Bernhof Ribsskog sin kone, var visst redd for linerler. Bestemor Ågot var glad i linerler. 'Der er linerla', kunne hu si. Noe sånt

PS.

På den tida, som jeg bodde, på Bergeråsen.

(Det vil si fra 1979 til 1989.

Fra jeg var ni år til jeg var nitten år).

Så var jeg jo i perioder på besøk, hos bestemor Ågot, omtrent hver dag, (for å spise middag, osv).

Og en del av den tida, som jeg var, hos bestemor Ågot.

Så dreiv jeg enten med å fange fugler eller skyte fugler, (med luftpistol eller luftgevær).

Jeg fanga vel kanskje 10-12 fugler tilsammen.

(Noe sånt).

Og de fanget jeg, ved å sette bestemor Ågot sin handle-tralle-kurv opp/ned.

Og jeg bandt en hyssing i den kurven, og la noen brød-biter under den.

Og når en fugl så gikk under kurven.

Så slapp jeg den ned.

(Jeg satt da inne på kjøkkenet, til bestemor Ågot.

Og holdt i hyssingen).

Og en gang, så fanga jeg en linerle, som var nesten tam.

Og den tok jeg med, bort til Bergeråsen.

Men den døde.

For jeg hadde så mange kjente på besøk der, på den tida.

Og jeg hadde ikke noe bur til den.

Og jeg fikk ikke laget noe bur til den.

For jeg glemte det bort.

Men den fuglen fløy rundt på det største soverommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager ihvertfall, før den døde, (av sult antagelig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog