Det er litt under beltestedet kanskje, men hver dag, (mer eller mindre), så kan jeg se det, at noen søker på, om Stein Erik Hagen er homofil

PS.

Jeg har jo skrevet ganske mye om Stein Erik Hagen, på bloggen, tidligere.

Siden jeg jo jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.

Uten at jeg engang pratet med Stein Erik Hagen engang.

For Rimi/Hakon Gruppen, (nå ICA), er jo et veldig stort firma.

Jeg var butikksjef der, i fire år.

Men da var jeg bare en av ca. 500 butikksjefer, i Rimi.

Så jeg fikk aldri engang hilse på Rimi-Hagen.

For det var så mange sjefer og direktører, mellom meg og Rimi Hagen da.

Over meg, så var det distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører, og kjede-direktører, og det som var.

Så det var kanskje 5-6 nivåer, i organisasjonen til Rimi, mellom meg og Rimi-Hagen.

Så det blir kanskje som forskjellen mellom en fotsoldat og en general.

Noe sånt.

Men jeg fikk jo et signert brev, fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg vant en prestisjefull konkurranse, kalt 'Rimi Gullårer'.

Men det er også alt jeg har hatt med Rimi-Hagen å gjøre.

Men jeg husker det, at min sjef, daværende butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobbet som assistent, fra 1996 til 1998), han trodde det, at Rimi-Hagen var homo.

Etter å ha hilst på Rimi-Hagen, på Rimi-tur, uten å få svar.

Så da var Kvehaugen arg, etter den turen, (for han hadde jobba mange år i Rimi).

Og sa at han trodde at Rimi-Hagen var homo.

Så spurte jeg om hvorfor han trodde det, (for jeg hadde ikke hørt det ryktet før).

Så svarte Kvehaugen, at 'ser du ikke hvordan han gliser når han er i avisa da'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, og en gang, som jeg ringte Rimi's hovedkontor.

Angående parkeringsplass, til bilen jeg kjøpte i 1998, (en Ford Sierra, som jeg har skrevet om på bloggen).

Så sa ei kontordame, (som hadde med Rimi-leilighetene å gjøre), at 'Stein Erik har lovt bort to parkeringsplasser til (to guttenavn)'.

Så jeg har hørt det ryktet, fra Kristian Kvehaugen.

Og det var også litt rart, det med de parkeringsplassene, i kjelleren, til Rimi leilighet-bygningen, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen, syntes jeg.

Og jeg har forresten også lest det, i Natt og Dag, (som jeg pleide å lese, for jeg prøvde å finne noen kule steder jeg kunne sjekke damer i Oslo).

I rykte-spalten da.

At Rimi-Hagen visstnok holdt to unge menn med bil og leilighet, i Oslo Sentrum.

Og enda en ting forresten.

Da jeg jobba på OBS Triaden, (der jobba jeg fra høsten 1990 til høsten 1992).

Så jobba sønnen av en Nille-grunder der.

(Det var kanskje litt spesielt da, at han ikke jobba i Nille selv, men hos en konkurrent vel, OBS Triaden da?).

En med lyst hår og briller vel.

Og han sa det, at han hadde jobbet i et gartnerfirma, som ekstrajobb.

Mens han gikk på skole, tror jeg.

Og da, så hadde firmaet i oppdrag, å stelle hagen, til Rimi-Hagen.

Og plutselig, så hadde visst Rimi-Hagen kommet ut av villaen sin, (i Holmenkollen da), og gitt han en tusenlapp.

Fortalte han kollegaen min, på OBS Triaden, meg og de andre, som satt på pauserommet der, og som hadde spisepause samtidig med han.

For OBS Triaden, (også kjent under det tidligere navnet Matland), det var en av Norges største matbutikker, (ihvertfall en av de 10-20 største kanskje), så man hadde sjelden spisepause aleine der, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Men jeg vet ikke om det ryktet er sant da.

(Det om at Rimi-Hagen er homo).

Det kan jeg ikke vite, dessverre.

Så det vil jeg ikke spekulere om.

Men, jeg har jo øyer i hue mitt.

Så jeg ser jo det, at hver dag, (må jeg vel si, uten at jeg har laget noen statistikk, om dette).

Så er det noen søker på 'Stein Erik Hagen homofil' da.

På Google, i Norge.

Som jeg kan se på tracking-coockie programmet, på bloggen da.

Så sånn er det.

Så kanskje Rimi Hagen burde avkrefte disse ryktene i media.

Eller det er vel hans egen sak.

Men jeg har jo skrevet en del om Rimi, så da svekker vel ihvertfall ikke disse søkene, det han Kristian Kvehaugen mente, at Rimi Hagen nok var homo da.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

StatCounter: Hva folk søker på, når de havner på bloggen. (In Norwegian).

PS.

Noen lurer på hvilket IRC-nett jeg er på.

Jeg pleide å være på ef-net og undernet.

Men jeg er ikke så mye på irc nå.

For noen har bannet meg fra #oslo, #quiz-show, #norge, osv, osv.

Enda dette var vel før jeg begynte å reklamere for www.johncons.com, ifjor, da jeg hadde det nettstedet oppe.

Men men.

Jeg har ihvertfall ikke for vane å ikke oppføre meg ordentlig på nettet.

Jeg hadde for eksempel det samme nicket, john_cons, på irc, fra 96 til dags dato.

For jeg var en del på irc, for å koble av fra Rimi-jobbing.

For jeg pleide å jobbe ganske hardt på jobben, så da jeg kom hjem, så var jeg ofte utkjørt, så da satt jeg mye foran pc-en og var på #quiz-show og sånn.

Så sånn var det.

Men jeg får se om jeg stikker innom irc igjen nå snart, å sjekker om det er noe liv der.

Men jeg er vel bannet fra de fleste kanalene enda, kan jeg tenke meg.

Men men.

PS 2.

Noen tror at jeg har vitnet et drap, på Bjørndal eller på St. Hanshaugen.

Men det er ikke riktig.

Jeg overhørte på Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Det som skjedde på St. Hanshaugen, var at jeg fant en rød skinnsofa, i kjelleren, i bygget, hvor Rimi er, og Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5., i Oslo.

Den skinnsofaen, den lurte jeg fælt på, hvorfor det var en svær bulk i, i det solide læret.

Og hvorfor det var revner ved siden av bulken.

Jeg har problem med et kne.

Men jeg er ganske sterk, etter å ha vært i infanteriet i militæret, og etter mange års stabling av spesielt kjølevarer i Rimi, som kan være en ganske tung jobb, for da stabla jeg en del paller med smør og ost i uka da.

Som gjerne skulle langt inn i hylla og sånn da.

Så man ble litt sterk av å løfte alle varene, flere ganger i uke, i årevis.

Man får sterk rygg, tror jeg.

For jeg stabla også alle slags andre varer.

Jeg var i god form, så jeg jobba oftest som en virvelvind i butikken, omtrent.

Men flinkest var jeg nok med kontorarbeidet.

For jeg har alltid vært sånn, at jeg har gått for å være den flinkeste i klassen og sånn.

Kanskje spesielt i Larvik, for på Berger, så hadde vi en i klassen, som het Stig.

Og han var også flink.

Og da bodde jeg aleine, da jeg bodde på Berger, så da ble det ofte til at jeg skulka leksene litt og sånn.

For jeg kunne jo da gjøre hva jeg ville.

Og da ble det ofte sånn at jeg så på TV, hvis det var noe artig fra 2. verdenskrig og alt mulig, eller dreiv med data, eller elektronikk, eller musikk og hørte på nærradio og sånn.

Det her var 80-tallet.

Så det ble ikke alltid like mye tid til lekser.

Så da var jeg kanskje bare nest best i klassen da, på ungdomsskolen, det er mulig.

Men jeg var nok best i klassen på Handel og Kontor, i Sande, første og andre året.

Men i Drammen, så var det ei som var veldig skoleflink, så i Drammen var jeg nok bare nest best.

Men da jobba jeg så mye, på CC, så jeg fikk ikke gjort så mye lekser da heller.

