Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

Axel har visst vært sammen med hu amerikanska, i mange år

https://www.facebook.com/ann.vestgren?__tn__=%2CdlC-R-R&eid=ARA6VvWt6s42H_q4193A8oEqy_vcWw1xjvFPk-jzzdm26z2unCC2SxbbIXS9QGeibBUeI8LCsW9bjTvN&hc_ref=ART-5BR3a05dwRzpFmgtLWFtlP1aJyaFPDXoo4Evopc7Hz6v8WynZoK-Wi_ur-giTbc

PS.

Da Axel og jeg, var ute på byen, sommeren 2017.

(Noen dager før jeg flytta, til England, for tredje gang).

Så var vi på et slags 'neger-sted', på Sofienberg.

(Et sted som tidligere var en slags bydels-kro, (hvor min Rimi-kollega Venevil Lysedal, (lillesøstera til David Hjort), pleide å henge, da hu var i tenårene).

Noe sånt).

Og så skulle Axel vise meg arven min, (som hu amerikanska hadde henta, hos onkel Martin, i Kvelde).

Og så ville Axel vente, i X antall minutter.

(Mens vi stod utafor inngangsdøra hans.

I fjerde etasje, (eller noe), i en bygård.

På Sofienberg).

Og da dukka det opp en leieboer, og ei blondine.

Og de begynte å parre seg, inne i et slags bur, (eller kube), som Axel hadde, i stua.

(Dette rommet hadde veldig tynne vegger.

Så man kunne høre alt som ble sagt/stønnet, da.

For å si det sånn).

Så om hu blondina, var hu amerikanska, med farget hår.

Hm.

Nei, hu blondina var kanskje yngre.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hu amerikanska er forresten, cirka ti år eldre, enn Axel.

(Så jeg i en avis-artikkel.

Hu amerikanska er ganske kjent.

For hu har vunnet NM i burger, blant annet.

For å si det sånn).

Så hva man skal si om det.

Man kan vel ikke si som Harald Eia, at noen liker druer og noen liker rosiner.

Men det er vel nesten litt i samme gata.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

https://www.rb.no/mat-og-drikke/restauranter/usa/lever-ut-sin-amerikanske-drom-i-lillestrom/f/5-43-588520

PS 4.

Min yngre halvbror Axel, sa i 2017, at hu amerikanska, var fra Texas.

Men hvis man ser i artikkelen overfor, så står det, at hu er, fra Minnesota.

Og det er nærmest regelen med Axel, at det er noe tull.

Axel er liksom ikke etterrettelig og sannferdig.

Men han er istedet mongo og åndsvak, da.

(For å si det sånn).

Så jeg regner egentlig ikke Axel, (for å si det sånn).

Jeg tenker bare at han har gått mange år, på spesialskole, (under oppveksten), og ikke kan regnes/telles, liksom.

Jeg tenker ikke sånn, (noen ganger), at jeg har jo en bror i Oslo/Norge.

Så hvis det skjer noe, så stiller han opp, for meg.

Sånn tenker jeg aldri, om Axel.

(Siden at han er så mongo/åndssvak/degenerert, da.

For å si det sånn).

Jeg tenker heller ikke sånn, om min yngre søster Pia og yngre halvsøster Christell.

For de er også veldig åndssvake og horete/tøsete/mongo, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg har sett på nettet, at hu amerikanska, har vært gift, med en ung pilot, (i USA), en gang.

(Da hu var ung).

Og en hu kaller bror, (på Facebook), heter Anderson.

Så jeg lurer på om pikenavnet hennes, er Anderson.

Og så har hu muligens vært gift, både med en Noel og en Vestgren, (han siste muligens en nordmann bosatt i Norge).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og så er det tante Ellen, da.

Hu er jo et kapittel for seg.

Hvis man ser i en av de forrige bloggpostene.

Så skriver tante Ellen en kommentar, på hu amerikanska sin Facebook-side.

Og det er ved siden av et bilde, i forbindelse med Axel sin 40 års dag.

Hvor Axel og amerikanska tydeligvis er på et eller annet fasjonabelt spa eller hotell, (et eller annet sted).

(Muligens i utlandet).

Og da skriver tante Ellen kun: 'Hvor'.

Hu skriver ikke, (som andre kanskje ville ha skrevet): 'Å så flott det så ut der, hva heter dette fine stedet'.

Så Ellen er kanskje litt tysk.

Hu har jo bodd, i Sveits, (hvor hu var gift med en andregenerasjons innvandrer, fra Italia), i brorparten av livet mitt.

Og Sveits det er jo liksom halvveis til Afrika, (fra Norge).

Så hu kunne jo nesten like gjerne ha bodd, i Afrika.

(For det er ganske dyrt å dra til og fra Sveits.

For å si det sånn).

Så man kan kanskje si, at der er som, at tante Ellen liksom, har gjemt seg, i Afrika, (i alle år).

Og så 'plutselig' kommet tilbake til Norge igjen.

(Som noen fra den neger-landsbyen, som var, på Frogner.

Under en verdensutstilling, i Oslo.

I gamle dager).

Så jeg skjønner meg egentlig så mye på tante Ellen.

(Siden at hu liksom har gjemt seg, i Sveits/'Afrika', i alle år).

Men hu virker også rimelig tøsete, (må jeg si).

Jeg har ikke klart å få henne, til å sende meg arv, (etter min mormor, som døde, for mer enn ti år siden).

(Selv om Larvik Tingrett ga Ellen, (og hennes yngre bror Martin), oppdraget å fordele arven.

Og min mor, (som var eldst), døde i 1999).

Og Ellen klarte heller ikke, å sende meg, mine attester og vitnemål.

(Som lå igjen etter meg, (jeg måtte rømme fra et mordforsøk), på gården til onkel Martin, (hvor Ellen liksom hadde 'negerlandsbyen' sin, da hu flytta tilbake fra Sveits)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg har trodd at den leiligheten som min lillesøster Pia fikk, (i Tromsøgata), da hu flytta fra Ungbo Skansen Terrasse, (hvor hu den første tida bodde på mitt rom), lå i Olsenbandenhuset. Men det var visst feil

PS.

Her er mer om dette:

https://e24.no/naeringsliv/i/qLwq7o/olsenbanden-huset-til-salgs-for-115-millioner-kroner

Min Bok 5 - Kapittel 121: Mer fra år 2002

Jeg var vel sykmeldt, fra Rimi, i cirka tre måneder, vinteren og våren 2002.

Og jeg brukte disse månedene til å få meg nytt førerkort, (for det gamle var jo stjålet).

Og jeg ordna med søknad til studier, (via samordnet opptak).

Og jeg syntes etterhvert at IT ble litt kjedelig.

Så jeg satt et media-studie, ved journalisthøyskolen, øverst.

Men da jeg skulle levere søknadsskjemaet mitt, til samordnet opptak.

(Som holdt til på Bislett der, i HiO sine lokaler der, vel).

Så var det en kar i 50-åra der.

Som bare sa at jeg ikke hadde bra nok karakterer, (eller noe sånt), til å studerer media, da.

Og så strøyk han det valget, fra skjemaet mitt, da.

Men dette skulle jo egentlig ha blitt behandlet av samordnet opptak, har jeg tenkt seinere.

Så om han 'gubben' var fra CIA, eller noe?

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på den tida, som jeg var sykmeldt, fra Rimi.

At tante Ellen, kom på besøk, (fra Sveits), til min søster Pia, (i Trømsøgata), da.

Og da ble jeg også invitert, på besøk, til Pia da, (mens tante Ellen var der).

Men det var et deprimerende besøk, husker jeg.

For tante Ellen hadde skrevet et dikt, på toget, til Norge, (var det vel).

Om nordmenn som dro til Svinesund, (for å handle), og sånn, da.

Og det var jo bare surr det som tante Ellen hadde diktet, (syntes jeg).

Så hu ga jo inntrykk av å være fullstendig sinnsyk, (husker jeg).

Og jeg prøvde liksom å le litt, av tante Ellen, til Pia, da.

Mens Pia var inne på kjøkkenet der, (må det vel ha vært).

(Og tante Ellen satt i stua, da).

Men Pia, hu bare skar en alvorlig grimase, (var det vel).

(Og ville liksom ikke komme seg på bølgelengde, da).

Så etter det her besøket mitt, hos Pia.

Så ble jeg så deprimert, siden tante Ellen hadde skrevet noen slags sinnsyke dikt da, (må jeg vel kalle det).

Som hu leste opp for meg.

Så jeg orka ikke å kjøre Sierra-en min hjem, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).

Så jeg bare gikk hjem, da.

Og så gikk jeg tilbake til Sofienberg der, en ukes tid seinere, (eller noe sånt), vel.

Og henta bilen min, da.

(For jeg var jo sykmeldt, på den her tida, så jeg brukte jo ikke den bilen så ofte, akkurat.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg var litt deprimert, på den her tida.

Og siden at mora mi hadde gått for å være sinnsyk.

Og siden jeg ikke var helt klar, for å dra tilbake til Rimi igjen, etter å ha vært sykmeldt, i en måned eller to.

Så fikk jeg en måned lenger sykmelding, for å ta noen skriftlige tester, for å sjekke om jeg hadde noe sinnsykdom, (eller noe sånt), da.

Men de testene, de virka bare dumme for meg, (husker jeg).

Men jeg fikk meg ihvertfall noen uker lenger fri, før jeg skulle begynne å jobbe igjen, som butikksjef da, våren 2002.

Og så slutta jeg som butikksjef, sommeren 2002.

Og da, så var avtalen min det, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe som låseansvarlig, i Rimi, ved siden av studiene, da.

For jeg bodde jo i Rimi-bygget.

Og der ble jo husleia trukket fra lønns-slippen min.

