De ansatte på Rimi Bjørndal var så tøffe, at de skremte vettet av ranerne. (Fra Nordstrands Blad 16. mai 2003)

https://www.nb.no/items/ccb013cad5c72f009fa60b22c1d05a8e?page=5&searchText="rimi%20bjørndal"~9

PS.

Jeg jobba på Rimi Bjørndal på den tida.

(Noe jeg har skrevet om i Min Bok 5).

Dette var ved siden av heltidsstudier på HiO sin ingeniørutdanning (i Vika).

Og jeg jobba to leder-vakter der (som låseansvarlig) i uka.

(Etter at jeg slutta som butikksjef på Rimi Langhus.

Noe jeg gjorde sommeren 2002).

Og det var vel først tirsdager og torsdager.

Men så bytta jeg til torsdager og lørdager.

(For å få mer driv over studiene.

Da var jeg på HiO IU på begynnelsen av uka.

Og så jobba jeg i Rimi på slutten av uka.

For jeg jobba også en ledervakt på Rimi Langhus, på fredagene).

Men jeg kan ikke huske at noen nevnte dette ransforsøket.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Jeg sendte en e-post til Apotek 1

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Informasjon vedrørende din bestilling. CRM:0755000000167

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 14. januar 2022 kl. 20:47

Til: NETTAPOTEK Kundeservice <kundeservice.nettapotek@apotek1.no>

Kopi: flagcaseadvisor <flagcaseadvisor@postoffice.co.uk>, Terje Meyer <terje@aspelund.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, fmovpost <fmovpost@fylkesmannen.no>, post <post@finkn.no>, abuse@telia.com, polboard <POLBoard@postoffice.co.uk>, Club Creo <info@clubcreo.com>, firmapost@nkom.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, post <post@finanstilsynet.no>, "post@inkassoklagenemnda.no" <post@inkassoklagenemnda.no>, "postmottak@sivilombudsmannen.no" <postmottak@sivilombudsmannen.no>, polcustomercare@royalmail.com, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, EK Kristiansand kundeservice <kristiansand.kundeservice@posten.no>, postmottak@sd.dep.no, CustomerCare <customercare@postoffice.co.uk>, Finn.Kinserdal@nhh.no, nhh.postmottak@nhh.no, juridisk <juridisk@datatilsynet.no>, Faktura RB <Faktura.RB@posten.no>, Information Rights Team <information.rights@postoffice.co.uk>, Rebecca Redmond <rebecca.redmond@royalmail.com>, paula.vennells@postoffice.co.uk, information.requests@ofcom.org.uk, OCCtelecoms <OCCtelecoms@ofcom.org.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, tr@forbrukertilsynet.no, postkasse@datatilsynet.no

Hei,

det var flere grunner til at jeg ikke hentet pakken.

Jeg bestilte munnbind fra Oda, til en rimelig penge.

Og de fikk jeg i romjula.

Så det har ikke vært noe krise.

Den pakken skulle ha vært hos meg, på julaften, ifølge masser mailer og tekstmeldinger, fra Posten.

Og jeg fikk til og med melding om at pakken var levert i postkassa mi.

Men da jeg kikka i postkassa, så var den tom.

Og jeg prøvde å spore pakken, på Posten sitt nettsted.

Og da stod det, at pakken var for stor for postkassen, og at jeg måtte hente den på Rema Signaturgården.

Og det syntes jeg, at høres rart ut.

Dere lager vel ikke pakken for store hos Apotek 1?

Dere tenker vel på det at disse skal inn i en postkasse, (hvis mulig)?

Og jeg har fått mange pakker fra 123Apotek osv., som har fått plass i postkassa.

Så jeg lurer på om postmannen har tatt en spansk en, siden at det var julaften, og liksom streika, og droppa runden sin, og dratt hjem for å drikke juleøl, gløgg og akevitt istedet.

Det er også sånn, at Posten er vrange mot meg, når det gjelder noen nett-troll, som bestiller masse dritt, i mitt navn, fra firmaer med dårlige rutiner.

(Disse firmaene selger på kreditt.

Og ikke som dere, hvor jeg hadde betalt en hundrings, på forhånd, med nett-banken).

Og det er også sånn, at jeg kjøpte en smart-telefon, på nettet, i fjor våres.

Og man må visst ha en smart-telefon for å bruke Posten sine 'Instabox-bokser'.

Så de kunne jeg ikke bruke, (siden at den forrige smart-telefonen hadde tatt kvelden, etter mange år).

Så jeg måtte hente mobilen på Rema Signaturgården.

Og det var ikke en hyggelig opplevelse.

De, (det var ei mørkhuda dame blant annet), begynte bare å tulle med meg.

Jeg fikk ikke pakken.

Jeg måtte gå og handle på Meny først.

Og så fikk jeg pakken, (etter at en pakistansk Rema-ansatt stod i frukta og liksom ugleså meg, når jeg kom tilbake fra Meny).

Og da hadde jeg venta der, i en halvtime eller noe, før jeg dro på Meny.

Og hvor var pakken?

Den tulla de med, må jeg si.

Så det er bedre hvis de har ordentlige postkontor, som det i Vika.

Jeg har jobba litt i Post i butikk selv, (på Rimi Bjørndal).

Eller, jeg fikk ikke opplæring i posten, (selv om jeg hadde jobba som butikksjef i Rimi, noe jeg da nettopp hadde slutta som).

Men ei Songul Ozgyr henta meg, (som var butikkleder), når en tysker klagde på, at han ikke fikk pant, for tyske brus-bokser.

Det stod null kroner på pantelappen.

Og tyskeren var rasende.

Og han stod ved post-disken og klagde.

Og han kunne hverken norsk eller engelsk.

Og jeg kan bare litt ferie-tysk, (jeg har en tante som har bodd i Sveits, som er død nå).

Og hu Songul sa ikke hvorfor jeg måtte hjelpe han tyskeren.

Men hu trudde kanskje at jeg kunne tysk, da.

Så det blir bare surr med post i butikk, synes jeg.

Det er mye bedre med vanlige post-kontor.

Og Rema tuller kanskje med meg, siden at jeg har jobba som Rimi-butikksjef.

(Som Rimi-butikksjef så vant jeg en gjev drifts-konkurranse som het Rimi Gullårer, (som sjef på Rimi Langhus), blant annet).

Noe sånt.

Kan dere bekrefte at pakken får plass i postkassen.

Isåfall, så kan dere godt sende den igjen, (i tilfelle Coronaen varer kjempelenge).

Ellers, så synes jeg ikke det er så særlig, å hente pakker, hos Rema Signaturgården.

(Ihvertfall ikke nå som Omikron har kommet og.

Og den har det stått mye forskjellig om, i nettavisene.

Og jeg har ikke fått den booster-vaksinen enda.

Så jeg har tenkt at jeg ikke skulle ta noen unødvendige sjanser, før jeg fikk den tredje dosen, som de vel sier).

Og jeg har en nesten full pakke med munnbind her.

Så dere kan kanskje gi de munnbindene til Frelsesarmeen, eller noe.

Og så får dere skjerpe dere, og slutte å bruke for mye kartong, når dere pakker inn varene.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

PS.

Jeg bestiller vanligvis apotekvarer fra Farmasiet.

For de er vanligvis rimeligere enn dere, på omtrent alle varer, (har jeg inntrykk av).

Men akkurat når det gjaldt munnbind, så var de litt dyre.

Så derfor bestilte jeg den varen fra dere, (og Oda hadde også disse, en del billigere enn Farmasiet, fant jeg ut, etter at postmannen hadde streika/tulla).

Så dere får bli flinkere til å ha like lave priser som Farmasiet.

De har også gratis ekspress-levering på døra, med Porterbuddy.

Så dere får kanskje begynne med det dere og, når Posten tuller sånn.

Skjerpings!

fre. 14. jan. 2022 kl. 13:05 skrev NETTAPOTEK Kundeservice <Kundeservice.Nettapotek@apotek1.no>:

Hei Erik,

Vi har mottatt din bestilling 7892126 i retur fra Posten merket med «uavhentet». Hvis du gir oss en tilbakemelding innen én uke 21.01.2022, sender vi deg gjerne bestillingen på nytt uten at du må betale noe ekstra for dette. Vi ber deg vennligst bekrefte med riktig telefonnummer og adresse.

Hvis vi ikke hører fra deg henviser vi til våre kjøpsbetingelser:

Dersom du ikke henter pakken og forholder deg ellers helt passiv, vil dette ikke gi oss noen indikasjoner om hvorfor pakken ikke er hentet. Du vil da ikke ha oppfylt kravene som stilles til deg i henhold til Angrerettloven, og mister således retten til å gå fra avtalen. I disse tilfellene vil vi belaste kjøper et gebyr på inntil kr 600. Gebyrene vil aldri kunne overstige kjøpers totale utlegg. Gebyret dekker postens fraktkostnader frem til deg og tilbake til oss igjen, samt apotekets behandling av saken. Ved benyttelse av Klarna Faktura vil ikke fakturaen bli arkivert før vi får en tilbakemelding om returårsak.

Vi gjør oppmerksom på angrerett ikke gjelder for legemidler og medisinsk utstyr.

 

Ser frem til å høre fra deg.

 

 

Med vennlig hilsen

Helin 

Kundeservice Nettapotek

 

APOTEK 1 GRUPPEN AS

Skårersletta 55 - 1473 Lørenskog 

Postboks 243 - 1471 Lørenskog

Tlf.: 67 90 00 30

Web: www.apotek1.no

Åpningstider kundeservice: mandag-fredag 09.00-16.00

Mer fra irc

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Og enda mer om dette:



PS 4.

Og enda enda mer om dette:



PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:



PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:



PS 7.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 8.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 9.

Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 10.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 11.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 12.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

Fler mobilbilder

https://photos.google.com/share/AF1QipPNW98j8ov6LONymw0sBUm5Ix-gFF4NrJ8WjL4GR-G0Gu6hdiDMMiYazQtUpEC7eQ?key=aFduTkRWXzAtRXk0dG80WlROU2RQT0xKSnlZb0Rn

Min Bok 5 - Kapittel 200: Mer fra slutten av 2003

Rundt månedskiftet november/desember, i 2003, (må det vel ha vært).

Så var jeg halvferdig med studiene mine, (jeg gikk på et bachelor-studie, i IT), ved ingeniørhøyskolen.

(Selv om min studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt 'Dagga'), og meg, ikke hadde fått til noe særlig, i tredje semester.

For jeg fokuserte mest på å lære meg Linux, på en Toshiba laptop, som jeg kjøpte, på Elkjøp, (på Carl Berner).

Men den laptop-en, den slutta plutselig å fungere.

(Midt i tredje semester).

Og Elkjøp, (på Carl Berner), de brukte en måned eller to, på å fikse den laptop-en, da.

Og jeg ville ikke bruke min stasjonære PC, til å lære Linux på.

For min stasjonære PC, den brukte jeg til chatting og som multimedia-anlegg, osv.

(Så den PC-en, den ønsket jeg at skulle være stabil, da).

Og Dagga, som var tidligere popstjerne.

Han var litt umotivert, i tredje semester.

Siden hu pene Vestlandsdama, hadde flytta tilbake, til Vestlandet.

Så det gikk litt trått, på skolen, i tredje semester, da.

Men jeg lærte meg mye likevel.

Siden jeg hadde en slags datalab, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Og der hadde jeg satt opp et trådløst nettverk.

Og jeg dreiv også, (sammen med Dagga), og lærte meg Linux, på laptop-en min, da.

Og jeg hadde faktisk klart, (mer eller mindre tilfeldig), å installere en 'dual bot', på laptop-en min, (på den her tida), husker jeg.

Sånn at man kunne velge, når man startet laptop-en.

Om man ville bruke Linux eller Windows, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg ikke skulle ha noen eksamener, dette semesteret.

(Siden jeg hadde jobba mye, sommeren før dette semesteret, (og var litt utslitt).

Og siden det ble problemer med Linux-faget, grunnet problemene med den laptop-en.

For da fikk vi vel ikke gjort en obligatorisk oppgave,  (mener jeg å huske).

Og jeg jobbet også mye, som låseansvarlig, på både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, dette semesteret).

Så hadde jeg en del fridager, rundt månedsskiftet november/desember, da.

Siden julestria først tok av for alvor, i de to Rimi-butikkene, som jeg jobbet, litt uti desember.

Så jeg hadde ikke så mange jobbdager, rundt månedsskiftet november/desember, da.

Og jeg hadde heller ikke så utrolig dårlig økonomi.

For jeg hadde fått et forbrukslån, hos DNB på Aker Brygge.

Like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002.

For jeg ville gjøre overgangen tilbake til studielivet litt myk, da.

Siden jeg var vant til å jobbe som butikksjef.

Og jeg derfor hadde hatt en grei inntekt, (selv om det var en slitsom jobb).

Og jeg ble litt deprimert, over det, at jeg hadde slutta som butikksjef.

For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, (at jeg slutta som butikksjef), til slekt og kjente, da.

(Som kanskje da ville prate negativt om meg, og si det, at det var meg det var noe galt med.

Når jeg selv nok mente det, at det var Rimi, som det var noe galt med, da).

Så derfor ville jeg ha litt ekstra penger, som student.

Sånn at jeg kunne spise god mat, som ferdigpizza og iskrem, og sånn, omtrent hver dag, da.

For å unngå at jeg ble for deprimert, etter at jeg slutta, som butikksjef, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg hadde noen rolige dager, rundt månedsskiftet november/desember, i 2003, da.

Og jeg tenkte litt fremover, mot studietidens slutt, osv.

For fremtidsutsiktene, for oss bachelor IT-studentene, ved HiO IU.

De var bra.

For samfunnet trengte IT-folk, rundt 2005, da vi var ment å være ferdige, med utdannelsen vår, (kunne man lese om, i avisene), da.

Så jeg lå nok an til å få en jobb, med 500-600.000 i årslønn, (eller noe sånt), når jeg var ferdig med studiene mine, halvannet år, inn i fremtiden, da.

(For jeg hadde jo også jobbet som leder, i Rimi, i mange år.

Og også studert, i to år, ved NHI, (på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet).

Så jeg hadde mye annen relevant erfaring, enn kun HiO IU, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jeg så på som et av problemene, iforhold til om jeg kom til å oppnå suksess, i arbeidslivet.

Etter endt studier, ved HiO IU.

Det var det, at jeg hadde begynt å fått noen stygge rynker, i trynet, i årene før jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen.

Jeg hadde blant annet fått en dyp rynke, på haka, mens jeg lå i senga mi, (i Rimi-leiligheten min), og så på en eller annen film, (husker jeg).

Og jeg hadde også fått en del rynker, rundt og mellom øynene.

På den tida jeg var på sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998.

Så jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje prøve, å få gjort noe med disse rynkene, før jeg måtte på jobbiintervjuer osv., sommeren 2005.

(Etter endt studier, ved ingeniørhøyskolen).

Og noen uker før det her.

Så hadde jeg vært innom et parfymeri, på Frogner.

(Mens jeg gikk den ganske korte veien hjem, fra ingeniørhøyskolen, i Cort Adelers gate, i Vika.

Og til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).

Og hu litt eldre dama, som jeg prata med, på det parfymeriet, på Frogner.

Hu sa det, at jeg måtte gå til et hudpleie-senter, for å finne noe som virka, mot de rynkene, som jeg hadde fått meg, da.

Så da jeg plutselig skjønte det, at jeg hadde en del fridager, like før jul, i 2003.

Så ringte jeg til et hudpleiesenter, da.

Og bestilte en time, hos dem.

Men da syntes jeg at det var sånn, at jeg overhørte det, at ei av de som jobba der, sa i bakgrunnen.

(Mens jeg ringte).

At: 'Han kjenner jeg', (eller noe sånt).

Så da ble det litt flaut, (husker jeg at jeg syntes).

Jeg trodde kanskje at det kunne være hu fra Rimi Karlsrud.

Som jeg hadde møtt, på den biffmiddagen, som Rimi Karlsrud og Rimi Bjørndal hadde hatt, i en biff-restaurant, i det samme nabolaget, som Rimi Karlsrud holdt til i.

(Som butikksjef Kristian Kvehaugen fra Rimi Bjørndal og min assistent-kollega Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), også hadde vært med på).

På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra fra våren 1996 til høsten 1998).

Dette var vel noen måneder før jeg hadde den Rimi Bjørndal-personalfesten, våren 1997, (var det vel).

Og hu dama, hu traff jeg jo igjen, på utestedet Strauss, i Oslo sentrum, den samme kvelden.

Og hu hadde nesten blitt med meg hjem, (mener jeg å huske).

Og hu jobba i en hudpleie-salong, i Bjerregaards gate, (som var rett rundt hjørnet, for der jeg bodde, på St. Hanshaugen), da.

Jeg forstilte meg det, at den hudpleie-salongen, som hu Rimi Karlsrud-dama jobba i.

Kanskje hadde gått konkurs.

Og at hu istedet hadde begynt å jobbe, i en konkurrerende bedrift, da.

(Nemlig den jeg ringte til, da).

Noe sånt.

Så jeg ringte tilbake til dette firmaet, noen dager seinere, (var det vel).

Og avlyste den timen, da.

Og gikk istedet til et hudpleie-senter, (som muligens var i den samme kjeden, som de jeg hadde ringt til), på St. Hanshaugen.

(Ikke så langt unna Narvesen-kiosken der).

Og bestilte time, av ei pen blondinne, i 20-årene kanskje, der.

Men hu misforstod hva jeg ønsket.

(Nemlig å få råd om hvordan jeg skulle bli kvitt noen spesielle rynker rundt øynene og på haka, da).

Så hu blondinna satt meg opp på noe som het 'ansiktsbehandling', (mener jeg å huske).

Og da jeg dro tilbake dit, for å ha den timen, noen dager seinere.

Så var det ei dame, med mørkt, krøllete hår.

I 50-60 åra, vel.

Som skulle liksom 'behandle' trynet mitt, da.

(Ei som jeg seinere har tenkt, at ligna på ei kurslederske, fra da jeg dro på språkreise, til Brighton, med STS, sommeren 1985.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og jeg ble vel bedt om ligge ned, på en seng, i et rom, på den hudpleie-salongen, da.

Og hu dama med det krøllete, mørke håret.

Hu smurte flere kremer, i trynet mitt, da.

Og hu gikk også og henta en ekstra krem, for menn, var det vel hu sa.

(Noe sånt).

Og da jeg kom hjem igjen.

Så så jeg så bleik ut i trynet, (syntes jeg).

Så jeg dro og tok en soltime, i et solstudio, rett over gata cirka, for Rimi-bygget, hvor jeg bodde.

(I Waldemar Thranes gate).

Men jeg syntes at trynet mitt så så rart ut, etter denne såkalte ansiktsbehandlingen og soltimen, da.

Det var liksom som at huden i trynet mitt, hadde blitt veldig tynn og stram, (eller noe sånt)

(Og de nevnte rynkene hadde ikke gått bort, da).

Så jeg lurer på om det var noe tull, med de kremene, som hu dama, på det hudpleiesenteret, hadde smurt i trynet mitt, (eller noe sånt), da.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 127: HiO

Jeg husker den første studiedagen min, ved Høyskolen i Oslo.

Vi skulle møte opp ved HiO i Pilestredet.

For rektor, for hele HiO, (må det vel ha vært), skulle holde tale, da.

Og så gikk vi vel, i ganske samlet flokk, (oss HiO IU-folka), bort til den tidligere Ingeniørhøyskolen, (som på den her tiden het HiO ingeniørutdanningen), i Cort Adelers gate, (i Vika), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg nesten syntes at det var som å være ute av fengsel, (eller noe lignende), å begynne å studere igjen, da.

Etter mange år, i Rimi, hvor liksom hver eneste ting man gjorde, (ihvertfall som leder), ofte ble fulgt med på, da.

Sånn at man aldri kunne stå stille, nærmest.

Til forskjell fra studentlivet, da.

Som var mer tilbakelent, (vil jeg si), for å si det sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at litt etter at vi andre dukka opp, på HiO IU der.

(Og satt i den ene datasalen der, i andre etasje, da).

Så var det en kar som luska litt rundt i gangene der, vel.

Og det var Dag Anders Rougseth aka. Dagga.

(Vokalisten fra det da nedlagte Hamar-bandet Autopulver).

Og Rougseth, (som jeg ikke hadde hørt om før, for det bandet var ukjent for meg, da).

Han så litt trøtt og alvorlig ut, vel.

Og det var nesten som at han så etter noen der, syntes jeg litt.

(Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fra den første uka.

(Hvis det ikke var fra den andre uka, da).

Så husker jeg også det.

At ei 'drit-fin' og slank blondinne, (fra Vestlandet vel), plutselig satt ved siden av meg, i en av datasalene, (i andre etasje der), da.

I en time hvor vi lærte om web-design, da.

Og jeg hadde laget en link, til Aftenposten.no, på mitt web-område, da.

Og da jeg blingsa litt bort på skjermen, til hu Vestlands-dama.

Så så jeg at hu også hadde laget en link til Aftenposten.no, da.

Så jeg lurer på om hu, (som jeg ikke husker navnet på lenger), herma etter meg, da.

(Noe sånt).

Etterhvert så ble det ihvertfall sånn.

At hu pene dama, og han litt avdankede popstjerna, (Rougseth), og jeg, vi havna på samme gruppe, i programmering, da.

Og der var det jeg som liksom måtte ta på meg mye av hjernearbeidet, da.

For jeg hadde jo drevet mye med programmering i Basic og Pascal, tidligere.

Men Java-programmering, det ble nesten som noe helt annet, (vil jeg si).

Så jeg sleit rimelig mye da, (husker jeg).

Så hele gruppa sleit da, (må man vel si).

For jeg var ikke så flink til å gå på forelesningene, heller.

Jeg satt mer hjemme, og 'kopa' liksom, da.

(Hvis jeg ikke jobba på Rimi Bjørndal, da).

For jeg var fortsatt litt utafor, etter alle problemene, i Rimi, da.

Og det ble ikke ført frammøte, ved HiO IU, da.

Så på den måten, så var dette studiet likt, med det studiet jeg hadde gått, ved NHI, cirka ti år tidligere, da.

For der ble det heller ikke ført frammøte, da.

Så på den tida, så gikk jeg omtrent like mye rundt på Oslo City og i platebutikker, i Oslo sentrum.

Som jeg var på NHI, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Og det ble noe lignende nesten, (må jeg innrømme), den tida jeg studerte ved HiO IU, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten også sånn, i datasalene, (i andre etasje), på HiO IU der.

At tastaturene, til PC-ene, de var fulle av inngrodd møkk da, (husker jeg).

Noe jeg også klagde på, til Rougseth vel, (husker jeg).

For jeg hadde jo jobbet som butikksjef, og var vant til å ha rutiner, for renhold, her og der, i butikken, da.

Så jeg reagerte på det her, da.

For jeg pleide jo også å vaske tastaturet, til PC-en min hjemme, innimellom, da.

Så de møkkete tastaturene, på PC-ene, på HiO IU.

De reagerte jeg på da, (husker jeg).

Og jeg tenkte vel det, at nok ikke fantes noen rutiner, for vasking, av tastatur osv., på den her høyskolen, da.

Noe som var litt ekkelt og rimelig 'bånn i bøtta', vi jeg si, da.

(Selv om vel ikke Rougseth ga noe særlig klart svar, da jeg poengterte denne manglende, på renhold, av tastaturene, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 118: Bedriftsfotball med IT-akademiet

Som jeg har skrevet litt om tidligere, i denne boken.

Så spilte jeg jo bedriftsfotball, for IT-akademiet.

I et par sesonger.

Den første sesongen som jeg spilte for dem.

(Som jeg kan huske nå, ihvertfall).

Det var vel høsten 2000, (mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken).

Men det er mulig at jeg også spilte noen kamper våren 2000.

(Uten at jeg husker det her helt sikkert, nå).

Men jeg husker fra en av de første kampene.

(Som vel må ha vært før jeg begynte på Rimi Kalbakken.

For jeg husker at jeg var i godt humør, vel).

At jeg sa til Magne Winnem.

(Som på den her tida jobba som foreleser, på IT-akademiet.

Og som var den som spurte meg, om jeg kunne være med å spille, på det her laget, da.

For de mangla folk, i begynnelsen, da).

At jeg skulle sende han en e-post, (om noe greier).

Når Magne Winnem spurte om jeg kunne ringe han, (eller noe sånt).

Like før jeg skulle kjøre hjem, (med Sierra-en min), etter kampen, (må det vel ha vært).

Og da ble Magne Winnem litt stiv i maska, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Magne Winnem, han var jo aldri på #blablabla.

Men han ringte meg ofte på mobilen min, da.

Og 'babla' om alt mulig i 10-20 minutter, liksom.

Men hvorfor han var så glad i å prate på mobil.

Men samtidig skydde skriftlig kommunikasjon, som e-post og irc.

Det veit jeg ikke.

Men det er nesten sånn at jeg lurer litt nå, på om Magne Winnem hadde noe å skjule.

(Hva vet jeg).

Hm.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første sesongen, så fikk jeg jo med Glenn Hesler, (Øystein Andersen sin gamle kamerat), med på å spille fotball, med IT-akademiet, da.

Og våren/sommeren 2001, (like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Langhus), så fikk jeg jo også Kjetil Furuset, (låseansvarlig på Rimi Langhus), med på å spille fotball, på det her laget, da.

Så jeg ble jo nesten som en slags stamme, i det her laget da, etterhvert.

(Kan man vel muligens si).

Noe som kanskje var litt rart.

For jeg hadde jo aldri hverken forelest eller studert, ved IT-akademiet.

(Selv om jeg kjente Magne Winnem, som jobba der, da).

Jeg har faktisk aldri vært på IT-akademiet engang.

(Selv om min fetter, Øystein Olsen.

Som jeg jo ansatte deltid, i kassa, på Rimi Langhus, sommeren 2001.

Siden vi hadde for få folk der, i sommerferien, da.

Visstnok hadde studert, på IT-akademiet, ifølge min søster Pia Ribsskog, ihvertfall.

Men ble aldri så kjent, med Øystein Olsen, at jeg prata noe særlig med han om de studiene, vel.

Jeg lurer på om de studiene hans var mislykkede.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

Men jeg syntes at det var viktig, å ha noe å drive med, ved siden av jobben og, da.

For å få litt avveksling, liksom.

Jeg ville gjerne ha et liv liksom, da.

Og ikke bare drive med Rimi natt og dag da, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg spilte vel de fleste kampene, for IT-akademiet, høsten 2000, våren 2001, høsten 2001 og våren 2002.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg spilte på det her laget, i et par år, da.

Og jeg var også med på noen treninger, med det her laget, på Vollsløkka, da.

(Når det gikk an å trene på gresset der, da).

Og en trening, den var faktisk i gymsalen, til en skole, som lå like bak Ingeniørhøyskolen der, (i Cort Adelers gate), hvor jeg seinere begynte å studere, da.

(Og da spilte jeg på lag, med Espen Tokerud, (som vel må ha vært foreleser, ved IT-akademiet), mener jeg å huske.

Og vi imponerte vel litt, tror jeg.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For de spillerne på IT-akademiet, de var ikke så store, som de spillerne vi ofte møtte, når vi spilte kamper, da.

Så det var vanskelig å imponere ofte, (syntes jeg), når vi spilte bedriftsfotball-kamper, da.

For det var så mange 'kjemper', som vi spilte mot, da).

Så jeg følte meg litt hjemme faktisk, da jeg begynte å studere, på HiO IU, høsten 2002.

Siden jeg hadde vært og trent fotball, med IT-akademiet, i gymsalen, til den barneskolen, som var nabo, til HiO IU der, da.

(Uten at jeg vet hvordan Espen Tokerud fikk låne den gymsalen.

Men han hadde kanskje gått på den skolen, i Vika, som 'snørris', da.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg spilte ganske bra, i en kamp, mot Garden, (på Ekeberg vel).

(På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel).

Men farten min, den var ikke på topp, på den her tida, (etter kneskaden osv.), husker jeg.

Jeg husker at jeg fikk en pasning, og vendte, og løp mot Garden sitt mål, da.

Og jeg vendte meg om ganske raskt, så jeg fikk liksom et forsprang, på en ganske lav gardist, med lyst, krøllete hår, vel.

Men han gardisten, han var raskere enn meg, da.

(Siden jeg hadde litt dårlig kondis, osv., på den her tida, da.

For jeg fikk vel egentlig aldri trent meg opp helt igjen, etter den kneskaden, da.

For jeg fikk ikke trent så mye, ved siden av at jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, da.

For jeg hadde jo også en halvbror, Axel, som dro meg med på byen, ganske ofte, da.

Og David Hjort, (fra Rimi), han gjorde jo også det.

Så livet mitt var ganske hektisk, til tider, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, da.

De samme årene som jeg jobbet, som butikksjef, da.

Og de to årene, som jeg jobbet, som assistent, på Rimi Bjørndal, (før jeg ble butikksjef).

De hadde også vært slitsomme, da.

Med mye arbeidsoppgaver og mas, da).

Så jeg måtte ta en finte og, da.

Så jeg tråkka liksom på ballen, og løp videre igjen, da.

Og da falt han gardisten av, da.

Og så sentra jeg vel til en på laget mitt, da.

(Noe sånt).

Så i den kampen, så spilte jeg litt bra, tror jeg.

(Muligens siden at de fleste gardistene ikke var så store, som de en del år eldre 'biffene', som vi vanligvis pleide å spille mot, da).

Siden jeg hadde både en bra vending og en bra finte, på det samme, (og ganske lange), løpet, da.

Og en største gardistene.

Han skulle liksom 'straffe' meg da, etter det her.

(Virka det som for meg, ihvertfall).

Så han bare gikk rett inn i meg, (og liksom dulta til meg, med brystkassa da, var det vel).

(Mens ballen var langt unna, da).

For å markere seg, vel.

Eller for å true, kanskje.

(Noe sånt).

Så da må jeg nok ha spilt ganske bra, tror jeg.

Siden en sånn litt 'pøbel-aktig' gardist, (må man vel kalle han), reagerte på den måten, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også en annen kamp, på Ekeberg, hvor jeg spilte høyreback, vel.

(Mens Kjetil Furuseth, fra Rimi Langhus, var innbytter, vel).

Så tok jeg en finte, da jeg fikk en sentring, (fra venstreback-en vel), på høyreback-plassen der, da.

Og da, så stod jeg bare stille, da ballen kom, da.

For jeg hadde en motspiller ganske nærme, da.

Og da ble det som en finte da, (husker jeg).

For jeg var jo litt treig, (som fotballspiller), på den her tida.

Så jeg måtte nesten ta noen finter, nå og da, for å henge med, da.

Og da, så gikk ballen mellom beina mine, (langs bakken), da.

Og ballen liksom spratt i den venstre fotballstøvelen min, da.

Og så løp jeg etter ballen.

Men da skjønte ikke han på det andre laget noe, husker jeg.

For han trodde vel at jeg kom til å stoppe ballen, da.

Så han falt liksom av, da.

Og en annen gang, i den samme omgangen.

Da jeg hadde et løp, med ballen.

Så finta jeg skudd hele tida, mens jeg løp, da.

For å prøve å få bort han angriperen, da.

(Som da hadde blitt forsvarer).

Så det så nok ganske komisk ut, (for Kjetil Furuset og de andre på benken til IT-akademiet da), tror jeg.

Siden jeg tok så mange skuddfinter, (heter det vel), på det samme løpet, da.

Så han motspilleren, (på et lag som jeg ikke husker hva het nå), han tulla jeg fælt med, da.

(Må man vel si).

For han var vel ikke så utrolig bra teknisk da, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men han hadde kanskje ikke spilt så mye fotball, da.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, når vi spilte et sted jeg ikke husker hva heter nå.

Så skulle vi spille mot McDonalds fs, husker jeg.

Og da, så spilte to lag, med noen cirka 15-16 år gamle jenter, vel.

(Som vel hadde fått pupper og det hele.

Og som kanskje var fra Oslo Vest, eller noe sånt, og så ganske pene ut, da).

De spilte en kamp på banen ved siden av der vi skulle spille, mot McDonalds, da.

