Min Bok 10 - Kapittel 23

Det var også sånn, på Arvato.

At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: 'Sack the Swede'.

(Noe sånt).

Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

(Noe sånt).

Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

(Sånn som jeg forstod det).

For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

(Hvis jeg forstod det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i 'hovedgata' Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

(Noe sånt).

Og da forklarte Marianne Høksaas det.

(Som 'lyn fra klar himmel', (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

(Muligens klokka, på the Liver Building.

Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

For å se, om hu rakk jobben, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato).

At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med 'skinhead-sveis'.

(Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

(Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

(Noe sånt).

Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

(For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

(Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

(Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

(Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

(Noe sånt).

Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

(Noe sånt).

'Her er det vådt og koldt', svarte Stine Ingersvang.

(Noe sånt).

Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare, hu Melissa M'Betsa, som pleide å vise fram, sine 'private' deler, (til meg), i England.

Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

(Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: 'Ferry cross the Mersey'), vel gikk fra.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

(For å komme fram, til kantina).

Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

(Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

(Har jeg lurt på, ihvertfall).

Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

(Noe sånt).

Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

(For å si det sånn).

Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.