Så jeg måtte jo nesten jobbe i Rimi, hvis jeg skulle fortsette å bo der, da.

Og jeg var litt sliten og utafor, (på den her tida).

Så å flytte, det ble liksom som et 'prosjekt', da.

Og det var også vanskelig å finne billige leiligheter.

Jeg var og så på et rom, ved Frognerparken.

Og jeg hadde egentlig avtalt å flytte dit, med et eiendomsmegler-firma.

Men det rommet var så lite, da.

At det var som et hamster-bur cirka, (for å si det sånn).

Så jeg ringte seinere og hørte om det var greit, at jeg droppa det, da.

Og det var greit da, sa eiendomsmegler-firmaet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg skulle få kontrakt, som låseansvarlig.

Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det.

At jeg kunne få en kontrakt, hvor jeg fikk ubekvems-tillegg, men lavere lønn.

Og en annen kontrakt, hvor jeg ikke fikk ubekvems-tillegg, men litt høyere lønn.

Og da valgte jeg det siste, da.

For jeg likte jo å jobbe om kveldene.

Og hvis jeg skulle hatt ubekvems-tillegg, så hadde jeg kanskje ikke fått jobbet så mye, som jeg ville da, (tenkte jeg vel).

(Noe sånt).

Og jeg fikk også innvilget et års permisjon, (var det vel), fra jobben min som butikksjef, da.

I tilfelle at det ikke skulle funke, at jeg studerte, da.

For jeg var litt stressa, på den her tida.

For det er mye å tenke på, hvis man jobber som butikksjef, da.

Så jeg var ikke sikker på hvordan overgangen til studier ville bli.

Så jeg prøvde liksom å få til sånne back-up-planer, da.

Så jeg hadde reserveplaner både i Rimi, og når det gjaldt studiene, da.

Siden jeg fikk permisjon fra Rimi.

Og siden jeg gikk bachelor IT, ved HiO IU.

For der kunne man jo få en høgskolekandidat-grad, etter to år.

Og jeg hadde jo nesten en kandidat-grad, fra NHI, (i informasjonsbehandling, som har mange av de samme fagene, som et IT-studie).

Så det skulle mye til, om jeg ikke skulle klare å få meg en sånn høgskolekandidat-grad, (selv om jeg var overarbeidet, på den her tiden da), tenkte jeg.

Og jeg ville gjerne ha det litt roligere, en stund.

Før jeg begynte å hive meg på 'rotte-racet' igjen, liksom.

Derfor ville jeg studere et par-tre år, da.

For jeg var litt lei, etter fire slitsomme år, som butikksjef, i Rimi.

Hvor jeg ble tulla med, da jeg jobba på Rimi Kalbakken, blant annet.

Samtidig, så syntes jeg at det ble litt dumt, å søke på jobber.

Hvis jeg ikke hadde en grad.

Så det at jeg studerte ved HiO IU, det var liksom som at jeg fullførte noe jeg begynte på, da jeg begynte å studere ved NHI, høsten 1989, (tenkte jeg), da.

Og 1989, det var jo tretten år siden, i år 2002.

Så mine dataferdigheter var litt utdaterte, da.

Så det hadde virka litt dumt kanksje, hvis jeg søkte jobber, i 2002, når jeg hadde studert data, på NHI, før NHI begynte å lære bort web-design, for eksempel.

For internett, det kan jeg ikke huske at ble nevnt engang, på den tida, som jeg studerte, ved NHI.

Så mine dataferdigheter, de var rimelig utdaterte, i 2002 da, (for å si det sånn).

Og det var også sånn, at arbeidsmarkedet, så lyst ut, for datafolk, utover på 2000-tallet.

Så da jeg begynte å studere IT, (høsten 2002), så så det ut som at jeg kunne gå mot en jobb, med cirka en halv million i årslønn kanskje, to-tre år seinere, da.

Så dette med IT-studier, ved HiO IU, det virka smart på flere måter, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Programmering fra mafia-søster, Pia Charlotte Ribsskog. (In Norwegian)

På slutten av 90-tallet, må vel dette ha vært, så husker jeg en episode, fra en gang jeg var på besøk, hos søstra mi, Pia Ribsskog, i Tromsøgata 37, eller hva det kan ha vært.

Pia prøvde da å programmere meg, eller noe.

Hun sa sånn, at hvis jeg traff en dame på byen, så skulle jeg ikke ringe med en gang, men vente noen dager.

Men hun forklarte ikke hvorfor hun sa dette.

Men nå tror jeg at jeg skjønner det.

Søstra mi er nok i noe 'mafian'.

Og, de vil ikke at jeg skal ha noen dame eller venner, da antagelig.

Så da kan denne 'mafian' lettere får kontroll da, hvis jeg venter noen dager, med å ta kontakt, hvis jeg får telefonnummeret av en dame på byen, f.eks. da.

I såfall, så må omtrent hele Oslo være under kontroll av noe 'mafian' da.

Bare for å ta med noe 'advarings'.

Så sånn er nok det dessverre.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog