Min Bok 4 - Kapittel 36: Mer fra Ungbo

Etter at Hilde fra Rimi Hellerud slutta, på Rimi Nylænde, og vi bare ble to ledere der, (butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, som ble forfremmet til assisterende butikksjef), fra november/desember 1994.

Så ble det jo problemer med Glenn Hesler, siden han dukka opp, på Rimi Nylænde, og klagde på at jeg ikke rydda ostedisken der like bra, som før jeg ble forfremmet da, og fikk mer ansvar.

Men Glenn Hesler hadde kanskje ikke fått med seg det, at jeg ble forfremmet hele tida, på Rimi Nylænde der.

Det er mulig.

For jeg var jo først ringehjelp, (utlånt fra Rimi Munkelia), og så fast ansatt, og så ansvarlig for ostedisken, (med mere), og så låseansvarlig, og så aspirant og så assisterende butikksjef.

Alt dette i løpet av et drøyt år da.

Fra høsten 1993 til januar 1995.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men på Ungbo, så ble jeg også angrepet av Glenn Hesler da, husker jeg.

Jeg lå og halvsov, i sofaen, i stua, etter jobb, en gang.

Og personsøkeren min lå på salongbordet der da.

Mens Glenn Hesler og Øystein Andersen gikk ut, av Ungbo, etter å ha vært på Glenn Hesler sitt rom der, da.

(Av en eller annen grunn).

Jeg sov ikke, jeg bare hvilte liksom, etter å ha hatt en tidligvakt antagelig, på Rimi Nylænde, da.

Så jeg overhørte det, at Glenn Hesler sa til Øystein Andersen, (mens de gikk ut av Ungbo-leilighet), at han skulle kødde med meg, da.

(Siden Glenn Hesler ikke likte at jeg lå på sofaen der, da.

Eller noe sånt.

Av en eller annen grunn).

Og like etter at de gikk ut døra, så ringte personsøkeren min.

Fra et 'tulle-nummer', da.

Så det var nok Glenn Hesler da, skjønte jeg.

(For Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde mobiltelefon, i bilen sin, som de brukte når de jobba, for automatfirmaet sitt, da).

Så jeg bestemte meg for å ta igjen, på Glenn Hesler, da.

(For jeg mente det at jeg hadde lov til å ligge å slappe av på sofaen der.

For det hadde jeg pleid å gjøre fra før han flytta inn der, for å si det sånn).

Jeg tok hans Super VHS-video, (var det vel).

Som stod i stua der.

Og låste den inn i Ungbo sin bod, i gangen, bort mot vaskekjelleren der.

Så da Glenn Hesler kom hjem, ut på kvelden.

(Var det vel).

Så 'gura' han da, (overhørte jeg), og skreik til Øystein Andersen, at videoen hans hadde blitt stjålet da, (eller noe).

Og da lo jeg litt, (ihvertfall inni meg), inne på rommet mitt da, (husker jeg).

Og så, mens Glenn Hesler og Øystein Andersen var inne på rommet, til Glenn Hesler.

Så henta jeg videoen til Glenn Hesler igjen, i kjellerboden, og satt den tilbake igjen i stua, da.

Og da husker jeg at jeg overhørte det, at Glenn Hesler sa til Øystein Andersen, at 'det her skal jeg aldri prata med han om', (eller noe sånt).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og et år eller noe, før det her igjen.

Så husker jeg det, at jeg overhørte, at Øystein Andersen og Glenn Hesler, prata om meg, utafor rommet mitt.

Og da sa Øystein Andersen, (var det vel), at han trodde det, at jeg ville prøve å gjøre det sånn, at jeg først fikk lappen og så bil, osv.

Altså at jeg ville bli en sånn 'standard rat-race fyr, da', hadde jeg nær sagt.

Så jeg skjønte det, at Øystein Andersen og Glenn Hesler, de prøvde å fundere seg fram til, hvordan jeg ville prøve å få suksess i livet, da.

Så Glenn Hesler og Øystein Andersen må nok ha vært i noe slags undergrunn, tror jeg.

(Jeg husker jo også måten de prata seg imellom om, at alle vinduene på SIA, hadde blitt bytta ut, (noen år før det her igjen, da).

Som jeg har skrevet om i en av de tidligere Min Bok-bøkene.

Da ville de ikke forklare for meg, hva det var, som var grunnen, til at de måtte bytte ut vinduene, på Sentralsykehuset i Akershus, (som lå i Lørenskog), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 1994, (må det vel ha vært).

Så var Magne Winnem, Glenn Hesler og jeg, ved friidrettsbanen, på Lambertseter der.

(Hvor vi vanligvis spilte tennis, på de gratis, kommunale tennisbanene like ved, da).

En søndag var vel dette, antagelig.

Og det er mulig at Axel var der og.

Magne Winnem ville at vi skulle løpe 800 meter, husker jeg.

Og jeg vant med nesten en hel oppløpsside da, foran Magne Winnem.

Og jeg husker ikke om Glenn Hesler var med.

Men hvis han var med, så kom han på tredjeplass da, (i såfall).

Og jeg husker ikke heller helt sikkert, om Axel var der.

Men hvis han var der, så bare så han på da.

(Jeg tror ikke han var med å løpe, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, i løpet av den tida, som både Glenn Hesler og jeg, bodde på Ungbo.

(Som må ha vært i snaut et og et halvt år vel, fra begynnelsen av 1994, kanskje.

Noe sånt).

Så var det sånn, at jeg ble med Glenn Hesler og Øystein Andersen, på jobb, for spilleautomatfirmaet deres, en gang, (husker jeg).

Og da, så satt jeg på med den hvite varebilen, til Glenn Hesler, (husker jeg).

(En Ford Transit, eller noe, kanskje).

Og Øystein Andersen kjørte vel kanskje den røde Toyota Hi-Ace-en deres da.

Som var den første firmabilen deres, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så skulle vi, til en videosjappe, (eller noe), ute i Follo, et sted, (husker jeg).

Og det var litt rart, (synes jeg nå, ihvertfall), at Glenn Hesler og Øystein Andersen plutselig skulle dra meg med dit, en dag.

Og det var også noen ungdommer der, som så litt rart på meg vel, (syntes jeg at jeg merka, ihvertfall).

Så det er mulig at det var noe galt, i forbindelse med det her, at Glenn Hesler plutselig ville at jeg skulle bli med han og Øystein Andersen på jobb, en dag, da.

For det var et engangstilfelle, for å si det sånn.

(Hvis man ser bort fra TG94, ihvertfall).

Og det var ikke noe spesiell anledning, (som jeg kunne skjønne, ihvertfall), til at jeg skulle bli med dem på jobben, akkurat den dagen.

Så det var vel ihvertfall litt underlig dette, at jeg ble dratt med dem på jobb, den her dagen da, (må man vel si).

(En dag jeg hadde fri fra Rimi, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at det var denne dagen, i 1994 vel.

At jeg var med Glenn Hesler og Øystein Andersen, til spillbutikken Spiderman, i Kirkegata, i Oslo, der.

Glenn Hesler og Øystein Andersen, de hadde spilleautomater, satt ut, i den butikken.

Og de hadde også et kombinert lager og verksted, i nabolokalet, (eller om det var kjelleren), til Spiderman der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Glenn Hesler han fortalte det, (husker jeg).

At noen albanske dørvakter, på et utested, litt nærmere Karl Johan, enn der Spiderman lå.

De pleide ofte å dra med seg noen fulle gjester, inn i et smug, i Kirkegata der, og banke de opp.

Sa Glenn Hesler, at han og Øystein Andersen ofte pleide å se, når de kjørte forbi det utestedet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også det, at jeg var med Glenn Hesler og Øystein Andersen, til en videosjappe, på Bislett der, hvor en de kjente, som het Henning vel, jobba.

Det er mulig at det var den samme dagen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Nå har jeg gjort om til den nye designen, på UK Goody Shop. Så nå er det bare Goody Shop og Goody Shop Europe igjen

http://www.ukgoodyshop.com/

Min Bok 4 - Kapittel 35: Nyttårsaften 1994

Nyttårsaften 1994, så befant jeg meg alene, husker jeg, på Ungbo der.

