Min Bok 5 - Kapittel 193: Mer om Gry fra Rimi Bjørndal

På den tida som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

Så sa butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, en gang til meg det, at ei ny blondinne, som han hadde ansatt, ved navn Gry.

(Som hadde en frisyre som ble kalt Grorud-palme, vel).

Om henne, så sa butikksjef Kvehaugen det, at: 'Ho har jeg ansatt for deg'.

(Noe sånt).

Hva nå butikksjef Kristian Kvehaugen mente med det her.

Jeg regna med at det bare var en spøk.

Men butikksjef Kristian Kvehaugen, han var en sur døl, (må man vel si), fra Gudbrandsdalen, (eller om det var Hallingdalen), da.

Så det var ikke sånn, at det var så lett å spørre han, om hva han mente, liksom.

Eller, dette var vel bare noe, som han butikksjef Kristian Kvehaugen sa, sånn i forbifarten, liksom.

Så hva den her pratinga hans egentlig skulle bety, det fant jeg vel aldri ut av, (hvis jeg skal være ærlig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Gry.

(Som var fra Mortensrud-distriktet, vel.

Et område som liksom var naboområdet, til Bjørndal, da).

Hu lukta en gang oppkast, husker jeg.

Og hu tygde ofte tyggegummi, (husker jeg).

Og hu gikk mye på do, og spøy, (mener jeg å huske at jeg mistenkte, ihvertfall).

En gang, så hadde hu Gry spurt om å få låne nøklene mine, (noe som de som jobba tidligvakt, ofte pleide å spørre om, når de skulle hjem, av en eller annen grunn, som jeg ikke husker lenger nå).

Og da, så hadde min assistent-kollega Irene Ottesen, funnet nøklene mine i vasken, på dame-doen.

(Etter at hu Gry hadde dratt hjem, da.

Uten å gi tilbake nøklene mine til meg).

Så hu Gry, hu hadde nok da glemt igjen nøkla mine i vasken, mens hu spøy i do.

(Kunne det virke som, ihvertfall).

Så hu Gry, hu hadde nok anoreksia, vil jeg tippe på.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu Gry, hu hadde litt sånn bimbo-image, da.

Må man vel si.

Hu var alltid solarium-brun, vel.

Og hu var et stykke opp i 20-årene, vel.

Og hu var høy og slank da, (må man vel si).

Og hu prøvde liksom å være sexy da, (tror jeg).

Men det at hu hadde anoreksia, det var et stort turn-off, for meg, ihvertall.

Så jeg likte mange andre damer, som jobba der, bedre enn hu Gry, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men hu Gry, hu jobba så godt som bare tidligvakter, da.

Ofte sammen med Toro, (også kjent som DJ Toro).

Så jeg jobba ikke så ofte sammen med hu Gry, (må jeg innrømme).

Selv om jeg pleide å slå inn oppgjøret hennes, på data-en, da.

Siden jeg jo pleide å være leder, for seinvaktene.

Så da Gry og Toro, skulle hjem, sånn i 16-17-tida.

Så måtte jeg først sjekke det, på PC-en, at kassene deres stemte, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Gry, ha sa det meg det en gang, (husker jeg).

(Rett etter at jeg hadde kommet tilbake, fra sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998, vel).

At jeg sikkert hadde prøvd en sånn hangglider, som hang bak en båt, nede i Syden.

Men det hadde jeg ikke, skal jeg være ærlig.

Noe sånt hadde jeg ikke sett hverken i Ayia Napa, (hvor jeg var, sommeren 1998), eller på Thassos, (i Hellas), hvor jeg var, sommeren før det igjen.

Så da visste jeg ikke hva jeg skulle si, (husker jeg).

Men jeg forestilte meg at hu Gry, (som jeg kanskje kan kalle 'Bimbo-Gry', siden jeg jo kjenner flere ved det navnet), hadde vært på mange ferier, i Syden, og liksom prøvd det meste, der nede, da.

Jeg selv hadde jo for det meste, dratt på språkreiser og ferier, til Sør-England, om sommerne, som tenåring.

Så jeg skjønte at jeg ikke var like ekspert liksom, på Syden, som Bimbo-Gry var, da.

Men jeg tenkte vel det, at når jeg hadde en jobb, som butikkleder.

Så kunne jeg vel gjøre noe så typisk norsk, som å dra til Syden, om sommeren.

Og virkelig få litt sol på kroppen, og for å liksom komme meg bort litt, da.

Istedet for å ligge i halvskygge liksom, i Frognerparken, da.

For det ble litt flaut noen ganger, husker jeg.

Arne Thomassen så stygt på meg, på T-banen en gang, husker jeg, da jeg skulle ned i Frognerparken, i en sommerferie, mens jeg bodde, på Ungbo.

For da tok jeg T-banen fra Ellingsrudåsen, og Arne Thomassen gikk på T-banen, på Furuset, da.

Og da likte ikke Arne Thomassen det, at jeg satt i shorts, på T-banen, virka det som for meg.

Det var visst ikke 'kosher', virka det litt som, for meg.

