Min Bok 10 - Kapittel 38

Det var også sånn, (på Arvato).

At en tysk direktør, var på besøk, på Arvato Liverpool.

En gang, rundt årsskiftet 2005/06, (var det vel).

(Noe sånt).

Og da, så sa Team Leader Marianne Høksaas, (til meg vel), at: 'Vet du hvor mange ansatte som han tyske direktøren har under seg, eller?'.

(Noe sånt).

Og så sa hu: 'Ti tusen!', (eller noe sånt), på en barnslig måte, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på Arvato.

At en gang, våren/sommeren 2006.

(Mens vi på Arvato MSPA satt, like ved spiserommet der, vel).

At jeg sa hei, (på engelsk), til en kollega, som het Danielle Morris, (som muligens var, fra Israel, for hu hadde vel fått jobb der, (på den tida, som vi fikk israelske samtaler), fordi at hu snakka hebraisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, så ble jeg avbrutt, av Judith Godwin, (må jeg si).

Som begynte å prate om, at Vivian Morris, var mora, til Danielle Morris, (eller noe sånt).

(Vivian Morris hadde vel også fått jobb der, (i sin tid).

Fordi at hu snakka hebraisk, (sånn som jeg forstod det).

Men hu hadde vært lenge borte, (fra jobben).

(Hu var muligens sykmeldt, eller noe sånt).

Og så kom hu tilbake igjen, (til Arvato MSPA), etter at vi hadde slutta å få, israelske samtaler.

Så hu svarte da, på norske/nordiske samtaler, på engelsk.

Og hvis det var noen norske, som ikke forstod engelsk, så bra.

Så pleide Vivian Morris, nesten alltid, overføre disse samtalene, til meg.

Så jeg fikk alltid min del, av samtaler, (og vel så det), på Arvato, (må jeg si)).

Så det var tydeligvis ikke lov, å si hei engang, til hu Danielle Morris, (sånn som jeg forstod  det).

Og navnet Judith, betyr vel muligens: 'Jødinne'.

Så jeg satt altså, ved samme bord, som tre jødinner da, (kunne det virke som).

Og de var nesten som muslimer, (kunne det virke som), for de tålte ikke, at man prata, til deres unge damer osv., da.

(For å si det sånn).

Og nå var det egentlig ikke sånn, at jeg syntes, at hu Danielle Morris, var så utrolig attraktiv, akkurat.

Det var vanskelig å tro, at Vivian Morris, var mora hennes.

(For å si det sånn).

For mora var egentlig penere, (enda hu var eldre), vil jeg si.

Men det var vel bare sånn, at jeg sa hei, siden at det var vaktskifte, (det vil si, at seinvakta nettopp hadde dukka opp, på jobb).

Og det var vel skikken, på Arvato, (å si hei, til de kollegaene, som dukka opp, på jobben), som jeg forstod det.

(Noe sånt).

Så hu Judith Godwin, var ikke lett, å forstå seg på, da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas, fortalte også til meg, en gang, (før hu ble Team Leader vel).

At i hjembyen hennes, (som vel var Risør eller Grimstad).

Så hadde han 'Sleggemannen', fra Nokas-ranet, (nemlig Erling Havnå), vært fra.

Og Marianne Høksass, hadde vært venninne, med dattera til Sleggemannen, (fortalte hu).

(Noe sånt).

Og Erling Havnå hadde visst sagt, at han var med, på Nokas-ranet, for å få noe å fortelle om, til barnebarna.

Og det hadde visst ikke, hu dattera syntes, at var noe særlig, (å få høre), da.

(Noe sånt).

Men hvorfor Marianne Høksaas, fortalte meg det her.

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.      

Mer fra Norge

I går, (torsdag ettermiddag), så dro jeg, inn til Oslo, for å svømme, (på Tøyenbadet), og handle mat.

Og da jeg gikk på bussen, cirka klokka 17.30, vel.

Så sa den pakistanske, (eller om han var tyrkisk, eller noe sånt), buss-sjåføren, at mitt reisekort, ikke var gyldig.

