Nevlunghavn. (In Norwegian).

Farfaren til bestemora mi i Nevlunghavn.

Han var jo øverstkommanderende general i Danmark, i 1940 osv.

Og faren hennes, var han som eide verket i Frederiksverk.

Og på morssiden, så var hun fra Nyholm og Gjedde familien, som var der jeg fikk det kruset fra.

Og den familien var vel bl.a. etter en kar som het Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar for Danmark-Norge.

Så det liker vel ikke søstra mi, at vi har en sånn imperalist kolonikar som en av forfedrene osv.

Og han ble admiral osv, etter det.

Og han var fra Helsinborg eller noe.

Men så tapte Danmark Skåne til Sverige, etter noe Nordisk krig eller hva det var.

Så da tror jeg de flytta til Danmark etterhvert.

Selv om han karen hadde et gravmonument i Helsingborg da.

Men jeg vet ikke om han ble gravlagt i Helsingborg eller Danmark.

Men familien hadde herregården Højris på Mors i Limfjorden på Jylland da.

Det så jeg, for det fortalte bestemoren min, og det var et fotografi av herregården, inni det sølvølkruset fra 1700-tallet da, som jeg fikk til 34 års dagen min.

Men hun bestemoren min, hun gikk jo på slottsball osv. da, i København, når hun vokste opp.

Så hun hadde vel en veldig streng og gammeldags oppdragelse.

Og når jeg og søstra mi, bodde sammen med muttern i Larvik.

Etter at foreldra våre hadde skilt seg.

Så dro vi omtrent hver søndag, på besøk hos besteforeldra våre, som bodde på skrått ovenfor bedehuset i Nevlunghavn.

Et flott stort hus, med fin hage.

Aftenposten kom og tok bilder av hagen til bestefattern.

Bestefattern ville egentlig ha en gård, men det var odelslover på den tiden, så det fikk han ikke muligheten til å kjøpe, for man måtte ha odelsrett.

Men da, på søndagsmiddagene.

Så var det sånn, at vi måtte sitte der, og spise i timesvis.

Med sånn skikkelig gammeldags oppdragelse og bordskikk.

Hver bevegelse vi gjorde, og hvert ord vi sa, ble overvåket, gransket og kritisert.

Så jeg kan tenke meg at det var sånn bestemor hadde blitt oppdratt.

Så da måtte man prøve å øve på å beherske seg.

Så det lærte man i hvertfall da.

Og bestefattern, var også ganske formell ofte.

Og noen ganger, så var han helt fjern liksom, så man fikk ikke noe særlig kontakt osv.

Så det var rart å være i samme rom.

Men han skulle ha vårs til å spille sjakk noen ganger osv.

Men han var ganske fjern, det var ikke noe sånn dagligdags over å være der.

Det var ganske formelt egentlig.

Helt forskjellig fra å være hos foreldra våre, (selv om det var slitsomt på andre måter), eller hos besteforeldra på Sand, som vel alltid var greie vel, selv om bestefattern på Sand, var sånn at ikke likte han så bra, han var ikke så humørspreder da.

Men han var jo oppe i åra, så det er mulig det var derfor.

Hvem vet.

Men jeg lurer på, om den strenge disiplinen, som vi lærte på søndagsmiddagene, og besøkene, og feriene vi var i Nevlunghavn.

Om det kan ha vært med på at de befalet osv. i militæret synes at jeg var vrien å hersje med?

Siden jeg var vant til autoritære folk fra før osv?

Noe var det vel i hvertfall.

For de befale herja med meg hele tida husker jeg.

Og slengte alltid en ekstra bemerkning til meg.

'Armsving Ribsskog', osv.

Så man må vel si at de militærbefalet dreiv med litt mobbing ja.

Uten at dem sa noe om hvorfor.

Men noe må det vel ha vært.

Jeg var jo ganske pinglete.

Så infanteriet var vel slitsomt nok fra før, for meg.

Om ikke jeg skulle ha sånne mobbende befal i tillegg.

Men sånn er det vel.

Men det hjalp kanskje med displinen man hadde fra søndagsmiddagene i Nevlunghavn osv. da.

Det er mulig.