Min Bok 8 - Kapittel 51: Mer fra Løvås

En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).

Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).

Da satt jeg nemlig, i stua, i 'hoved-huset'.

(Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.

Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.

(Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).

Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).

Og 'plutselig', så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).

Og den filmen, ville alle se, da.

Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

Og da den 'uncle fucker'-sangen begynte.

Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).

Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.

Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

At jeg lå, (på den 'beste' plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.

Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.

Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.

(Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).

Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).

Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.

(Noe sånt).

Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).

Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).

(De første dagene der).

Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.

(Noe sånt).

Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/'skuret' mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.

(Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.

Noe sånt).

Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna 'hoved-huset'.

Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).

(Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.

Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til 'nabo-dama' Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).

Noe sånt).

Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.

Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.

Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til 'hoved-huset'.

Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).

Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).

Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).

(Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).

Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne 'dramatiske' turen, må man vel kalle den).

Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.

Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).

For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.

(Noe sånt).

Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/'skuret' mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.

(Noe sånt).

Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.

(Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).

Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.

(Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).

Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter 'smellet', (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).

Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.

Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

(Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).

Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor: