mye, om å få rydda hyllene, i butikken.

For når betjeningen stod og rydda hyller.

Så sperra de samtidig veien, for kundene, da.

(Som kom med handlevogna si, da).

Så egentlig, så var det vel kanskje like greit, å ikke stå for mye og rydde hyller, på Rimi Langhus der, da.

Hvis jeg skal være helt ærlig.

(Tenkte jeg etterhvert, ihvertfall).

Så derfor, så kjefta jeg ikke så mye på Trond Berget, da.

Når han ikke rydda hyller likevel, (sånn som jeg hadde avtalt med han), da.

Og vi gjorde jo også om hyllene etter planogram der.

Og mye mer da.

Som jeg fikk ordna med at ble gjort der, liksom.

Selv om jeg ikke gjorde alt selv, som butikksjef da, mens også delegerte noe, (som det med å gjøre om hyllene da, som Anders Karlsson gjorde).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kom også på noe mer, fra den første kursdagen, (må det vel ha vært).

Fra det videregående kurset, for butikksjefer, på Rimis hovedkontor, som Jon Bekkevoll var ansvarlig for, høsten 2001, (var det vel).

Og det var at Jon Bekkevoll, han spurte oss Rimi-butikksjefene, om hvordan medarbeidere det var, som Rimi ville ha, da.

Og da ble det svart, (muligens av butikksjef Arne Risvåg, fra Rimi Karlsrud), vel.

At Rimi ville ha medarbeider som 'tenkte selv og tok ansvar', da.

Og dette var Jon Bekkevoll, (og flere andre), enige i, da.

Så dette var vel et slags fasitsvar, (tror jeg), på hvordan medarbeidere det var, som Rimi ville ha, da.

(Selv om jeg selv ble mye programmert, må jeg si, på den tida, som jeg jobba, i Rimi, da).

Så Rimi, de ville ikke at man skulle kommandere medarbeiderne for mye, (som butikksjef), da.

Husker jeg at Jon Bekkevoll sa, på det her kurset, (i 2001), da.

(Noe sånt).

Selv om dette var noe helt nytt for meg, da.

(Må jeg vel innrømme).

Som hadde jobbet i Rimi, siden 1992, da.

Så hvor Jon Bekkevoll og Arne Risvåg hadde det her fra.

Det veit jeg ikke.

Dette minnet ikke mye om den bedriftskulturen, som jeg selv hadde blitt kjent med, under min karriere, fra å jobbe annenhver lørdag, i kassa, på Rimi Munkelia, mens jeg var i militæret, i 1992/93.

Til jeg hadde jobba som butikksjef, i tre butikker, på tre år, i 2001, da.

(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Men det fantes kanskje flere skoler, i Rimi da, når det gjaldt ledelse.

Det er mulig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.