Og da, så sa Espen Tokerud det, (husker jeg, at jeg overhørte).

(Til en annen på laget vårt, da).

At: 'Nå var det mye rødt kjøtt, på begge baner'.

(Noe sånt).

Og uten at jeg skjønte helt poenget.

Eller, jeg skjønte jo at han kalte McDonalds for rødt kjøtt, da.

Siden hamburgere jo blir laget av oksekjøtt, (som er rødt kjøtt, i motsetning til for eksempel kylling, som er hvitt kjøtt), da.

Men de her 15-16-17 år gamle snuppene.

Hvorfor han kalte de for 'rødt kjøtt', det veit jeg ikke.

Men kanskje han mente at fittene deres var røde, da.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

Og i den samme kampen, så ble Kjetil Furuset, (fra Rimi Langhus), løpt ned, (eller noe sånt), av en McDonalds-spiller, på cirka 150 kilo, (eller noe sånt da), husker jeg.

Og da ble jeg litt sinna, på han McDonalds-spilleren da, (husker jeg).

Så jeg kjefta vel litt på han, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig).

For jeg ville ikke at låseansvarlig Kjetil Furuset skulle bli skada, da.

For jeg hadde ikke lyst til å miste fridagene mine, på Rimi Langhus, liksom.

På grunn av sykemelding, fra Kjetil Furuset, da.

Så jeg oppførte meg litt myndig, da.

Uten å tenke meg om, kanskje.

For han McDonalds-spilleren, han var jo dobbelt så stor som meg cirka, da.

(For å si det sånn).

Men jeg var jo både butikksjef og i Heimevernet.

Så jeg følte meg kanskje litt myndig, da.

Og jeg var ganske selvsikker kanskje, da.

Så jeg prøvde å kjefte litt på han McDonalds-spilleren, da.

Som jo var mye større enn meg, og sikkert begynte å lure, da.

Hvis han ikke skjønte at jeg jobba som butikksjef, da.

Siden jeg oppførte meg ganske sjefete.

Det er mulig.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi spilte også en del kamper i Valhall, (husker jeg).

Og den hallen, den var ganske ny, på den her tida, da.

Så vi syntes jo at det var gjevt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), å spille i Valhall, da.

(Som forresten ikke lå så langt unna Helsfyr der, hvor jeg jo hadde studert, på NHI, cirka ti år tidligere).

Og jeg husker det, at Kjetil Furuset, (var det vel).

Han gjorde et poeng av det, at ei fin dame, som hang utafor Valhall der, da vi dukka opp der, en av de første gangene.

At den blå fotballtrøya, som hu pene brunetta, i 18-20 års-alderen vel, hadde på seg.

Det var landslagstrøya til Frankrike, da.

(Mener jeg å huske at Kjetil Furuset sa, ihvertfall).

Men hvorfor hu dama liksom stod og venta på oss, (eller hva man skal kalle det), utafor Valhall der, det veit jeg ikke.

Men det finnes kanskje en forklaring.

Det er mulig.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe som frika meg ut litt.

Når det gjaldt den fotballen, med IT-akademiet.

Det var det, at han laglederen, Espen Tokerud.

Han pleide å sende oss på laget e-poster, da.

(Ihvertfall den første tida).

Og jeg husker at jeg leste en av de e-posten på den nye Grundig TV-en min, da.

For jeg hadde kobla PC-en til TV-en, da.

Og jeg hadde kanskje sett en South Park-episode, (som han Tosh pleide å sende, på irc), da.

På TV-en, da.

Også hadde jeg lagt merke til den e-posten, da.

(Eller, jeg prøvde vel å klare meg uten monitor en stund.

For å se hvordan det gikk, da.

For da slapp jeg å ha en monitor stående på stuebordet, da.

(Og jeg hadde trådløst tastatur og mus, da).

Og så brukte jeg bare TV-en som monitor da, liksom.

Men det var vel bare en kort periode, at jeg prøvde det.

Siden TV-en var litt uskarp, vel.

Og jeg begynte jo å studere IT, etterhvert.

Så da måtte jeg nesten ha en monitor, da).

Og da husker jeg, det.

At han Espen Tokerud, han pleide å skrive i e-postene.

At han forestilte seg det, at 'Erik scorte på et hardt skudd', (eller noe sånt).

(Noe i den duren).

Espen Tokerud, han fantaserte, om hva resultatet, i den neste kampen, ville bli, da.

Og hvem som scorte målene, da.

Og også hvordan de scorte dem, da.

Og da ble jeg litt frika ut, (husker jeg).

For da ble det sånn at jeg liksom måtte score, da.

Og jeg fikk vel kanskje ikke noen så mange målsjanser, i den neste kampen da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så det her med de 'fantasi e-postene', til han Espen Tokerud, det ble litt dumt da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.