Hei,
jeg
har nå, funnet avis-artikkelen, fra Østlands-Posten, om at min morfar,
(Johannes Ribsskog), kjøpte denne boligen, i 1975, (for 150.000, var det
vel).
Men jeg husker, at min stefar Arne Thormod Thomassen, gjorde noe bygningsarbeid der, i 1975.
Og det var i 'peisestue-delen', av huset.
Og det er en egen fløy.
(Som jeg mistenker, at min stefar, bygget der, før mine besteforeldre flyttet inn, i 1975.
For min stefar pleide å lede arbeidet, med å bygge hytter, i Brunlanes og Rauland osv., på den her tida, husker jeg).
Og da må man kalle dette, for et _slott_, mener jeg.
(Etter å ha lest, om bygninger, på Wikipedia).
Siden at det er et hovedbygg, (cops de logi), med en vinkelrett fløy på.
Hovedbygget, har kjøkken og tre stuer, i første etasje.
Det er tre soverom, bad og et kammers, i andre etasje.
Og
det er loft, (på hovedbygget), og jeg har også sett, ihvertfall en
gang, at min mormor, gikk ned, i en slags kjeller der, (fra kjøkkenet,
lurer jeg på, om det var, hvis ikke det var, i gangen mellom peisestua
og de kjøkkenet).
Den ekstra fløyen, inneholdt en peisestue, WC og hoved-inngangsdør og hagedør, vel.
Så her har muligens Aftenposten sin journalist, blitt sluppet inn, hovedinngangsdøra.
Og så ut hagedøra.
Da var han/hun, kun inne i 'peisestue-fløyen', (og ikke i hovedbygget).
Så hvis personen var stressa, så ville journalisten kanskje ikke skjønne boligen/slottet.
Min
mors foreldre, ville da, nok finne det naturlig, (siden at Aftenposten
kom på besøk), å vise fram, den fine hagen, som min morfar, brukte mye
tid i.
(Det var en tre-bro, over en bekk der, blant annet.
Og nesten som en botanisk hage der, siden at min morfar, dyrket så mange vekster der.
Og det var mer variert lende der også, på eiendommen, med fjell og steiner, lenger unna huset.
Og en 'ute-siteplass, med tremøbler, et stykke opp i hagen.
(Man gikk over den nevnte trebroren, som liksom gikk i en bue, opp i luften, mener jeg å huske)).
Og man behøvde ikke å gå gjennom peisestue-fløyen, for å komme seg, inn i hagen.
Man kunne også gå rundt huset.
Så det er mulig, at journalisten, bare gikk gjennom den fløyen av slottet/boligen, som min stefar bygget, i 1975.
Så det blir som noe veldig spesielt, å kalle dette, for et 'lite hvit skipperhus', (som Aftenposten gjør).
Da lurer jeg på, om de prøvde, å få min morfar (og/eller stefar) deppa.
Ikke bra.
Her burde det skrives en dementi/forklaring, i avisa.
Jeg selv hadde ikke ennå fyllt fjorten år, 18. juli 1984, da Aftenposten trykket denne 'tulle-artikkelen'.
Så jeg kunne ikke klage da, for jeg var jo ikke myndig ennå, for å si det sånn.
Og PFU sier at dette er 'foreldet'.
Men både bygget/slottet og Aftenposten finnes ennå.
(Og jeg finnes enda).
Så dette med 'foreldet' blir som noe åndsvakt tull, må man vel si.
'Foreldet', er hva politiet sier, hvis man anmelder mord, for eksempel.
Men PFU lar seg vel ikke styre, av politiet, eller noe i den duren?
Politistat
er ikke et positivt ladet ord, i tilfelle noen degenererte folk, hos
PFU, som er under tankekontroll, eller noe sånt, tror det.
Nei, her må en overordnet, (helst lederen), hos PFU, se på dette, vil jeg si.
Håper dere kan ordne dette!
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010-08-04 15:30 GMT+02:00
Subject:
Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på
mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens
arkiv, fra 80-tallet
To: morten.abel@aftenposten.no
Cc: PFU Pressens faglige utvalg < pfu@presse.no>
Hei igjen,
en liten oppdatering her.
Grunnen
til at jeg skrev, i den forrige e-posten at huset til mine
besteforeldre, i Nevlunghavn, (som dere kalte 'lite'), hadde 3-4
soverom.
Det var fordi, at det fjerde soverommet, var et kammers.
Som antagelig en tjenestepike eller guvernante, eller hva det nå heter, kan ha bodd på da, i gamle dager.
Så det huset var ikke lite, det huset må vel sies å være herskapelig.
Jeg tror det huset må være det største huset, i hele Nevlunghavn.
(Kanskje også inkludert Helgeroa).
Det var det huset i Blombakken, som ligger ovenfor bedehuset, og et hus lenger opp bakken.
Så dette viser at dere ikke drev journalistikk, men dere dramatiserte virkeligheten.
Dette var ikke et bilde av virkeligheten, som dere ga.
Nei, dere klussa med virkeligheten, og begynte å skrive novelle-kunst, vil jeg si.
