Min Bok 5 - Kapittel 225: Mer om flyttinga til Sunderland

Når det gjaldt flyttinga mi, til Sunderland.

Så fant jeg ut det, (ved å søke på nettet), at det gikk an, å leie en lagerbod, hos et firma som het City Self-Storage.

Så jeg dro dit, etter at jeg hadde slutta i jobben min, (som en slags 'sommer-butikksjef' da), på Rimi Langhus.

Og jeg fikk leiet meg en bod, (som kosta drøye fire hundre kroner, i måneden, å leie vel), på Majorstua, da.

Butikken til City Self-Storage, den lå like ved Colosseum kino, på Majorstua der.

Og bygget som lagerboden min lå i.

Det lå litt nærmere Frognerparken, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg leide meg også en varebil, fra Bislett Bilutleie, (husker jeg).

Sånn at jeg fikk kjørt tingene mine, fra St. Hanshaugen og til den lagerboden min, (hos City Self-Storage), på Majorstua, da.

Og dette var mye fordi.

At jeg ikke hadde noe særlig lyst, til å dra oppom Heimevernet, (ved Lutvann), for å levere inn HV-tingene mine der.

Jeg tenkte vel som så, at det var greit å ha en AG3 i Oslo, liksom.

(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv.).

Og Heimevernet, de hadde jo også vært så 'rare', da de hadde prøvd å kalle meg inn, til en dags rep-øvelse, midt under eksamensstria.

(Noen måneder tidligere, da).

For de ringte meg jo, på mobilen, om det her.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Selv om de vanligvis pleide å sende brev, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også noen andre ting, som var litt problematiske, når det gjaldt flyttinga mi, (husker jeg).

Nextgentel, de ville absolutt at jeg skulle sende bredbånds-modemet mitt, i posten til dem, (i Bergen).

For de mente at det var deres modem, da.

(Noe sånt).

Mens jeg vel hadde forestilt meg det, at det modemet var mitt, (til odel og eie), liksom.

For hva skulle Nextgentel med et brukt modem, liksom?

Nei, det lurer jeg vel fortsatt litt på, (hvis jeg skal være ærlig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det antikke sølv-ølkruset, som jeg hadde fått i bursdaggave, av bestemor Ingeborg, en drøy måned, før det her.

Det hadde jeg også litt problemer med å finne ut, hva jeg skulle gjøre med, (husker jeg).

Bestemor Ingeborg hadde vel sagt det.

(I Drøbak, antagelig.

Under denne minnehøytideligheten vi hadde hatt der.

(I forbindelse med at det var fem år siden, at min mor døde).

Noen dager før jeg flytta, til Sunderland).

At hun ville det, at jeg skulle legge det sølv-ølkruset, i en bankboks.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og det sa jeg at var greit, da.

Men etterhvert så tenkte jeg det.

At å både leie lagerbod og bankboks.

Det ble kanskje litt vel mye.

Men jeg kjørte med den leiebilen, (fra Bislett Bilutleie), husker jeg.

Og parkerte på Frogner, (et eller annet sted), da.

Og så dro jeg innom en liten butikk, (i Frognerveien vel), som solgte nettopp sånne antikke sølv-ølkrus, (og andre fine ting av sølv da), husker jeg.

(En butikk, som jeg hadde funnet adressen til, ved å søke på nettet, vel.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Og mitt sølv-ølkrus, det var finere, enn alle de andre tingene, som de hadde, i den butikken, (syntes jeg).

(Ihvertfall sånn jeg husker det nå).

Og jeg forklarte det, til ei litt eldre dame, som jobba, i den butikken.

At jeg lurte på, hvor mye det sølv-ølkruset mitt var verdt, da.

Og om det var noe vits i leie en bankboks, bare på grunn av det kruset, da.

Og hu dama, hu ba meg vente litt, på at han som eide butikken, (må det vel ha vært), var tilbake der, da.

Og da han dukka opp der, etter noen få minutter.

Så viste jeg han det, at en tagg, på kronen, til løven, på lokket til det kruset, hadde brukket av, da.

Og han litt eldre karen sa at det kruset ikke var verdt så veldig mye, da.

Og at jeg godt kunne oppbevare det, i en lagerbod, (hos City Self-Storage), da.

For hvis det kruset, var verdt 20-30.000, tenkte jeg.

Så var jo ikke det noe mer enn hva en stor og fin TV kosta, (for eksempel), på den her tida, (hvis jeg husker det riktig).

Så da var det vel ikke noe vits i, å leie en bankboks, kun for det sølv-ølkruset, tenkte jeg.

(Og det var han som eide den butikken enig i, da.

Virka det som).

Så jeg bestemte meg for å oppbevare det kruset, sammen med de andre tingene mine, i lagerboden min, hos City Self-Storage, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.