Uten at jeg husker hvor de andre var.

Jeg bestemte meg for å gå ut på byen.

Og jeg tok på meg dress vel.

(Siden det var nyttårsaften, da).

Så det må vel ha vært smokingbuksa og dressjakka til 'party-dressen' min, samt antagelig et blått og grønt Carlsberg-slips, som jeg en gang hadde fått, av Magne Winnem.

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På veien bort til T-banestasjonen, så møtte jeg noen rånere, (må man vel kalle dem).

Jeg hørte at han ene sa, (til han andre), at hvis jeg så på dama deres, så skulle dem banke meg opp da, (eller noe).

Så jeg gikk ikke så bra overens med de lokale ungdommene, på Ellingsrudåsen, da.

Det var et ganske tøft og harry miljø der, må man vel si.

Litt prega av folk i bolebokser, for eksempel.

Det var liksom litt den stilen der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom ned til sentrum, så dro jeg på diskoteket Snorre, (i Rosenkrantzgata vel), husker jeg.

Og jeg satt bare i baren der da, for meg selv, (husker jeg), og drakk noen halvlitere, da.

Selv om det stedet var ganske fullt, så kjente jeg ingen der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg satt i baren der, så hendte det plutselig noe rart, husker jeg.

Ei smellvakker og hot ung blondinne kom plutselig og satt seg på fanget mitt der.

Og da skjønte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

Men jeg lot henne sitte der litt, da.

(For jeg ble litt paff vel).

Men jeg skjønte liksom ikke hvor hu kom fra, da.

Jeg hadde aldri sett henne før, for å si det sånn.

Og hu var så pent kledd osv., så jeg regna med at hu var fra Oslo Vest, eller noe.

Så jeg ba henne gå å finne seg en rik mann, etterhvert.

For jeg hadde ikke så god råd, da.

Så jeg tenkte at jeg hadde ikke råd, til å ha en dame som henne.

Og jeg følte meg litt mislykka da, (må man vel si).

Og jeg tenkte vel det, at det måtte være noen som tullet med meg.

Siden det plutselig dukka opp en dritfin, ung blondinne, som bare satt seg på fanget mitt, ved bardisken der.

Da var det noe galt, tenkte jeg vel.

(Selv om jeg nok var litt full, da).

Men hu blondinna virka vel ikke så full, tror jeg.

Hu gjentok spørrende etter meg, (må man vel si), det jeg hadde sagt, om at hu burde finne seg en rik mann.

Og så forsvant hu da, like raskt som hu hadde dukka opp, (må man vel si).

Men jeg tenkte vel ikke på å spørre henne, hvorfor hu hadde satt seg på fanget mitt.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Senere den kvelden, så møtte jeg også på et par unge damer, fra Bærum, (var det vel).

Jeg husker ikke om jeg møtte de også på Snorre.

Det er vel mulig at det ble litt vel pinlig på Snorre etter det at hu unge, smekre blondinna plutselig satt seg på fanget mitt der.

Så det er mulig at jeg gikk derfra etter det.

Det husker jeg ikke helt for å være ærlig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg husker ihvertfall det, at jeg ble kjent med de to damene fra Bærum, da.

Og hu ene het det samme, som sjefen min.

(Nemlig Elisabeth).

Så det ble litt rart det og, husker jeg.

De damene, de ble også kjent med en annen kar, husker jeg.

Og det viste seg det, at han også bodde på Ellingsrudåsen, da.

Og hu andre Bærumsdama, enn hu Elisabeth, ga han skryt for jakka, (eller om det var frakken), sin, husker jeg.

For han hadde en dyr, lang skinnjakke da, som han hadde kjøpt på Grønland, tror jeg.

Mens jeg hadde på meg en billig, brun jakke vel, fra Hennes og Mauritz, eller noe.

Som jeg vel ikke brukte så mye, etter dette vel.

Hvorfor jeg ikke hadde på meg den vinrøde Levis-jakka, fra JC, på Oslo City.

(Som jeg kjøpte etter å ha jobbet på Forsvarets Overkommando, i 1990, den gangen).

Det husker jeg ikke.

