(Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Så bestemte min mor at jeg skulle lære å sykle.
Og så fikk jeg en sykkel, fra Albert Bøe (faren til Anette Bøe) sitt varemagasin, i Larvik sentrum.
Og så ble min mor, stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia bedt med på hageselskap (dette må ha vært enten sommeren 1976 eller sommeren 1977) hos våre naboer, som var foreldrene til min uvenn Pål Andre (og hans to brødre).
Og istedet for å sitte og 'jazze' sammen med mine plageånder (Pål Andre og brødrene pleide å kryne meg osv.).
Så dreiv jeg heller og sykla, fram og tilbake i Mellomhagen.
(For å ha en unnskyldning, for å ikke besøke mine uvenner).
Men fest-folka kunne se at jeg sykla (for de hadde ikke noe hekk, eller noe lignende).
Og når det begynte å bli mørkt (dette kan kanskje ha vært rundt månedsskiftet juli/august, og så var muligens sykkelen en gave til min bursdag, 25. juli) så kræsja jeg, i porten inn til oppkjørselen vår.
(Noe sånt).
Og da mente naboen at jeg måtte ha jentesykkel.
Og det var min mor og stefar enige i.
Så min stefar Arne Thomassen dro tilbake til Albert Bøe og bytta sykkelen i en jentesykkel med støttehjul.
Og det var jo flaut å ha.
Men når støttehjulene endelig var fjerna fra sykkelen.
Så skulle vi dra på sykkel-tur, hele familien.
(Det var muligens også sånn, at de etterhvert bytta sykkelen min tilbake til en guttesykkel (hos Albert Bøe).
Noe sånt).
Og min lillesøster Pia hadde ikke lært å sykle.
Så hu satt på bagasjebrettet, på Arne Thomassen sin sykkel.
Og på hjemveien, så mente Pia, at Arne Thomassen hadde sparka til foten hennes, sånn at den gikk inn i eikene, på sykkelen.
(Dette var i bakken opp Gonveien.
Opp mot der det nå er rundkjøring).
Og så måtte Pia til legen, og legen sa at hu hadde forstua foten.
Så Pia fikk krykker, eller noe.
Og noen dager/uker seinere.
Så begynte Pia å grine igjen.
For vi besøkte min mors venninne, som bodde like ved brua ut til Oterøya (på Østre Halsen).
Og så var det noe slags markedsboder osv., like ved resturanten/utestedet Hvalen, noen steinkast unna.
Og da dro min mor med Pia og meg, bort dit (istedet for å kjøre hjem til Mellomhagen) etter besøket.
Og da begynte Pia å grine.
Hu mente at vår mor var slem.
Siden at hu måtte gå rundt, mellom alle menneskene, på markedet (de tråkket henne mulgens på foten) når hu hadde forstuet fot.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Opp denne bakken var det at Pia forstua foten (de hadde ikke gangvei der, på den tida, sånn som jeg husker det):
PS 3.
Jeg lurer på om det var rundt her, at det var markedsboder (og så var det noen som tråkka på Pia sin forstuede fot):
Innlegg
