Min Bok 5 - Kapittel 127: HiO

Jeg husker den første studiedagen min, ved Høyskolen i Oslo.

Vi skulle møte opp ved HiO i Pilestredet.

For rektor, for hele HiO, (må det vel ha vært), skulle holde tale, da.

Og så gikk vi vel, i ganske samlet flokk, (oss HiO IU-folka), bort til den tidligere Ingeniørhøyskolen, (som på den her tiden het HiO ingeniørutdanningen), i Cort Adelers gate, (i Vika), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg nesten syntes at det var som å være ute av fengsel, (eller noe lignende), å begynne å studere igjen, da.

Etter mange år, i Rimi, hvor liksom hver eneste ting man gjorde, (ihvertfall som leder), ofte ble fulgt med på, da.

Sånn at man aldri kunne stå stille, nærmest.

Til forskjell fra studentlivet, da.

Som var mer tilbakelent, (vil jeg si), for å si det sånn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at litt etter at vi andre dukka opp, på HiO IU der.

(Og satt i den ene datasalen der, i andre etasje, da).

Så var det en kar som luska litt rundt i gangene der, vel.

Og det var Dag Anders Rougseth aka. Dagga.

(Vokalisten fra det da nedlagte Hamar-bandet Autopulver).

Og Rougseth, (som jeg ikke hadde hørt om før, for det bandet var ukjent for meg, da).

Han så litt trøtt og alvorlig ut, vel.

Og det var nesten som at han så etter noen der, syntes jeg litt.

(Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fra den første uka.

(Hvis det ikke var fra den andre uka, da).

Så husker jeg også det.

At ei 'drit-fin' og slank blondinne, (fra Vestlandet vel), plutselig satt ved siden av meg, i en av datasalene, (i andre etasje der), da.

I en time hvor vi lærte om web-design, da.

Og jeg hadde laget en link, til Aftenposten.no, på mitt web-område, da.

Og da jeg blingsa litt bort på skjermen, til hu Vestlands-dama.

Så så jeg at hu også hadde laget en link til Aftenposten.no, da.

Så jeg lurer på om hu, (som jeg ikke husker navnet på lenger), herma etter meg, da.

(Noe sånt).

Etterhvert så ble det ihvertfall sånn.

At hu pene dama, og han litt avdankede popstjerna, (Rougseth), og jeg, vi havna på samme gruppe, i programmering, da.

Og der var det jeg som liksom måtte ta på meg mye av hjernearbeidet, da.

For jeg hadde jo drevet mye med programmering i Basic og Pascal, tidligere.

Men Java-programmering, det ble nesten som noe helt annet, (vil jeg si).

Så jeg sleit rimelig mye da, (husker jeg).

Så hele gruppa sleit da, (må man vel si).

For jeg var ikke så flink til å gå på forelesningene, heller.

Jeg satt mer hjemme, og 'kopa' liksom, da.

(Hvis jeg ikke jobba på Rimi Bjørndal, da).

For jeg var fortsatt litt utafor, etter alle problemene, i Rimi, da.

Og det ble ikke ført frammøte, ved HiO IU, da.

Så på den måten, så var dette studiet likt, med det studiet jeg hadde gått, ved NHI, cirka ti år tidligere, da.

For der ble det heller ikke ført frammøte, da.

Så på den tida, så gikk jeg omtrent like mye rundt på Oslo City og i platebutikker, i Oslo sentrum.

Som jeg var på NHI, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Og det ble noe lignende nesten, (må jeg innrømme), den tida jeg studerte ved HiO IU, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten også sånn, i datasalene, (i andre etasje), på HiO IU der.

At tastaturene, til PC-ene, de var fulle av inngrodd møkk da, (husker jeg).

Noe jeg også klagde på, til Rougseth vel, (husker jeg).

For jeg hadde jo jobbet som butikksjef, og var vant til å ha rutiner, for renhold, her og der, i butikken, da.

Så jeg reagerte på det her, da.

For jeg pleide jo også å vaske tastaturet, til PC-en min hjemme, innimellom, da.

Så de møkkete tastaturene, på PC-ene, på HiO IU.

De reagerte jeg på da, (husker jeg).

Og jeg tenkte vel det, at nok ikke fantes noen rutiner, for vasking, av tastatur osv., på den her høyskolen, da.

Noe som var litt ekkelt og rimelig 'bånn i bøtta', vi jeg si, da.

(Selv om vel ikke Rougseth ga noe særlig klart svar, da jeg poengterte denne manglende, på renhold, av tastaturene, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.