Det er sikkert greit, men da må dere si fra, at dette ikke er en artikkel, men noe dere har funnet opp.
Ellers så skjønner ikke de som leser avisa deres, at det ikke er sant, det dere skriver.
Så dere ødela kanskje min morfars liv.
Han døde vinteren etter.
Dere skrev også, på bursdagen hans, (70 års dag?), at adressen var et hotell i Portugal.
Så dere fikk han til å se dum ut, to ganger, på et år.
Og han døde ikke lenge etter.
Så dette var nesten som at Aftenposten myrda min morfar vil jeg si.
Og uten å skrive navn på journalister engang.
Jeg sender det her også til politiet.
Med hilsen
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/8/4
Subject: Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd:
Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,
funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: PFU Pressens faglige utvalg < pfu@presse.no>
Date: 2010/8/4
Subject: Re: Klage på Aftenposten/Fwd:
Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,
funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: "Abel, Morten" < morten.abel@aftenposten.no>
Hei,
det står at det var et 'lite' hus.
Men det var på fire stuer og tre-fire soverom pluss bad.
Så da må man nesten være Rimi-Hagen, tror jeg, hvis man synes at det er et lite hus.
Er det Rimi-Hagen som har skrevet artikkelen?
Hvorfor har ikke Aftenposten skrevet at min mormor pratet dansk?
Synes Aftenposten at dette er så vanlig, at det ikke er verdt å nevne?
Tror Aftenposten at Norge er under Danmark enda?
Det er nok dere som lever i fortiden dessverre, og herjer med oss nordmenn.
Den artikkelen deres var tydelig romantisk i formen.
Og det skadet min morfar som jeg kan bedømme, dere fremstilte også min morfar i et romantisk lys.
Min
mormor sa etter min morfar døde, at han hadde få venner i Nevlunghavn,
at de i Nevlunghavn aldri aksepterte han som en lokal kar.
Og det er ikke noe rart i det, når dere skriver sånn romantisk piss, og forvrenger på alt mulig.
Du sier ikke engang hvem journalisten er, så det er tydelig at du ikke har brukt noe særlig tid på det svaret ditt.
Så den avisa deres synes jeg er 'ræva'.
Jeg
har også hatt en blogg i mange år, hvor jeg skriver om at jeg har
overhørt at jeg er forfulgt av noe mafia, i Oslo, og ble forsøkt
likvidert på min onkel sin samboer sin gård, i 2005.
Men dere skriver ikke.
Så dette er ræva-ræva, vil jeg si.
Som man sa i militæret.
Våkn opp Aftenposten, vi lever ikke i dansketida nå.
Med norsk hilsen
Erik Ribsskog
2010/8/4 Abel, Morten <morten.abel@aftenposten.no>
Vi har mottatt din klage, og har også mottatt kopi av klagen
din til Pressens Faglige Utvalg. Ettersom den sto i avisen så lenge siden som
i 1984, er det vanskelig for oss å gå inn i detaljer. Det er synd at du ikke
synes intervjuet gir et riktig bilde av dine besteforeldre og huset deres, men
journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har
hatt, og hun har derfor et annet inntrykk. Det er ikke så mye å få gjort med det
nå, og så vidt jeg kan se, står det ikke noe i intervjuet som kan være
belastende for deg eller din familie.
Dette svaret kommer sent på grunn av ferietiden. Det beklager
jeg.
Med hilsen
Morten Abel
Redaktør
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 21. juli 2010 23:56
Til: Abel, Morten
Emne: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i
artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
Hei,
jeg har drivi mye å søkt om min mormor slekt, siden hun var
fra fine, danske adelsfamilier, i sommer.
Og jeg har også funnet en veldig 'rar' artikkel fra Aftenposten, om min mors
foreldre.
Her er det så mye feil, og ting de ikke har forklart om, (som at min mormor er
dansk, og at hun kaller seg Ingeborg og ikke Ankerita mm., og at huset deres
var lite, når det var på 8-9 rom pluss kjøkken.
Så jeg mener dette strider mot Vær Varsom-plakaten paragraf
2.2, om at pressen må verne om sin integritet og troverdighet.
(Jeg vet dette er fra 80-tallet, men da var jeg ikke myndig, når dette ble
skrevet, så da kunne jeg ikke akkurat sende klage til dere).
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog < eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/7/21
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,
funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
To: morten.abel@aftenposten.no
Hei,
også var det en ting til, som jeg tenkte på.
Dere nevner ikke, i artikkelen, at min mormor var fra Danmark, og pratet dansk,
(eller ihvertfall ikke norsk).
Er dere så gammeldagse, at dere synes det er vanlig, (og
ikke verdt å nevne det), at man prater dansk i Norge?
Jeg er meget bekymret over journalistikken deres.
Hvorfor, dere er jo bare en avis som andre, vil dere kanskje si.
Men dere skal jo liksom være Norges mest seriøse avis.
Og så har dere så slett journalistikk.
Nei, det hører ingen steder hjemme, mener jeg.
Her skal liksom Aftenposten være toppen av kransekaka, innen norsk
journalistikk.
Også er dere bare bånn i bøtta.
Nei, her må det være noe lureri.
Faen ta dere journalister!
Det er sånn at jeg egentlig har mest lyst til å ikke skrive
hilsen
hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær
sagt.
Hadde det vært mulig å fått vite det?
Tuesday, 20 July 2010
PS.
Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua,
av en avis.
Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.
Så han stolte ikke på journalister.
(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.
Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.
Han skydde leger da.
Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som
ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.
Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at
jeg flytta til faren min, som ni-åring.
For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller
to.
Så sånn var det.
Tilbake til artikkelen ovenfor.
Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,
for 'lite'.
Men det var stort.
Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under
trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det
ene soverommet ble kalt 'kammers').
(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske
kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en
fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen,
sa min mormor.
(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk,
mistenkte jeg da, ihvertfall).
Og det er mulig at det var kjeller og.
Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.
Men jeg var aldri i noe kjeller der.
Men om det var noe lem i gulvet der?
I peisestua/gangen der liksom.
Var det sånn det var?
Hm.
Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.
Men men.
Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.
Hvis ikke tre.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem
banka på hos Ingeborg og Johannes).
Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.
(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut
bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.
For også noen trær skygga for innsikten fra veien.
Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i
veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen).
Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.
De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'.
Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.
Det syntes jeg hørtes rart ut.
(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.
Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar
Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år,
til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.
Noe sånt.
Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.
Det her var på andre halvdel av 70-tallet.
Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.
Eller om hu parkerte på sida av veien der.
Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på
veien.
Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.
Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i
kjeften.
Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.
Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og
Johannes.
Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.
Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse,
som han hadde funnet.
Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!
Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs),
mener jeg at jeg kunne se.
(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.
Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.
Vi også frøys vel nesten.
Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.
Men mora mi tok det nok værst tror jeg.
Det var ihvertfall sånn det virka for meg.
Men men).
Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.
Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.
Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.
At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.
(Tror jeg ihvertfall at han kunne).
Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.
(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.
Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.
Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.
Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.
Men men.
Det syntes jeg ikke var noe artig.
Da ville jeg klage.
Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt.
Og ikke bry seg om at jeg klagde.
Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt,
etter en sånn ganske ekkel behandlig.
Ikke så veldig digg/artig.
Men men).
For bestefar Johannes da antagelig.
Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.
Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.
For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.
Like før jul 1977.
Da jeg gikk i første klasse.
Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.
Noe jeg gjorde.
Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.
På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,
i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.
Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.
(Noe jeg måtte gjøre.
For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.
Og også ganske sint vel.
Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.
På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.
Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien
ihvertfall), dansk.
Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker
til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det
ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene
på Østre Halsen skole da.
Ihvertfall ikke langt unna.
Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.
Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.
Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.
Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen
fra mora mi da.
Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før
jul.
Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.
Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.).
For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen
ganger.
Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor
Ingeborg.
Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.
Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet
hennes, ved himmelsengen hennes da.
Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.
Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en
heks, som man lagde i håndarbeid-timen.
(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).
Men men.
Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror
jeg.
Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.
Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.
For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).
Men han hadde kanskje en grunn.
Han grunna kanskje på noe.
Hva vet jeg.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'.
Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.
Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en
film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så
sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.
(Enda mora mi var med.
Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt
navn, at vi leide film og moviebox.
(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.
Som hun noen ganger gjorde.
Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?
Jeg husker ikke helt nøyaktig.
Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het.
Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg.
Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.
For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.
Som så kanskje litt artig ut på coveret.
Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.
Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.
Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker
jeg.
Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.
At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi
skulle få leie film.
Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.
Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks.
For da hadde vi nok allerede sett den på kino.
Enten i Svelvik, eller i Drammen.
Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.
Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.
Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film
vi leide.
Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.
Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.
Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.
I video-butikken.
Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.
Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver
helg, hos faren vår på Berger.
Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av
mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.
Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg
bodde i Hellinga.
Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.
Enda jeg bare var ni år.
For faren min lot meg ha video da.
Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.
Men det var jeg som brukte den da.
Men men.
Så sånn var det).
For Ingeborg hadde ikke video da.
Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).
Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa
'Inge Borg'.
At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.
Så det ble jo først bare tull.
Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.
Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.
Men men.
Også står det at bestemor var 'blid'.
Nei, hun var aldri blid.
Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.
Men ihverfall aldri bare vanlig blid.
Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone.
Nei, det var hu aldri mener jeg.
Ikke bare blid, ihvertfall.
Blid og skrålete kanskje.
På sitt beste.
Men ikke bare 'blid'.
Nei, den kjøper jeg nok ikke.
Dessverre, Aftenposten.
Mer da.
Ja det får være.
Men likevel.
Så mye feil!
Hvem er det som har skrevet det mølet her da?
Det får jeg prøve å finne ut mer om.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh
Erik Ribsskog
Posted
by johncons at 02:08
| 3 attachments |
 |
| bestefar johannes pleide å ha mazda.jpg
174K |
|
 |
| johannes og ingeborg flytta til nevlunghavn.jpg
121K |
|
 |
| tinglyst juni 1975.jpg
698K |
|
|
|
Innlegg