(Noe sånt).

Men det var jo sludder.

Jeg måtte finne fram, min 'syvende sans'-bok, (mens sjåføren kjørte, til den neste holdeplassen).

Og så sa jeg høyt, (sånn at ingen på bussen, skulle tro, at jeg prøvde å snike, eller noe sånt), at reisekortet mitt, var gyldig, til sjette juli.

(For det hadde jeg skrevet opp, i den 'syvende sans'-boka, da).

Og da trykte buss-sjåføren, på noen 'rare' knapper.

Men han sa ikke unnskyld, (eller noe sånt).

Så dette var en veldig flau og ubehagelig opplevelse, (må jeg si).

Det var jo sånn, at de folka, som gikk på bussen, på den neste holdeplassen, rakk å sette seg ned, før meg.

Så det var som noe rart, må jeg si.

Er dette virkelig fremskritt, med disse 'dumme' reisekortene, (tenker jeg).

Nei, takke meg til, sånn som det var, i Liverpool.

Der fikk man bare, en vanlig papir-billett, når man kjøpte ukeskort, (med enten Stagecoach eller Arriva), for eksempel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom, til Tøyenbadet.

Så satt det ei ganske ung brunette, i billettluka.

Og hu ga meg ikke billetten, (og heller ikke kvitteringen).

(Noe jeg vanligvis pleier, å ta vare på.

For disse 'svømmehall-kortene', til Oslo kommune, er heller ikke lett, å ha oversikten over.

For man får ikke vite saldoen, på det kortet.

Det må man holde oversikten over selv.

Istedet for at det står, på en kvittering, eller noe.

Da hadde det kanskje vært bedre, med klippekort eller månedskort, (eller noe i den duren), på Oslobadene, (tenker jeg).

Noe sånt.

Jeg pleide å trene på Sats, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Så jeg vet ikke hvordan billett-løsninger, som de hadde, på Oslobadene, i 'gamle dager'.

Men det burde kanskje noen se på.

Og så heller starte med de gamle løsningene igjen.

For disse kortene, til Oslobadene, er ikke så lette, å følge med på, (når det gjelder 'saldoen'), vil jeg si).

Og hu brunetta sa, at det var noe galt, med maskinen, (som skrev ut billetter).

Men jeg så jo, at billetten min, hadde blitt skrevet ut.

Så hu løy, virka det som.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 10 - Kapittel 37

Det var også sånn, (på Arvato), at Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), en gang 'klikka' der, (våren 2006, var det vel).

(Dette var, mens vi satt, ved spiserommet der cirka, vel).

For Lise Mikkelsen, ble kjempe-forbanna, på et eller annet, da.

Og så prøvde hu, å få med seg Vivian Morris, (fra Israel vel), og meg, på å protestere, (mot Arvato MSPA), da.

(Noe sånt).

Men jeg syntes da, at dette var, som at Lise Mikkelsen, gikk 'berserk', liksom.

Og angrep, som en villstyring, (eller noe i den duren), da.

Uten at dette virka, noe særlig gjennomtenkt da, (for å si det sånn).

Så det angrepet, (til Lise Mikkelsen), ønsket jeg ikke, å bli med på, (husker jeg).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det Lise Mikkelsen protestere mot, var vel muliges det, av vi norske, måtte ta, så mange danske samtaler.

(Noe sånt).

Og Lise Mikkelsen, lurte også på, om det var noe mulighet, for at vi norske, kunne få, et kurs, (eller noe lignende), i dansk, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste dagen sin der, så oppførte Lise Mikkelsen seg, rimelig merkelig, (må man vel si).

Hu var vel bare innom der, for å si hadet, (tror jeg).

(Noe sånt).

Men hu stod, rett opp og ned, og så svett ut liksom, (eller hvordan man skal forklare det).

Mens hu stod, (ganske lenge), like ved der jeg satt, (ved de PC-ene, som stod, ut mot the Mersey, da).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt, ut mot the Mersey liksom, (i andre etasje, i the Cunard Building).

Så var det sånn, en gang, at brannøvelsen ikke bare, var en øvelse, liksom.

For jeg husker, at mens vi stod, nede ved Cunard-bygningen, (og Liver-bygningen), på den sida, av disse byggene, som vender ut, mot the Mersey.

Så satt jeg meg ned, på en benk, som stod, like ved der, som vi var samlet da, (husker jeg).

Og da satt Anna Riski, (fra Finland), seg ned, ved siden av meg, (husker jeg).

Og så kommenterte hu, (på engelsk), om at det kom røyk, ut av det vinduet, som stod, like ved 'våre' PC-er, da.

(Noe sånt).

Og det var visst da, på grunn av, at det brant, hos IT-avdelingen, (til Arvato), sånn som jeg husker det.

(En avdeling, som holdt til, en dør innenfor spiserommet, liksom.

Noe sånt).

Og da tenkte jeg på, om jeg hadde huska, å logge ut, fra e-post-programmet mitt, (mener jeg å huske).

For det hadde vært så mye 'styr', om at vi måtte slette e-poster, osv.

Og dette var vel, på den tida, (hvis jeg ikke tar helt feil), som jeg hadde fått, en e-post, fra Taru Ojala, (fra der hu jobba, i Irland), som jeg kanskje lurte på, om noen, (av de lokale folka), muligens kunne være, interessert i, (å slette eller lese), da.

(Siden at Taru Ojala sin PC, hadde blitt stjålet, fra rommet mitt, i Mandeville Street, osv.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at vi fikk gratis baguetter, en periode, (i lunsj-pausen vår), husker jeg.

Men da var dette, litt klamt, (sånn som jeg husker det).

Noen ganger, så ville ei britisk Team Leader-dame, (muligens hu, fra Carphone Warehouse, som var utlånt, til MSPA, jula 2005), begynne å spørre de forskjellige, (som hadde pause), om de ville ha, en baguette osv., da.

(Noe sånt).

Så det var litt klamt, (som det at vi kunne ta gratis Delta-drosjer, (som var et litt 'obskurt'/ukjent firma vel, (som kun hadde 'vanlige/trange' personbil-drosjer)), men ikke vanlige drosjer, (det vil si såkalte 'London-drosjer'), i jula 2005).

(Noe sånt).

Og disse baguettene, (som var gratis), de var vel heller ikke, så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

Og det var ikke hver dag, at det var nok baguetter heller, liksom.

Så man kunne liksom ikke, basere seg på, å spise, de 'Arvato-baguettene', i lunsjen, (sånn som jeg husker det).

Selv om det sikkert var, et greit tiltak liksom, (for noen).

Men det å få kommet seg ut, i frisk luft, (i lunsj-pausen).

(Mens man går, for å kjøpe seg, en ferdigsmurt sandwich.

Noe de fleste briter, vel pleier å gjøre, i lunsj-pausen.

For matpakker, er bortimot ukjent, der borte, da.

For å si det sånn).

Det er noe eget, med det og.

Som har noe, med trivsel å gjøre nesten, (må man vel si).

Så man ble kanskje litt 'kjedelig' da, hvis man bare åt, disse tørre 'Arvato-baguettene'.

(Og ikke kom seg ut, og fikk seg, litt frisk luft, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også såkalte 'vending machines' der, (på Arvato), husker jeg.

(Altså sånne maskiner, som man kunne kjøpe brus osv. fra, da).

Og jeg hadde jo vært, en del, på språkreise, i Sør-England, på 80-tallet.

(Og jeg hadde jo også studert, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

Så jeg pleide, å kjøpe Dr. Pepper-brus og Hula Hoops BBQ Beef-flavour-potetringer, på disse maskinene, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

Disse maskinene hadde også, en slags sjokolade, som het Double Decker, (som jeg ikke hadde smakt før), som jeg noen ganger, pleide å kjøpe.

Og man kunne vel også, kjøpe sandwich-er der, (som var ganske enkle), mener jeg å huske.

Og også en kopp te, til 20 pence, (eller noe i den duren), vel.

Og den 'te-maskinen' solgte også, noe slags god suppe, (det var vel kyllingsuppe), som også bare, kosta 20 pence, (sånn som jeg husker det).

Og sånn te og kyllingsuppe, pleide jeg å kjøpe, en god del av, da.

Og så drakk jeg vel vann, osv.

Og jeg pleide alltid, å ha med meg Polo-mints, på jobben, (ihvertfall mens jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

For jeg pleide å få, ganske tørr stemme der, (av alle telefonene), da.

Så jeg drakk mye vann, (og spiste mye Polo-mints), for å prøve, å bedre stemmen, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etterhvert, så forsvant, den 'gammeldagse' te/kaffe/suppe/kakao-maskinen.

Og det dukket istedet opp, noen slags moderne kaffe-maskiner.

(To stykker vel.

Av en eller annen grunn).

Og den 'moderne' kaffen, var 2-3 ganger dyrere, (per kopp), enn den 'gammeldagse' kaffen, da.

Og de nye kaffe-maskinene, solgte vel ikke, drikker som te, suppe og kakao, (sånn som jeg husker det).

Og det var vel litt rart, at de skulle slutte, å selge te, i England, som liksom, er 'te-landet', (i Europa/Verden), må man vel si.

Og det klagde vel også, den britiske vaskedama på, (ei med rødt hår, i 50 åra vel), sånn som jeg husker det.

(Hu vaskedama, ga meg forresten, en slags britisk julekake, rett før jul, i 2005.

Dette var, en slags hjemmelaget kake vel, som hu kalte 'mince', (mener jeg å huske).

Men dette var ikke sånn, at det var kjøttdeig, (som kalles 'mince', i England), på denne kaken.

Men dette var, et slags kakefyll, (som også kalles mince da, sånn som jeg forstod det), på denne kaken.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hvis man jobbet tidligvakt, (og begynte, klokka sju, om morgen), på Arvato.

Så var det sånn, at man noen ganger, måtte vente, mens noen arbeidere, (som kom innom Arvato sine kontorer, hver morgen vel), dreiv og fylte opp, disse mat/drikke-maskinene, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.     

Jeg fortsetter å søke jobber. Denne gang som freelance systemutvikler

Erik Ribsskog

---

Freelance systemutvikler

---

Erik Ribsskog	Thu, Jun 30, 2016 at 12:35 PM
To: monika.myrvang@centric.eu
Hei, jeg viser til Deres annonse, (med kode: 77631860), fra Finn.no. Jeg har en høyskolekandidatgrad, i IT, fra HiO IU, (fra 2009). Jeg har drevet med både web-design (som selvstendig næringsdrivende), og Java-programmerer (på HiO IU). Se CV for mer informasjon. Jeg har også bodd, i flere år, i Storbritannia, så jeg snakker også flytende engelsk. Jeg vedlegger min CV og håper å høre tilbake fra dere. Mvh. Erik Ribsskog CV.doc 61K

Min Bok 10 - Kapittel 36

Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.

Noen uker/måneder ut, i 2006.

Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).

(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).

For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: 'Er hun ikke søt', (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.

(Mens hu Emelie Wallin, liksom 'surra' rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.

Må man vel si).

Så da lurte jeg på, om denne skotske 'hval-formede' dama, brukte hu svenske 'tenårings/skuespillerinne-blondinna' Emelie Wallin, som en slags 'slave', eller noe sånt.

Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.

(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den 'hemmelige' døra, ned til branntrappa.

Var det vel).

Og etter dette.

Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom 'surre' litt, bort til meg og.

(Må man vel si).

Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.

(Husker jeg).

På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).

Og det første, av disse spillene, var et slags 'Tetris-aktig' spill, vel.

(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags 'Tetris-aktige' brikker, da.

Noe sånt).

Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.

Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.

(Noe sånt).

Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.

Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.

(Noe sånt).

Og da ble det til, at jeg spilte, disse 'Emelie Wallin-spillene', en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.

For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).

Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).

Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.

Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).

Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.

For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).

(Siden at jeg hadde, så høy husleie).

Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.

(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.

(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).

Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.

Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).

Og så fikk Vivian Steinsland, hu 'kopi-dama', (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.

(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).

Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at det ble 'rarere og rarere', (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.

Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.

Blant annet, så var det sånn, at vi 'agentene', (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss 'vanlige' ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).

Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.

Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.

(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: 'Overflow'.

Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).

Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).

(Med unntak av et par-tre nettsteder.

Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Mens før Arvato MSPA, også fikk, en 'søster-avdeling', i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).

Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.

Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.

(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).

Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).

Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).

(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.

Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.

Noe sånt.

Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.

Noe sånt).

Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.

Til jeg sluttet der.

(For å si det sånn).

Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.

Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.

(Noe sånt).

Og til slutt, så var det nesten, som noe 'konsentrasjonsleir-aktig' liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.

(Noe sånt).

Ihvertfall for de norske 'agentene', (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).

(For å si det sånn).

Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).

Og det var vel bare meg, (av de 'vanlige' ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).

(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).

Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.

(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.

Noe sånt).

Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.

På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.

(Noe sånt).

For det var så strengt der, (sa Ane Eide).

For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).

Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

PS.

Her er mer om Ane Eide:




PS 2.

Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.

At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom 'svirra rundt', hu Ane Eide.

(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).

Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).

For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.

Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.

Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å 'svirre rundt', sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.

Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.

Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss 'agentene', om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.

(Noe sånt).

Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).

Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: 'You surprise me'.

(Noe sånt).

Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: 'I only eat Finnish chocolate'.

(Noe sånt).

Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).

(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.

Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).

Men det er mulig, at jeg husker feil.

For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041

PS 5.

For å ta med mer om dette.

Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.

Og dette kommer visst av det germanske ordet: 'Walhaz'.

Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.

Så steder og etternavn, som heter noe på 'Wal', er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.

(Noe sånt).

Så man muligens si, at dette 'Wal', er et slags 'slave-navn', (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:



https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere

PS 7.

For hester, så har man jo også noe som heter: 'Vallak', (husker jeg).

Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.

Så dette 'Wal', betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 10 - Kapittel 35

Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).

Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.

Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.

(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.

For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.

Noe sånt).

Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).

Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.

For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).

For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.

Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).

(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.

Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.

(Noe sånt).

Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).

(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).

For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.

Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.

(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).

Noe sånt).

Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).

En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).

Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).

(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).

Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne 'avvikeren' da, (husker jeg).

(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.

For å si det sånn).

Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.

Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.    

Min Bok 10 - Kapittel 34

Det var også sånn, (på Arvato), at et stykke ut, i 2006, (var det vel).

Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.

Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.

Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.

Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).

Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.

Hu gikk av, ved 'hoved-kirken', i Walton, vel.

(Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), 'sin' pub Black Horse.

Noe sånt).

Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.

(Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nina Jamma fortalte meg en gang.

At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.

Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.

(Noe sånt).

Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).

Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).

(Noe sånt).

Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).

Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.

Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).

(Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).

Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).

Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Mens han bare satt der, liksom.

Mens Nina Jamma jobba, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.

(Noe sånt).

Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).

Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).

Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.

(Sånn som jeg husker det).

Men det gikk ikke greit, (må man vel si).

For jeg husker, at jeg kom, på jobb.

Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.

Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.

Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.

Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).

Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O'Shaugnessy, vel.

Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O'Shaugnessy, da.

Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.

(Noe sånt).

Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.

(For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.

Etter at Janine England, hadde begynt, med den 'spioneringa' si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske 'Abba-søstrene, osv.).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.   

PS.

Her er mer om Nina Jama:



https://ribsskog.wordpress.com/2008/11/01/na-fikk-jeg-friend-request-fra-en-muslimsk-dansk-somalisk-engelsk-dame-fra-arvato-nina-jama-men-hun-er-inkl-i-saken-sa-jeg-avslar-den-dessverre/