Så for å få sol på kroppen, uten å få stygge blikk på meg, så måtte jeg dra til Syden, virka det som.

Det ble litt kjedelig, å bare dra bort til Frognerparken, husker jeg at jeg syntes.

Magne Winnem dreiv jo å trilla rundt på dattera si, ved Frognerparken, husker jeg.

Og jeg fikk jo feriepenger.

Så det var ikke som den sommeren jeg sparte til å ta lappen.

(Nemlig sommeren 1995).

Og det skar seg litt, mellom den faste vertsfamilien min, i Brighton, (Hudson-familien), og meg, sommeren 1990.

Så det var ikke aktuelt, å dra dit heller, liksom.

Og hvis jeg dro til et annet sted, i England, så ville kanskje de blitt fornærmet.

Det er mulig.

Og jeg hadde jo vært i Danmark, sommeren 1996.

Men der var det nesten bare tenåringer, husker jeg.

Så for å møte noen single, på min egen alder, så måtte jeg nok dra til Syden da, i sommerferien.

Tenkte jeg vel.

Det var vel det voksne folk gjorde, i sommerferien, tenkte vel jeg.

Å dra til Syden, altså.

Det var det mora mi og Arne Thomassen pleide å gjøre, på 70-tallet ihvertfall, husker jeg.

(Når de hadde råd, da).

Da dro de til Mallorca og lot Pia og meg, være hos våre besteforeldre, da.

Men å dra til det samme stedet som mora mi.

Det hadde vel blitt litt rart.

Og jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på sommerferie, heller.

Så jeg fulgte Magne Winnem sitt råd.

Og kjøpte restreiser, til Syden, sommeren 1997 og 1998, da.

Men dette var de eneste sommerne, som jeg dro til Syden.

Mens jeg bodde i Oslo.

De andre årene, så dro jeg enten til England eller til Sverige eller Danmark.

Eller jeg ble hjemme i Oslo, da.

Så det var ikke sånn, at jeg var som Kongen av Ayia Napa, liksom.

Neida, i Ayia Napa, så dro jeg bare en sommer.

Og det var tilfeldig at jeg havna der.

For jeg bestilte jo bare en restplass.

Og da kan man havne hvor som helst i Syden, liksom.

Og dette var jo sommeren jeg fylte 28.

Og i Ayia Napa, så mener jeg at jeg overhørte det, at ei svensk blondinne, sa til noen andre svensker, at hu ikke likte det, at folk som var nesten i 30-åra, dro til Ayia Napa, da.

For det var visst bare for tenåringer, (eller noe sånt), da.

Men det er vel litt rart, må man vel si.

Enten så er man voksen og kan dra hvor man vil på ferie.

Ellers så er man ikke voksen, og burde kanskje feriere sammen med far og mor, da.

Noe sånt.

Mens samfunnsfag er kanskje forvirrende for noen.

Det er mulig.

Men det kan altså være vanskelig å få det riktig, som singel mann, når det gjelder å dra på ferie, da.

For sure f*tter, er det visst overalt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Bimbo-Gry, hu hadde litt rykte på seg, for å være dum, (tror jeg), på Rimi Bjørndal.

Noen hadde vel sagt til meg det, at hu ikke klarte å lære ting, (eller noe).

Uansett hva det kom av.

Så husker jeg det, at det ble til, at jeg lærte henne tippinga, (husker jeg).

(Etter at jeg selv hadde måttet lære tippinga, da jeg var selv var ny der, noen måneder før, da).

Og da, så merka jeg det, at hu Bimbo-Gry, liksom 'klikka' og ble nervøs, noen ganger, i tippekassa, da.

Og da, så ble det bare sånn, at jeg prøvde å roe ned hu Bimbo-Gry, ved å stelle meg helt inntil henne.

Sånn at skulderne våre berørte hverandre, da.

For å prøve å roe henne ned, liksom.

For jeg mener at noen damer, som jobba, på Rimi Bjørndal, sa det, at hu Gry var så dum, da.

(Noe sånt).

Så jeg prøvde liksom å hjelpe henne, da.

For jeg hadde jo selv vært mobbeoffer, da jeg gikk på ungdomsskolen.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så jeg prøvde liksom å roe ned hu Gry litt, for å hjelpe henne, da.

Og da, (når jeg stilte meg helt inntill Gry, for å liksom støtte henne da, når det dukka opp en vanskelig tippe-kunde, og hu liksom begynte å 'klikke').

Så klarte Bimbo-Gry seg mye bedre, husker jeg.

Og hu fikk tippelappen riktig, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg jobba seinvakt.

(Antagelig en lørdag).

Så møtte jeg Toro, (aka. DJ Toro), og Bimbo-Gry ved Stortorvet der, (husker jeg).

Like ved Burger King, i Grensen der.

Som jeg gikk forbi, på vei hjem, da.

For jeg gikk vel forbi Hotell Royal Christiana der.

Og så forbi Glassmagasinet liksom.

(Og jeg pleide noen ganger å kjøpe med meg en kebab, på Stortorget, på vei hjem, husker jeg.

Hvis jeg ikke kjøpte en burger, på McDonalds eller Burger King, da.

Det varierte vel litt.

Og jeg pleide også å kjøpe ferdig-pizza osv., i diverse matbutikker, da).

Og det var noe litt rart, over dette at jeg møtte Toro og Bimbo-Gry, på vei hjem fra jobben, husker jeg.

Begge to, var jo så godt som tredve år, (må man vel si).

Ihvertfall Toro.

Men de kledde seg som tenåringer, da.

I kule olabukser, osv.

Jeg hadde også på meg olabukse sikkert.

Men forskjellen på meg og Toro, når det gjaldt klesstil.

Var vel at Toro var den typen, som gikk med olajakke, liksom.

Men olajakke, det ble for harry, for meg, må jeg si.

Jeg var jo liksom en japp og blåruss og en slags business-man, da.

(Som hang fast i en slags hengemyr, på Rimi.

Og ikke kom meg noen vei, siden jeg ikke hadde noen formue, som jeg kunne bruke, til å ha som trygghet, mens jeg jobbet med mine egne prosjekter, liksom.

Så formue, det var et savn for meg, den tida, som jeg bodde, i Oslo.

Hvis jeg hadde hatt formue, så hadde jeg nok ikke jobba i Rimi, (for å si det sånn).

Men da hadde jeg nok heller prøvd å jobbe med programerings-prosjekter.

Som å videreutvikle kryssord-programmet mitt, eller noe lignende.

Noe sånt).

Så det var som at to sexy-e og motebevisste 'tenåringer', i begynnelsen av 30-åra, venta på meg, (i Grensen), da.

En gang, som jeg gikk hjem fra Bjørndal-bussen, (hvis det ikke var T-banen), husker jeg.

(For den første tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

Så gikk det en buss, fra Bjørndal og til sentrum, da.

71-bussen, var det vel.

Men etter at jeg hadde jobba, på Rimi Bjørndal, i en del måneder.

Så åpnet Mortensrud T-banestasjon, (husker jeg).

Og etter at den T-banestasjonen åpnet.

Så sluttet vel 71-bussen å gå fra Bjørndal, (mener jeg å huske).

Og det gikk istedet en slags ring-buss, mellom Mortensrud og Bjørndal, da).

Så om Toro og Bimbo-Gry dreiv og spionerte på meg.

Siden de liksom stod akkurat der jeg pleide å gå forbi, (i Grensen), på veien hjem, fra jobben.

Hvem vet.

Men det var vel ingen utesteder, som de to pleide å gå på, akkurat i Grensen, liksom.

Så hvorfor de stod og hang der, akkurat da jeg var på vei hjem fra jobben.

Det veit jeg ikke.

Og disse to folka.

De bodde jo i bydel Søndre Nordstrand.

Som var en mil eller to, fra sentrum, vel.

Så de bodde jo ikke i Oslo sentrum, liksom.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde regna med det.

At Toro og Bimbo-Gry, ville stå nesten i veien for meg.

På fortauet, på vei hjem fra jobben, en kveld.

(I 1997 eller 1998, må det vel ha vært).

Så dette var som noe litt overraskende for meg, (husker jeg).

Så dette husker jeg enda, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en gang, i 1998.

Etter at hu Hava Özgyr, hadde fått sparken, for å stjele røyk.

Da syntes jeg litt synd, på søstera hennes Sema.

(Akkurat som jeg hadde syntes synd, på Bimbo-Gry, (siden hu ble mobba, fordi hu liksom gikk for å være litt dum, da), noen måneder før det her, da).

Så da tulla jeg litt, med hu Sema Özgyr da, (husker jeg).

Mens jeg hjalp henne, med å sette opp røyk, i kassa hennes.

(Noe jeg vanligvis ikke gjorde.

Men jeg gjorde dette, fordi jeg syntes synd på hu Sema da, siden at storesøstera hennes, hadde fått sparken, for å stjele røyk, da.

Så hjalp jeg hu Sema, (som satt i kasse 4 da), med å sette opp røyk.

Like etter at jeg kom tilbake, fra den sommerferien, i Ayia Napa).

Og for å tulle litt med hu Sema, så klappa jeg henne litt oppå det mørke håret hennes, (som hu hadde hårspray i vel), husker jeg.

Og da husker jeg det.

At hu Sema, hu lo, da.

Men jeg husker også det, at hu Bimbo-Gry, hu begynte å 'bable', med Toro, (eller hvem det kan ha vært igjen), om det her, da.

I kasse 2, (eller noe sånt).

Men dette ble jo bare som da jeg stod inntill hu Bimbo-Gry, i tippekassa, syntes jeg.

At jeg liksom prøvde å støtte og hjelpe, de kassadamene, som hadde en vanskelig tid, på jobben, da.

For jeg syntes synd på både Bimbo-Gry og Sema da, (husker jeg).

Bimbo-Gry siden hu hadde rykte på seg, for å være litt dum, vel.

Og Sema Özgyr, siden at storesøstera hennes Hava, hadde fått sparken, for å stjele røyk, da.

(I løpet av den sommerferien, som jeg var i Ayia Napa, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.