Dette kan muligens være han sjenerte/usikre, som var en av de, som min mor ville at min lillesøster Pia og jeg skulle hilse på, da vi besøkte min mor, på Granli sinnsykehus, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern), sommeren 1987

PS.

Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):

https://www.nb.no/items/1d808d21445750f0401410ee7540193a?page=7&searchText=

PS 2.

Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):



PS 3.

Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

Da jeg bodde i Liverpool sentrum.

(Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.

For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.

Men da nektet Vestfold sentralsykehus, å sende meg noen papirer.

(Husker jeg).

For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin 'nærmeste'.

(Hva nå de mente med det).

Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.

Det har jeg ikke fått noe klart svar på.

Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.

At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).

(Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:



PS 7.

Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).

Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.

Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.

(Hvis man tar med mellomnavnet).

Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.

For de navnene er så vanlige/kjedelige/'norske'.

(Det er sikkert flere hundre/tusen, som har de navnene, (i Norge).

For å si det sånn).

Han Thomas Karlsen er vel også, som snytt ut av nesa, på Ambjørnsen.

Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvar_Ambj%C3%B8rnsen#/media/Fil:Ingvar_Ambj%C3%B8rnsen.jpg

PS 10.

Enda mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/23-salen

PS 11.

Ambjørnsen har visst hatt problemer med 'livstruende angst', (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):

https://www.nb.no/items/1b28f753f888cca0a108ae875378d73a?page=5&searchText=%2223-salen%22

PS 12.

Min yngre søster Pia.

Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.

Og da min far solgte 'min' leilighet, på Bergeråsen, våren 1989.

Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).

Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.

(Hu bodde der i drøye to år, vel.

Noe sånt).

Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).

Og hu begynte å 'hype' Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.

Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).

(Og jeg hadde lest 'Lillelord' av Johan Borgen.

I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).

Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).

Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.

(For å si det sånn).

Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.

Sånn at det i våre dager, vel knapt finnes en person, som ikke har hørt om de.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.