Min Bok 10 - Kapittel 25

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M'Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.

(En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).

At: 'Bryr ikke Erik seg om sine slektninger', (på engelsk).

(Noe sånt).

Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.

En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).

Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).

(Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.

Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og 'mafian' i Oslo), må jeg si).

Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).

(For å ringe sånne telefoner, til politiet.

Da vil man ikke, at 'Gud og hvermann', skal høre på liksom, (vil jeg si).

For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med 'house-mates' og kolleger, om dette 'mafian-greiene'.

For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om 'mafian', osv.

Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.

Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.

(For å si det sånn).

Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).

Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).

(For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.

For å si det sånn).

Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.

(For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.

Noe sånt).

Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).

Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse 'mafian-greiene', ganske høyt, egentlig).

For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M'Betsa).

(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).

(Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).

(Sånn som jeg husker det).

Men disse to 'telefon i trappa-dagene' mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.

Så det var nesten komisk, må jeg si.

For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).

Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: 'Double standards'.

Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/'synden', liksom.

Det vil jeg si, rimelig sikkert.

Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).

For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.

(Noe sånt).

For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.

(Noe sånt).

Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.

(Noe sånt).

Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).

(Noe sånt).

Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).

(Noe sånt).

Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.

(Noe sånt).

Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).

Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).

(Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, ('forth floor'), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, ('first floor'), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.

Noe sånt).

Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.

(Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).

Av en eller annen grunn.

Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og 'petit'), må man vel si.

Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

PS.

Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):

 

PS 2.

Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:



PS 3.

Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):

Min Bok 5 - Kapittel 206: Og enda mer fra desember 2003

Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.

Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.

(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).

Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.

For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.

Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.

(Altså sommeren 2003).

Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så 'cowboy-aktige'.

Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.

Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.

Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne 'cowboy-aktige' folk. heller.

Og noen år før det her.

Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der),  i 1999, vel.

Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i 'bilde-boksen', til politiet.

Så han politimannen juksa da, (må man vel si).

Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).

Jeg så på de som umodne cowboyer og 'juksere' da, (må man vel si).

Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.

Til jeg fikk flyttet, til utlandet.

Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.

Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige 'cowboyene', i Oslo-politiet, da.

Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt 'på høyden', (for å si det sånn).

Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv 'Dagga'), han hadde jo sagt til meg det.

(Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).

At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.

(Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).

Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.

Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).

Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.

Og jeg var også i en 'rar' HV-avdeling, som het 'støtteområdet'.

Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.

Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.

Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne 'umodne cowboyer', i HV og.

Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).

(Selv om jeg var i HV).

For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).

Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.

Selv om det var sånn.

At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.

Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.

(Noe sånt).

Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.

(I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).

Men jeg leste i en nettavis.

(Var det vel).

At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.

(Var det vel).

Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.

Og at dette ikke var ulovlig, da.

(Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).

Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.

'I tilfelle rottefelle', (som de sier).

Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).

Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.

Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.

Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.

Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).

Så jeg åpnet ikke denne 'krigs-pakken', (med skudd), da.

Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.

Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.

(Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg tenkte også sånn.

At hva hvis jeg liksom ble 'tatt', (av noe 'mafian' da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).

(For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.

Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.

Og som hang der hele natta.

Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.

Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).

Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.

For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.

(Nemlig Arcade Action.

Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:

http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).

Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).

Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).

(Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).

(På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).

Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).

Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.

(Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).

Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).

Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).

Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok

Eller, når jeg tenker mer på det.

Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.

(Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).

Mens dette våpenet til Glenn Hesler.

Det ga nye støt, hele tiden, da.

Så det ut som, ihvertfall).

En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.

Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).

For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.

Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.

At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.

Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.

(På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).

Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.

(Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.

Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.

Noe sånt).

Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.

Så den kunne jeg ikke få låne, da.

(Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.

Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

(Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).

Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.