Min Bok 5 - Kapittel 182: Mer om Alex-gjengen, med mere

En gang, på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Det vil si fra sommeren 2002 til desember 2003).

Så var Erik Dahl innom der, med ei slank og flott brunette, (må man vel kalle henne).

Og Erik Dahl sa vel hei, og stod en stund, utefor lagerdøra, til butikken, (mener jeg å huske).

Og jeg kjente ikke igjen hu brunetta, (som jeg seinere fortalte, til David Hjort), selv om jeg husker at jeg syntes at hu så ganske fin ut da, (hvis jeg skal være ærlig).

Men da jeg sa dette til David Hjort, (at jeg ikke visste, hvem hu dama, til Erik Dahl var).

Så sa David Hjort noe sånt, som at: 'Jo, det gjør du vel'.

Men han sa ikke noe mer, da.

Men nå, så lurer jeg på det, om hu dama, til Erik Dahl, var hu, som han var i lag med, den søndagen, i Karl Johan.

Da lillesøstera til David Hjort og Linn Korneliussen.

(Og også hu dama til Erik Dahl, vel.

Men _ikke_ David Hjort sin kusine, Marion.

Sånn som jeg husker det.

(Selv om hu også var i Karl Johan der)).

Ble angrepet av en tenåringsjente-gjeng, som jeg seinere har lurt på, om var Valkyria, (eller noe sånt).

Siden denne jentegjengen, var så velorganiserte og militante da, (må man vel si), da de angrep, disse her damene, til David Hjort og Erik Dahl, (må man vel kalle dem).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg har jo skrevet om det, (i et tidligere kapittel).

At mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

Så var det en gang, en gjeng innom der, som spurte meg, om jeg kunne skaffe dem jobb, på Rimi Bjørndal.

(Eller, ihvertfall en av disse folka, (i den gjengen), spurte meg om det, da.

En litt lav kar, med mørkt hår, vel.

Muligens den samme karen, som beskyldte meg, for å prøve å stjele dama til David Hjort, på den festen hos han, på Bjørndal, som jeg har skrevet om tidligere.

Da David Hjort hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, (i Geviret, het det vel der)).

Og denne gjengen, det var altså Alex-gjengen, da.

(I tilfelle jeg ikke fikk forklart det så bra, tidligere i denne boken, da jeg skrev om nettopp den episoden).

Og da, så svarte jeg jo det, at de ikke burde spørre meg, om jobb, på Rimi Bjørndal.

Siden jeg gikk så dårlig, sammen med butikksjef Johan, da.

Men når jeg tenker mer på det her nå.

Så tenker jeg jo det, at det var rart, at han karen, i Alex-gjengen.

Ikke heller spurte nettopp Alex, om jobb, da.

For Alex jobbet jo, som assistent, på Rimi Sinsen.

(Jeg husker for eksempel at han var med på Rimi sin assisterende butikksjef-båttur, sommeren 1998.

Og en gang, som jeg var på butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

Så dro jeg oppom Rimi Sinsen, og kjøpte meg en avis, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Og da hilste jeg vel muligens på han Alex, fra Rimi Sinsen, som da passet på butikken, vel.

(Noe sånt).

Mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall.

Selv om jeg nok da tenkte det med meg selv.

At det måtte da være litt kjedelig, å jobbe i en butikk, som lå kun noen hundre meter, fra hovedkontoret.

For daa var det sikkert mange 'høye herrer', fra Rimi, innom der, hele tida, tenkte jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg sa ikke det, til Alex-gjengen.

At de heller burde spørre han Alex, om jobb, da.

For på Rimi Bjørndal, så er det ofte mye å tenke på.

Siden det er en veldig hektisk butikk, (som jeg har skrevet om, tidligere).

Så når folk jeg veit hvem er, dukker opp der, så har jeg kanskje masse butikk-ting osv., i huet, da.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, (etter den nevnte nyttårsfesten vel), som jeg var på en fest, hos Alex, fra Rimi Sinsen.

Så ble det skikkelig dramatikk, (husker jeg).

For Alex, han begynte å kjefte skikkelig, på dama si, da.

Fordi at en ved navn Abba vel, (en mørkhudet kar), hadde blitt fornærmet, på Alex.

(Noe sånt).

Og dette ble som en skikkelig scene da, (husker jeg).

Alex sin samboer-dame, (var hu vel), det var forresten ei skikkelig pen og slank dame, i begynnelsen av 20-årene, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og hu måtte tåle å bli skjelt ut skikkelig da, av han Alex.

Og jeg syntes at dette ble veldig pinlig etterhvert, husker jeg.

Men jeg sa ikke et ord, da.

For skjedde akkurat da jeg egentlig skulle gå.

