Min Bok 5 - Kapittel 243: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVI

Det var også sånn en gang, mens jeg jobba som butikksjef, (noe jeg jo gjorde fra 1998 til 2002), må det vel ha vært.

At søstera mi Pia en gang dro med Axel og meg, på Peppes Pizza, på Aker Brygge, (av en eller annen grunn).

Det var ikke ofte at vi tre dro på Peppes, (for å si det sånn).

Dette var vel et engangstilfelle, (vil jeg si), at vi tre søsknene gikk ut sammen, for å spise.

Og jeg skjønte vel kanskje ikke hvorfor vi måtte dra helt ned på Aker Brygge for å spise pizza på Peppes.

Jeg hadde aldri vært på den Peppes-restauranten før.

For jeg var mest vant med å dra på den Peppes-restauranten som ligger i Stortingsgata, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens vi tre satt og spiste pizza, på Peppes, på Aker Brygge der.

Så var det ikke sånn at vi prata om noe viktig.

Vi hadde vel kanskje ikke noe viktig å prate om, (kan man vel kanskje si).

Det var ikke sånn at vi prata om å spleise på å kjøpe en hytte, på Krok, (like ved der bestemor Ågot hadde bodd), for eksempel.

(Hvor jeg hadde lagt merke til det, (på nettet eller i Aftenposten vel), at de hadde lave hytte-priser).

Nei, vi prata ikke om noe lignende, viktige ting.

Og vi prata heller ikke om noen hyggelige ting.

(Som hvordan det var å vokse opp sammen i Larvik, for eksempel).

Så hva som var poenget, med den her Peppes-møtinga, til Pia.

Det veit jeg ikke.

Men det veit hu vel kanskje selv.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da Pia, Axel og jeg, gikk gjennom noen slags ganger, på Aker Brygge-senteret der.

For å komme fram til der Peppes Pizza lå, da.

Så stod det to tenåringsjenter og hang der, (husker jeg).

Og da mener jeg at jeg overhørte det, at Pia og Axel begynte å diskutere angående.

Om jeg liksom hadde rett til å se på to tenåringsjentene, eller ikke, da.

Så det ble litt rart da, husker jeg, at jeg syntes.

At Pia og Axel liksom diskuterte sånn, (om meg), bak ryggen min, da.

(Hvis jeg skjønte det riktig, da).

Jeg hadde jo forresten vært en del, og sett, nede på Aker Brygge der.

Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

(For jeg var ikke så mye på NHI, det året, egentlig.

For jeg syntes at det var like artig å gå rundt i Oslo og se litt, da.

Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

Og at det hang tenåringsjenter på Aker Brygge, (på den måten).

Det kunne jeg ikke huske, fra den tida.

(Nemlig fra skoleåret 1989/90).

Så det er mulig at det var noe rart, rundt de her to tenåringsjentene, som Pia, Axel og jeg møtte, på vei til Peppes Pizza, (på Aker Brygge der), da.

Det er mulig.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som fra mai 1996 til oktober 1998.

Var det vel).

Så tok jeg en gang bussen hjem, fra jobben, (husker jeg).

(Så dette må nok ha vært etter at jeg skrota HiAce-en min.

Noe jeg jo gjorde i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).

Og da satt Thomas Sæther, (fra Rimi Bjørndal), på den samme bussen, (husker jeg).

Og Thomas Sæther, han fortalte det, at han også var glad i å chatte på nettet da, (husker jeg).

Jeg husker spesielt at Thomas Sæther sa det, at han syntes at disse smiley-ene osv., var så fascinerende da, (når man chatta på nettet).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang mens jeg jobba som assistent, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 1994 til mai 1996).

Så husker jeg det, at jeg dreiv og lærte opp hu Charlotte, (som seinere ble butikksjef, på Rimi Kolbotn, var det vel), i kassa.

(Noe sånt).

Ihvertfall så husker jeg det, at hu Charlotte, lukta vondt, da.

(Fra under arma, eller noe sånt).

Så hu var kanskje ikke så renslig, da.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.

(Dette må vel ha vært på den tida jeg jobba som låseansvarlig der.

Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

Så var det en gang en kunde, (en kar i 50-åra vel), som sa til meg det.

At dem hadde funnet noe dynamitt, i kjelleren, under den blokka som Rimi-butikken lå i.

(Noe sånt).

Og da regna jeg med det, at det måtte ha vært han Percy.

(Som folk sa at var gæern, vel).

Som hadde gjemt noe dynamitt, i en lagerbod, (eller noe sånt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.