Mer fra England

I dag, (tirsdag), så skulle jeg egentlig fått arbeidsledighetstrygd.

Men det fikk jeg ikke.

(Grunnet surr fra the Jobcentre.

Etter at noen har sendt dem e-poster i mitt navn, (virker det som).

Og sagt at jeg har fått meg en ny og bra betalt jobb, osv.

Terror/sabotasje, med andre ord).

Men jeg fikk litt mer trygd, forrige gang.

Siden det var surr da og.

Og jeg fikk to utbetalinger, betalt ut, rett etter hverandre.

(Etter at jeg holdt på å sulte ihjel, tidligere i år.

Noe ingen i Norge reagerte på, må man vel si).

Så jeg har noen få pund igjen enda, til mat og strøm.

Men jeg gikk ikke til Bootle, for å handle strøm og andre ting der, i dag.

(Som jeg pleier å gjøe, på 'lønningsdagene' mine).

Siden jeg ikke fikk trygd.

Så ble det litt 'forrandrings', i rutinene mine.

Så det ble til, at jeg dro innom en innvandrer-sjappe, like ved der jeg bor.

En butikk som heter noe med Everton.

(Enda det her heter Walton og ikke Everton).

Som er åpnet lengre enn postkontoret,  (hvor jeg vanligvis kjøper strøm).

Og når jeg gikk inn i den butikken, så stod det ingen, ved kassa.

Men en svær, mørkhudet mann, ropte til meg, (det var to mørkhudede på jobb), fra 'borti der', liksom.

Og han kalte meg 'mate'.

(Altså 'kamerat').

Men jeg var jo der som kunde.

(En kunde, som skulle kjøpe strøm, for ti pund).

Hvorfor kaller de kunder for kamerater, lurer jeg.

Sånn var det, da jeg var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988 også.

(Den sommeren som jeg dro, sammen med min fars sin kusine sin adoptivsønn Øystein Andersen.

Som er adoptert, fra Korea, vel).

Da måtte vi etterhvert bytte vertsfamilie, (fra en familie, som hadde en pasient, i stua).

Og vertsfaren i den nye vertsfamilien.

(Nemlig Rick Hudson, som har bodd en del hos ei norsk dame, i Hamar.

Hvis jeg har forstått det riktig).

Han kalte også folk, (som buss-sjåfører), for 'mate', (mener jeg å huske).

Så om det å si 'mate' hele tida, (til alle en møter, liksom).

Om det er noe engelske greier.

Eller om det er noe 'pakkis' greier.

Det veit jeg ikke.

Men det kan man vel kanskje lure på.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog