Min morfar Johannes var visst med i Milorg. (Fra Fremtiden 4. april 1970)

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:



PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:



PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 8.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 9.

Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 10.

Jeg ble jo født 3-4 måneder etter intervjuet overfor.

Og tre år etter det igjen, (var det vel), så rømte min mor fra min far, (og hu mer eller mindre kidnappa min lillesøster Pia og meg).

(For å si det sånn).

Og så flytta vi til Vestmarka, utafor Larvik, (etter at Johannes skaffet oss, et sted å bo, i Klokkarstua, (var det vel), den sommeren).

(Noe sånt).

Og etter at vi hadde bodd i Vestmarka/Larvik-området, et par år.

Så flytta Johannes og min danskfødte mormor Ingeborg, etter oss, (må man vel si), til Nevlunghavn, (en kjøretur på kanskje et kvarter, fra den hytta i Brunlanes, hvor min mor, min stefar Arne Thomassen, Pia og jeg bodde, på den tida).

Så vi var på besøk, hos Ingeborg og Johannes, noe sånt som en gang i uka, (som regel for å spise søndagsmiddag, (og låne badet, for den nevnte hytta hadde veldig dårlig vanntrykk)).

(Og dette var fra cirka 1975 til 1979, for min del.

For jeg flytta til min far, på Berger, høsten 1979.

Så jeg hadde lite kontakt med min mors foreldre, i en del år, etter det, (for min farfar likte ikke Johannes).

Men fra 1975 til 1979, så møtte jeg min mors foreldre, minst en gang i måneden, (og i begynnelsen noe sånt som en gang i uka), vil jeg si.

Og jeg har aldri sett min morfar, med skjegg.

Han hadde bare litt hvitt hår, over ørene, (sånn som jeg husker det).

(På den tida).

Ellers var han skalla.

Og han barberte seg hver morgen, (han hadde aldri skjeggstubber), vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 11.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så var det sånn, at etter at min farfar Øivind Olsen døde.

Så ringte jeg Johannes samme dag, og fortalte om dette, (fra min farmors hus).

(For min farfar likte jo ikke min morfar.

Så hadde egentlig bare en bestefar, (nemlig Øivind), på den tida.

Men da han døde, så syntes jeg litt synd på meg selv da, (siden at jeg ikke hadde noen bestefedre liksom).

Så da ringte jeg Johannes, og liksom tok tilbake han, som bestefar, da.

Selv om min farfar ikke ville gå god for Johannes, høsten 1979.

Rett etter at jeg flytta fra min mor til min far.

For å si det sånn).

Og så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, (Pia flytta etter meg til Berger, i 1982), ble invitert, til Ingeborg og Johannes, på sommerferie-besøk, (i en uke eller to).

(Dette var muligens sommeren 1984, (året før Johannes døde).

Noe sånt).

Og da var det sånn, (som jeg har mailet Forsvaret om, blant annet).

At Pia og jeg, fikk hvert vårt sovjet-russiske kamera.

Som min mormor og morfar hadde på loftet, (hvor vi fant bøker å lese, (min mor og hennes søskens barne/ungdoms-bøker)), for Pia ville bare lese, og jeg kjente ingen andre der, så da ble det til at jeg og bare lå inne og leste bøker, (i disse sommerferie-ukene), sånn som jeg husker det, (og det var vel også sånn, at jeg prøvde å passe på min fjerde katt Kitty, som jeg nødig ville miste, (under dette ferie-besøket), etter at de tre forrige kattene mine, hadde blitt borte).

Og min mormor mente, (noen år før hu døde), at de kameraene, var etter den forrige beboeren, (en fyvokter).

Men hvis min morfar var med i Milorg.

Så har kanskje de fått kameraer, (blant annet), av russerne, (som var Norges alierte, i kampen mot nazistene).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.