Sånn som jeg husker det, så fikk aldri min mor noe spisestue-bord i Jegersborggate. Vi åt enten på kjøkkenet eller i TV-stua (for eksempel hvis det var tilslørte bondepiker, til dessert, i helgene eller min mor fant fram en av Ritter Sport-sjokoladene, som vel tante Ellen må ha hatt med, en fler-pakning av, fra Sveits). Det rommet hvor min mor lå med min far (cirka fem år etter at de ble skilt) ble stående tomt (mener jeg å huske). Fra Vestfold Fremtid 1. juni 1979

PS.

De Ritter Sport-sjokoladene.

De pleide min mor, å noen ganger 'fiske' fram en av, på lørdagskveldene.

Og det var forskjellig sjokolade, hver gang.

(Sånn som jeg husker det).

Og min mor mente (minst en gang) at hu hadde vært i kiosken (den nederst i Nansetgata, ovenfor rutebilstasjonen) og kjøpt denne sjeldne sjokoladen.

Men Ritter Sport-sjokolade, er såpass dyrt/uvanlig i Norge.

Og jeg pleide vel å skjønne det, hvis min mor dro noen steder.

(Hvis hu kjøpte godteri.

Så pleide hu å kjøpe det, i mat-butikken (mens hu gjorde helge-handel).

Sånn som jeg husker det.

Selv om min mor riktignok var gravid (med Axel) i Jegersborggate.

Så det kan ha vært sånn, at hu derfor ble fysen, på Ritter Sport-sjokolade, da.

Hm).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog