Mer fra Facebook

Kjell Paulsen

Det er mange og mye som har bidratt til at jeg hadde en fantastisk oppvekst på Krok og Høien. Foruten selve stedet er mennesker som har bidratt til og krydre oppveksten litt ekstra. En av dem er fam. Lersbryggen som var og er noen flotte mennesker.
Jeg var mye på gården der og fikk mange fine opplevelser. Der hentet jeg heste tagl(fra hestehalen) som far laget fuglesnarer av som han hang opp i trærne oven for huset hjemme. Det ble mangt et måltid med kramfugl men nydelig saus.
På gården hadde dem to hester, Blakken og Bruna, rolige flotte dyr. Husker vi var nedi havna og ledet dem inn til en stor stein som jeg sto på for å komme opp heste ryggen. Det ble noen turer rundt der i små trav. Det var greit for Svein bare jeg ikke gjorde det for ofte. Sammen med Per fikk jeg lov og ri den ene hesten til smeden på grunnane for og sko dem. Hadde bare bigsel, ikke noe sal så jeg ble litt øm i stumpen, men det gjorde ingen ting for det var stor stas.
Det største var nok da jeg var ca 14 år og fikk kjøre traktoren(gråtassen) som ble startet med girspaken. Jeg fikk pløye helt av alene, harving og såing gjorde Svein, men når det var gjort fikk kjøre alene igjen med rulla. Det var ekstra gøy da jordet var slett og fint og jeg kunne kjøre litt fortere. Dette var ting som gjorde noe med selvfølelsen til en 14-åring, jeg var så stolt som en hane. Dette er ting jeg aldri kan glemme, så jeg er evig takknemlig Svein som var/er en grepa kar.
Så husker jeg de hadde stor hund, Grand Danois, den var jeg litt redd, mener og huske at den ikke var helt å stole på. Kan huske den hadde en egen liten vogn den dro og ble brukt til forskjellige små gjøremål.
Jeg kommer tilbake med flere historier fra min oppvekst. Mitt håp er at dette kan bidra litt til å prøve og skape et bilde av hvordan det var å vokse opp ved denne perlen ytterst i Drammensfjorden!
På gjenhør!

Liker ·  · Ikke følg innlegget lenger · Del · 14. oktober 2012 kl. 13:48 i nærheten av Drammen, Buskerud, Norway

• Sett av 92

  3 personer liker dette.
• 

  Ida Kastås Svendsen Har du noen gang tenkt at forfatter har vært noe for deg? 

  15. oktober 2012 kl. 08:22 · Liker
• 

  Kjell Paulsen Å nei, selv om jeg liker å skrive:-)

  16. oktober 2012 kl. 16:01 · Liker
• 

  Eva Brekke Voss Jeg liker også å skrive, mamma og Vivian var/er også kjempeflinke. Kanskje har vi det fra samme sted...?

  16. oktober 2012 kl. 17:14 · Liker
• 

  Kjell Paulsen Det ville vel ikke være helt usannsynelig Eva. Rart det der, det bare kommer når det kommer, og da er det bare å rable i vei;-)

  16. oktober 2012 kl. 17:18 via mobil · Liker
• 

  Eva Brekke Voss Jeg tror jeg skal legge inn et minne jeg har derfra - om noen dager. Har ikke ork akkurat nå, hosten sitter fremdeles i kroppen etter 2 - to - måneder.

  16. oktober 2012 kl. 17:23 · Liker
• 

  Kjell Paulsen Jeg gleder meg til å lese det! To måneder!! Har du fått Mycoplasma?

  16. oktober 2012 kl. 17:28 via mobil · Liker
• 

  Eva Brekke Voss Jeg er forkjølet, sier legen...

  16. oktober 2012 kl. 17:29 · Liker
• 

  Kjell Paulsen Hm, to måneder! Jeg hadde Mycoplasma i fjor og det varte i ca 4 mndr! Hostet så lenge at jeg trodde brystbeinet skulle briste...slitsomt!

  16. oktober 2012 kl. 17:37 via mobil · Liker
• 

  Erik Ribsskog Min fetter Ove, (fra Follo), pleide også å gå ned til den gården.
  
  Det var når han var på besøk hos farmora vår Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset oppe på Roksvollen der, som var grønt på 70-tallet og hvit på 80-tallet, (ved siden av Strømm Trevare og Sandbu Tepper).
  
  Men da var det Gøril og dem, fra Bærum, som bodde der.
  
  (Hu Gøril som driver vikarbyrå i Drammen nå, og som jeg jobba sammen med, på CC Storkjøp, det året jeg var Gjerde-russ i Drammen, skoleåret 1988/89).
  
  Men farmora mi kalte det jordet, som lagerrampa til Jensen Møbler er på nå, for 'jordet til Lersbryggen', (husker jeg).
  
  Det var en slags humlehage muligens, som jeg leika en del på, under oppveksten, da.
  
  Farfaren min bygde Strømm Trevare nedafor huset til faremora mi, etter krigen.
  
  Jeg vet ikke hva som var der før det.
  
  (Av bygninger, hvis noe).
  
  Det var vel en Bøhmer, (mener jeg å ha lest i et digitalt, statlig arkiv), som solgte tomtene, til gården til Lersbryggen.
  
  Etter å ha kjøpt det tilbake, (fra Lersbryggen), ved å bruke en odels-lov, under krigen.
  
  (Noe sånt).
  
  Og masse hytte-tomter mm., (i området), eies vel av Bøhmer, men er leid ut, på kontrakter, som har en kontraktslengde, på enten 50 eller 99 år.
  
  Mener jeg å ha lest, i et eller annet statlig arkiv, på nettet.
  
  Mener egentlig at mye av det arealet som Jensen Møbler nå holder til på, egentlig er tomter som jeg har hevd på, siden farfaren min eide en del av det, og ingen jagde meg liksom, når jeg leika på det jordet til Lersbryggen, som barn, (det hvor lagerrampe-nybygget, til Jensen Møbler, er nå).
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
  
  PS.
  
  Jeg hadde en uvenn, som het Geir Arne Jørgensen, som bodde, på Sand, så jeg lå liksom litt lavt der, da.
  
  Og gadd ikke å gå ned til de jentene på gården, (som farmora mi kalte dem), selv om farmora mi maste om at jeg skulle gjøre det, en eller to ganger, da.
  
  Men disse jentene på gården, (den gamle gården til Lersbryggen vel), de hørte til en barneskole i Svelvik.
  
  Mens jeg gikk på Berger skole, da.
  
  Grensen mellom de to skolene gikk cirka der Jensen Møbler nå ligger, vel.
  
  Jeg bodde egentlig på Bergeråsen, men spiste middag hos farmora mi, hver dag etter skolen, mens jeg gikk på barneskolen.
  
  Men fetteren min Ove, han bodde jo i Son, så han skjønte vel ikke ikke det, at Gøril og de andre jentene 'nedi der', egentlig var Svelvik-folk.
  
  Noe sånt.

  for 3 minutter siden · Liker

https://www.facebook.com/groups/211854402278446/