Men jeg stod og venta, på David Hjort, (og muligens også Melina da, hvis hu var der).

Men David Hjort, han var vel inne på kjøkkenet der, og 'babla' om noe greier, da.

(Mens den her kjeftinga foregikk).

Noe sånt.

Men denne kjeftinga, (fra han Alex), den var som noe tatt ut fra finsk fjernsynsteater da, (må man vel nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han Abba, det var forresten en kar, som jeg hadde hørt om, tidligere.

En gang, som David Hjort, hadde dratt meg med, ut på byen, mens jeg jobba som asistent, på Rimi Bjørndal, (tror jeg at det må ha vært).

(Så dette må vel ha vært, i 1998, en gang, tror jeg.

Noe sånt).

Og da, så ble det nesten slåsskamp, nederst i Karl Johan, (husker jeg).

(Der hvor Valkyria, eller hvem der var, angrep damene til Erik Dahl og David Hjort, et par år seinere, da.

Var det vel).

Og fra den episoden, rundt 1998.

Så husker jeg det.

At David Hjort prata med ei dame.

Som vel må ha vært enten hans daværende samboer Heidi fra Nord-Norge, eller han søster, nemlig Venevil.

Om 'å ringe Abba'.

Så Abba, det var liksom en kar, som var god til å slåss, (og som hadde trent kampsport vel), som David Hjort tenkte på å ringe til, hvis han nesten havna i bråk, på byen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en av David Hjort sine seinere samboere.

Nemlig Melina Jørgensen, (fra Ammerud).

Hu så jeg jo først, sommeren 2002.

Da jeg jobba, som 'sommer-butikksjef', på Rimi Bjørndal.

Og David Hjort stakk innom, for å si hei, (eller noe sånt), vel.

Og hadde med seg hu Melina Jørgensen, da.

(Som vel kjørte dem dit, tror jeg).

Og grunnen til at jeg begynte å tenke på, når jeg først så, hu Melina Jørgensen.

Det er fordi, at jeg husker, en 17. mai.

Som jeg feiret, sammen med både hu Melina Jørgensen og han Abba, da.

Og det var i en park, vest for Ullevål, vel.

En park som jeg ikke husker hva heter nå.

Så jeg får sjekke litt, på Google Maps her.

Jeg mener det var, ved Fagerborg kirke, at denne nevnte 17. mai-feiringa, fant sted.

Så dette var vel i Stensparken da, ser det ut som, (for meg ihvertfall), på Google Maps, nå.

Og Melina Jørgensen, hu var der, (husker jeg).

Og David Hjort var der.

(Det var jo han som hadde invitert meg dit.

Som det jo alltid var.

Må man vel si).

Og Alex-gjengen var der.

Og han Abba var der, da.

Og Melina Jørgensen, hu begynte å oppføre seg skikkelig gammeldags, da.

(Må man vel si).

Mens disse i Alex-gjengen, de oppførte seg, som noe rølp da, (må man vel si).

Og det ble sånn, (husker jeg), at jeg, liksom var den eneste mannen der, da.

Og jeg måtte liksom oppvarte hu Melina Jørgensen, da.

Mens de andre kara der, de var liksom var som en gjeng med gutter, da.

Som liksom tulla, tøysa og skøya, da.

Og mens jeg satt, på plenen der, og liksom prøvde å underholde, hu Melina Jørgensen litt, da.

(Og var liksom som en gentleman, da).

Så dukka han Abba opp ved siden av oss, da.

Og da skvatt jeg vel til litt, (tror jeg).

For David Hjort, han hadde jo fortalt meg om, (noen år før det her vel), om hvor flink, han Abba var, til å slåss, (og sånn), da.

(Noe sånt).

Og da, så begynte han Abba, (i fylla), å si noe sånt, som at: 'Tror du at jeg har tenkt å sparke deg i trynet, nå?'.

Noe sånt.

Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

For han Abba var så full, da.

Og jeg hadde vel ikke drukket noe særlig.

Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, egentlig.

For for meg, så var han Abba, en galning, som veldig god, til å slåss, da.

(Fra sånn jeg skjønte det, fra det, som David Hjort hadde fortalt, om han Abba, tidligere da).

Så jeg var nok litt på vakt, ovenfor han Abba, da.

(Som var en albaner, (eller noe sånt), kanskje.

Noe sånt).

Så denne episoden, den ble som noe veldig, veldig rart, for meg, (husker jeg).

Dette var nok den mest rølpete og mest harry-e 17. mai-feiringen, i Oslo, det året.

(Husker jeg, at jeg tenkte).

Siden Abba og Alex-gjengen sa og gjorde så mye rart, (i fylla), da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.