Min Bok 5 - Kapittel 245: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVIII

Det var også sånn, den tida som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

(I tilfelle jeg har glemt å skrive det tidligere).

At folk som regionsjef Jon Bekkevoll og vel også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (hvis jeg husker det riktig).

De sa det, at å jobbe som butikksjef, i Rimi, det var som å jobbe som administrerende direktør, (var det vel de sa), i et mellomstort norsk firma.

Siden man hadde ansvaret for å motivere et team, (må man vel kalle dem), på opptill 20-30 ansatte, da.

Og også hadde ansvaret for at alle budsjettene, for butikken, ble overholdt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå var det jo selvfølgelig sånn, at en Rimi-butikksjef, kun fikk en brøkdel av den lønnen, som en administrerende direktør, i næringslivet, fikk.

Men Rimi-butikksjefer, de ble det nok til en viss grad forventet av, at de skulle ha en garderobe, noe lignende av en administrerende direktør, i næringslivet.

Og også en bil, i nærheten av hva en næringslivsleder har.

Ihvertfall så merka jeg dette, en gang, da jeg gikk ut på byen, i genser.

(Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

Da overhørte jeg det, at Anne Neteland sin ambulerende, Idar, (het han vel muligens), liksom tiska om, med min assistent Kjetil Prestegarden, (var det vel), om at jeg som butikksjef, burde gå med skjorte, på byen.

(Noe sånt).

Så man ble liksom forventet å ha en fasade, som en næringslivs-leder.

Men man fikk kun en lønn som var som en vanlig norsk gjennomsnittslønn, liksom.

Man fikk vel en del mindre betalt, (som butikksjef), enn en platearbeider, fra Mo i Rana, fikk i lønn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Og mye mindre betalt, enn en som jobba, i Nordsjøen, (for eksempel).

Og sikkert mye mindre betalt enn en rørlegger, (hvis jeg skulle tippe).

Og Rimi var også dårligere på lønn, enn alle de andre kjedene, (husker jeg å ha lest, i aviser og bransjeblader).

Butikksjef Tom, fra 'Tom-gjengen', i Lørenskog.

Han var butikksjef i Kiwi, like ved der jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og de leste jeg om, i nyhetene, (var det vel), at fikk grovt regnet cirka det dobbelte i lønn, (når man tok med bonus, var det vel), enn butikksjefene, som jobbet i Rimi, da.

Så egentlig, så var det lite som var noe særlig gjevt, i Rimi, da.

Ihvertfall når det gjaldt lønn.

Og hvorfor Rimi lønnet sine butikksjefer lavere enn for eksempel Rema og Kiwi.

Det veit jeg ikke.

Men jeg hadde litt flaks, siden jeg fikk lov til å leie, en ganske billig hybel-leilighet, av Rimi.

En hybel-leilighet som lå ganske sentralt, i Oslo indre by, da.

Så dette veiet nok litt opp, for den relativt lave lønnen, som jeg fikk, som Rimi-butikksjef.

Men det kostet jo penger, å prøve å holde oppe fasaden, (som butikksjef/toppleder).

Så det var ikke sånn at jeg klarte å spare opp noe særlig med penger, i løpet av disse snaue fire årene, som jeg jobbet, som butikksjef.

Mye penger gikk til klær og bil osv., på disse årene, da.

Og jeg hadde jo en halvbror, (nemlig Axel), som jobbet, i utelivsbransjen.

Og når han ba meg med ut på byen.

Så handlet jo det litt om å liksom holde fasaden da og, (må man vel si).

Så da måtte jeg liksom være kar da, og ha en bunke hundrelapper, i lommeboka, sånn at jeg kunne betale for minst min del, av halvliterne, da.

Siden jeg var butikksjef, osv.

Så var det vanskelig å si nei, til å være med ut, på byen.

Jeg kunne ikke skylde på at jeg ikke hadde råd ihvertfall, syntes jeg.

For det ville vel vært nesten som en skandale.

Hvis en butikksjef hadde vært blakk, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang Axel dro meg med på Studenten, (må det vel ha vært), rundt årtusenskiftet en gang, (eller noe sånt), så skjedde det noe rart, husker jeg.

Jeg satt på en stol, (eller om det var en barkrakk), nede i kjelleren, på Studenten der, (husker jeg).

(Nedenfor en vindeltrapp, vel.

Noe sånt).

Og plutselig, (mens Axel var på do, vel).

Så satt det seg ei pen dame, (i 18-20 års alderen kanskje), på fanget mitt, (uten å si noe), husker jeg.

Hu var der sammen med minst ei venninne, (husker jeg).

Og etter at hu dama hadde sitti på fanget mitt, i et visst antall minutter.

(Mens jeg var ganske full, da.

For dette var vel ganske seint, en natt til søndag, tror jeg).

Og mens hu venninna, liksom 'scannet' trynet mitt, da.

Så forsvant disse to-tre damene.

Like raskt som de hadde dukket opp der, da.

Og Axel dukket opp igjen, fra doen, (elller hvor han hadde vært), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var jo rimelig full.

Og det var vel muligens en stund siden, at jeg hadde vært sammen med, en sexy dame.

(Det må vel ha vært ti år før det her, eller noe.

Da jeg var sammen med hu Laila Johansen, fra Skøyen).

Så jeg ble litt kåt og jentegæren da, (må man vel si).

Av å ha hu unge og slanke dama, på fanget, i fylla, da.

Så da jeg gikk oppover Karl Johan.

(I retning av Oslo S.).

Etter at jeg hadde kommet meg ut av Studenten, og fått sagt 'hadet', til Axel, da.

Da var jeg rimelig full og kåt, (husker jeg).

Og det her var om vinteren, (mener jeg å huske).

Så damene i Karl Johan hadde en del klær på seg da, (mener jeg å huske).

Men plutselig så så jeg ei ung dame, som gikk rett mot meg, med jakka åpen.

Og med en gjennomsiktig, hvit topp under, da.

Og dette var bare ei fjortiss-dame.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men dette var cirka klokka fire, en natt til søndag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og dette var også midt i gågate-delen av Karl Johan, da.

Så jeg reagerte, på hu unge dama, med den gjennomsiktige toppen da, (husker jeg).

Siden at de Studenten-damene hadde gjort meg så kåt, da.

(Og siden at jeg hadde drukket rimelig mange halvlitere også, da).

Og jeg kom i snakk med hu unge dama da. (husker jeg).

Og hu så etter en utlending, (husker jeg).

Og da ble jeg litt bekymra for hu unge dama, (husker jeg).

For hvorfor leita ei norsk fjortiss-dame.

(Som ikke hadde fått pupper engang).

Etter en utlending, i Karl Johan, seint en natt til søndag.

Nei, det endte med at jeg sa at hu unge jenta, at hu kunne få sitte på hjem med meg, i en taxi.

For hu bodde i Tromsøgata, sa hu.

Og den gata visste jeg jo godt hvor var.

For der bodde jo søstera mi Pia.

(Og hu hadde bodd der, i 5-6 år vel, på den her tida.

I to forskjellige leiligheter.

Som begge lå, (litt fra hverandre), i Tromsøgata, da).

Og da taxien kom fram, til Tromsøgata.

(Som ikke var en så utrolig stor omvei, fra der jeg selv bodde).

Så var jeg fortsatt rimelig full og kåt da, (husker jeg).

Og syntes nok at det var litt kjedelig, å måtte dra hjem alene, fra byen, etter å liksom ha hatt draget, på ei fin dame, på Studenten der, (en time eller noe sånt tidligere), da.

Så jeg prøvde å overtale hu unge dama, til å bli med hjem til meg, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).

Men hu ville ikke det da, (husker jeg).

Så jeg sa til slutt til hu dama, at det var greit, at hu bare gikk ut av drosjen, (uten å betale noe på drosjeregninga), da.

For hu dama var jo rimelig ung, når jeg tenker på det.

Selv om jeg jo var rimelig full, denne kvelden.

Og hu dama jo hadde på seg en gjennomsiktig topp.

Som jeg reagerte litt på, (husker jeg), siden alle de andre damene, på byen, gikk med kåper og sånn, da.

Og siden disse Studenten-damene liksom hadde gjort meg så kåt og gæern da, (for å si det sånn).

Men jeg kom liksom til fornuften, i taxien der, da.

(Til slutt ihvertfall).

Og lot hu unge dama, bare få gå ut av drosjen, da.

Selv om den pakistanske drosjesjåføren, (som var i 40-åra kanskje vel), av en eller annen grunn begynte å blande seg.

Og ville at hu unge dama skulle bli med hjem til meg, (på St. Hanshaugen), da.

(Av en eller annen grunn).

Men jeg kunne ikke tvinge hu unge dama til det, syntes jeg.

Så jeg sa at hu bare kunne gå ut av drosjen, da.

Siden hu var så ung, og ikke ville bli med heller, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var vel forresten ikke om vinteren det, at jeg traff hu unge fjortiss-dama, seint en natt til søndag, i Karl Johan.

For jeg gikk vel selv bare med en tennis-skjorte på meg, mener jeg å huske.

Men hu fjortiss-dama var ihvertfall mye mer sexy kledd, enn de andre damene, i Karl Johan, den her kvelden da, (mener jeg å huske).