Men jeg mener at jeg overhørte det, at hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, snakka dritt om den jakka, en gang, ovenfor ei kvinnelig kollega av oss, vel.

(Like etter jobb en gang, på Rimi Karlsrud, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu 'andre' Bærumsdama, hu sa også det, at hu trodde at hu Elisabeth ville kline, på slutten av kvelden, da.

(Hvis ikke dette var den andre gangen jeg møtte dem, da.

For alle vi fire møttes faktisk igjen en gang, cirka en ukes tid seinere vel).

Så jeg var sammen med hu Elisabeth, da.

Og han andre fra Ellingsrudåsen var sammen med hu andre Bærumsdama, da.

Kan man kanskje si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg klinte vel litt med hu Elisabeth, mener jeg å huske, da.

Like ved Egertorget, i Oslo sentrum, en natt til søndag.

(Noe sånt).

Selv om dette vel må ha vært i januar, så det må vel ha vært ganske kaldt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De to Bærumsdamene, de skulle vel ta nattbussen, tilbake til Bærum, eller noe.

Så det ble sånn, at han andre fra Ellingsrudåsen og jeg, vil gikk i lag, i motsatt retning, av den veien, som de to Bærumsdamene dro, da.

Etter at vi alle fire hadde avtalt å møtes igjen, helgen etter vel, på Egertorget, da.

(Den neste lørdagskvelden, må det vel ha vært).

Noe sånt.

Og han karen fra Ellingsrudåsen, han dro meg med inn på en kebabsjappe, i Karl Johan der.

(Like ved Stortorvet der).

For han var så fan av kebab da, husker jeg.

Og jeg var sulten, så jeg kjøpte også kebab, da.

Selv om den kebaben ikke smakte helt likt som den kebaben de hadde hatt i Brighton, i 1990, (som Øystein Andersen var så fan av da, som jeg har skrevet om i Min Bok 2), men likevel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som vanlig på nyttårsaften, i Oslo.

(Jeg hadde jo stått og fryst, sammen med hu Laila Johansen, i taxikø, nyttårsaften 1989).

Så var det lang tid å vente på drosje.

For nattbussene gikk ikke på nyttårsaften.

Hvis ikke nyttårsaften tilfeldigvis var på en fredag eller lørdag, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde ikke lyst til å stå å fryse, på taxiholdeplassen.

(Nede ved Østbanehallen/Plata der).

Så jeg tenkte ut en plan, da.

(Som vel egentlig var en plan, som Magne Winnem hadde prata om, en gang, et av de første årene, som jeg bodde, i Oslo).

Nemlig å begynne å gå ut mot Gamlebyen der.

(Eller hva det heter der igjen).

For å prøve å stoppe de drosjene som kom kjørende tilbake inn igjen mot sentrum, da.

Og en piratdrosje stoppa, da.

(Eller 'privatdrosje', som Laila Johansen vel ville ha sagt).

Etter at vi hadde gått i 10-15 minutter kanskje, da.

Og vi var ganske fulle og kalde, så vi satt oss inn i den piratdrosja, da.

Den piratdrosja, den var bygget sånn, at det ikke gikk an å åpne dørene innenfra.

(Dørhåndtakene var tatt bort).

Så han andre karen fra Ellingsrudåsen, han ble litt redd, tror jeg.

(Mens jeg var ganske drita, da).

Han piratdrosjesjåføren, det var en innvandrer.

Muligens en pakistaner, eller nord-afrikaner, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han drosjesjåføren, han visste ikke hvor Ellingsrudåsen var.

Men jeg sa til slutt Furuset Senter, da.

(Eller noe).

Og det visste han hvor var.

Og da vi kom dit, så forklarte jeg det, at vi egentlig skulle til Torgbua, (som var bare noen hundre meter lenger bort, da).

For han hadde ikke skjønt hvor vi mente, da vi prøvde å forklare veien, nede i Oslo sentrum der, da.

Men da skulle han ha 20 kroner ekstra, (eller noe), for å kjøre bort til Torgbua istedet for til Furuset Senter, da, (husker jeg).

(Og det sa jeg at var greit da, selv om det ikke var så mye lenger, til Torgbua enn til Furuset Senter, akkurat.

