Arvato: Fikk tekstmelding fra team-leader Marianne, hos Arvato. Noe av stavingen var kanskje litt rar, men men. (In Norwegian).

Hei erik. Nå beg jeg å bli rimelig irritert på deg! Jeg har sagt før at hverken jeg eller de andre jentene ble utnyttet på arvato. Jeg setter pris på at *some text missing* du ikke kontakter meg igjen eller skriver om meg på bloggen din. Jeg forsøkte alltid å behandle deg med respekt, så d synes jeg du skylder meg oxo. Hilse *some text missing* n marianne

+47********

1-Oct-2008
14:58:24

Jeg skrev to svar faktisk.

Et svar med en gang, når jeg var litt stressa, og en tekstmelding til, når jeg fikk tenkt på det her.

Men jeg skal ikke skrive noe mer tekstmeldinger nå, i tilfelle hun blir forbanna.

Vi får se.

Her er de tekstmeldingene:

Hei, jeg mener ikke å ikke behandle deg med respekt. Jeg skal fjerne det, så fort som mulig, når den saken er ferdig. Med vennlig hilsen Erik

1-Oct-2008
14:49:17

Hva mener du forresten med det respekt greiene. Og hvorfor skulle du ha meg til å gi den pennen siste dagen din? Ved du at Katarina manipulerte deg og også meg, på valentines day? Og slapp av, jeg skal ikke skrive noe mer, hvis du ikke svarer, så får du ikke fler meldinger. Erik

1-Oct-2008
23:57:28

Jeg burde kanskje slutte å sende tekstmeldinger så seint på natta.

Men jeg har litt dårlig døgnrytme, så jeg glemmer det, at andre folk ikke har er så b-mennesker og har så dårlig døgnrytme som meg.

Så det får jeg prøve å skjerpe meg med.

Men det var så mye rart som skjedde på Arvato, så noen av de tingene var litt rare, med mye rart som foregikk i det bokollektivet jeg bodde i, i Mandeville St., i Walton også.

Så det var liksom en ekstraordinær situasjon, som jeg var i, da jeg jobbet på Arvato.

(Og det er det vel forsåvidt fremdeles).

Men da blir det enklere misforståelser osv. da, når man blir spionert på av 'house-mates', og ble forsøkt drept på gården til onkelen sin i Larvik, noen uker før, og når familien ikke vi sende kofferten ens, med klær og viktige papirer osv.

Så havner man tilfeldigvis, i en jobb, i et kontorbygg da, når man er i en sånn rar situasjon, så da blir det liksom ikke som i om man var i en A4-jobb, og i en vanlig situasjon, i Oslo.

Så da blir det sånn at det skjer kanskje mer spesielle ting på jobben også, så da blir det kanskje sånn at man glemmer hvor mye klokka er noen ganger, når man sender tekstmeldinger osv.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog