Og enda enda enda en e-post til Morgenbladet

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Varsel om fornyelse

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. november 2023 kl. 14:36

Til: Morgenbladet as <abo@morgenbladet.no>

Kopi: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finkn.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@forbrukerombudet.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "Post (Medietilsynet)" <post@medietilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, shs@morgenbladet.no, ivan.solhaug@morgenbladet.no, am@morgenbladet.no, stine.abrahamson@morgenbladet.no, ab@morgenbladet.no

Hei,

hun kollegaen din (Hanne) var ikke enig.

Hu beskyldte meg for å ikke ha sagt opp ordentlig i september.

Så dette er skitt-kasting og tull og tøys fra dere, må jeg si.

Så dette må jeg klage på.

Jeg har også bedt om å få svar fra daglig leder (administrerende direktør).

Og det kan jeg ikke se at har skjedd.

Så det må jeg klage på.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

PS.

Dere burde kanskje ikke ha de 'nerdete'/'russiske'/intrikate interface-menyene deres, når man skal si opp.

Det er kanskje bedre (mer kundevennlig) å ta sånt per mail.

Da får man også en kvittering/dokuentasjon, i sitt e-post-program, om dette.

Så her har dere litt å gå på.

Skjerpings!

PS 2.

Jeg så også at en av deres ansatte i markeds-avdelingen heter Butt.

Og da jeg jobba som Rimi-leder, så ble jeg sendt til Rimi Bjørndal, for å jobbe der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

Og da het en av mine underordnede Shomaila Butt (som var fra Rimi Klemetsrud, som ble gjort om til Rimi Mortensrud, på den tida).

Så kanskje det er hu som tuller.

Skjerpings!

tor. 9. nov. 2023 kl. 14:15 skrev Morgenbladet as <abo@morgenbladet.no>:

Hei

Alle her er enige om at du sa opp i september, men du får perioden du har betalt for. Du har betalt til og med 20 november, derfor stopper abonnementet etter det slik at du får det du har betalt for. Når den betalte perioden er over, så stopper abonnementet. 

Vi ønsker deg en god dag.

Med vennlig hilsen

Marie 

Kundeservicesjef for Morgenbladet

 

 

 

--------- Opprinnelig melding ---------

Til: "Morgenbladet as" <abo@morgenbladet.no>

Dato: 09.11.2023

Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

Emne: Re: Re: Re: Re: Varsel om fornyelse

 

 

Hei,

 

jeg mener som nevnt i tidligere mailer at dette abonnementet ble avbestilt

i september.

 

Så dere tuller/lager helvete, når dere sier (i november) at dette

abonnementet fortsatt er aktivt.

 

Så hva skal dette bety, lurer jeg.

 

Dere burde også sende folk mailer, når de avbestiller, sånn at de slipper å

ta skjermbilde-kopier, når de avbestiller.

 

Her kvemer dere til den store gullmedaljen, mener jeg.

 

Så det må jeg klage på.

 

Jeg ønsker å få svar fra daglig leder om dette.

 

Skjerpings!

 

Erik Ribsskog

 

 

tor. 9. nov. 2023 kl. 13:46 skrev Morgenbladet as <abo@morgenbladet.no>:

 

> Hei Erik,

>

> Takk for din henvendelse. Du bestilte ett abonnement 09.09.2023 som

> gjelder for ti uker. Abonnementet er betalt til og med 20.11.2023. Det at

> det står kanseller stopp inne på min side, betyr at abonnementet ditt vil

> stoppe den 21 november. Det kan du også se nå når du logger inn på min

> side. Legger ved skjermbilde av det her. Bekrefter igjen at abonnementet

> ditt er betalt til og med 20.11.2023 og vil stoppe etter dette.

>

>

> Vi ønsker deg en god dag.

>

> Med vennlig hilsen

> Marie

>

> Kundesentersjef for Morgenbladet

>

>

>

>

>

>

>

>

>

> --------- Opprinnelig melding ---------

>

> Til: "Morgenbladet as" <abo@morgenbladet.no>

>

> Dato: 09.11.2023

>

> Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

>

> Emne: Re: Re: Re: Varsel om fornyelse

>

>

>

>

>

> Hei,

>

>

>

> jeg var også inne på 'Min Side' før jeg sendte den første mailen.

>

>

>

> Og da stod det: 'Kanseller stopp'.

>

>

>

> Så det abonnementet var stoppet og alt i orden, fra før.

>

>

>

> Så du juger så det renner av deg (virker det som).

>

>

>

> Jeg har bedt om å få svar fra en overordnet.

>

>

>

> Og jeg kan ikke se at det har skjedd.

>

>

>

> Så det må jeg klage på.

>

>

>

> Skjerpings!

>

>

>

> Erik Ribsskog

>

>

>

> PS.

>

>

>

> Jeg har som hobby å drive med slektsforskning.

>

>

>

> Så jeg har bestilt kjempe-mange avis-prøve-abonnement de siste årene.

>

>

>

> (Når jeg har sett på 'Bokhylla' at det står noe om slekta, i den og den

>

> blekka.

>

>

>

> Men at dette der ikke er tilgjengelig for offentligheten).

>

>

>

> Og jeg har også gått på datalinja og NHI.

>

>

>

> Og det er bare forbokstaven.

>

>

>

> Så jeg tror jeg klarer å skjønne de fleste menyer.

>

>

>

> Så dette er giftig sludder og æreskrenkelser fra dere.

>

>

>

> Så det må jeg klage på.

>

>

>

> Skjerpings!

>

>

>

>

>

> tor. 9. nov. 2023 kl. 12:34 skrev Morgenbladet as <abo@morgenbladet.no>:

>

>

>

> > Hei

>

> >

>

> > Du var inne på min side og la inn stopp 19/9 og fikk da en

>

> > bekreftelsesboks hvor det står at du har abonnement til og med 20/11-23.

>

> > Denne måtte du huke av på. Jeg bekreftet oppsigelsen din her nå når du

>

> > sendt mail.

>

> >

>

> > Det 10 ukers tilbudet du bestilte gjaldt fra 12/9 til og med 20/11-23.

>

> >

>

> > Vi ønsker deg en god dag.

>

> >

>

> > Med vennlig hilsen

>

> > Hanne

>

> >

>

> > Morgenbladet Kundeservice

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > --------- Opprinnelig melding ---------

>

> >

>

> > Til: "Morgenbladet as" <abo@morgenbladet.no>

>

> >

>

> > Dato: 09.11.2023

>

> >

>

> > Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

>

> >

>

> > Emne: Re: Re: Varsel om fornyelse

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Hei,

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > ifølge min syvende sans, så ble dette abonnementet avbestilt i september.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Men det tilslører dere, på deres 'same-måte', må jeg si.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > For når jeg avbestiller i september og dere later som i november, at jeg

>

> >

>

> > ikke har avbestilt.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Så er det at dere kødder, må jeg si.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Så dere burde skamme dere.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Ikke sender dere mailer heller, når folk avbestiller.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Man får ikke noe dokumentasjon på avbestillingen (virker det som).

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Og så begynner dere å kødde, rundt dette.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Så det må jeg klage på.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Jeg vil gjerne ha svar fra en overordnet om dette.

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Skjerpings!

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > Erik Ribsskog

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > tor. 9. nov. 2023 kl. 12:16 skrev Morgenbladet as <abo@morgenbladet.no>:

>

> >

>

> >

>

> >

>

> > > Hei,

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Vi bekrefter at digitalabonnementet på Morgenbladet med kundenummer

>

> >

>

> > > 3555349 til ERIK LØVENBALK RIBSSKOG er stoppet.

>

> >

>

> > > Du har digital tilgang til og med: 20.11.2023

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Vi ønsker deg velkommen tilbake som abonnent ved en eventuell senere

>

> >

>

> > > anledning.

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Med ønske om en god dag.

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Med Vennlig Hilsen

>

> >

>

> > > Hanne

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Morgenbladet Kundeservice

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > --------- Opprinnelig melding ---------

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Til: "Morgenbladet Elektronisk" <abo@morgenbladet.no>

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Dato: 09.11.2023

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Emne: Re: Varsel om fornyelse

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Hei,

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > jeg mener at denne skal være avbestilt.

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > Erik Ribsskog

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > tor. 9. nov. 2023 kl. 11:20 skrev Morgenbladet Elektronisk <

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > abo@morgenbladet.no>:

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > > Hei ERIK.

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > > Det er snart på tide å fornye tid abonnement hos Morgenbladet.

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > > Om en uke vil ditt kort belastes for neste periode av Morgenbladet

>

> >

>

> > > digital.

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > > Mvh Morgenbladet

>

> >

>

> > >

>

> >

>

> > > >

>

> >

>

> > >

>

> >

>

PS.

Shomaila jobber visst for politiet:

Mer fra Instagram

PS.

Her er mer om dette:

Min tidligere 'Rimi-undersott' Sobia, har visst gått konkurs, med tidligere Rimi Bjørndal. Noe sånt. (Fra Aftenposten 28. februar 2013)

PS.

Denne butikken hadde en omsetning, på cirka 35 millioner, i 2005, (da den vel ble drevet, som Rimi Bjørndal), så dette var en stor Rimi-butikk, som lå langt over snittet, på cirka 27 millioner, i årsomsetning, (og 'min' Rimi-butikk Rimi Kalbakken lå litt høyere igjen, (enn Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det, fra 2000/2001):



http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:w5Cb_MKdOp0J:www.nettkatalogen.no/firmainfo/bjoerndal_dagligvarehandel_as/1973643610.htm+&cd=32&hl=no&ct=clnk&gl=uk&client=opera

PS 2.

Det som har skjedd på Bjørndal, (siden jeg jobba der), er at Rema har starta butikk der.

Og den har kanskje tatt noen av kundene fra Rimi/Sobia Hussain, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Noe annet som har skjedd, er jo at Rimi/ICA Norge ble kjøpt opp, av Coop.

Så Rimi sine franchise-tagere, fikk det kanskje ikke så lett, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Denne butikken het Rimi 3126 Bjørndal, da jeg jobba der, (jeg jobba der som assisterende butikksjef fra våren 1996 til høsten 1998 og som låseansvarlig fra sommeren 2002 til høsten 2003):



https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-norsk-butikkdrift-as-coop-prix-bjoerndal-100029183S1

PS 5.

Nå har de både Rema og Prix på Bjørndal, (men da jeg jobbet der, så var det bare Rimi):



https://www.partners.no/leilighet-selveier-søndre-nordstrand-oslo-elgtråkket-60a/5170292/nordvikpartners/oslosyd/haleem-wahid

PS 6.

Da jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobbet som fra våren 1996 til høsten 1998), så stengte Klemetsrud senter, (for å bli bygget om til Mortensrud senter), så i en del måneder, så var nok da Rimi Bjørndal, en av Oslo's største Rimi-butikker.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 5 - Kapittel 164: Enda mer fra Rimi Bjørndal

På de fire årene, jeg hadde jobbet som butikksjef, (og liksom vært borte, fra Rimi Bjørndal).

(Nemlig mellom 1998 og 2002).

Så hadde postkontoret på Bjørndal, blitt lagt ned.

Og Rimi Bjørndal hadde begynt med post i butikk, da.

Samtidig så hadde Rimi Bjørndal bygget ut.

For den kroa, som var i samme bygg, som Rimi Bjørndal, (på Granberg Senter), hadde blitt stengt.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Og Rimi Bjørndal hadde tatt over denne kneipa, (eller om det var en restaurant), sine lokaler, da.

Så Rimi Bjørndal hadde også bygget ut, en god del.

Så omsetningen der, den lå like høyt cirka, (nemlig på drøye 800.000 i uka vel), som på Rimi Kalbakken, (som jo tidligere hadde vært et ICA supermarked), som var den største butikken, som jeg jobbet på, som butikksjef.

Men i tillegg, så hadde jo Rimi Bjørndal både post i butikk og tipping.

Så Rimi Bjørndal må vel sies å ha vært blant de fem største Rimi-butikkene, i Oslo, på den her tida.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Av de Rimi-butikkene, som jeg kjenner litt til, så var det vel bare Rimi Mortensrud og Rimi Manglerud, som kunne måle seg, med Rimi Bjørndal, på den her tida.

Selv om vel begge disse butikkene hadde en god del høyere omsetning, enn Rimi Bjørndal.

Så må man vel si at Rimi Bjørndal tok igjen litt av denne forskjellen i omsetning, siden Rimi Bjørndal også hadde post i butikk og tipping, da.

Så det var ikke noen kiosk akkurat, som jeg jobba på, som låseansvarlig, under de tre første semestrene, som jeg studerte, ved HiO IU.

(Da jeg liksom skulle ta det litt rolig, (noe jeg hadde avtalt med fastlegen min osv.), for å komme meg igjen, etter en del slitsomme år, i Rimi.

Men man kan kanskje si det sånn, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, saboterte litt for meg.

Ved at jeg først måtte være 'sommerbutikksjef' og så låseansvarlig, på kanskje den travleste butikken, i Norge, (for å si det sånn).

(For Rimi Bjørndal hadde jo også lav snitthandel og høy flaskepant.

Noe som gjorde det ble mer arbeid, for de ansatte, på Rimi Bjørndal, enn på andre butikker, som hadde høyere snitthandel og lavere flaskepant.

For lønnsbudsjettet ble regnet ut, med omsetningen, som utgangspunkt.

Og ikke med flaskepant og snitthandel, som utgangspunkt, da.

Som jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Da kan man vel kanskje si det sånn, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, tulla litt med meg.

Siden hu liksom plasserte meg i den travleste Rimi-butikken, da.

(Istedet for i en roligere butikk).

Etter at jeg hadde møtt veggen, på Rimi Kalbakken, et par år før det her, da.

Og vært sykmeldt, i to-tre måneder, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo vært tippeansvarlig, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, (noen år før det her).

Og to av butikkene, som jeg jobba, som butikksjef i, (nemlig Rimi Lambertseter aka. Rimi Nylænde og Rimi Langhus), hadde også hatt tipping.

Det var ihvertfall sånn, (husker jeg), at jeg ofte hadde tippinga, på de vaktene, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

Og tippinga, den var plassert, sånn at man måtte gå gjennom posten da, (for å komme fra, til tippekassa).

Og i posten, så pleide det ofte å jobbe unge innvandrerdamer, da.

Det var Songül, som var kurdisk, vel.

Det var Anica, som var fra Pakistan, vel.

Og det var Fiza, som også var fra Pakistan, vel.

Dette var unge og nette damer, alle tre, (selv om Fiza var litt høyere, enn de to andre), og som alle var i begynnelsen av 20-årene, da.

Anica og Songül, de kunne jo nesten gå for å være to tretten-fjorten år gamle jenter, (eller noe sånt).

For de var ganske lave og tynne, da.

Og de hadde vel litt pupper, men ingen av disse tre innvandrerdamene hadde noe særlige store rumper da, (for eksempel).

Songül hadde jo for eksempel spilt håndball, og var lav og spinkelt bygget.

Og Anica hadde også cirka samme kroppsform, (mener jeg å huske).

Så disse to innvandrerdamene, de kunne jo gå for å være jenter som var i begynnelsene av tenårene, omtrent.

(Noe sånt).

Mens Fiza så litt eldre ut, da.

Og når jeg skulle ta tippinga, så måtte jeg ofte tråle meg forbi Anica og Songül, da.

(Eller hvem det var som stod i posten, da).

Så det var jo nesten uanstendig, måten som tippinga og posten, var bygget, (i samme seksjon liksom), da.

Og en gang, så var det sånn, at jeg dulta borti hu Anica da, (husker jeg).

(Uten at det var med vilje).

Mens jeg var på vei til eller fra tippinga, da.

Og da, så sa jeg 'sorry', (husker jeg).

Men det likte ikke hu Anica da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

For da mener jeg at jeg overhørte det, at hu klagde til hu Songül, da.

På at jeg hadde sagt sorry, når jeg kom borti henne, da.

For sånt skule man ikke si sorry for da, (av en eller annen grunn), mener jeg at jeg overhørte, at hu sa.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg skulle ta tippinga.

Så husker jeg det.

At Anica og Songül.

De pleide noen ganger å bare sitte på gulvet, i inngangspartiet, til posten og tippinga der.

For de hadde ganske korte bein, da.

Så de fikk liksom akkurat plass til beina sine, i den passasjen, som var, mellom veggen til Granberg senter, og en skillevegg, som stod mellom posten og resten av butikken, da.

(Noe sånt).

Og da måtte jeg liksom tråkke over beina, til de her innvandrerjentene da, (husker jeg).

(For å komme fram til tippekassa).

Men hvorfor Songül og Anica bare satt sånn, på gulvet, (på Rimi Bjørndal).

Det veit jeg ikke.

Men de var vel kanskje slitne da, (må man vel tippe på).

Men dette må vel ha sett rart ut, for kundene, (vil jeg vel tro).

Når de så at disse to unge innvandrerdamene, bare satt på gulvet der da, liksom.

(Når kundene for eksempel skulle tippe eller hente en pakke i posten, da).

Men det var litt uklart for meg, hvordan Rimi Bjørndal var organisert, (må jeg innrømme).

For det burde kanskje ha vært et organisasjonskart der.

(For å si det sånn).

For var posten en egen enhet, (som sorterte under butikksjefen).

Eller var posten underlagt for eksempel den som hadde lederansvaret, på en bestemt vakt.

(Et lederansvar som jeg vel ofte hadde, på mine vakter.

Siden jeg var låseansvarlig, da).

Det er ikke klart for meg, (må jeg innrømme), hvordan dette var.

Så det burde kanskje ha hengt et organisasjonskart, på spiserommet for eksempel, på Rimi Bjørndal, da.

(Selv om jeg ikke var så ofte, på det spiserommet, må jeg innrømme.

For å spise mat, det ble det lite tid til der, for meg.

For da ville jeg nok ikke fått mye matro, for å si det sånn.

Siden jeg liksom var den som hadde ledervakta ofte, da.

Og da nok ville ha blitt mast på hele tida, hvis jeg hadde satt meg ned, for å spise, på spiserommet der).

Siden Rimi Bjørndal var en rimelig komplisert Rimi-butikk, da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo en del erfaring, i å jobbe med tipping.

(Fra da jeg var assistent, på Rimi Bjørndal fra 1996 til 1998.

Og fra da vi begynte med tipping, på Rimi Nylænde, (mens jeg jobba der, som butikksjef), fra 1999 til år 2000.

Og fra da jeg jobba på Rimi Langhus, som butikksjef, fra år 2001 til 2002.

Og jeg var jo tippeansvarlig, (og fikk kommisjonærkort, som ga gratis inngang, på Tippeliga-kamper osv.), på Rimi Bjørndal, fra 1997 til 1998.

Og på Rimi Nylænde, fra 1999 til år 2000.

Og min farmor, Ågot Mogan Olsen, hu pleide å tippe hver uke, da.

De samme 16 rekkene hver uke, (var det vel).

Så jeg hadde litt kjennskap til tipping, da).

Men på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Altså fra år 2002 til 2003).

Så syntes jeg at noen av tippe-kundene var litt rare da, (husker jeg).

Det pleide to-tre ganger, å dukke opp en tippe eller Lotto-kunde, som hadde veldig vanskelige kuponger.

Like før fristen, for det spillet, gikk ut.

Og like før fristen for Lotto gikk ut, (må det vel ha vært).

(Som vel var klokken 18, på lørdagene).

Så pleide det å stå en liten kø, på 4-5 stressede kunder, i tippekassa, da.

Og noen få ganger, så pleide det liksom å dukke opp en sånn 'sabotør-kunde', da.

(Ei ganske lav middelaldrende dame, mener jeg å huske).

Men tippelapper som var så vanskelige å få godkjent, da.

At jeg begynte å lure litt på om det var noe galt, liksom.

For hvis jeg hadde brukt mer enn fem minutter, på å få gjennom disse rare kupongene.

(Noe litt mindre erfarne folk, i tippekassa, nok kanskje kunne ha tenkes å brukt).

Så ville jo fire-fem tippekunder endt opp med å ikke få spille.

Og for mange, så er nok denne Lotto-spillinga ukas høydepunkt, da.

Så da ville nok disse kundene blitt rasende, er jeg redd.

Så det kunne faktisk være litt dramatisk, å jobbe i tippekassa, noen ganger, på Rimi Bjørndal.

Like før fristen, for et spill, gikk ut, på en travel handledag, da.

Og da gjaldt det å prøve å holde tunga rett i munnen, og være kald i huet, da.

Hvis ikke, så kunne det gå galt, og klokka ville plutselig ha passert 18, uten at de siste kundene ville ha få tippet, da.

Og da hadde nok den som stod i tippekassa, fått skylda, tror jeg.

Uansett hvor vanskelige tippelapper, som den som stod først i tippekøen, hadde klart å lage, da.

(For hvis tippelappene ikke gikk gjennom.

Så måtte noen ganger den som stod i tippekassa taste inn disse tippelappene manuelt, da.

På tippekassa.

Noe som kunne være litt pirkete.

Og litt stressende.

Spesielt hvis dette var like før et spill stengte.

Og det stod en lang kø, foran tippekassa, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ei kunde-dame, på Bjørndal, som Songül Özgyr hata, (husker jeg).

Og dette var ei dame, i 40-50-årene vel, med mørkt, krøllete hår.

(Og som hadde ei lyshåra tenåringsdatter, vel).

Og som pleide å kjøpe lettøl hver dag.

(Mener jeg at ble sagt, ihvertfall).

Så hu dama var kanskje alkoholiker, da.

Men hu kjøpte bare lettøl, for å liksom prøve å dekke over denne alkoholismen, da.

(Noe sånt).

Og jeg mener å huske det, at Songül Özgyr pleide å skrike til hu her kunde-dama, i butikken, da..

(Det var vel nesten sånn, at hu Songül ble hysterisk, bare hu dama viste seg, i butikken, liksom.

Hvis jeg skjønte det riktig).

Og jeg mener også å huske det at hu Songül Özgyr tok opp, på et personalmøte, (eller om det var på en varetelling, eller noe sånt), at hu ikke likte hu kunde-dama, da.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og da var det ingen som sa til Songül Özgyr det, på det personalmøtet, (eller hva det var igjen).

At hu skulle oppføre seg ordentlig, mot kundene, da.

Så denne konflikten, mellom en ansatt og en kunde.

Den ble ikke forsøkt roet ned, av butikksjefen, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Enda det kun var en matbutikk, på Bjørndal, på den her tida.

(Bortsett fra en innvandrerbutikk (som lå like ovenfor Rimi Bjørndal), vel.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, den første tida, som jeg jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.

(Etter at butikksjef Irene Ottesen hadde kommet tilbake, fra sommerferie.

Sommeren/høsten 2002.

Og jeg hadde gått over fra å jobbe, som sommerbutikksjef, til å jobbe som vanlig låseansvarlig, da).

At jeg ble sendt, av butikksjef Irene Ottesen.

For å hente en handlevogn, som noen hadde dratt med, langt borte i 'hutta-heita', på Bjørndal  der, (husker jeg).

Så da måtte jeg liksom gå på en slags 'safari', da.

Innimellom rekker av terrasseblokker, som stod plassert, nesten på rad og rekke, på den ene siden av Slimeveien, da.

(Den andre siden av Slimeveien, var det bygget en gangbro, som gikk over til, (mener jeg å huske).

Men det var vel ingen bebyggelse, på den andre siden av Slimeveien.

Så Bjørndal var nok kanskje ment å bli enda større.

Men byplanleggerne hadde kanskje surra litt, da.

Noe sånt).

Og da, så stod denne handlevogna, midt i et slags friområde, (eller noe sånt), da.

Og jeg følte meg litt rar, (husker jeg).

Når jeg gikk i Rimi-klær.

Langt 'borti der', liksom.

(På Bjørndal, da).

For å hente den her handlevogna, da.

Men da jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal, (under butikksjef Kristian Kvehaugen), fra 1996 til 1998.

Så hadde jeg jo kjørt med HiAce-en min, til fyllinga, (nemlig Grønmo), som lå ikke så langt unna Bjørndal, da.

Med en handlevogn, som ikke passa, sammen med de andre handlevognene, da.

(En handlevogn, som noen ungdommer, kanskje hadde dratt med, den snaue halvmila, (eller hva det var), fra Rimi Klemetsrud.

Lurer jeg på nå, ihvertfall.

Men så langt tenkte jeg vel ikke, på den her tida).

Og som derfor stod og lagde rot hele tida, (inne på Rimi Bjørndal), liksom.

(Noe sånt).

Så jeg var litt vant med å være den som ordna opp, hvis det var noen problemer, med de her handlevognene, (på Rimi Bjørndal), da.

(Kan man vel nesten si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var Gokk-Hilde som sa, (i 1996 en gang, må det vel ha vært), at den gangbrua, på Bjørndal, ikke gikk noen steder.

Og at det ikke var bygget noe, på den andre sida, av Slimeveien.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så var det det, som Gokk-Hilde sa, på jobben).

Men jeg så på Google Maps i dag, (torsdag 7. februar 2013).

Og nå ser jeg det, at det faktisk er noe bebyggelse, (og noen friområder vel), på den andre sida, av den her gangbrua, da.

Så jeg må nesten si at Bjørndal Hilde aka. Gokk-Hilde har lurt meg litt, da.

Det er vel ikke så langt unna at hu har gjort det, ihvertfall, (vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 4 - Kapittel 68: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo VII

En gang, høsten 1993, (må det vel antagelig ha vært), da jeg jobba, på Rimi Karlsrud.

Så satt jeg i kassa der da, aleine, (så jeg må nok ha jobba en tidligvakt vel, (eller noe), som ekstrahjelp/ringehjelp), mens ei mørkhuda dame, i begynnelsen av 20-åra vel, spurte meg, om hvor den og den skolen var, da.

Og da måtte jeg ringe opp kontoret da, (var det vel), på callinga.

For jeg hadde jo det i blodet, (nær sagt), at jeg skulle være høflig mot kundene og yte god kundeservice.

Fra tiden på handel og kontor og på NHI.

Og fra jobbing på CC Storkjøp og Matland/OBS Triaden.

Men da bare kom det fra hu Liv, (som seinere ble butikksjef, i Rimi, i Grenseveien), husker jeg, at 'åja, deeeen skolen ja'.

For da skjønte nok hu Liv, at det her var ei flyktning-dame, som skulle på norsk-kurs, da.

(På en nedlagt skole, (eller noe), vel).

Så da var hu Liv skikkelig nedlatende da, (må jeg nok si).

Siden det her var en farget person da, (vil jeg nok tippe på).

Så hu Liv, hu var nok ikke en 'kundeservice-person', sånn som meg.

Nei, hu var noe mer den lokale 'nazi-jenta', eller noe, (virka det som for meg, ihvertfall).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under VM i friidrett, i Gøteborg, (som var i august 1995, så jeg på Wikipedia nå).

Så hadde butikksjefen, på Rimi Nordstrand, (en jeg ikke husker hva heter nå), han hadde vunnet en reise, til VM i friidrett, i Gøteborg, da.

Gjennom Rimi, (eller en av leverandørene til Rimi), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg hadde vært på diverse fruktkurs, og etter at vi hadde lagt opp frukta selv, i et halvt år, (eller noe), på Rimi Nylænde.

Så hadde nok distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, inntrykk av det, at jeg var flink i frukta, da.

For hu spurte meg, (som kun hadde jobba som leder, på Rimi Nylænde).

Om ikke jeg kunne jobbe en tidligvakt, på Rimi Nordstrand.

Siden han sjefen der, hadde vunnet en tur, til Gøteborg.

For de trengte bare en person der, som kunne legge opp frukta da, sa Anne-Katrine Skodvin.

(Siden kundene på Nordstrand, kanskje var litt snobbete, da.

Så måtte liksom frukta der se bra ut, da.

Noe sånt).

Og jeg ble kanskje litt smigra da, av å bli spurt om jeg ville jobbe en ledervakt, på en annen Rimi-butikk, da.

Så det slo jeg til på, da.

For da tenkte jeg vel også det, at jeg fikk litt 'stjerne i boka', siden jeg var en fleksibel Rimi-medarbeider, da.

Sånn at dette kanskje ville hjelpe karrieren min, i Rimi, da.

Siden jeg da også fikk erfaring, i å jobbe som leder, i fler Rimi-butikker, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg dro oppom Rimi Nordstrand der, da.

Og fikk nøkler til butikken osv., av butikksjefen vel.

Dagen før jeg skulle jobbe der, eller noe.

Men jeg er jo b-menneske.

Så det skar seg jo helt, på Rimi Nordstrand.

For jeg klarte å starte alarmen der, husker jeg.

Når jeg skulle låse meg inn der, da.

Klokka sju om morgenen.

Og etter det, så surra jeg litt, i frukta der og, husker jeg.

For de hadde nemlig en kampanje på reddiker der.

Nemlig reddiker i bunter.

Som de hadde stukket ned, innimellom alle de andre grønnsakene der, da.

Sånn at kun hodene på reddikene stakk opp, da.

Men kvasten, på reddikene, de hadde visnet, da, (fant jeg ut).

Mens reddikene så ok ut, da.

Så jeg var ikke sikker på om jeg skulle ta ut de reddikene av disken, eller ikke, (husker jeg).

Det samme med bananene.

Det var ganske mange bananer, som var litt brune der da, husker jeg.

(I en egen banan-sjokkselger, i tre, som de hadde der.

Som jeg ikke hadde sett noe lignende av før, vel).

Som jeg ikke var sikker på om jeg skulle ta ut, eller ikke, da.

Og alarmen hadde jo gått og.

Så jeg var nok litt ør i hue, da.

Når jeg jobba der.

Og jeg dreiv og tenkte på det her med de reddikene og de brune bananene da, (husker jeg).

Så jeg hadde det ikke så morsomt, da jeg jobba der da, (husker jeg).

Og de som jobba i kassa der.

(Og muligens på gulvet).

Det var noen karer i 30-årene kanskje.

Så det var litt spesielt, husker jeg.

(For det pleide ikke å være mannfolk, såpass oppe i åra, som satt i kassa).

Og de karene, de var nok vant til å bli utsatt for en annen lederstil, enn den strenge, som jeg hadde blitt tillært, nede på Rimi Nylænde.

For jeg skjønte det, at medarbeiderne på Rimi Nordstrand der, de likte ikke at jeg fulgte med på hvordan de jobba, osv.

For jeg lot blant annet døra til flaskerommet stå åpen, mens jeg tok flaskebordet der, da.

For å prøve å følge med på om medarbeiderne der jobba, da.

(For jeg syntes kanskje at det ikke var noe særlig fart i dem, da).

Og da husker jeg det, at de medarbeiderne der, begynte å prate om det her da.

(At jeg lot døra til flaskerommet stå åpen, mens jeg rydda flaskebordet).

Så de medarbeiderne på Rimi Nordstrand, de var nok kanskje ikke like 'kua', som de medarbeiderne, nede på Rimi Nylænde, muligens var, da.

(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg hadde surra rundt, på Rimi Nordstrand der, i noen timer.

Og lagt opp frukta og rydda flasker, og sånn.

Så dukka det opp en annen Rimi-butikksjef der.

Og hvem var det?

Jo, det mener jeg at var han butikksjef Rune Løvdahl, som jeg hadde vært på jobbintervju hos, på Rimi Klemetsrud, (som seinere ble bygget om til Rimi Mortensrud), den dagen, som utenriksminister Johan Jørgen Holst døde, i 1994, (var det vel).

(Nemlig 13. januar 1994, så jeg at det var, på Wikipedia nå).

Og han Rune Løvdahl, han var rimelig mutt og nesten litt aggressiv, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Kanskje han bar på noe nag til meg, etter det mislykkede jobbintervjuet, på Rimi Klemetsrud, cirka et og et halvt år, før det her?

Hva vet jeg.

Jeg oppdaterte ihvertfall han Rune Løvdahl, om 'ståa', i frukta der, da.

Om at jeg ikke var sikker på, om jeg skulle ta ut de reddikene og de litt brune bananene, av fruktavdelingen der, da.

Og så måtte jeg gå, da.

For jeg skulle nemlig også jobbe seinvakt på Rimi Nylænde, den dagen.

Og da gikk jeg vel bare, fra Rimi Nordstrand, og ned til Rimi Nylænde, (mener jeg å huske).

For jeg visste ikke hvilken buss jeg skulle ta, (hvis det gikk noen sånn buss), oppi der.

For å komme meg ned til Lambertseter, da.

Så det var vel en gåtur, på en halvtime, eller noe, kanskje.

Også jobba jeg seinvakta, på Rimi Nylænde, da.

Hvor butikksjef Elisabeth Falkenberg, vel jobba tidligvakta.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han het vel forresten muligens Geir, han butikksjefen, på Rimi Nordstrand, tror jeg.

(Men dette var ikke samme Geir, som fikk sparken, en tid før det her vel, for å ha tulla, med safen, på Rimi Karlsrud).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da hu Solveig, (som er fra like ved der Flo-brødrene er fra, på Vestlandet), skulle slutte.

Så fikk jeg i oppdrag, av Hilde fra Rimi Hellerud, (var det vel), å gå opp til Lambertseter Senter, (eller Lambertseter Sentrum, som det vel egentlig heter), og kjøpe en bukett blomster, til Solveig, i blomsterbutikken der, da.

Jeg forklarte bare til dama i blomsterbutikken, at buketten var til en medarbeider, som skulle slutte, (etter mange år i jobben, da).

Og sa cirka hvor mye, som buketten skulle koste, da.

(Nemlig et beløp som Hilde fra Rimi Hellerud vel hadde bestemt vel).

Og da lagde hu blomsterbutikk-dama en skikkelig fin blomsterbukett, da.

(Må man vel si).

Som jeg måtte gi til hu Solveig, da.

Og hu Solveig, hu skrøyt fælt av blomstene, da hu Hilde fra Rimi Hellerud, (var det vel), takket for samarbeidet da, (nede på spiserommet der, var det vel).

(For jeg mener å huske det, at det var hu Hilde fra Rimi Hellerud, som sa mest.

Og ikke butikksjef Elisabeth Falkenberg).

For samarbeidet, mellom Solveig fra Vestlandet, og butikksjef Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud.

Det hadde vel ikke gått så bra, vel.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så Solveig fra Vestlandet, hu flytta tilbake igjen, til Vestlandet, da.

(Etter et par tiår vel, i Tigerstaden).

Sammen med sin tenåringsdatter Belinda da, (som butikksjef Elisabeth Falkenberg kalte for Bellona).

Sommeren/høsten 1994, (eller noe sånt), må vel det her ha vært.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 6: Enda mer fra Rimi

En gang, som jeg møtte hu Sophie, på T-banen, på vei til jobb, (må det vel ha vært).

Så prata vi om studier og sånn, da.

Og jeg fortalte vel det, at jeg hadde gått to år, på NHI, men mangla sju vekttall da, på å få en grad.

(Jeg hadde 33 av 40 vekttall, da).

Men jeg fortalte vel også det, at jeg lurte på, om jeg skulle prøve å få meg en karriere, i Rimi.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var jo nedgangstider, på begynnelsen, av 90-tallet.

Og vi fikk jo høre det, det første året, på NHI.

(Av en elevrådsformann, eller noe).

At det ikke var lett, å få jobb, etter kun to år, på NHI.

Så det frista ikke så mye, husker jeg, å fortsette med studier.

For jeg var jo ikke garantert jobb, uansett, selv om jeg fikk med den kandidat-graden, fra NHI.

Og en ting som ihvertfall ikke fristet.

Det var å få mer gjeld.

For jeg syntes vel at jeg hadde nok studielån.

Den regningen, på 5-6.000, som jeg fikk fra Lånekassa, mens jeg var i militæret.

Den ga litt avsmak, på å ta opp mer lån, må jeg si.

Siden jeg jo fikk den regninga, mens jeg avtjente førstegangstjenesten.

Noe som jeg nesten syntes, at var som å få et slag på trynet.

Hvordan forestilte Lånekassa seg det, at en som tjente 900 kroner hver fjortende dag, skulle klare å betale en sånn regning?

Nei, det ble bare dumt, syntes jeg.

Så jeg bestemte meg for det da, (i 1993), at jeg ikke ønsket å ha mer studielån, da.

Og istedet så satset jeg bare på å få meg en karriere, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke sånn, at det å jobbe i butikk, var plan A.

Nei, det jeg egentlig ønsket, etter at jeg var ferdig med militæret.

Det var å få meg en kontorjobb, som ikke var så slitsom, sånn at jeg kunne drive med programutvikling, (sånn som å for eksempel fortsette med kryssordprogrammet mitt), på fritida.

(Noe jeg vel også fortalte om, til Glenn Hesler og muligens søstera mi vel.

At jeg ville prøve å få til.

Og jeg prata vel også om det her, med han jeg haika med, fra ved Ilseng der, mens jeg var i Geværkompaniet, (innimellom EU-diskuteringa).

(Dagen før jeg møtte Nina Monsen, for siste gang, på Stovner Senter, våren 1993).

At jeg syntes at det var artigere, å jobbe med programutvikling, enn i kassa, i en butikk, for når man drev med programutvikling, så fikk man liksom se et resultat, av alt arbeidet, da.

Mens når man jobbet i kassa, i en butikk, så var det liksom ganske hardt arbeid, hele tiden, uten at man fikk se noen særlig resultater av det, da.

Ihvertfall ikke som en vanlig kassamedarbeider).

Så jeg søkte masse kontorjobber da, etter militæret.

Men jeg fikk ingen av dem.

(Av en eller annen grunn).

Så man kan si det, at å få en datajobb, det var plan A.

Men sjansen for å få det, trodde jeg var liten, etter at jeg ikke fikk en datajobb, i Forsvaret.

Så da gikk jeg for plan B, som var å få meg en enkel kontorjobb, mens jeg drev med programutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.

Men det gikk også i vasken, siden jeg ikke fikk meg en kontorjobb.

Så da gikk jeg for plan C, som var å få meg en karriere i Rimi.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og søstera mi bodde jo også hos meg.

Så studier var egentlig lite aktuelt.

For søstera mi var også arbeidsledig, og hu hadde enda mindre penger enn meg.

Og vi hadde felles økonomi, (må jeg vel si).

(Eller egentlig min økonomi, må jeg vel si.

For søstera mi var vel treig, med å registrere seg som arbeidsledig, (eller noe sånt)).

For jeg husker det, at etter at jeg fikk de tre vaktene i uka, på Rimi Nylænde.

Så tenkte jeg jo sånn, at stormen var ridd av liksom, (når det gjaldt økonomien min).

Men da var det en siste regning igjen da, å betale.

Husker jeg, at søstera mi gjorde meg oppmerksom på.

Også satt søstera mi meg liksom på prøve da, og spurte hvordan jeg skulle få betalt den regningen, da.

(Som jeg ikke husker akkurat hva var nå).

Og da sa jeg det, (siden jeg jo visste at jeg hadde kontroll, jeg hadde jo tre vakter i uka, på Rimi Nylænde, og en vakt hver fjortende dag, på Rimi Munkelia, så med ekstrajobbing på Rimi Karlsrud, (når noen var syke der), så ble det nesten som heltid, og husleia på Ungbo, den var jo bare 1600 kroner, i måneden, eller noe, så da klarte jeg meg jo greit, for å si det sånn), at jeg får ringe faren min, og høre om jeg kan låne noe penger av han.

For jeg måtte jo svare noe til Pia da, syntes jeg.

Og da fikk jeg låne tusen kroner, av faren min, husker jeg.

Som han satte inn på kontoen min, eller noe.

Når skal du ha tilbake de pengene, spurte jeg.

Det skal jeg si fra til deg om, svarte faren min, da.

Og det hørte jeg aldri noe mer om.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da var jeg/vi egentlig over kneika.

For da hadde jeg jo fått en god del faste vakter og sånn.

Men Pia maste litt da, om en regning.

Nå husker jeg ikke hvilken regning, som det kan ha vært, igjen.

Men om den regningen hadde ligget, i en ukes tid, så hadde vel ikke det vært verdens undergang, kanskje.

(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan regning det her var, igjen).

Men søstera mi maste da, så jeg måtte nesten svare noe da, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde jobbet noen måneder, på Rimi Nylænde, så skulle jeg på jobbintervju, som assistent, på Rimi Klemetsrud, (der hvor det heter Rimi Mortensrud nå).

Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu hadde jeg hatt et eller to møter med.

Og til henne, så hadde jeg sagt det, at målet mitt, det var å bli assisterende butikksjef eller butikksjef.

(Så målet mitt var ikke å jobbe i Rimi, resten av livet.

Men Magne Winnem han sa det til meg.

At når man først hadde begynt å jobbe i Rimi, så så det bra ut, på CV-en, at man hadde vært butikksjef.

Så jeg satsa på å først bli assisterende butikksjef eller butikksjef da.

Og så kanskje fortsette innen data, som var mitt egentlig felt, da.

Når jeg hadde fått mer kontroll på økonomien, osv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette jobbintervjuet, det var samme dag, som utenriksminister Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.

(Og det var 13. januar 1994, så jeg på Wikipedia nå).

Dette dødsfallet, det hørte jeg om, på en radio, som stod på, på pauserommet, hvor jeg satt og venta, før jobbintervjuet.

Så jeg var litt nedfor, i jobbintervjuet, da.

Fordi Holst var nesten som en helt, i Norge, på denne tiden, siden han var en av hovedpersonene, bak Oslo-avtalen, i Midt-Østen, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Butikksjef på Rimi Klemetsrud, det var Rune Løvdahl, (mener jeg at han het).

Det viste seg at han hadde jobbet på OBS Triaden, (eller om det var Matland).

Ihvertfall så var han onkelen, til hu Cathrine Løvdahl, som jobba i frukta, på OBS Triaden, (og som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Jeg fortalte at jeg visste hvem hu var da.

For jeg hadde jo prata med henne, på spiserommet noen ganger, på OBS Triaden, om at hu studerte juss, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Løvdahl likte ikke OBS Triaden.

Men jeg hadde lest det et sted, at man ikke burde prate 'dritt', om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju.

Så jeg sa ikke noe dritt om OBS Triaden, da.

Før dette jobbintervjuet, så hadde jeg fått et tips, av Magne Winnem, forresten.

For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu var også med på dette jobbintervjuet, da.

(Hu heiv ut en far, av en ansatt, som satt på spiserommet der, forresten, husker jeg.

Før jobbintervjuet begynte).

Og Winnem hadde sagt til meg det, at Skodvin, hu likte å prate, om alt som hadde med 'supermarked', å gjøre, da.

Så det var kanskje derfor, at jeg begynte å prate om OBS Triaden da, (og at det var et stort supermarked, eller noe), da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi tre gikk litt rundt, på Rimi Klemetsrud der, da.

Og jeg forklarte det, at når jeg rydda hyller, så rydda jeg sånn, at facingen, på varene, stod samme vei.

(Nemlig rett mot kundene da).

For sånn var det nemlig ikke, i de hyllene, som vi gikk forbi, på Rimi Klemetsrud, da.

Men jeg ville forklare det, at jeg prøvde å få butikken til å se bra ut, og sånn, på Rimi Nylænde, da.

Og at jeg var en perfeksjonist da, (må man vel nesten si).

Og da begynte han Løvdahl, å prate om det, at han trengte noen til å ta melkerommet.

Og da forklarte jeg vel det, at jeg var vant til å ta melkerommet, da.

(For det hadde jeg jo pleid å ta, på både Rimi Munkelia og Rimi Nylænde, da).

Uansett, så var Løvdahl og jeg, litt uenige, om ting, som hvordan OBS Triaden var og facing av hyller, (må man vel kanskje si).

Så det endte med at jeg ikke fikk den jobben, da.

Men Anne-Katrine Skodvin, hu fortalte meg det, at hu ville heller satse på meg, på Rimi Nylænde, da.

Så når våren kom, i 1994, så begynte jeg å få opplæring, som leder, på Rimi Nylænde, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, de årene, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Rart at distriktsjef Skodvin, plasserte meg, en kar fra Vestfold, i en butikk, hvor det virket som at det var både Bandidos og noe muslimsk mafia? (N)

Sånn, når jeg tenker tilbake på den tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal nå, så kan det jo virke for meg, som at denne butikken, var midt i en slags front, med noe norsk og muslisk undergrunn da, eller hva man skal kalle det, Bandidos og noe muslimsk mafia da, må jeg vel si, at jeg synes det virker som.

Men hvorfor, ville Skodvin i Rimi, plassere meg, en kar fra Vestfold, som bare hadde bodd i Oslo, siden 1989, i en butikk, hvor det var mye mafia, eller hva man skal kalle det da.

Ble jeg brukt som noe 'target-guy' eller 'drone', av myndighetene, da jeg jobbet der?

Jeg husker jo, at Skodvin, ville ha meg som assistent på Rimi Klemetsrud, som det het før (Nå Rimi Mortensrud), som også ligger i bydel Søndre Nordstrand, i 1993.

Den dagen Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.

Men jeg og han som var butikksjef på Rimi Klemetsrud da, (noe med Løvland? Noe sånt)).

Vi kom ikke så bra overens.

Jeg sa at OBS Triaden ikke var det værste stedet å jobbe.

Og det likte ikke han, for han kjente noen som hadde jobbet der, eller i familien hans, og han var sterkt uenig i det da.

Jeg sa det bare, fordi man er jo ikke ment å prate dritt om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju osv., hadde i hvertfall jeg lest noe tips om osv.

Men men.

Det ble til, at jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i stedet.

Dette var det Skodvin som bestemte.

Og så, etter at jeg hadde opperert kneet, på Aker, i 1986, så ble jeg assistent, etter Skodvins forslag, på den større butikken, Rimi Bjørndal da.

Også i Søndre Nordstrand bydel.

Så om Skodvin er noe med etterttning, eller Stay Behind, eller noe.

Jeg vet at en med navn Skodvin, er i nyhetene innimellom, fordi han har en høy stilling innen etterettning osv.

Om det kan være en link der.

I 2005, så ble jeg jaget vekk, fra gården, til dama til onkelen min.

Det var noen folk som skulle drepe meg, hørte jeg, skyte meg.

Men jeg kom meg unna.

Jeg hadde flaks.

Hun dama til onkelen min.

Grethe Ingebrigtsen.

Hun bor nå i Østfold, hun flyttet til en gård, eller noe, der, i 2006, var det vel.

Mens onkelen min, ble på Kvelde, i Larvik, på den gamle gården hennes der.

Og hun, hadde en far, eller stefar, som også var noe innen etterettning, eller hadde vært det.

Så om det var en link der, til hvorfor jeg ble forsøkt drept?

Stay Behind, eller noe politi/ettettning, har brukt meg som noe target guy/drone.

Og da, som de ikke hadde bruk for meg lengre.

Så ville de drepe meg.

Og dette kan eventuellt, ha noe med militæret å gjøre, mistenker jeg.

Siden befalet trakasserte meg så mye der.

Jeg tror noe må ha vært galt der.

Jeg mistenker at det kan være noe sånt.

Så hvor folks rettigheter blir av i alt dette 'phoney'-e greiene, fra myndighetene, eller Stay Behind, eller hvem det er, det kan man lure på.

Jeg husker jeg leste, at Inka-sivilisasjonen, ikke blir ansett å være så høyverdig, lengre.

Etter at de fant ut, at Inkaene ofret mennesker.

Jeg vet ikke hva man skal si om vår vestlige, eller norske, sivilisasjon, da.

Men at den nødvendigvis er så særlig mer høyverdig, enn Inka-sivilisasjonen.

Det er jeg ikke så sikker på.

Jeg synes kanskje de som jobber innen Stay Behind, eller etterettning, kanskje heller skulle risikere sine egne liv, istedet å begynne å tulle, med andres liv, for eksempel mitt, som jeg nok må si, at jeg synes det virker som at, har forekommet.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog