Min Bok 10 - Kapittel 37

Det var også sånn, (på Arvato), at Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), en gang 'klikka' der, (våren 2006, var det vel).

(Dette var, mens vi satt, ved spiserommet der cirka, vel).

For Lise Mikkelsen, ble kjempe-forbanna, på et eller annet, da.

Og så prøvde hu, å få med seg Vivian Morris, (fra Israel vel), og meg, på å protestere, (mot Arvato MSPA), da.

(Noe sånt).

Men jeg syntes da, at dette var, som at Lise Mikkelsen, gikk 'berserk', liksom.

Og angrep, som en villstyring, (eller noe i den duren), da.

Uten at dette virka, noe særlig gjennomtenkt da, (for å si det sånn).

Så det angrepet, (til Lise Mikkelsen), ønsket jeg ikke, å bli med på, (husker jeg).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det Lise Mikkelsen protestere mot, var vel muliges det, av vi norske, måtte ta, så mange danske samtaler.

(Noe sånt).

Og Lise Mikkelsen, lurte også på, om det var noe mulighet, for at vi norske, kunne få, et kurs, (eller noe lignende), i dansk, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste dagen sin der, så oppførte Lise Mikkelsen seg, rimelig merkelig, (må man vel si).

Hu var vel bare innom der, for å si hadet, (tror jeg).

(Noe sånt).

Men hu stod, rett opp og ned, og så svett ut liksom, (eller hvordan man skal forklare det).

Mens hu stod, (ganske lenge), like ved der jeg satt, (ved de PC-ene, som stod, ut mot the Mersey, da).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt, ut mot the Mersey liksom, (i andre etasje, i the Cunard Building).

Så var det sånn, en gang, at brannøvelsen ikke bare, var en øvelse, liksom.

For jeg husker, at mens vi stod, nede ved Cunard-bygningen, (og Liver-bygningen), på den sida, av disse byggene, som vender ut, mot the Mersey.

Så satt jeg meg ned, på en benk, som stod, like ved der, som vi var samlet da, (husker jeg).

Og da satt Anna Riski, (fra Finland), seg ned, ved siden av meg, (husker jeg).

Og så kommenterte hu, (på engelsk), om at det kom røyk, ut av det vinduet, som stod, like ved 'våre' PC-er, da.

(Noe sånt).

Og det var visst da, på grunn av, at det brant, hos IT-avdelingen, (til Arvato), sånn som jeg husker det.

(En avdeling, som holdt til, en dør innenfor spiserommet, liksom.

Noe sånt).

Og da tenkte jeg på, om jeg hadde huska, å logge ut, fra e-post-programmet mitt, (mener jeg å huske).

For det hadde vært så mye 'styr', om at vi måtte slette e-poster, osv.

Og dette var vel, på den tida, (hvis jeg ikke tar helt feil), som jeg hadde fått, en e-post, fra Taru Ojala, (fra der hu jobba, i Irland), som jeg kanskje lurte på, om noen, (av de lokale folka), muligens kunne være, interessert i, (å slette eller lese), da.

(Siden at Taru Ojala sin PC, hadde blitt stjålet, fra rommet mitt, i Mandeville Street, osv.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at vi fikk gratis baguetter, en periode, (i lunsj-pausen vår), husker jeg.

Men da var dette, litt klamt, (sånn som jeg husker det).

Noen ganger, så ville ei britisk Team Leader-dame, (muligens hu, fra Carphone Warehouse, som var utlånt, til MSPA, jula 2005), begynne å spørre de forskjellige, (som hadde pause), om de ville ha, en baguette osv., da.

(Noe sånt).

Så det var litt klamt, (som det at vi kunne ta gratis Delta-drosjer, (som var et litt 'obskurt'/ukjent firma vel, (som kun hadde 'vanlige/trange' personbil-drosjer)), men ikke vanlige drosjer, (det vil si såkalte 'London-drosjer'), i jula 2005).

