Min Bok 5 - Kapittel 149: Enda mer fra Rimi Bjørndal

På Rimi Bjørndal, så var det også sånn, at Gezim, (fra Kosovo vel), en gang 'babla' om, at familien hans, (på Bjørndal), ikke hadde fjernkontroll, til TV-en sin, da.

Og jeg hadde vært en del i butikken Claes Ohlson, i Torggata, da.

Så jeg huska det, at jeg hadde sett en ganske billig universal-fjernkontroll der, da.

Så jeg kjøpte med en sånn fjernkontroll, for Gezim, (en dag etter studiene mine ved HiO IU, eller noe sånt, da), husker jeg.

Og så skulle Gezim og jeg, teste den fjernkontrollen, etter jobben, en dag, da.

(Høsten 2002, eller noe sånt, vel).

Og Gezim og dem, de hadde den største TV-en, som jeg noengang hadde sett, (husker jeg).

For TV-en deres, den dekket en hel vegg, i stua deres da, (som vel muligens var en kjellerstue, hvis jeg husker det riktig).

Hvis jeg husker det riktig, så var den TV-en til Gezim og dem sånn, at den bestod av cirka tjue vanlige TV-er, tilsammen utgjorde en kjempestor TV, da.

Noe sånt.

(Og jeg fikk vel aldri noen penger, av Gezim, for den fjernkontrollen.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Selv om den vel virka, på den store TV-en deres.

Men den fjernkontrollen var ikke så utrolig dyr, da.

Så det var vel ikke verdens undergang, akkurat).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, (en del måneder seinere).

Så skulle jeg dra innom Gezim, med en CD, (eller noe sånt), etter jobben, da.

Og da jeg ringte han, på mobilen hans, da.

(Da jeg stod utafor huset deres.

Som lå i Granbergstubben, vel).

Så var det søstera hans som svarte, da jeg ringte da, (husker jeg).

Så det er mulig at Gezim hadde gitt mobilen sin, til lillesøstera si, da.

Etter at han hadde gitt meg mobilnummeret sitt, året før, eller noe sånt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, en stund.

Så begynte også Songül sin omtrent jevnaldrende bror Muhammed, å jobbe der, (husker jeg).

Muhammed sa at Songül hadde spilt håndball, på Holmlia.

Og at han holdt med Galatasaray, (mener jeg å huske).

Muhammed spurte også hvilket lag jeg holdt med, da.

(En gang vi gikk på bussen, etter jobben, husker jeg).

Og jeg svarte at jeg holdt med Everton da, (husker jeg).

Og Muhammed fortalte meg på bussen, at han likte en film, som het 'Mafiabrødre' da, (var det vel).

Og jeg fortalte at jeg også likte andre filmer, i samme genre.

Men Muhammed likte ikke de andre filmene da, (husker jeg), men kun den Mafiabrødre, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lome og Songül, de pleide forresten å møte noen folk, i rånebiler vel, ved lagerrampa, til Rimi Bjørndal der, (husker jeg).

Dette var vel den første tida, som jeg jobba der.

Og jeg syntes det virka som at dette var noe de var vant med å gjøre.

Og jeg var jo bare låseansvarlig der.

Så det var ikke sånn at jeg prøvde å ta opp dette med noen, da.

(For det var vel vanskelig å si, at de gjorde noe galt liksom, da.

Eller hvordan dette var igjen).

Men jeg husker bare at jeg la merke til dette hendte, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på en varetelling, på Rimi Bjørndal, under butikksjef Johan, (husker jeg).

At dem istedet for å bestille pizza, begynte å steike frossenpizzaer, i den ovnen som var ment, for halvstekte brød da, (husker jeg).

Og da husker jeg det, at hu Songül begynte å 'bable' om det, at hu hadde fått i seg noe, som det ikke var meninga, at hu skulle få i seg, da.

(Noe sånt).

Og jeg mener at jeg også overhørte det, at hu Songül seinere sa, til noen andre Rimi Bjørndal-folk der.

At jeg hadde 'dissa' henne, da.

Men da sa jeg ikke noe, (husker jeg).

For da jeg vokste opp, så var 'disse' noe som magen ens gjorde, hvis man var litt feit, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.