Min Bok 8 - Kapittel 21: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under 'skuret' mitt, (husker jeg).

Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.

Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt 'Isa', siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.

Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).

(Siden at Isa bare var en jentunge.

For å si det sånn).

Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.

Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).

Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).

Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.

(Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og 'pilsa', utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).

Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.

Antagelig for at denne 'gjengen til Thor', skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).

Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

Plutselig sa det, at: 'Nei, det var meg'.

Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta 'mi', da.

Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.

Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta 'mi'.

Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

(For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.

Noe sånt).

Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).

Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta 'mi'.

Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

(Som muligens likte seg, under hytta 'mi', siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).

Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og 'skuret' mitt), med ei rifle, (husker jeg).

Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).

Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.