Men men.

Men kontorarbeid, har jeg nok lettere for, enn butikkarbeid, selv om jeg var i veldig bra form, men jeg er så flink i matte og sånn.

Så jeg har vel høy IQ og sånn da.

Så det var nok derfor jeg hadde så lett for kontorarbeidet.

Men men.

Mer da.

Jo, så jeg klarte lett å bære opp en sånn treseter skinnsofa, fra kjelleren opp i heisen og inn i leiligheten.

Det er bare å sette sofaen på høykant, og liksom 'rikke' den fremover da.

Men da jeg fikk sofaen inn i leiligheten, så så jeg at det mangla bein på sofaen.

(Det kan ha vært for at ellers så er det vanskelig å få sånne sofaer ut av leiligheten, gjennom dører osv.

For jeg prøvde å flytte på en sofa jeg har i stua her i dag.

Og da måtte jeg skru av føttene, elles fikk jeg ikke sofaen ut døra.

Det er fordi jeg har to 2-seter skinnsofaer her.

Som stod her da jeg flytta inn.

Men det er nok noe billig-greier.

For der man sitter, så blir det skinnet veldig fort stygt da.

Så jeg må nesten kjøpe nye møbler, før jeg kan invitere folk hit.

Men det har jeg som sagt ikke råd til.

Men jeg tenkte at jeg skulle ringe noen for å se på vaskemaskinen her, som ikke virker.

Sånn vaskemaskin-reperatører, heter det.

Og da ville jeg ikke ha den styggeste sofaen i stua.

Så da satt jeg den inn på soverommet.

Og da merka jeg det, at jeg måtte skru av føttene på sofaen, for å få den gjennom stuedøra.

Så sånn var det.

Men den bulken og de flerrene som var i den sofaen.

Som jeg trengte å sitte på, for å lese til prøver på ingeniørhøyskolen.

For jeg hadde bare noen dårlige stoler da, som jeg fikk vondt i ryggen av.

(Faren min, har hatt snekkerverksted og butikker, hvor han har solgt senger og sofaer.

Så derfor er ikke jeg så flink til å kjøpe møbler og sånn.

For jeg er så vant fra oppveksten, at faren min har butikk, som selger møbler.

Så jeg er flink til å kjøpe TV-er og sånn.

Og mat da.

Og også etterhvert klær en del.

Men møbelbutikker, de er jeg nesten aldri i.

Så jeg sliter litt med å få tak i møbler og sånn, til de stedene jeg bor.

Så jeg må bli flinkere til det).

Men jeg tror noen må ha misbrukt noen seksuelt i den sofaen. (Sofaen fra St. Hanshaugen).

Noen som lå samme sted, hele tiden i sofaen.

Og den bulken var ikke veldig stor.

Så den personen må ha vært liten.

Kanskje en tenåring eller enda yngre, som har blitt misbrukt der.

Så det kan godt ha vært en tenåringsjente eller et barn, som var blitt drept, som hadde blitt misbrukt i sofaen(?)

Siden bulken var på det samme stedet, i sofaen liksom(?)

Noe sånt.

Rimi-Hagen eide vel Rimi da, våren 2004, så jeg har prøvd å kontakte han.

Men han svarer ikke.

Og politiet har ikke gjort noe.

Men jeg har også hørt, at Rimi-Hagen holdt to gutter, som sex-slaver, antagelig, og med leiligheter i W. Thr. gt. 5.

Det leste jeg i Natt og Dag, en gratisavis, på 90-tallet.

Og, jeg ringte i 98, for å høre om jeg kunne få en parkeringsplass, i kjelleren, i W. Thr. gt. 5.

For et firma fra Drammen, eller Solbergelva, Dokken & Co., de reiv W. Thr. gt. 3.

Og lagde bulk i bilen min.

Så da ringte jeg Rimi sitt hovedkontor.

Og spurte om jeg kunne parkere i kjelleren, til dem var ferdige å rive W. Thr. gt. 3.

