Min Bok 5 - Kapittel 220: Mer fra sommeren 2004

På Rimi Langhus, så var det sånn, sommeren 2004, (husker jeg).

At medarbeider Dennis Libråten en gang ville leikeslåss med meg, (husker jeg).

(Mens Espen Sigmund Nornes så på).

Og Dennis Libråten, han er en svær kar, da.

Og jeg har en kneskade.

Så det gikk ikke så bra, (husker jeg).

Jeg måtte skylde på kneskaden min og gi meg, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at når jeg skulle hjem, fra jobben, (denne sommeren).

Så pleide jeg å gå noen litt 'rare' veier, (husker jeg).

(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Jeg tok for eksempel toget til Nasjonalteateret, (istedet for til Oslo S.).

Og på den togstasjonen, så fant jeg ut det, at det fantes en 'rar' utgang, som endte oppe ved den amerikanske ambassaden cirka.

Og så pleide jeg å gå den veien hjem, da.

Og det ble jo da cirka den samme veien, som jeg noen ganger hadde pleid å gå hjem, fra ingeniørhøyskolen.

(Hvor jeg jo studerte, fram til våren 2004).

Og jeg pleide noen ganger, (denne sommeren), å kjøpe med meg mat, på den McDonalds-restauranten, som lå i Frognerveien, (blir det vel).

Men det slutta jeg med, etter at en av de burgerne, som jeg kjøpte med meg derfra, var helt uspiselig, (når jeg kom hjem), må jeg si.

Og etter det, så pleide jeg å kjøpe noen slags kylling-nuggets, på forskjellige 7-Eleven kiosker, i Oslo Vest, (etter jobben), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også å huske at hu unge Kine, som jeg ansatte, som lagerhjelp, da jeg jobbet som butikksjef der, to-tre år tidligere, var innom, for å si hei, (eller noe sånt), denne sommeren.

Og Ingvill Storø var også innom, (mener jeg å huske), og fortalte det, at hu hadde vært på Quart-festivalen, og sett på the Cumshots, (med Christoffer Schaug), og Fuck For Forest.

Og hu Ingvill Storø sa at det hadde vært litt 'far out' da, (eller noe sånt).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, (denne sommeren), så begynte jeg å dra en enda rarere vei, hjem fra jobben, (husker jeg).

For jeg begynte istedet, å gå av toget, på Skøyen stasjon, (husker jeg).

Og så gikk jeg gjennom Frognerparken.

Og så gjennom Bogstadveien.

Og så bort Josefinegate, (blir det vel).

Og så var jeg ved Bislett stadion, (som lå bare cirka et steinkast, fra der jeg bodde), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte også å handle mat, (noen ganger ihvertfall), i en Bunnpris-butikk, (var det vel muligens), som lå like ved Skøyen togstasjon, da.

Og jeg husker at jeg denne sommeren, en gang så en Saab cabroilet, (med to unge, norske karer i vel), som stod utafor denne butikken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg gikk av toget, (etter jobben), på Skøyen togstasjon.

Så var det to albanere, (tror jeg at det må ha vært), i 20-åra, som prata om meg, (husker jeg).

De 'babla' om, (seg imellom), om jeg hadde noe våpen, (mener jeg å huske at det var).

(Noe sånt).

Og de smalt også med døra, til trappa, som gikk ned til bakkenivå, (husker jeg).

Og da ble jeg veldig sint, (husker jeg).

For jeg var veldig anspent, på den her tida.

Så da de to albanerne gikk en annen vei.

Så fulgte jeg etter dem, etter et minutt eller to, da.

For jeg var så forferdelig sinna, på den her tida, (husker jeg).

For jeg syntes ikke at det var riktig, at jeg som nordmann, i Norge, skulle bli forfulgt av noe 'mafian', da.

(Bare fordi at jeg var norsk, liksom.

Eller hva grunnen kan ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen gang, da jeg gikk fra Skøyen togstasjon og hjem, etter jobben.

Så så jeg det, at det stod fire karer, (var det vel), nede på parkeringsplassen, der Waldemar Thranes gate 3 hadde vært, (før den bygningen ble revet, på slutten av 90-tallet, var det vel)

(Dette var et stykke ut på kvelden.

Så det begynte å bli litt mørkt, da).

Og disse karene, de speida opp mot Waldemar Thranes gate 5, (nemlig bygget som jeg bodde i), da.

(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

Jeg ble ihvertfall nysgjerrig, og lurte på hva de her folka dreiv med, (husker jeg).

Og det viste seg det, at disse karene, de var noen svære albanere da, (hvis jeg skjønte det riktig).

Og de begynte å gå ganske sakte etter meg, da.

Og da ble det jo fire mot en, (må man vel si).

Og han ene av disse karene sa 'vent', (eller noe sånt vel), til de andre karene, da.

(Noe sånt).

Men jeg vet ikke om de andre venta.

Jeg bare låste meg inn, (i Rimi-bygget), og snudde meg ikke for å se, liksom.

For jeg var litt i sjokk, da.

For hele situasjonen ble liksom så uvirkelig.

Hele situasjonen ble som noe rart da, (må man vel si).

(Eller hvordan man skal forklare det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.