Her ser vi at kiosken til Liv, visst het Simbo, på 60-tallet. Og det som farmora mi kalte Saga, det var visst saga, til en Skjærsvold. Der stod det ikke noen sag, på 80-tallet, men min far hadde noen lagerskjul der, og i den ene lagerbygningen der, så var det noen som hadde driti, på gulvet, en gang, (husker jeg). Og da sa faren min det, at det var Geri, og at han skulle anmelde han. Og jeg sa da, (på barneskolen), til Geri, (som gikk i klassen min), at faren min skulle 'arrestere' han. Så jeg blanda 'anmelde' og 'arrestere' da, (husker jeg)

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537354089624032&set=oa.274457776005044&type=1&theater

PS.

Nå det gjelder kiosken til Liv.

Så husker jeg bare den, (som åpen), fra en sommer, på begynnelsen av 70-tallet, nå.

Og det må vel ha vært sommeren 1973 eller sommeren 1974.

At bestemor Ågot, dro med min søster Pia og meg, bort til den kiosken.

En sommer, som vi var på sommerbesøk, hos faren vår, da.

(Men egentlig bodde, hos mora vår, i Larviks-omådet, da).

Og da hadde vi fått hver vår gjennomsiktige brødpose.

Som vi hadde en del 5-øringer, 10-øringer, 25-øringer, 50-øringer og kronestykker oppi, da.

(Noe sånt).

Og jeg hadde vel fått flest mynter, (mener jeg å huske).

Og det var kanskje en femmer eller tier, tilsammen, i mynter, oppi posen min, da.

Men jeg kjøpte bare smågodt, for en krone, (eller noe sånt), da.

For Pia og jeg, vi pleide ikke å få så mye godteri, av mora vår, da.

Og vi var heller ikke vant til å handle, i den kiosken.

Og jeg syntes det var morsomt, å ha de myntene, også.

Og det satt masse unger, fra noen hytter vel, (muligens fra Birkebeinerhytta), på en slags veranda, som var, utafor, den kiosken, da.

Og det var vel ikke sånn at man gikk inn i den kiosken, (mener jeg å huske).

Men de hadde noe godteri, innenfor en luke da, i den kiosken.

(Noe sånt).

Men seinere på 70-tallet, så stod denne kiosken ubrukt da, (husker jeg).

 Og den var da lyseblå eller cyan.

Og den stod ubrukt, til ut på begynnelsen av 80-tallet, en gang.

Da Bjørn Havre, (heter han vel), bygde teppe-butikken Sandbu Tepper, der.

Og da bygde han den butikken, i grå stein eller betong.

Og så bygde Jensen Møbler, bak han igjen, (også i grå betong vel), midt på 80-tallet, (må det vel ha vært).

Og seinere, så bygde Jensen Møbler ut mange ganger.

Og Sandbu Tepper bygde også ut, en gang.

Men Jensen Møbler tok etterhver over Sandbu Tepper også.

Og farmora mi klagde, på begynnelsen av 90-tallet, (husker jeg).

På at alarmen, hos Jensen Møbler, gikk av, hver natt, (eller noe sånt).

(Ihvertfall var det ofte, da).

Og nå i våre dager, så har Jensen Møbler bygget på det jordet, som man kan se, til venstre på bildet ovenfor.

(Som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen)'.

Så hele det området, som man kan se, på bildet ovenfor.

(Ihvertfall fra ved kiosken der og bakover).

Det er nå dekket av Jensen Møbler, da.

(Mer eller mindre, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog