Dette kan muligens være han sjenerte/usikre, som var en av de, som min mor ville at min lillesøster Pia og jeg skulle hilse på, da vi besøkte min mor, på Granli sinnsykehus, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern), sommeren 1987

PS.

Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):

https://www.nb.no/items/1d808d21445750f0401410ee7540193a?page=7&searchText=

PS 2.

Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):



PS 3.

Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

Da jeg bodde i Liverpool sentrum.

(Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.

For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.

Men da nektet Vestfold sentralsykehus, å sende meg noen papirer.

(Husker jeg).

For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin 'nærmeste'.

(Hva nå de mente med det).

Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.

Det har jeg ikke fått noe klart svar på.

Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.

At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).

(Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:



PS 7.

Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).

Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.

Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.

(Hvis man tar med mellomnavnet).

Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.

For de navnene er så vanlige/kjedelige/'norske'.

(Det er sikkert flere hundre/tusen, som har de navnene, (i Norge).

For å si det sånn).

Han Thomas Karlsen er vel også, som snytt ut av nesa, på Ambjørnsen.

Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvar_Ambj%C3%B8rnsen#/media/Fil:Ingvar_Ambj%C3%B8rnsen.jpg

PS 10.

Enda mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/23-salen

PS 11.

Ambjørnsen har visst hatt problemer med 'livstruende angst', (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):

https://www.nb.no/items/1b28f753f888cca0a108ae875378d73a?page=5&searchText=%2223-salen%22

PS 12.

Min yngre søster Pia.

Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.

Og da min far solgte 'min' leilighet, på Bergeråsen, våren 1989.

Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).

Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.

(Hu bodde der i drøye to år, vel.

Noe sånt).

Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).

Og hu begynte å 'hype' Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.

Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).

(Og jeg hadde lest 'Lillelord' av Johan Borgen.

I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).

Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).

Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.

(For å si det sånn).

Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.

Sånn at det i våre dager, vel knapt finnes en person, som ikke har hørt om de.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var denne karen, (Frode Grønnevik), som jeg overtok stillingen til, (geværmann 1, på lag 2), cirka midt i førstegangstjeneste-året, på Terningmoen. (Fra Sarpsborg Arbeiderblad 27. november 1991)

https://www.nb.no/items/b3af7d63982ebae1c1125549b0bb188b?page=35&searchText="frode%20grønnevik"

PS.

Grønnevik ble overført til HV, på slutten av 1992, (var det vel).

Og Paulsen, (også på lag 2), fortalte meg, at han hadde tatt Grønnevik på fersken, i å runke, (i senga si, på lagsrommet).

(Noe sånt).

Så det er mulig at det var derfor, at Grønnevik ikke skulle fullføre tjenesten sin på Terningmoen.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Som man kan se i artikkelen overfor.

(Som er fra noen måneder før vi startet på førstegangstjenesten.

Vi var juli 1992-kontingent).

Så brøt Grønnevik, i 82 kilos-klassen.

Mens jeg selv, veide under 60 kilo, (sommeren 1990), etter det første året mitt, som student, (i Oslo).

(Husker jeg at jeg nevnte en gang som mine tidligere klassekamerater Magne Winnem og Andre Willassen kjørte til bestemor Ågot sitt hus, (på Sand), og dro meg med, på et eller annet, (muligens bowling eller biljard), i Drammen, sommeren 1990.

Etter at Willassen vel hadde kommenter om, at jeg var så tynn.

Noe sånt

Disse hadde da muligens perm fra sine førstegangstjenester.

For de begynte vel ikke på studier, rett etter videregående.

Som meg).

Så jeg veide kanskje 60-65 kilo sommeren 1992, (da førstegangstjenesten startet).

Og jeg hadde gått to år på datahøyskole, (NHI).

(Noe som ikke var så vanlig, på den tida).

Men likevel så måtte jeg krype i gjørma, sammen med 'Grønnevik-ene', som var elite-idrettsutøvere, og veide 20 kilo mer enn meg, liksom.

(For å si det sånn).

Så dette året i infanteriet, var et helvete for meg, (må jeg si).

(Spesielt siden at jeg ikke hadde gått noe særlig på ski, siden 70-tallet.

Og mye av tjenesten, på vintertid, hadde med ski, (og kulde), å gjøre.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Så Paulsen, (fra Kløfta), hadde en finger med i spillet.

Både da jeg ble overført fra lag 2 til reservelaget, (etter rekrutten).

(For han søkte på min stilling, som geværmann 2.

På lag 2).

Og også da jeg ble overført tilbake igjen, til lag 2, (cirka tre måneder seinere).

Så jeg har lurt på, om Paulsen, (selv om jeg ikke har kommet så langt ennå, på Facebook), var i slekt, med disponent Paulsen, fra Matland, (hvor jeg begynte å jobbe, (i et friår fra NHI), høsten 1990), på Triaden-senteret.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn.

At noen dager/uker/måneder før jeg skulle inn for å avtjene førstgangstjenesten, (på Terningmoen).

Så var jeg på en eller annen fest, sammen med Magne Winnem og Andre Willassen.

(Antagelig hjemme hos Magne Winnem.

Som da vel bodde, over Rimi Nylænde.

På Lambertseter.

For å si det sånn).

Og da fortalte Willassen, (som hadde dimma et år eller to tidligere), at infanteriet, (som jeg skulle til), var det tøffeste.

(Noe sånt).

Så jeg var ikke så veldig ovenpå, under førstegangstjenesten.

(Må jeg si).

Jeg lå vel ganske lavt, fra dag en.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Paulsen, (fra førstegangstjenesten), har vært formann i Sørum/Ullensaker FPU. (Fra Romerikes Blad 1. november 1990)

https://www.nb.no/items/d2d502a9ab4cc1e474e2a88c0ad1b977?page=29&searchText="tom%20holm%20paulsen"

PS.

Her ser man Paulsen som barneskole-elev, (fra Romerikes Blad 11. oktober 1982):

https://www.nb.no/items/145a5b25f4db806ecd6bb3aab4141487?page=11&searchText="tom%20holm%20paulsen"

PS 2.

Jeg tror at dette må være Paulsen sin morfar, (fra Romerikes Blad 10. april 1959):

https://www.nb.no/items/7a32bcb3907735b637145e698fde7818?page=0&searchText="dan%20holm"

PS 3.

Hvis jeg husker riktig, så var det sånn, at lagfører Bricen, (eller om det var Sundheim, som var geværmann 3), en gang, (under førstegangstjenesten), gjorde et poeng av, at Paulsen het noe med 'Wayne'.

(Han heter Tom Wayne Holm Paulsen).

Men hvor det navnet, (Wayne), kommer fra.

Det klarer jeg ikke å finne, i farta.

Jeg finner ikke noen morsom amerikansk morfar, eller noe lignende.

Men en av bestemødrene kan kanskje ha vært amerikansk.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

To brilleslanger, må man vel kalle dette, (fra Romerikes Blad 30. juli 2000):

https://www.nb.no/items/e3f7266bc13ec7967c797e94ae0af772?page=33&searchText="tom%20wayne%20holm%20paulsen"

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Her kan man se Tom Wayne Holm Paulsen aka. Paulus fra førstegangstjenesten/Terningmoen/Min Bok 3

https://www.linkedin.com/in/tom-holm-paulsen-03b93722/?miniProfileUrn=urn%3Ali%3Afs_miniProfile%3AACoAAATD7m8BYru3yIbREddc7I9ezEyCaRZ5dCQ

Denne nærradioen, jobbet min lagfører Bricen for, under førstegangstjenesten. (Fra Forsvarets Forum 6/1991)

PS.

Bricen fikk fri nå og da, siden at han drev med nærradio, og da måtte jeg melde av laget, (det siste halvåret), siden at jeg var geværmann en:

PS 2.

Og Bricen jobbdimma, den siste måneden.

Så da meldte jeg av laget daglig, (den siste måneden).

(Det vil si at jeg stod foran de andre på laget, på oppstillingsplassen.

Og måtte si fra, (på formelt vis), hvor mange som hadde møtt opp da.

Og hvor mange som var på sykestua, eller lignende.

Og hvor mange som var avgitt, (noe Paulsen som regel var)).

Og jeg var også lagfører, på enkelte økter/dager, (både for lag to og reservelaget vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Jeg var med Bricen, og så litt, på studioet, en gang, (sommeren/høsten 1992 vel).

Men da hadde de vel, enda et mixe-bord der, (hvis jeg husker riktig).

Så jeg fikk litt bakoversveis, av det radio-studioet.

(Må jeg innrømme).

Jeg hadde ikke vært i noe radio-studio før.

Men jeg hadde hørt mye på nærradio.

(Så jeg syntes at nærradio hørtes litt artig ut, da.

For å si det sånn).

Så jeg meldte pass, til å drive, med nærradio.

(Husker jeg).

Det gikk jo via Bricen og.

Så det var jo ikke noe formelt.

(Må jeg si).

Det var nesten som da Magne Winnem dro meg med til Oslo Unge Høyre.

(Et drøyt år tidligere).

Noe jeg også bare ble med på en gang.

(For å si det sånn).

Og en av de siste gangene, (var det vel), som jeg var streifvakt.

(Noe vi var, kanskje en gang i måneden).

Så måtte jeg ta med noe, til nærradioen, (husker jeg), fra vakt-kommandøren.

(Noe sånt).

Og nærradioen holdt til, i Velferdsbygget, (på Terningmoen), husker jeg.