(Noe sånt).

Og disse baguettene, (som var gratis), de var vel heller ikke, så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

Og det var ikke hver dag, at det var nok baguetter heller, liksom.

Så man kunne liksom ikke, basere seg på, å spise, de 'Arvato-baguettene', i lunsjen, (sånn som jeg husker det).

Selv om det sikkert var, et greit tiltak liksom, (for noen).

Men det å få kommet seg ut, i frisk luft, (i lunsj-pausen).

(Mens man går, for å kjøpe seg, en ferdigsmurt sandwich.

Noe de fleste briter, vel pleier å gjøre, i lunsj-pausen.

For matpakker, er bortimot ukjent, der borte, da.

For å si det sånn).

Det er noe eget, med det og.

Som har noe, med trivsel å gjøre nesten, (må man vel si).

Så man ble kanskje litt 'kjedelig' da, hvis man bare åt, disse tørre 'Arvato-baguettene'.

(Og ikke kom seg ut, og fikk seg, litt frisk luft, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også såkalte 'vending machines' der, (på Arvato), husker jeg.

(Altså sånne maskiner, som man kunne kjøpe brus osv. fra, da).

Og jeg hadde jo vært, en del, på språkreise, i Sør-England, på 80-tallet.

(Og jeg hadde jo også studert, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

Så jeg pleide, å kjøpe Dr. Pepper-brus og Hula Hoops BBQ Beef-flavour-potetringer, på disse maskinene, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

Disse maskinene hadde også, en slags sjokolade, som het Double Decker, (som jeg ikke hadde smakt før), som jeg noen ganger, pleide å kjøpe.

Og man kunne vel også, kjøpe sandwich-er der, (som var ganske enkle), mener jeg å huske.

Og også en kopp te, til 20 pence, (eller noe i den duren), vel.

Og den 'te-maskinen' solgte også, noe slags god suppe, (det var vel kyllingsuppe), som også bare, kosta 20 pence, (sånn som jeg husker det).

Og sånn te og kyllingsuppe, pleide jeg å kjøpe, en god del av, da.

Og så drakk jeg vel vann, osv.

Og jeg pleide alltid, å ha med meg Polo-mints, på jobben, (ihvertfall mens jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

For jeg pleide å få, ganske tørr stemme der, (av alle telefonene), da.

Så jeg drakk mye vann, (og spiste mye Polo-mints), for å prøve, å bedre stemmen, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etterhvert, så forsvant, den 'gammeldagse' te/kaffe/suppe/kakao-maskinen.

Og det dukket istedet opp, noen slags moderne kaffe-maskiner.

(To stykker vel.

Av en eller annen grunn).

Og den 'moderne' kaffen, var 2-3 ganger dyrere, (per kopp), enn den 'gammeldagse' kaffen, da.

Og de nye kaffe-maskinene, solgte vel ikke, drikker som te, suppe og kakao, (sånn som jeg husker det).

Og det var vel litt rart, at de skulle slutte, å selge te, i England, som liksom, er 'te-landet', (i Europa/Verden), må man vel si.

Og det klagde vel også, den britiske vaskedama på, (ei med rødt hår, i 50 åra vel), sånn som jeg husker det.

(Hu vaskedama, ga meg forresten, en slags britisk julekake, rett før jul, i 2005.

Dette var, en slags hjemmelaget kake vel, som hu kalte 'mince', (mener jeg å huske).

Men dette var ikke sånn, at det var kjøttdeig, (som kalles 'mince', i England), på denne kaken.

Men dette var, et slags kakefyll, (som også kalles mince da, sånn som jeg forstod det), på denne kaken.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hvis man jobbet tidligvakt, (og begynte, klokka sju, om morgen), på Arvato.

Så var det sånn, at man noen ganger, måtte vente, mens noen arbeidere, (som kom innom Arvato sine kontorer, hver morgen vel), dreiv og fylte opp, disse mat/drikke-maskinene, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.