Min Bok 5 - Kapittel 120: Enda mer fra Rimi Langhus

Jula 2001 så måtte jeg ta alle Hakon, brød og melke-bestillingene selv, (husker jeg), på Rimi Langhus.

For jeg var den eneste erfarne butikkmedarbeideren der da, (må man vel si).

Så jeg ble litt surrete til slutt, og glemte å ta en Hakon-bestilling, i romjula da, (var det vel).

(For det var andre frister, for bestillingene, i jula.

Så det ble litt mye å ha i hue, da).

Så låseansvarlig Eivind Danielsen, han ringte meg om dette, da.

(For Hakon hadde ringt til låseansvarlig Eivind Danielsen, da).

Så jeg måtte kjøre tilbake til jobben en dag, og ta en Hakon-bestilling, da.

Men jeg hadde bestilt så bra med varer, til jula.

Så det var ikke noen krise, da.

For butikken var full av varer liksom, da.

Og kundene er vant med at det er litt 'harry', i butikkene, like etter jula.

Men de som var på jobb, da jeg kom tilbake igjen, til Rimi Langhus, den dagen.

De satt bare en hel gjeng, nede på røykerommet, da.

Så jeg kan forestille meg hvordan det vanligvis var der, på fredags-ettermiddagene.

For Eivind Danielsen han var en ny låseansvarlig, (dette året), da.

Så han trengte to kasserere og en lagerhjelp, (var det vel).

For å være låseansvarlig, på seinvaktene der, på fredagene, da.

Mens da jeg selv ble låseansvarlig, på Rimi Langhus, et par år seinere.

(Mens jeg studerte på HiO IU).

Så jobbet jeg selv fredags-ettermiddagene der, da.

Og jeg fikk bare ha en kasserer, på den samme vakta.

Så jeg ble liksom utnyttet i Rimi, vil jeg si.

Jeg fikk liksom minde bemanning enn andre, da.

Sånn at jeg måtte jobbe livet av meg omtrent.

Mens andre bare satt på røykerommet, da.

Så dette må jeg si at var urettferdig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på Rimi Langhus.

At kassadama Tove, hu forlangte å ha juletre, på spiserommet der.

For å komme tilbake fra sykmelding, da.

(Eller noe sånt).

Så jeg, (som butikksjef), jeg måtte jo drive å pynte juletreet der, da.

Jula 2001, da.

For de hadde julepynt, i en eske der.

Så det var kanskje vanlig at de hadde juletre der, da.

(Og det var også noen folk som dreiv og solgte juletrær, utafor butikken, vel.

Så det var enkelt å få tak i et juletre, da.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Men det var visst ingen andre som kunne ta på seg denne jobben, (å pyne juletreet), da.

For jeg, (som butikksjef), jeg hadde jo egentlig nok andre ting å gjøre, i butikken der.

Enn å pynte juletre, liksom.

Og juletre-stjerne, det hadde de heller ikke der, (husker jeg).

Av en eller annen grunn.

(Selv om de hadde mye glitter og annen julepynt der da, husker jeg).

For jeg spurte vel assistent Sølvi Berget om de hadde juletrestjerne, (mener jeg å huske).

Men det bruker de kanskje ikke på Langhus, (av en eller annen grunn).

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg sa til distriksjef Anne-Katrine Skodvin, dette året, (nemlig i 2001).

At jeg ikke hadde noe lyst til å bli med på det årlige helge-seminaret på Storefjell, (på grunn av problemene som hadde vært, på Rimi Kalbakken osv.), da.

Men jeg sa at hu kunne heller forklare meg hva som ble sagt, (av viktige ting), der oppe, etter seminaret, da.

Så jeg dro ikke på Storefjell, høsten 2001, da.

Og jeg hørte ikke noe særlig derfra vel, da distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, kom tilbake.

Annet enn at hu fortalte at butikksjef Stian Eriksen, fra Rimi Jernbaneveien, hadde laget en slags 'Jackass'-video der, (eller noe sånt).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, på lille julaften, på Rimi Langhus.

At jeg ikke hadde lyst til å møte driftsdirektør Rune Hestenes og/eller regionsjef Steinar Ohr, igjen.

(Etter at de ikke hadde villet hjelpe meg, å ta opp problemene, på Rimi Kalbakken.

Da de var innom der, like før 17. mai, tidligere i 2001).

I tilfelle de skulle inspisere butikken, på lille julaften, som vel skikken var, i Rimi.

Så jeg tok meg bare avspasering, på lille julaften, i 2001, da.

Men jeg hadde to-tre låseansvarlige, som dreiv og styrte, i butikken, da.

Og alle bestillinger var tatt, og alt i orden, da.

Men det var nok veldig uvanlig, at butikksjefen tok seg avspasering, på lille julaften.

Men jeg hadde låseansvarlig Anders Karlsson og låseansvarlig Kjetil Furuset, i butikken vel.

Og jeg hadde bestilt masse kremfløte, til bittelille julaften, vel.

Så det gikk greit, regner jeg med.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i januar, i 2002.

Så tok jeg meg en uke ferie, igjen.

Siden jeg var overarbeida, da.

Og siden låseansvarlig Anders Karlsson, (var det vel), kunne jobbe noen vakter for meg, da.

Og det hadde jo også blitt fem ferieuker, på den her tida.

Så jeg syntes at jeg kunne ta meg den femte ferieuka liksom.

Når jeg trengte den, da.

Men en av de siste dagene, før jeg tok den her ferien.

Så husker jeg at assistent Sølvi Berget og verneombud Morten Saksgård.

De gikk ned på spiserommet, for å ha noe møte, vel.

Og de så stygt på meg da, (sånn som jeg husker det).

Så da syntes jeg at det ble så mye.

Når de her problemene, (som jeg ikke visste hva var).

Kom på toppen, av de problemene som hadde vært, på Rimi Kalbakken, osv.

Så da orka jeg ikke å dra tilbake, på jobben igjen, etter den her ferieuka, da.

Så jeg dro til fastlegen min, da.

I Bentsebrugata Legesenter.

Og fikk sykemelding i en måneds tid, på grunn av utbrenthet, da.

Og jeg prata litt med søster mi Pia om det her.

Og hu sa at noen venninner av henne hadde fått ny utdannelse på attføring, når de hadde blitt utbrente, da.

Men noe sånt, det begynte aldri min fastlege å 'bable' om, da.

Så jeg måtte foreslå det selv, at jeg skulle ta en bachelor-grad, i IT, ved HiO IU, da.

Så jeg ringte Lånekassa, da.

Og spurte om jeg kunne få studielån til det.

Noe jeg tenkte at jeg burde sjekke ut først, siden jeg jo hadde studert informasjonsbehandling, ved NHI, cirka ti år tidligere.

Og da svarte hu på Lånekassa, at dette var et annet studie, så det var ikke noe problem, da.

Jeg kunne få studielån til å ta en bachelor-grad i IT, selv om jeg hadde fått studielån, til å studere informasjonsbehandling tidligere.

For det var forskjellige studier, da.

Og jeg vurderte også å studere informatikk, ved UIO.

Men da måtte jeg også ha tatt forberedende.

Så det studiet ville ha vært på tre og et halvt år.

Og på begynnelsen av 2002, så var jeg jo allerede 31 år.

Så å ta en alt for lang utdannelse, det syntes jeg at ble litt dumt, da.

Så derfor, så valgte jeg heller å begynne på et bachelor IT-studie, ved HiO IU.

For det studiet, det var også sånn, at hvis jeg falt av lasset, liksom.

(Siden jeg jo var utbrent, på den her tiden.

Før jeg begynte, på det studiet).

Så kunne man få en høgskolekandidatgrad, i IT, etter to år, da.

Ved å gå på dette studiet, da.

Siden man ikke ble ingeniør, på det studiet som jeg gikk på.

(Sånn som man vanligvis ble, når man studerte, ved HiO IU).

Men de som gikk et treårig ingeniør-studie.

De kunne ikke bli høgskolekandidat, etter to år, da.

Så derfor valgte jeg å ta det bachelor IT-studiet, ved HiO IU, da.

Framfor bachelor informatikk, ved UIO, (siden jeg da måtte ha studert et halvt år lenger, på grunn av forberedende).

Og  jeg valgte heller bachelor IT, (ved HiO IU), framfor et ingeniør-studie, (ved det samme fakultetet).

Fordi at jeg da etter to år kunne få en høgskolekandidat-grad, hvis jeg gikk på et bachelor-studie, ved HiO IU, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.