Og det bygget, hadde jeg ansvaret for å låse, (var det vel), da jeg var ukehavende, (sommeren/høsten 1992).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 6 - Kapittel 49: Mer fra the Forge

En gang, (etter at Nelufer og Katrin hadde flytta ut vel), så dukka Dörte opp på døra mi, i the Forge, (husker jeg).

Og så fniste hu, og fortalte meg det, at hu hadde vært i kontakt med ei venninne, i Tyskland.

(Noe sånt).

Og hu venninna hadde sagt at en kar, (i Tyskland vel), hadde hatt 'tent', (altså telt), i boksershortsen, da.

(Forklarte Dörte meg, da.

Av en eller annen grunn).

Dörte fløy liksom rundt og fniste, på grunn av denne hendelsen i Tyskland, da.

Og Dörte forklarte at dette utrykket, (nemlig 'telt'), betydde at en kar hadde ereksjon, (eller 'morrabrød'), mens han gikk rundt i boksershorts, da.

Sånn at ereksjonen fikk boksershortsen til å se ut som et telt, som liksom hadde den stive penisen som teltstang, da.

(Noe sånt).

Dette forklarte Dörte meg på sitt dårlige engelsk da, (må man vel si at hu hadde).

(Et engelsk som hu ofte ispedde tyske ord, (husker jeg).

Siden hu vel hadde et litt dårlig ordforråd, når det gjaldt det engelske språket, da.

Noe sånt.

Eller, det var mer sånn, at noen ganger, så glemte Dörte engelsken sin helt, og begynte å prate tysk til meg.

Og da ville jeg som oftest forstå hva hu sa, da.

(Men ikke alltid, da.

For min tysk er veldig dårlig, da.

Man kan vel bare kalle det et slags ferietysk, (eller noe sånt), vil jeg si).

Men Dörte pratet ganske rolig, når hu prata tysk til meg, da.

Så jeg forstod ganske ofte hva hu prøvde å forklare, (når hu liksom slo om til tysk), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg må innrømme at jeg skjønte hva Dörte mente, når hu begynte å bable om 'tent', (altså 'telt'), i bokser-shortsen, da.

For da jeg var i Geværkompaniet.

Så pleide jo noen av gutta, på laget, (lag 2), å fly rundt og nesten 'fekte', med morråbrødene sine, (i boksershortsene sine), om morgenene, da.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.

Det var vel først og fremst Paulsen, som gjorde dette.

Eller, han forsvarte ihvertfall denne 'morrabrød-fremvisingen', (husker jeg).

(En gang som Bricen klagde på Paulsen, for å liksom fekte litt vel mye, med morrabrødet sitt, da.

Noe sånt).

For Paulsen mente at det at han hadde morrabrød, betydde at han var sunn og frisk da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Men det var vel også sånn, at Bricen, og muligens også Schellum, også fløy rundt og viste fram disse morrabrødene sine, da.

(Noe sånt).

Mens jeg pleide å sitte under dyna, (på kanten av senga), til morrabrødet liksom hadde roet seg, om morgenene, da.

Siden jeg var eldst da, blant annet.

Så syntes jeg vel at det var mest sømmelig, kanskje.

Noe sånt.

(Og jeg var forresten ikke så moderne, at jeg hadde begynt å bruke boksershorts, allerede i 1992/93.

Så jeg brukte bare vanlige underbukser da, (på den her tida), må jeg innrømme).

Og vi bodde jo på åttemannsrom, så det ville jo vært rimelig perverst å runke, liksom.

Paulsen hadde jo for eksempel ferska Grønning, i å runke, (husker jeg at Paulsen sa, en gang etter at Grønning hadde blitt overført til Heimevernet, vel).

Så runking var liksom ikke lov der, da.

(Noe sånt).

Og det hadde ikke passa seg der heller, (synes jeg), siden det var så mange karer, på et rom, da.

Så runking, det måtte man gjøre, når man var hjemme, i helgene, da.

Og derfor fikk man ofte morrabrød, når man var i Geværkompaniet, da.

Siden man fikk få orgasmer og sæd-utløsninger, (og sånt), til hverdags da, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Brannalarmen gikk jo 'hele tida', på den tida, som jeg bodde, på the Forge.

Og en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt, (en kveld, må det vel ha vært), for å liksom rømme, ut i hageområdet der, da.

(Siden det var der vi liksom skulle møte, når brannalarmen gikk, da.

Skjønte jeg etterhvert, ihvertfall).

Så så jeg Javier, (husker jeg), når jeg gikk ut av døra.

Og han kom ut av Federica sitt rom da, (husker jeg).

Og da syntes jeg at situasjonen ble litt pinlig, (husker jeg).

Siden disse to liksom ikke offisielt var et par, da.

Så da gikk jeg bare inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).

(Og håpet at Javier og Federica ikke så meg, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.