Jugoslavia XXVIII. (In Norwegian).

Vi skulle på båttur i havet utenfor Pula da.

Av alle rart navngitte steder man skal dra til.

Men det var fin båttur.

Det minnet nesten litt om skjærgården utenfor kysten av Sør-Norge.

Ikke så ulikt å tøffe rundt i fjorden utafor Berger, der vi var fra.

Så hvorfor vi skulle på båttur, det var vel egentlig halvveis et mysterium, må man vel si, siden fjorden var vi jo på hver sommer.

Men det her var en trebåt, på kanskje 30 fot, eller noe da, hvis jeg husker riktig.

Kanskje mer og.

Og det var fullt av turister ombord.

Det var en sånn sightseeing-båt, for at turistene skulle se hvordan det så ut i skjærgården, eller hva de kaller det der, utenfor Pula da.

Og båten fungerte også til en viss grad som en slags ferje, siden det var i hvertfall et par stykker, av lokale folk da, som ble satt av på sånn halvveis øde øyer osv., hvor det muligens fantes noe hus osv da.

Og på den første turen, så var jeg med fattern og Haldis og Christell.

Men jeg satt mye for meg selv da, husker jeg.

Så dem var kanskje sure på meg på grunn av noe.

Og alle ungene på båten, fikk Pepsi.

Untatt meg.

For Pepsi og Coca-Cola, hadde dem i jugoslavia i 1980, selv om det vel var Tito som styrte og det var kommunistland.

Det her var veldig nærme Italia da, så det er mulig det var mer kommunistaktig i de andre delene av landet.

Og i Pula, så har dem jo Colusseum osv., og jeg leste også noe om at denne regionen, Istra, som nå er i Kroatia, har nærme bånd med Italia da.

Så det er mulig de folka vi leide hos der var italienere, eller hadde en lignende kultur da, for alt hva jeg vet.

Men jeg fikk ikke Pepsi av han kapteinen på båten, som hadde en kasse Pepsi, og delte ut til alle ungene på båten.

Dem hadde ikke så mye godteri der nede, som var så særlig godt, men dem hadde Baltazar tyggegummi, husker jeg, og dem var jo kjent i Norge og husker jeg.

Så det var vel noe kommunist-greier, hvis jeg skulle gjette.

At den tegnefilmen med Baltazar og den evighetsmaskinen, eller hva det var, var fra noe østblokkland.

Så var båtturen ferdig da.

Det var kanskje 20-30 folk eller noe på båten.

Kanskje enda fler.

Så var båtturen ferdig.

Og da traff vi Runar og Inger og dem på kaia, eller like ved.

Og da spurte fattern om jeg skulle bli med dem på båttur og.

Og jeg var jo sur selvfølgelig, siden jeg ikke hadde fått Pepsi.

Og jeg var skikkelig cola-alkoholiker, så jeg ville jo være med en gang til jeg da.

Og da fikk jeg også Pepsi, av en eller annen anledning.