Min Bok 5 - Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

Høsten 2002, (må det vel ha vært).

Så dro David Hjort meg med, på 'harrytur' til Sverige, (husker jeg).

(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.

Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.

Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.

Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.

Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.

(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men David Hjort, han 'maste som et lokomotiv' da, (som de pleide å si, i Åpen Post).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.

Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært 'Bandidos-hore'.

Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.

Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg 'Dark Dog', på nettet).

De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.

Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.

(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.

Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).

Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.

Men David Hjort, han 'babla' om en pornobutikk, på Svinesund, som het 'Hönan Agda', vel.

(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.

(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).

Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: 'De er ikke atten, vet du'.

(Noe sånt).

Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.

(Noe sånt).

Men hvordan hu kunne vite det.

Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).

Det veit jeg ikke.

(Men det veit hu vel kanskje selv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).

Det var nye boksershorts, da.

(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.

Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).

Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).

Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).

Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.

(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.

For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).

Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.

Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).

Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).

(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.

Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod 'ytrefilet', i menyen, da).

Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.

(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.

Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.

(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.

Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.

(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.

Noe sånt).

Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.

(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).

Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.

Jeg synes jo ikke det, at det var så 'gildt', å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.

Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.

(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.

For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.

Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.

De var på 1,2 gram svartkrutt, da.

Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.

(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.

Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).

Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).

Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.

(Da Pia også var med).

Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.

Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.

(I Aalborg, var det vel).

Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.

Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.

(Noe sånt).

Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.

Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.

Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom 'hele' Europa), sommeren 1980.

Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.

Og også på et par sydenturer.

Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.

Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.

Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.

Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.

Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).

Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.

De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.

(Hva vet jeg).

Men jeg bodde jo alene.

Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.