Men det sa jeg, bare for å bli ferdig med det, siden jeg ikke gadd å krangle om 20 kroner, liksom.

For avkjøringa til Furuset Senter, fra Gamle Strømsvei, den var mye lenger, enn avkjøringa til Torgbua, da.

Men jeg tror ikke at han piratdrosjesjåføren brukte så mye mer bensin, på å kjøre til Torgbua, (istedet for å kjøre til Furuset Senter), akkurat.

Men men).

Og han andre karen fra Ellingsrudåsen.

Han bodde langt unna Torgbua.

(Og mot Karihaugen, liksom i retning fra sentrum, da).

Men han turte ikke å sitte på med han piratdrosjesjåføren lenger, tror jeg.

Så han gikk også av ved Torgbua der da, husker jeg.

Også gikk han bort i retning av Ellingsrudåsen Senter der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lørdagen etter, så var jeg på Egertorget der, da.

Og han andre fra Ellingsrudåsen, han var også der, (husker jeg).

Men de to Bærumsdamene, de dukka ikke opp.

Så jeg sa bare hadet, og så gikk jeg i retning av Slottet, (og utestedene i den 'vanlige' delen av Karl Johan), der.

Men så ropte noen navnet mitt vel.

For da hadde nemlig de to Bærumsdamene kjent oss igjen, da.

Og de ville på et utested, som het 2 Brødre, (som lå bort mot Grønland vel), husker jeg.

(Altså ikke 3 Brødre, men 2 Brødre).

For de var kanskje ikke gamle nok til å komme inn på 20-års grense steder, eller noe sånt, da.

Jeg hadde jo nettopp blitt forfremmet, til Assisterende Butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og hadde kanskje jobbet hele lørdagen.

Det er mulig.

Jeg hadde ihvertfall en sånn syvende sans-aktig 'kalender-bok', som jeg kikka litt i, for å se når jeg hadde fri vel, mens jeg stod i baren, på 2 Brødre der, da.

Og der hadde jeg jo skrevet 'Elisabeth', på en lørdag, da.

For Elisabeth Falkenberg og jeg, vi jobba jo annenhver lørdag, (som ledere, på Rimi Nylænde), da.

(I tillegg til fem vanlige vakter.

Så vi jobba en del ekstra, da.

Siden vi bare var to ledere).

Men da lurer jeg på om hu 'andre' Bærumsdama, lurte på om jeg da mente hu Elisabeth fra Bærum, når jeg hadde skrevet 'Elisabeth', i sjuende sans-en min.

For jeg skreiv enten 'Erik' eller 'Elisabeth' på lørdagene, da.

Ettersom hvem som hadde jobb-lørdag, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel denne kvelden, som jeg klinte med hu Elisabeth da, ikke så langt unna Egertorget der.

For hu 'andre' Bærumsdama mente at hu Elisabeth ville at jeg skulle gå bort til henne der, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Hu Elisabeth, hu forklarte det, at hu hadde ikke lyst til å bli med opp til Ellingsrudåsen.

For hu skulle jobbe for faren sin, på en eller annen messe, ute i Bærum vel, dagen etter, da.

(Noe sånt).

Og etter det her, så ble det vel ikke til, at jeg traff de her folka, igjen.

(Mener jeg å huske).

Av en eller annen grunn.

Jeg likte vel kanskje ikke helt det opplegget.

Det var en ting å ha dame.

Men en kanskje en annen ting å få med et ekstra par på kjøpet.

(Eller hvordan man skal forklare det).

Det ble ihvertfall ikke til at jeg traff de her folka igjen, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 4

Min Bok 4 - Kapittel 34: Mer fra Ungbo-tida

Det må vel ha vært sommeren 1994, (hvis jeg skulle gjette).

At Axel og jeg, var og spilte tennis, på de kommunale banene, på Lambertseter der, (som Magne Winnem hadde vist oss, da).

Plutselig så slo Axel en tennisball, bort til ved grus-fotballbanen der.

Og da jeg gikk for å hente tennisballen, så så jeg plutselig rett på Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia, og som seinere er mer kjent som nynazist, vel).

'Er du her', (eller noe), sa Sjølie, da.

Jeg forklarte vel at jeg spilte tennis, sammen med lillebroren min, da.

Sjølie var også der sammen med lillebroren sin, (virka det som, ihvertfall), nemlig en liten pjokk, (må man vel si), som han spilte fotball sammen med, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, (var det vel), i Stavern, så husker jeg at jeg så en musikkvideo, på en eller annen TV-kanal, hos henne da.

(På begynnelsen av 90-tallet, vel).

Og det var en musikkvideo, med et band som het Revenge, som var en avlegger av bandet New Order, da.

Og etterhvert så kjøpte jeg det albumet, i en platebutikk, i Oslo, da.

(Må det vel ha vært).

Og på det cover-et, så var det bilde ev en dame, kledd i et sexy lærantrekk, (eller hva det var), da.

Og den plata, den hang jeg opp på veggen, ved siden av speilet der, på rommet mitt, på Ungbo, da.

For tapeten var litt flekkete der, så det var noen stygge flekker på veggen, og sånn, på den ene veggen der, da.

(Som hadde vært der, da jeg flytta inn, høsten 1991, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Pia likte jo New Order.

Hu ga meg jo en maxi-singel, (nemlig 'True Faith', vel), av det bandet, på den tida som hu flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, like før jul, i 1988, (var det vel).

Men jeg tror ikke at Pia hadde fått med seg det, at Revenge var et band, hvor et av medlemmene fra New Order var med.

Så jeg er ikke sikker på hvor dypt musikkinteressen til Pia stakk, liksom.

For da Pia så det platecoveret, på veggen min.

Så så hu bare stygt på det vel, og lo litt av det vel, og sa ikke noe, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia bodde jo på Ungbo i cirka to år.

Fra sommeren 1993 til hu fikk seg sin egen Ungbo-leilighet, (var det vel), i Tromsøgata, ved Sofienbergparken, (ved Grunerløkka), like etter at hun fødte sin sønn Daniel, sommeren 1995, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et par ganger, så stoppet Pia meg, i gangen på Ungbo, for å ha et slags møte, må jeg vel kalle det.

En gang, så fortalte hu meg det, at negre ikke like å bli kalt for negre.

Å, gjør de ikke det, (eller noe), sa jeg da.

Neida, for det var rasistisk, da.

(Eller noe sånt).

Hva liker de å bli kalt for da, (eller noe), sa jeg da.

(Noe sånt).

Og Pia svarte at de likte å heller bli kalt for 'afrikanere', da.

Men hvorfor Pia plutselig tok opp det her med meg, i gangen, på Ungbo der.

(Og hvor hu fikk det fra.

Var hun en slags talsmann for alle negre/afrikanere liksom, (eller hva man skal si), har jeg tenkt litt på seinere, da).

Det veit jeg ikke.

Men det veit hu kanskje selv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia stoppa meg også en annen gang, i gangen, på Ungbo der.

Og fortalte meg plutselig det, mens hu smilte vel.

At grunnen til at alle invandrerne, ville bo i Oslo, det var fordi at de ville bo i nærheten av hverandre.

(Noe sånt).

Men det virka kanskje litt for meg, som at dette var ironisk sagt da, (eller noe).

(Husker jeg at jeg syntes, ihvertfall.

At dette muligens ble som noe truende da, dette som Pia sa).

Det er mulig.

(Noe sånt, kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

UK Goody Shop er populær i USA

Jeg sendte en e-post til Karma Tashi Ling

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Samasati Margrethe Ribsskog

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Jul 2, 2012 at 6:23 PM
To: post@ktl.no
Hei, jeg har sett på nettet at ei i slekta mi har budda-navn. Jeg jobba som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal, (hvor dere pleide å handle), fra 1996 til 1998, og som Låseansvarlig, fra 2002 til 2003. I 2003 så overhørte jeg i butikken at jeg var forfulgt av 'mafian', og har flyktet til England. Er det Samasati Ribsskog som tuller? Jeg blir snytt for arv og det som er også. Er dere tempel-folka på Bjørndal som tuller? Erik Ribsskog