Og det fikk jeg lov til, på en 'vanskelig' plass, som var så trang, at man lett ripa opp lakken på bilen.

Men men.

Men, da sa hun kona, som hadde ansvaret for de parkeringsplassene, i Hakon/ICA-gruppen.

Hun sa, at 'Stein Erik hadde lovt bort to parkeringsplasser, til *to guttenavn, som jeg ikke husker nå*'.

Så det tror jeg kan ha vært de guttene, som Hagen holdt med leiligheter i Oslo Sentrum, ifølge Natt og Dags ryktespalte.

Det husker jeg at jeg leste.

Men det kan jeg ikke si sikkert da.

Men jeg sier hva hun dama sa.

Men den sofaen, den tror jeg det kan ha vært noe seksuelt misbruk, eller drap, i forbindelse med.

Og da vil jeg si det er alvorlig, siden den lå i Rimi sin kjeller.

For det er Hakon-gruppen, som eier det bygget, i W. Thr. gt. 5.

Så da burde Rimi ta det alvorlig, når jeg kontakter dem om sånt.

Men nå kontakta jeg jo Stein Erik Hagen og også politiet da.

Men Rimi, eller ICA-gruppen, de svarer heller ikke e-poster.

Og Rimi finner heller ingen papirer om meg, som jobbet der fra 1992 til 2004, i personalarkivet, (sier de).

Enda jeg var butikksjef i fire år, fra 1998 til 2002, og leder i ti år.

Så det er noe råttent i det firmaet, vil jeg si.

Og politiet har heller ikke gjort noe.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Da jeg hadde Canal Digital parabol, på St. Hanshaugen, så fikk jeg også inn MTV, men de synes jeg hadde blitt så dårlige, men jeg hadde også MTV2. (N)

Nå fikk jeg flashback til 2004, da jeg jobbet på Rimi Langhus på fredager. Jeg pleide å se på Idol, etter jobb, selv om det kanskje ikke var så tøft.

Flashback til 1999. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 1999, var det vel, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde.

David Hjort, som jeg ble kjent med, da begge jobbet på Rimi Bjørndal, i 1997, var det vel.

Han hadde da fått seg ny dame, Linn Korneliussen, fra Florø.

Han pleide å dra på ferie til Florø, for der hadde han en kamerat, fra techno-miljøet, som jeg ikke husker navnet på.

Han ville bare ha damer med smale romper, husker jeg David sa.

Men men.

Han hadde flytta til Florø, på noe tiltak, for å komme unna dop-miljøet, eller noe sånt.

Men dem hadde visst festing og sånn der oppe og.

Og en gang David kom tilbake fra Florø, så hadde han med seg ny dame, Linn.

Jeg trengte noen til å jobbe i kassa på Rimi.

På Rimi Nylænde.

Fordi hun vi hadde der, en lyshåret jente, fra Lambertseter, som låseansvarlig Hilde, fra Nordstrand, som var sammen med en italiener vel, kjente.

Hun slutta ganske med en gang.

Så da stod vi uten kassa-medarbeider, på dagtid.

Så da passa det bra, at dama til David, trengte jobb.

Hun var litt treg, pga. noe lærevansker, eller noe sånt.

Men det var stille på dagtid, og jeg og Stian, som var assistent, vi var bare glad at vi hadde noen som kunne sitte i kassa.

Så hun fikk bare lov å sitte i tre kvarter, å telle kassa, det funka helt fint.

Det er mulig hun bare fikk betalt for en halvtime, siden det var standard, ettersom jeg skjønte da, det er mulig.

Men det funka i hvertfall.

Untatt en gang, da hadde Linn på seg skaut, og en annen gang kåpe.

På jobb, men hun tok av det ganske raskt vel.

Men det var rimelig rart, husker jeg.

Jeg chatta en del på nettet, på den tida her.

På sol20ognoe, på web eller irc, eller hvor det var da.

Jeg chatta en påske, da jobba på Rimi Bjørndal vel.

Kanskje påsken 97.

Noe sånt.

Da chattet jeg med en dame som het Lella, eller noe, som nick, og det var også en kar som het Falbe, eller noe, som hang der.

Jeg likte hun Lella, eller hva hun het, men jeg tror hun hadde type, og jeg var ikke så selvsikker, på den tida der, så det var vel sånn, at det å be ut damene, ikke var det første jeg spurte om.

Men seinere, etter at jeg hadde litt mer hell med damer osv., og ble butikksjef osv., da fikk jeg litt bedre selvtillit igjen.

Men jeg chatta også med søstra til hun Lella.

Ei som het Urd.

Og hun virka også veldig fin og ordentlig osv.

Men hun var liksom så ordentlig, syntes jeg, at hun nesten for bra, for meg, å prøve å sjekke opp, for selvtilliten min, var ikke helt på høyden, etter 80 og 90-tallet, osv.

Så jeg prøvde aldri å sjekke opp henne.

Men hun var hyggelig å prate med.

Hun jobba på Aftenpostens Kundeservice.

Da jeg ble butikksjef, i 1998, så fikk jeg noe kredittkort, og billån osv., hos DNB.

Og jeg fikk også høyere lønn.

Og da moren min døde, i 1999, så fikk jeg også en del penger, i noe livsforsikring, som muttern visstnok hadde.

Selv om jeg nok syntes da, at det hørtes litt rart ut, jeg hadde ikke forventet det, hun hadde jo problemer, og hadde ikke god råd, såvidt jeg visste.

Og hvordan kan en som hadde kreft, som muttern, få livsforsikring?

Det kan man nok lure på.

Men jeg fikk dekket avis av Rimi, sånn var det nok.

Så jeg ringte Aftenposten da, og bestillte abonnement av Aftenposten igjen, som jeg også hadde på Skansen Terrasse, som jeg og Glenn og søstra mi, og også Hildegunn og Rune, spleisa på.

Men jeg avbestilte Aftenposten igjen, et par år senere.

Fordi jeg fikk ikke tid å lese avisa så mye da, jeg hadde litt for mye å gjøre.

Og jeg hadde da pc-en stående på stuebordet.

For jeg fikk etterhvert bredbånd, og jeg satt foran pc-en så mye, så jeg flytta den like godt til stuebordet.

Og for de som har lest Aftenposten, før det ble tabloidformat, ettersom jeg mener å ha fått med meg fra Norge.

De vet at den avisa, den tar mye plass, å lese.

Så jeg fikk nesten ikke plass til avisa, på stuebordet, ved siden av pc-en.

Så jeg droppa den avisa, jeg leste jo alle nettavisene uansett.

Men da var det en ung dame som ringte fra Aftenposten, og spurte hvorfor jeg slutta å abonnere.

Jeg sa det her da, med at avisa tok for stor plass, jeg hadde nesten ikke plass til avisa på stuebordet.

Men om dem fikk for mange sånne klager, eller hva det var.

For nå er vel den avisa tabloid, eller ihvertfall noen av utgavene.

Men egentlig så var det heller ikke så mye å lese i den avisa, skal jeg være ærlig.

Hvis det ikke var annonser og sånn, som man var på utkikk etter da.

Da var det sikkert greit å ha den avisa.

Men hun dama som ringte, hun var så vennlig.

Og det var nesten aldri damene i Oslo, som jeg kan huske, av en eller annen anledning.

Untatt de utenlandske, som jeg jobba med på Rimi osv., de pleide å ikke å være så kalde, ofte, som mange av Oslo-damene, fikk jeg inntrykk av.

Men det er mulig at jeg bodde i feil bydel.

På St. Hanshaugen, ble jeg jo aldri kjent med noen.

Men da jeg bodde på Abildsø, ti år før, da ble jeg jo kjent med folk.

Men på byen ble jeg sjelden kjent med folk, må jeg vel si.

Men kanskje hun som ringte hadde prata med hun Urd, eller noe.

Hva vet jeg.

Det var noe med stemmen hennes, at hun var ganske interessert osv., i hvorfor jeg ikke ville abonnere på avisa lengre.

Men hva det egentlig var, det vet jeg ikke.

Men noe var det kanskje.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog